M\u00f8rket knuget seg rundt ham. Presset p\u00e5 fra alle kanter. Harry Hansen kjente den ramme lukten av sin egen svette. Tankene tumlet om hverandre som lottokulene til Norsk Tipping. I glimt s\u00e5 han seg selv som ung student, b\u00f8yd over en av universitetets dataterminaler. Kjente den sitrende kriblingen i kroppen n\u00e5r sikkerhetssperrene gav etter for hans kodeknekkeprogram. S\u00e5 filene som ble tilgjengelig. Ord skrevet av andre mennesker. Kjente f\u00f8lelsen av makt. Og s\u00e5 kom skammen. Skammen over \u00e5 v\u00e6re en elektronisk kikker inn i andres liv.<\/p>\n\n\n\n
Den skammen hadde fulgt ham resten av livet, men aldri s\u00e5 sterkt som den dagen han satt som fersk etterforsker foran en kvinne som hadde hatt innbrudd i sin PC. Hver gang hun koblet seg p\u00e5 Internett ble maskinen angrepet, noe hun f\u00f8rst fikk visshet om da hun installerte en brannmur. Han husket kvinnens redde \u00f8yne og fortvilte raseri over \u00e5 f\u00e5 livet sitt invadert og tr\u00e5kket p\u00e5. Og han hadde sittet der og tenkt p\u00e5 sitt eget fors\u00f8k p\u00e5 innbrudd og kjente han ble varm av skam. Etter dette s\u00e5 han for seg kvinnens redde \u00f8yne hver gang noen forsvarte og forherliget dem som br\u00f8t seg inn i andres datamaskiner.<\/p>\n\n\n\n
Han kastet urolig p\u00e5 seg. M\u00f8rket var like tungt og knugende. Tankene virvlet videre om alt og alle. Men s\u00e6rlig rundt unge gutter med datamaskiner som trodde de var hevet over alle lover og regler, og at de visste alt om IT. Han husket en slik ung gutt. Det var mens han tjenestegjorde som befal i milit\u00e6rpolitiet. Han hadde eskortert en ung rekrutt som nyss var ankommet til f\u00f8rstegangstjenesten inn p\u00e5 et lite kontor, der en eldre major ventet p\u00e5 ham.<\/p>\n\n\n\n
Den unge gutten hadde tidligere moret seg med \u00e5 bryte seg inn i forsvarets datamaskiner. Gutten hadde aldri forestilt seg at han fra f\u00f8rste stund ble oppsporet og siden fulgt med argus\u00f8yne. Harry Hansen hadde sett det litt foraktelige uttrykket til gutten forandre seg til frykt, da det gikk opp for ham at der fantes eldre mennesker med uendelig mye mer kunnskap enn ham selv og som r\u00e5dde over et apparat med makt og teknologikraft han bare kunne dr\u00f8mme om. Gutten l\u00e6rte der og da at det fantes datamaskiner man aldri pr\u00f8vde seg p\u00e5. Men hadde han kjent skam?<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen kastet dynen til side og satte seg opp. Det nyttet ikke \u00e5 sove mer. Slik var det alltid p\u00e5 vinteren. M\u00f8rket hang over ham som en tung kappe og hindret all s\u00f8vn. Langsomt kledde han p\u00e5 seg og gikk ut til bilen. P\u00e5 kontoret kunne han la tankene konsentrere seg om saken.<\/p>\n\n\n\n
Inne p\u00e5 sitt kontor sukket Harry Hansen tungt og strakte seg etter kaffekoppen. En svak murring i venstre kne minnet ham om at han begynte \u00e5 bli gammel. Den gamle skaden fra tiden ved h\u00e6rens befalsskole, der han var sist i sin klasse, ble stadig mer merkbar. Han sukket igjen. Det s\u00e5 ut til \u00e5 bli en lang og anstrengende dag. P\u00e5 en eller annen m\u00e5te hadde pressen f\u00e5tt snusen i at noen hemmelige datafiler var stj\u00e5let. Og derfra hadde veien v\u00e6rt kort til den unge ingeni\u00f8ren.<\/p>\n\n\n\n
Av og til lurte han p\u00e5 om ikke enkelte journalister var bedre etterforskere enn b\u00e5de ham selv og hans kolleger. Han lot blikket falle p\u00e5 morgenutgaven av VG. Overskriften MILIT\u00c6RE HEMMELIGHETER P\u00c5 AVVEIE n\u00e6rmest skrek mot ham. Teksten konkluderte med at politiet var i fullstendig villrede, og det hadde de jo rett i. <\/p>\n\n\n\n
Han ristet oppgitt p\u00e5 hodet og skj\u00f8v avisen vekk og vendte seg mot datamaskinen. Det var tid for \u00e5 \u00e5pnet dagens e-post. Hans v\u00e6rbitte ansikt sprakk i et varmt smil. Hun hadde skrevet igjen. Med et varlig klikk \u00e5pnet han e-brevet og leste. I et halvt \u00e5r n\u00e5 hadde han brevvekslet med en kvinne han ble kjent med p\u00e5 en av Internett sine nyhetsgrupper. En kvinne som ble ham kj\u00e6rere for hver e-post og som han snart skulle f\u00e5 m\u00f8te. \u00d8ynene ble myke mens han raskt tastet et svar.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 lukket han e-postprogrammet og strakte seg. Han kjente trettheten sitte som en klo i kroppen hans. Han f\u00f8lte et sterkt behov for litt atspredelse. Blikket falt p\u00e5 en diskett som l\u00e5 ved siden av papirbunken. Han hadde f\u00e5tt den av Hilmar Jensen for et par dager siden, som igjen visstnok hadde f\u00e5tt den av sin datter. Disketten skulle inneholde et par artige spill. Harry Hansen tok disketten, satte den i maskinen, og klikket p\u00e5 A:. «Hm», tenkte Harry Hansen, «DoomDay \u2013 h\u00f8res ut til \u00e5 passe ypperlig for anledningen».<\/p>\n\n\n\n
Hansen tok en slurk av kaffen, skar en grimase og startet programmet. Disketten inneholdt et lite spill der det gjaldt \u00e5 skyte ned flygende PC-er. Han smilte svakt og grep musa. Plutselig svartnet skjermen og en sterk summing vitnet om at maskinen hadde restartet.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen rynket pannen, s\u00e5 bannet han rasende. Isteden for det vante skjermbildet kom kun en svart skjerm og beskjeden NO SYSTEM.<\/p>\n\n\n\n
I det samme ringte telefonen. Hansen grep den raskt. En lys og munter stemme i den andre enden m\u00f8tte ham, og de f\u00f8rste ordene fikk Harry Hansen til \u00e5 bite tennene sammen. «N\u00e5, hvordan likte du DoomDay-spillet? Det ble dommedag for maskinen din, ja?\u201d Personen br\u00f8t ut i en skrallende latter.<\/p>\n\n\n\n
«Hvem er De?\u201d, spurte Harry Hansen skarpt.<\/p>\n\n\n\n
En lav humring fylte eteren og den muntre stemmen fortsatte: «Tja, du kan jo kalle meg en representant for Hackersyndikatet». S\u00e5 l\u00f8d et klikk og linjen ble stille.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen la r\u00f8ret p\u00e5 plass og lente seg tankefullt tilbake i stolen. Hvordan hadde disketten fra Hilmar Jensen blitt infisert av datavirus<\/a>? Var det i det hele tatt den samme disketten? Eller hadde noen tatt seg inn p\u00e5 kontoret og byttet om diskettene?<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen s\u00e5 p\u00e5 klokken. Jo, Hilmar var nok kommet p\u00e5 jobb n\u00e5. han pleide \u00e5 v\u00e6re tidlig ute. S\u00e5 grep han telefonen og slo et nummer. To minutter senere kom Hilmar Jensen inn p\u00e5 kontoret med sin evinnelige pipe hengende i munnviken. «Har det skjedd noe?\u201d, spurte han og stirret granskende p\u00e5 sin gamle venn. Harry Hansen nikket og pekte p\u00e5 en stol. Mens Jensen satte seg og fikk fyr p\u00e5 pipen, fortalte Hansen om hva som hadde skjedd med maskinen hans.<\/p>\n\n\n\n Jensen m\u00e5pte forbauset. S\u00e5 ristet han p\u00e5 hodet. «Jeg brukte selv den disketten p\u00e5 min egen maskin, og det gikk helt bra.»<\/p>\n\n\n\n Han satt taus en stund. «Tror du det har v\u00e6rt noen innom kontoret og byttet ut disketten?\u201d<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen tente seg en ny sigarillo og lente seg tilbake i stolen.<\/p>\n\n\n\n «Det kan tenkes», svarte Hansen. Han grep telefonen. «Iversen? Det er Hansen her. Har det kommet noen spesielle personer hit de siste dagene? Jaha?» Hansen knep munnen sammen og la p\u00e5 r\u00f8ret.<\/p>\n\n\n\n Han s\u00e5 dystert p\u00e5 Jensen, som hevet et sp\u00f8rrende \u00f8yenbryn. «En kvinne», sa Hansen. «En kvinne som spurte etter mitt kontor i g\u00e5r, mens jeg var ute til lunsj.»<\/p>\n\n\n\n Hilmar Jensen s\u00e5 skarpt p\u00e5 sin gamle venn. «Var det Helga tror du?»<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen smilte beskt. «Iversen husket damen fordi hun hadde slike spesielle \u00f8yne. De var liksom r\u00f8de og flammende. If\u00f8lge ham selv ble Iversen svimmel av \u00e5 se inn i dem. S\u00e5 svimmel at han glemte alt omkring seg i flere timer etterp\u00e5.»<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" M\u00f8rket knuget seg rundt ham. Presset p\u00e5 fra alle kanter. Harry Hansen kjente den ramme lukten av sin egen svette. Tankene tumlet om hverandre som lottokulene til Norsk Tipping. I glimt s\u00e5 han seg selv som ung student, b\u00f8yd over en av universitetets dataterminaler. Kjente den sitrende kriblingen i kroppen n\u00e5r sikkerhetssperrene gav etter for … Fortsett \u00e5 lese \u00ab2 Kapittel Virusangrepet\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[2],"class_list":["post-1157","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1157","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1157"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1157\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1191,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1157\/revisions\/1191"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1157"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=1157"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}