Det var nok en sn\u00f8tung dag i Tigerstaden. De brave borgere av denne etter hvert s\u00e5 eksosfylte by hastet gjennom gatene med hodet b\u00f8yd under paraplyene.<\/p>\n\n\n\n
Inne i et lite og r\u00f8ykfullt kontor i Victoria Terrasse satt Harry Hansen. Mellom leppene hang den vanlige sigarillosneipen. P\u00e5 skrivebordet summet det svakt i PC-en.<\/p>\n\n\n\n
Hansen s\u00e5 tankefullt ut i rommet.<\/p>\n\n\n\n
I det samme ringte telefonen. Hansen grep den og bjeffet et «Ja». En stemme vislet svakt i den andre enden.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen svarte rolig «Jada, mitt navn er Hansen. Harry Hansen». Stemmen i andre enden vislet videre.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen hevet et \u00f8yenbryn.<\/p>\n\n\n\n
«Helga!? De vet hvor Den r\u00f8de redsel holder til?» Stemmen fortsatte i noen minutter, og s\u00e5 l\u00f8d det et klikk.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen reiste seg. Det glimtet i svart st\u00e5l under venstre armhule.<\/p>\n\n\n\n
Han gikk med raske skritt ut i korridoren og bort til et tilst\u00f8tende kontor. Han \u00e5pnet d\u00f8ren og stakk hodet inn. «Kom igjen, Hilmar. F\u00e5 med deg Christine og f\u00f8lg meg!» S\u00e5 gikk han raskt videre og ut til parkeringsplassen.<\/p>\n\n\n\n
Han hadde alt f\u00e5tt start p\u00e5 Forden da Hilmar kom springende og hev seg inn i forsetet.<\/p>\n\n\n\n
«Hvor er Christine?», brummet Hansen, og kikket ut av bilvinduet mot stasjonen. «Hun var ikke inne», sa Hilmar. Harry Hansen rynket pannen mens han satte bilen i gir og kj\u00f8rte ut fra parkeringsplassen.<\/p>\n\n\n\n
Hilmar stappet med rolige bevegelser tobakk i pipen. Han var nysgjerrig p\u00e5 hva dette gjaldt, men visste at Hansen ville fortelle ham det han trengte \u00e5 vite.<\/p>\n\n\n\n
«Noen ringte til meg nettopp», sa Hansen. «Stemmen var fordreid, men tilh\u00f8rte en mann. Han sa han visste hvor Den r\u00f8de redsel holder til.»<\/p>\n\n\n\n
Hilmar mistet nesten pipen av forbl\u00f8ffelse.<\/p>\n\n\n\n
«Hva!», utbr\u00f8t han, og stirret stor\u00f8yd p\u00e5 Harry Hansen. Bilen jog ut av bygryta, og n\u00e6rmet seg hurtig str\u00f8kene der Tigerstadens mer bemidlede holdt til.<\/p>\n\n\n\n
Det sluttet \u00e5 sn\u00f8, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 flere dager slapp noen solstr\u00e5ler og flekker av bl\u00e5 himmel gjennom det tunge skylaget.<\/p>\n\n\n\n
«Her skulle det v\u00e6re», mumlet Hansen og stoppet bilen ved en stor gr\u00e5steinsmur. Harry Hansen og Hilmar Jensen steg ut av bilen og s\u00e5 seg om.<\/p>\n\n\n\n
Sn\u00f8krystaller blinket skarpt p\u00e5 spisse jernstakitt og massive murer. Hansen gikk bort til en stor og tung port. Hilmar Jensen stilte seg ved siden av ham.<\/p>\n\n\n\n
«Ingen klokke», mumlet Jensen.<\/p>\n\n\n\n
«Nei. Men se her» Hansen pekte p\u00e5 en boks som var festet i portstolpen. Inni boksen kunne de se omrisset av en h\u00e5nd. «Et biometrisk adgangssystem<\/a>«, utbr\u00f8t Hilmar Jensen forbl\u00f8ffet.<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen nikket. «Her kommer vi ikke gjennom p\u00e5 vanlig m\u00e5te. La oss se om det er en annen vei inn.»<\/p>\n\n\n\n De to mennene gikk til hver sin kant for \u00e5 unders\u00f8ke muren. De m\u00f8ttes p\u00e5 baksiden av den enorme eiendommen, og begge ristet p\u00e5 hodet.<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen sukket. «Vel, da f\u00e5r vi pr\u00f8ve \u00e5 klatre over. Det er s\u00e5pass mye sn\u00f8 at vi burde klare \u00e5 lande mykt p\u00e5 den andre siden. Hilmar Jensen s\u00e5 skeptisk ut, men nikket bekreftende, om enn noe motvillig.<\/p>\n\n\n\n De begynte \u00e5 klatre over muren med langsomme og forsiktige bevegelser.<\/p>\n\n\n\n De pustet ut p\u00e5 toppen mens de speidet innover eiendommen. Det lot til \u00e5 v\u00e6re en \u00e6rverdig herskapseiendom utsmykket med gamle tr\u00e6r og busker. De nakne greinene strakte seg som krokete trollfingre mot himmelen. Den lille strimen av sol forsvant, og sn\u00f8en begynte atter \u00e5 falle over landskapet.<\/p>\n\n\n\n «Ok, Hilmar», sa Hansen og s\u00e5 p\u00e5 sin trofaste venn og kollega. «La oss hoppe i det.»<\/p>\n\n\n\n De to landet mykt i sn\u00f8en nedenfor muren, og begynte \u00e5 bevege seg varsomt mellom tr\u00e6rne. De kunne se huset der fremme. Intet lys vitnet om at det bodde folk der. Ingen r\u00f8yk fra pipen vitnet om at boligen var oppvarmet. De eneste lydene var fra en og annen kr\u00e5ke som skrek hest i det fjerne.<\/p>\n\n\n\n De kom frem til huset uten noen hendelser, og fant snart frem til husets hovedd\u00f8r. Hansen pekte p\u00e5 et kamera som var montert rett over d\u00f8ren. Hilmar trakk p\u00e5 skuldrene og la en h\u00e5nd p\u00e5 d\u00f8rklinken. D\u00f8ren var l\u00e5st. Det summet i kameraet.<\/p>\n\n\n\n «Ansiktsgjenkjenningssystem», sa Hansen lavm\u00e6lt. «Dette huset er virkelig godt utstyrt med avansert adgangskontroll.»<\/p>\n\n\n\n «La oss knuse et vindu», foreslo Hilmar Jensen, og gikk mot et av de store buevinduene som preget forsiden av huset.<\/p>\n\n\n\n Et lite rop unnslapp ham idet han kom frem til vinduet. «Se», visket han, «noen har brutt seg inn her!»<\/p>\n\n\n\n Hansen gikk raskt bort til ham og s\u00e5 at vinduet var brutt opp. «Kom igjen», sa han bestemt og kl\u00f8v inn, tett fulgt av Hilmar Jensen. Innenfor vinduet trakk de begge sine tjenestev\u00e5pen og kikket seg vaktsomt omkring.<\/p>\n\n\n\n De sto i en stor stue. En d\u00f8r f\u00f8rte inn til et annet rom. «Sjekk ut det andre rommet», sa Hansen, «men v\u00e6r forsiktig. Den eller de som omgikk de biometriske vokterne kan fortsatt v\u00e6re her.» Han gikk selv mot et stort skrivebord som sto plassert midt i stuen. En PC stod p\u00e5 bordet og summet svakt. En boks med et okular stod ved siden av tastaturet. Hansen smilte svakt. «Retinagjenkjenning for \u00e5 logge seg p\u00e5 PC-en, du verden» mumlet han stille for seg selv. Han plasserte sitt tjenestev\u00e5pen tilbake i hylsteret under armen og lente seg frem mot PC-en.<\/p>\n\n\n\n I det samme n\u00e5 h\u00f8rtes et dunk og et st\u00f8nn innefra det andre rommet. I det Harry Hansen satte seg i bevegelse for \u00e5 komme sin venn til unnsetning, kom en h\u00f8y og tynn skikkelse inn i stuen. Skikkelsen bar en sort maske over \u00f8vre del av ansiktet. I h\u00e5nden pekte en merkelig pistol mot Hansen. Det var noe med skikkelsen, tenkte Hansen og stirret p\u00e5 skikkelsens velpleide skjegg. I det han fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 fatt i pistolen sin h\u00f8rtes et lite poff, og alt ble svart for Hansen.<\/p>\n\n\n\n Skikkelsen gikk raskt bort til Hansen og gjennoms\u00f8kte frakke- og bukselommene hans. En ergerlig banning vitnet om at s\u00f8ket var resultatl\u00f8st. Med raske steg gikk han mot utgangsd\u00f8ren, \u00e5pnet den og forsvant ut.<\/p>\n\n\n\n Noe senere gled en m\u00f8rkkledd skikkelse gjennom byens sidegater. Ved flere steder stoppet han opp som for \u00e5 knyte en skolisse f\u00f8r han fortsatte. Skikkelsen, hvis person var den samme som nyss hadde satt v\u00e5re trofaste helter Harry Hansen og Hilmar Jensen ut av spill, beveget seg langs en rute som kunne v\u00e6rt en turistbrosjyre verdig.<\/p>\n\n\n\n Norges Bank, B\u00f8rsen, Justisdepartementet, Stortinget og Slottet ble bes\u00f8kt f\u00f8r skikkelsen forsvant inn en m\u00f8rk og trang sidegate.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det var nok en sn\u00f8tung dag i Tigerstaden. De brave borgere av denne etter hvert s\u00e5 eksosfylte by hastet gjennom gatene med hodet b\u00f8yd under paraplyene. Inne i et lite og r\u00f8ykfullt kontor i Victoria Terrasse satt Harry Hansen. Mellom leppene hang den vanlige sigarillosneipen. P\u00e5 skrivebordet summet det svakt i PC-en. Hansen s\u00e5 tankefullt … Fortsett \u00e5 lese \u00ab4 Kapittel De biometriske voktere\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[2],"class_list":["post-1161","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1161","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1161"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1161\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1188,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1161\/revisions\/1188"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1161"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=1161"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}