Natten var s\u00e5 vidt begynt \u00e5 helle mot morgen da fem eldre menn gjorde seg klare til \u00e5 forlate en st\u00f8rre villa. Den eldste av dem vendte seg mot de andre fire og sa \u201dS\u00e5 er vi alts\u00e5 enige. Internett har gitt Den femte kolonne en mulighet til b\u00e5de \u00e5 tjene penger og \u00e5 skape kaos og frykt. Om ikke lenge vil folk forbinde Internett f\u00f8rst og fremst med hacking og datavirus, og glemme den enorme mengden med nyttig informasjon som ligger der.\u201d De andre nikket. Den eldste fortsatte s\u00e5 \u201dLitt mer kaos n\u00e5 og det blir lett \u00e5 p\u00e5virke v\u00e5r justisminister til \u00e5 foresl\u00e5 s\u00e6rlover for Internett. Til slutt blir det meste underlagt s\u00e5 mye kontroll at vi igjen f\u00e5r h\u00e5nd om informasjonen og kan fortsette v\u00e5r p\u00e5virkning uforstyrret.\u201d En av de andre lente seg frem og spurte \u201dOg v\u00e5r agent?\u201d Den eldste smilte svakt \u201dHun har allerede gjennomf\u00f8rt f\u00f8rste fase\u201d Etter disse ordene forlot de fem mennene villaen og gikk ut i vinterm\u00f8rket.<\/p>\n\n\n\n
Sn\u00f8en hyllet Tigerstaden inn i et hvitt teppe av kulde. Under de m\u00f8rke skyene hutret hovedstadens borgere seg p\u00e5 vei til sine ulike arbeidsplasser eller andre \u00e6rend. Det var tidlig morgen og konstabel nummer 35, Asbj\u00f8rn Kr\u00e5kvik ruslet s\u00f8vnig nedover Kirkegaten mot Sofie Meyers gate. Det hadde v\u00e6rt en rolig, men bikkjekald, vakt. Det skulle bli godt \u00e5 f\u00e5 avslutte vakten og komme seg hjem.<\/p>\n\n\n\n
I det samme kom en mann farende ut av et herskapelig hus og stirret vilt rundt seg. S\u00e5 fikk han \u00f8ye p\u00e5 Kr\u00e5kvik og stormet opphisset mot ham. «Jeg er blitt bestj\u00e5let», ropte han vilt og rev tak i Kr\u00e5kviks arm. «Fort. Filene mine. De er stj\u00e5let!»<\/p>\n\n\n\n
Kr\u00e5kvik fulgte forvirret etter den opphissede mannen inn i huset. Litt senere ringte telefonen p\u00e5 et kontor i Victoria Terrasse.<\/p>\n\n\n\n
En skarpsk\u00e5ren og kraftig mann grep telefonen og lyttet. «Vi kommer», sa han kort, og snudde seg mot en annen mann som satt like ved. «Det var konstabel Kr\u00e5kvik.<\/p>\n\n\n\n
Noen har stj\u00e5let alle dokumentene p\u00e5 ingeni\u00f8r Bergs datamaskin, og deretter lagt igjen en beskjed til ham undertegnet Hackersyndikatet. Kom igjen, Hilmar!»<\/p>\n\n\n\n
Mannen som l\u00f8d navnet Hilmar, en kraftig kar i 50-\u00e5rene med en slitt pipe konstant i munnviken, reiste seg raskt. Begge mennene grep sine frakker og forlot kontoret.<\/p>\n\n\n\n
Sn\u00f8v\u00e6ret var tiltatt n\u00e5. Store filler kom dalende ned og dekket gatene og dempet fottrinnene som ellers pleide gi gjenlyd mellom husveggene.<\/p>\n\n\n\n
De to mennene vi nyss har beskrevet var Harry Hansen, en av Kristianias skarpeste oppdagelsesfullmektiger, og Hilmar Jensen, hans trofaste medarbeider.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen smatt inn bak rattet i sin gamle Ford, mens Jensen fant seg til rette i passasjersetet. Med et dempet br\u00f8l fra Fordens kraftige motor raste de nedover M\u00f8llergaten, over Stortorget og fortsatte nedover Kastanjegaten.<\/p>\n\n\n\n
Hilmar Jensen fikk fyr p\u00e5 pipa igjen og stirret sp\u00f8rrende p\u00e5 sin gamle venn. «Hva er dette med hacker for noe egentlig? Synes liksom jeg har lest om det f\u00f8r.»<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen holdt blikket festet p\u00e5 veien mens han svarte. «Hackere kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. Men her er det snakk om forbrytere, Hilmar. Simple tyver».<\/p>\n\n\n\n
Det var ikke lange kj\u00f8returen, og de var snart fremme.<\/p>\n\n\n\n
Hovedd\u00f8ren i det herskapelige huset ble \u00e5pnet og en energisk ung mann kom ut og tok i mot dem. Hans bebrillete ansikt var smalt og blekt, og en slitt strikkejakke hang og slang om en mager kropp.<\/p>\n\n\n\n
«Endelig kom dere!\u201d, utbr\u00f8t han ut\u00e5lmodig.<\/p>\n\n\n\n
«De er ingeni\u00f8r Berg?\u201d, spurte Harry Hansen rolig.<\/p>\n\n\n\n
«Jada, det stemmer det. Beklager min mangel p\u00e5 dannet adferd, men…» Stemmen d\u00f8de ut, og han hevet hendene i en hjelpel\u00f8s gest.<\/p>\n\n\n\n
«Kanskje vi skal g\u00e5 innenfor?\u201d, sa Harry Hansen, og smilte beroligende.<\/p>\n\n\n\n
De fulgte etter ingeni\u00f8ren inn p\u00e5 et mindre rom som var innredet til kontor. Et stort skrivebord i m\u00f8rk mahogni tok opp mesteparten av plassen, mens resten var fylt fra gulv til tak med bokhyller. P\u00e5 skrivebordet sto en PC og summet svakt. Et datamaskinkamera var festet p\u00e5 toppen av en 20 tommers skjerm. Like ved d\u00f8ren sto konstabel Kr\u00e5kvik med notatblokken i h\u00e5nden. Harry Hansen nikket til ham og gikk bort til maskinen.<\/p>\n\n\n\n
Der ble han st\u00e5ende og kikke p\u00e5 en liten flat boks som l\u00e5 ved siden av musen. Harry Hansen hadde tent seg en av sine evinnelige sigarilloer under ingeni\u00f8rens taleflom, og s\u00e5 n\u00e5 granskende p\u00e5 ham gjennom r\u00f8yken. «De benytter biometriske systemer som adgangskontroll?», spurte han s\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
«Jada», sa ingeni\u00f8r Berg. «Det er en av mine store interesser» smilte han.<\/p>\n\n\n\n
«Men de biometriske sikkerhetssystemene dine er rettet mot folk som kommer inn her p\u00e5 kontoret ditt, ikke sant?\u201d fortsatte Harry Hansen langsomt. Ingeni\u00f8r Berg nikket og sukket. «Dessverre, ja». Han sukket igjen. «Maskinen var koblet mot Internett i hele g\u00e5r og i dag morges. De m\u00e5 p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ha kommet seg via nettet».<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen stumpet sigarilloen og satte sine st\u00e5lgr\u00e5 \u00f8yne i ingeni\u00f8rens bl\u00e5. «Sier Hackersyndikatet Dem noe som helst?\u201d. Ingeni\u00f8r Berg ristet p\u00e5 hodet. «Ikke i det hele tatt. Jeg skj\u00f8nner ikke noe av dette». Han ristet p\u00e5 hodet og sukket. «Jeg gikk for \u00e5 lage meg noe mat. Da jeg kom tilbake skulle jeg ta frem en av filene, et dokument som omhandlet en ny oppfinnelse jeg har jobbet med. Da var den vekk. Og ikke bare den, men samtlige av filene som omhandlet dette. Det eneste som l\u00e5 igjen, var en fil jeg aldri hadde sett f\u00f8r, og som inneholdt denne meldingen». Han gikk bort til skrivebordet og fant frem et ark. «Jeg tok en utskrift med \u00e8n gang». Harry Hansen og Hilmar Jensen stirret p\u00e5 arket.<\/p>\n\n\n\n
Vi har filene Deres. Hvis De vil ha dem tilbake m\u00e5 De betale oss 50.000,- NKR. De vil h\u00f8re fra oss igjen!<\/em> «Hva inneholdt filene?\u201d spurte Harry Hansen. Ingeni\u00f8r Berg s\u00e5 helt fortvilet ut. «De besto av ulike tekstdokumenter som beskrev min siste oppfinnelse. Et nytt biometrisk sikkerhetssystem som jeg vil p\u00e5st\u00e5 er revolusjonerende. Det var et oppdrag fra det milit\u00e6re. Det hele er naturligvis strengt hemmelig og jeg har ikke\u2026..\u201d<\/p>\n\n\n\n Her brast stemmen til den unge ingeni\u00f8ren og han s\u00e5 fortvilt bort p\u00e5 Harry Hansen. \u201dJeg har ikke noen sikkerhetskopier!\u201d n\u00e6rmest hulket han.<\/p>\n\n\n\n Hilmar Jensen og konstabel Kr\u00e5kvik s\u00e5 medsigende p\u00e5 hverandre. Harry Hansen nikket langsomt.<\/p>\n\n\n\n «Var det noen utenforst\u00e5ende som visste om Deres arbeide?» Harry Hansens stemme var vennlig men det glimtet skarpt i hans st\u00e5lgr\u00e5 \u00f8yne. Ingeni\u00f8r Berg r\u00f8dmet svakt «Vel, jeg m\u00e5 innr\u00f8mme…». Han tidde litt og r\u00f8dmet enda mer. «De skj\u00f8nner. Jeg m\u00f8tte en kvinne p\u00e5 en chattekanal. Hun var s\u00e5 interessert i biometriske systemer og var s\u00e5 trivelig \u00e5 prate med at…men jeg kan ikke tro…». Stemmen brast. Harry Hansen tente seg en ny sigarillo, og hostet svakt.<\/p>\n\n\n\n «Hadde denne kvinnen noe navn?\u201d Ingeni\u00f8r Berg s\u00e5 ut som om han hadde mest lyst til \u00e5 synke i jorden. Han s\u00e5 ned i gulvet og mumlet: «Jeg fikk aldri vite hele navnet hennes. Hun sa at det skulle jeg f\u00e5 vite det n\u00e5r vi m\u00f8ttes. Vi skulle treffe hverandre i Den mauriske sal p\u00e5 Bristol i neste uke. Hun sa at jeg ville kjenne henne igjen p\u00e5 hennes r\u00f8de h\u00e5r og r\u00f8de \u00f8yne».<\/p>\n\n\n\n Hilmar Jensen sukket og tente pipen sin. Konstabel Kr\u00e5kvik smilte svakt for seg selv og ristet p\u00e5 hodet. «Hadde hun ikke noe kallenavn, da?\u201d, spurte Hansen.<\/p>\n\n\n\n «Jo da» sa ingeni\u00f8ren raskt. «Hun kalte seg Helga.»<\/p>\n\n\n\n Hilmar Jensen m\u00e5pte s\u00e5 han nesten mistet pipen. Konstabel Kr\u00e5kvik slapp ut et lite «J\u00f8sses», og selv Harry Hansens stoiske ro ble en smule forstyrret over denne opplysningen.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 sukket han og klappet ingeni\u00f8r Berg p\u00e5 skulderen. «Vi tar kontakt med deg dersom vi finner ut noe mer. Men du kan regne de dokumentene som tapt.»<\/p>\n\n\n\n Senere p\u00e5 dagen var skyene fortsatt m\u00f8rke, og en kald sno drev sn\u00f8fillene gjennom gatene. En og annen godt innpakket fotgjenger hutret seg av g\u00e5rde i det tette sn\u00f8drevet. Inne p\u00e5 Harry Hansens kontor l\u00e5 r\u00f8ykskyene tett under taket. Den svakt parfymerte lukten av fin engelsk pipetobakk fra Jensens pipet blandet seg med den skarpe aromaen av CUP-sigarilloen til Harry Hansen. Tilstede var ogs\u00e5 Christine \u00c5s, en slank , lys blond 40-\u00e5ring som var fersk i oppdagelsesavdelingen. Hennes Cromwell-sigaretter gjorde sitt ytterste for \u00e5 bidra til rommets r\u00f8ykfulle atmosf\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n De tre hadde diskutert saken med ingeni\u00f8r Bergs filer og stirret tankefullt fremfor seg. De tenkte alle p\u00e5 «Helga». Det kunne bare v\u00e6re en kvinne. En kvinne som alltid befant seg i n\u00e6rheten n\u00e5r verdifulle ting forsvant. En kvinne med r\u00f8dt h\u00e5r og flammende r\u00f8de \u00f8yne. Mangt et offer hadde druknet seg i disse speil uten \u00e5 se at sjelen bakenfor var sort som synden. Av den grunn ble hun blant de f\u00e5 innvidde som hadde unng\u00e5tt hennes snarer kalt «Den r\u00f8de redsel».<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen sukket og strakte seg etter kaffekoppen. Hilmar Jensen tok pipen ut av munnen og sukket. Christine \u00c5s s\u00e5 fra den ene til den andre med et forundret uttrykk i ansiktet. «Hvorfor er dere s\u00e5 dystre? Vi har da vel en sjanse til \u00e5 finne filene og p\u00e5gripe den som stjal dem?» Harry Hansen ristet p\u00e5 hodet. «Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne elektroniske spor dersom forbryteren vet \u00e5 skjule dem.<\/p>\n\n\n\n Og Helga vet alt om \u00e5 skjule sine spor. Hun er det st\u00f8rste forbrytergeni verden kjenner». Han sukket igjen. «Nei, ingeni\u00f8r Bergs filer er nok tapt for alltid.»<\/p>\n\n\n\n «Men hva med kravet om l\u00f8sepenger da?», spurte Christine \u00c5s.<\/p>\n\n\n\n «Avledning», sa Hansen kort. «De filene blir nok solgt til en utenlandsk makt eller til en anarkistgruppe. \u00c5 legge opp til en utlevering mot l\u00f8sepenger ville v\u00e6rt altfor risikabelt. Helga tar aldri noen un\u00f8dig risiko. Men det er selvsagt en mulighet for at hun ville pr\u00f8ve \u00e5 lure ingeni\u00f8r Berg til \u00e5 gi henne 50.000, levert p\u00e5 et sted der hun kan snappe pengene uten \u00e5 bli oppdaget. Men han f\u00e5r neppe filene til bake.»<\/p>\n\n\n\n Hilmar Jensen nikket. «Ingeni\u00f8r Berg burde latt v\u00e6re \u00e5 prate om sensitive ting med folk han aldri har m\u00f8tt.» Hansen nikket. «Og en brannmur p\u00e5 PC-en hans hadde heller ikke v\u00e6rt av veien.» Harry Hansen sukket og ristet p\u00e5 hodet. «Merkelig at folk skal v\u00e6re s\u00e5 naive n\u00e5r det gjelder PC og Internett, s\u00e6rlig n\u00e5r de attp\u00e5 til jobber for forsvaret».<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen satte plutselig fra seg kaffekoppen med et smell. Hilmar og Christine skvatt til, og stirret forbauset p\u00e5 Hansen.<\/p>\n\n\n\n «Dette minner jo om en tidligere sak. For en m\u00e5ned siden. For en idiot jeg er som ikke s\u00e5 en sammenheng med en gang!»<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen grep telefonen og ringte et nummer. «God dag Hr. skipsreder. Jo takk, det g\u00e5r bare bra her. Nei, det er ikke noe nytt i Deres sak, men vi f\u00f8lger ulike teorier. De m\u00e5 unnskylde at jeg forstyrrer, men har De noen gang v\u00e6rt i kontakt med en kvinne ved navn Helga?» Harry Hansens ansikt var som en maske mens han lyttet til svaret i andre enden. S\u00e5 la han rolig p\u00e5, og lente seg tilbake i stolen med et tankefullt uttrykk.<\/p>\n\n\n\n «Ja?», sa Hilmar Jensen spent og lente seg fremover.<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen tente seg en ny sigarillo, og myste mot sine to betjenter gjennom r\u00f8yken.<\/p>\n\n\n\n «Et par dager f\u00f8r skipsreder Gyldenviks filer forsvant, sluttet hans husholderske for \u00e5 pleie sin syke mor», sa han slepent.<\/p>\n\n\n\n «Og?», kom det ut\u00e5lmodig fra Christine.<\/p>\n\n\n\n \u201dFilene som forsvant fra Gyldenvik sin PC var Word-dokumenter som inneholdt detaljer om en kontrakt han arbeidet med. En kontrakt om bygging av skip til bruk i milit\u00e6r overv\u00e5king.\u201d<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen stoppet og bl\u00e5ste en r\u00f8ykring mot taket.<\/p>\n\n\n\n \u201dMen hva med skipsrederens husholderske\u201d spurte Hilmar Jensen. «Hun het Helga», kom det bistert fra Harry Hansen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Natten var s\u00e5 vidt begynt \u00e5 helle mot morgen da fem eldre menn gjorde seg klare til \u00e5 forlate en st\u00f8rre villa. Den eldste av dem vendte seg mot de andre fire og sa \u201dS\u00e5 er vi alts\u00e5 enige. Internett har gitt Den femte kolonne en mulighet til b\u00e5de \u00e5 tjene penger og \u00e5 skape … Fortsett \u00e5 lese \u00ab1 Kapittel De tapte filer\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[2],"class_list":["post-1154","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1154","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1154"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1154\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1156,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1154\/revisions\/1156"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1154"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=1154"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
– Hackersyndikatet<\/em><\/p>\n\n\n\n