Det var en dyster stemning p\u00e5 kontoret til Harry Hansen denne ettermiddagen. B\u00e5de Harry Hansen og Hilmar Jensen f\u00f8lte seg groggy etter g\u00e5rsdagens sammenst\u00f8t med den maskerte der ute i den store villaen. Virkningene etter bed\u00f8velsesmiddelet som hadde v\u00e6rt i pilene de ble skutt med satt stadig i. Begge masserte pannen med jevne mellomrom i et h\u00e5p om \u00e5 lindre hodepinen.<\/p>\n\n\n\n
«Christopher Sjule», sa Harry Hansen plutselig. «Jeg visste det var noe kjent med skikkelsen og det velpleide lille hakeskjegget». Hilmar Jensen bannet lavt. «N\u00e5 har vi to storforbrytere \u00e5 hanskes med, alts\u00e5». Han sukket tungt, og stappet tobakk i pipen sin.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen lot tankene vandre. Christopher Sjule var det n\u00e6rmeste Norge kom en gentlemanstyv. Han kunne v\u00e6re b\u00e5de n\u00e5del\u00f8s og kald, men han var alltid h\u00f8flig mot sine ofre og tydde aldri til vold dersom det kunne unng\u00e5s, og da kun i mild form. Drap var utelukket. Uttalige var de dristige innbrudd denne mestertyven hadde utf\u00f8rt, og bare en gang hadde han blitt fakket. Det var f\u00f8r Harry Hansens tid, da den dyktige oppdagelsesfullmektigen Asbj\u00f8rn Falk var forbryternes og anarkistenes skrekk.<\/p>\n\n\n\n
Bare en gang hadde Harry Hansen selv st\u00f8tt p\u00e5 Sjule. Det var i hans f\u00f8rste \u00e5r i oppdagelsespolitiet. Det hele hadde endt opp med at han l\u00e5 bastet og bundet i et uthus. De siste \u00e5rene hadde det ryktes blant Tigerstadens underverden at den store Christopher Sjule var d\u00f8d. Men det stemte tydeligvis ikke.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen sukket og gned seg i tinningen. Hva var det Den r\u00f8de redsel og Christopher Sjule var i gang med? Var Christopher Sjule ute etter datafilene som Helga hadde stj\u00e5let? Hvem var det som hadde tipset Hansen om huset til Helga, og hvorfor? Noe ondt var definitivt i gj\u00e6re, men hva?<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen kastet et blikk ned p\u00e5 rapporten som l\u00e5 foran ham. Etter at Hilmar Jensen og han selv hadde v\u00e5knet til bevissthet igjen hadde de ringt etter forsterkninger og huset var g\u00e5tt grundig etter i s\u00f8mmene.<\/p>\n\n\n\n
Men bortsatt fra at eieren hadde en tydelig fascinasjon for biometriske adgangssystemer, samt funnet av en lys blond kvinneparykk, hadde de ikke funnet noe som kunne fortelle dem hvem som bodde der. PC-en som hadde st\u00e5tt i stuen innehold ikke annet enn standard programvare og en samling av familiebilder fra en eller annen julefeiring. Men ingen navn og adresser knyttet bildene til noen personer. Og ingen klarte \u00e5 finne ut hvem som eide villaen. I f\u00f8lge alle offentlige registre eksisterte den rett og slett ikke.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen lente seg tilbake i stolen og s\u00e5 tankefullt ut av vinduet. Hadde noen slettet all informasjon om villaen og hvem som eide den? Og hvem var i s\u00e5 fall det? Var det Helga?<\/p>\n\n\n\n
Det kom en liten lyd fra PC-en. En ny e-post var kommet. Harry Hansen smilte mykt. Den var fra henne. Han kjente en behagelig varme i hele kroppen og smilet ble bredere. Han tastet inn et svar og trykket p\u00e5 send. I gjestestolen glimtet det til i Hilmar Jensen muntre \u00f8yne, halvt skjult bak piper\u00f8yk.<\/p>\n\n\n\n
I det samme ringte telefonen. Harry Hansen grep den og lyttet. «Vi kommer», sa han s\u00e5 kort og la p\u00e5. «Det var v\u00e5r gamle kollega Asbj\u00f8rn Falk. Han tror noen har brutt seg inn i datamaskinen hans.»<\/p>\n\n\n\n
De to mennene grep sine frakker og hastet ut. I gangen l\u00f8p de p\u00e5 en andpusten Christine \u00c5s. «Hei», sa hun og stoppet » Jeg har f\u00e5tt et spor etter disse filene, tror jeg», sa hun ivrig.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen m\u00f8nstret henne skarpt. «Bra», svarte han endelig. «F\u00f8lg opp det, du, og gi meg rapport n\u00e5r du har noe. Hilmar og jeg m\u00e5 ut en tur til Asbj\u00f8rn Falk. Du vet kanskje hvem det er?» Christine nikket, og Hansen fortsatte: «Noen har brutt seg inn i datamaskinen hans». Han tidde og kikket p\u00e5 h\u00e5ret hennes, og det virket som om en kommentar var p\u00e5 vei. Men i stedet nikket han et vennlig adj\u00f8 og skyndte seg videre.<\/p>\n\n\n\n
Da de satt i Hansens Ford p\u00e5 vei til Asbj\u00f8rn Falk, kikket Harry Hansen bort p\u00e5 Hilmar Jensen og spurte «S\u00e5 du h\u00e5ret til Christine?» Hilmar Jensen s\u00e5 forbauset p\u00e5 ham » Tja. S\u00e5 og s\u00e5. Jo, nei, var det noe spesielt, da?»<\/p>\n\n\n\n
«Det hadde en annen fargetone enn den hun normalt har. Ja, ja, hun har vel farget det.» Hansen konsentrerte seg om veien igjen.<\/p>\n\n\n\n
«Dyktig etterforsker, hun der», sa Hilmar Jensen, og pattet p\u00e5 pipen sin. «H\u00e5per sporet hun har funnet leder til noe.»<\/p>\n\n\n\n
Sn\u00f8en fortsatte \u00e5 lave ned. Det gikk mot sn\u00f8rekord denne vinteren. Br\u00f8ytemannskapene hadde store problemer med \u00e5 holde veiene \u00e5pne.<\/p>\n\n\n\n
De kj\u00f8rte gjennom Smestadgaten og inn i Christine Meyers gate. Gatelyktene var tent og kastet et varmt lysskj\u00e6r over den sn\u00f8dekte byen. Hansen svingte inn en liten sidegate og parkerte ved et halvh\u00f8yt gjerde.<\/p>\n\n\n\n
I det de steg ut av bilen, lot Hansen \u00f8ynene gli trett over omgivelsene. Vinterm\u00f8rket f\u00f8ltes ekstra knugende og Harry Hansen skuttet seg i en plutselig avsky mot alt som hadde med vinter \u00e5 gj\u00f8re. Sn\u00f8v\u00e6ret hadde gitt seg noe, men nattehimmelen var m\u00f8rk og tung og lovet mer av den frosne nedb\u00f8ren. Harry Hansen snudde seg og stirret nedover gaten. Det skulle v\u00e6re her et sted.<\/p>\n\n\n\n
Et lite hus med hage, hadde sjefen sagt. Blikket hans falt p\u00e5 en liten villa bak et slitt stakittgjerde. Det lyste fra vinduene og Harry Hansen tenkte p\u00e5 den personen han skulle m\u00f8te. En av hans store ungdomshelter. Asbj\u00f8rn Falk, en av Kristianias fremste oppdagelsesfullmektiger.<\/p>\n\n\n\n
«Hadde i grunnen ikke trodd at Asbj\u00f8rn Falk hadde datamaskin», sm\u00e5lo Hilmar Jensen. «De var jo ikke akkurat vanlige i hans tid».<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen humret lavt. «Sant nok. Men han er antakelig mer moderne enn vi trodde. Og n\u00e5 har han visst f\u00e5tt uvedkommende p\u00e5 bes\u00f8k ogs\u00e5. La oss g\u00e5 og hilse p\u00e5 ham.»<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen og Hilmar Jensen gikk inn en liten port og oppover en smal gangsti. Hansen trykket inn ringeknappen ved d\u00f8ren og ventet. En hund bjeffet innenfor og etter et par minutter ble d\u00f8ren \u00e5pnet. En eldre herre med et markert ansikt kom frem i \u00e5pningen. Ved siden av ham satt en stor, gr\u00e5 sch\u00e6fer. Den hvite snuten viste at den i likhet med sin herre forlengst hadde passert sin ungdoms fulle kraft. Men musklene som spilte under den skinnende pelsen og de \u00e5rev\u00e5kne \u00f8yne vitnet om at en br\u00e5 bevegelse fra Harry Hansen eller Hilmar Jensen ville v\u00e6re et stort feilgrep.<\/p>\n\n\n\n
«God kveld», sa Harry Hansen respektfullt. «Mitt navn er Hansen, Harry Hansen. Og dette er oppdagelsesbetjent Hilmar Jensen». Mannen i d\u00f8r\u00e5pningen nikket. » Kom inn», sa han med en stemme som fortsatt var sterk selv om kroppen var gammel og slitt. «Ikke v\u00e6r redd for Nero, han gj\u00f8r ikke en katt fortred», fortsatte han. Harry Hansen og Hilmar Jensen gikk rolig inn.<\/p>\n\n\n\n
Den gamle mannen satte seg i en stor \u00f8relappstol, de to politimennene tok plass i hver sin tilsvarende. Den gamle oppdagelsesfullmektigen stirret skarpt p\u00e5 de to yngre og fant tiden rede for \u00e5 avslutte h\u00f8flighetsfrasene. Han gikk rett til sakens kjerne: «Fortell meg f\u00f8rst om de forsvunne datafilene».<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen og Hilmar Jensen stirret forbl\u00f8ffet p\u00e5 hverandre.<\/p>\n\n\n\n
Asbj\u00f8rn Falk smilte svakt. «Sjefen deres var s\u00e5 vennlig \u00e5 sette meg inn i saken f\u00f8r han satte meg over til Dem.»<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen nikket og satte ham inn i alle detaljer. Asbj\u00f8rn Falk holdt blikket festet p\u00e5 Harry Hansen mens han fortalte og da han var ferdig, nikket Falk og sukket. «Det m\u00e5 v\u00e6re henne ja. Det er altfor likt. Det var slikt hun drev med. Stjal viktige og topphemmelige dokumenter fra folk og solgte dem til fremmede makter, anarkistgrupper eller andre. Og en mester i \u00e5 skape forvirring. Dette med \u00e5 plutselig sende ut en mengde falske virusmeldinger for \u00e5 skape kaos er helt typisk for Helga.» Falk ble taus.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen lente seg fremover og kikket oppmerksomt p\u00e5 den gamle. » Men Christopher Sjule? Han har jo mange trodd var d\u00f8d». Falk lo kort. «Det ble p\u00e5st\u00e5tt det, ja, men jeg har aldri trodd p\u00e5 det. Han var en mester i \u00e5 iscenesette forsvinninger. \u00c5 nei da. Christopher Sjule er fortsatt der ute et sted. Jeg kan f\u00f8le det p\u00e5 meg. Og Deres beskrivelse p\u00e5 den maskerte passer bare s\u00e5 altfor godt. Sjule kunne aldri si nei til en utfordring. Hvis han fikk nyss i at Helga hadde f\u00e5tt kl\u00f8rne i noen verdifulle datafiler, ville han sette alt inn p\u00e5 \u00e5 bemektige seg dem».<\/p>\n\n\n\n
Hilmar Jensen kremtet for \u00e5 renske stemmen. \u201dMen hacking, virus og falske virus virker jo ikke egentlig som Helga eller Christopher sin stil?\u201d Han stirret sp\u00f8rrende p\u00e5 Falk.<\/p>\n\n\n\n
Falk repliserte t\u00f8rt: \u201dIkke som s\u00e5dan, nei. Men for disse to er datamaskiner bare en annen type lagringsplass for god gammeldags informasjon. Og informasjon er fortsatt i aller h\u00f8yeste grad en salgbar vare i v\u00e5rt samfunn. Og i tillegg gir teknologien dem en fin anledning til \u00e5 spre et r\u00f8ykteppe over det egentlige form\u00e5let for forbrytelsen, nemlig skipsreder Gyldenvik og ingeni\u00f8r Berg sine datafiler.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen plystret lavt. » Hvor gammel kan Sjule og Helga v\u00e6re n\u00e5 da?» Asbj\u00f8rn Falk ristet p\u00e5 hodet » Vet ikke. Vi har ingen data p\u00e5 noen av dem selv om jeg fakket Christopher en gang. Han r\u00f8mte kort tid etter og satte samtidig arkivet v\u00e5rt i brann. Alt gikk opp i r\u00f8yk, Men begge var sv\u00e6rt ung da jeg f\u00f8rste gang st\u00f8tte p\u00e5 dem. De er vel kanskje noe eldre enn Dem, Hansen, men ikke s\u00e5 mye at De b\u00f8r undervurdere dem.»<\/p>\n\n\n\n
Asbj\u00f8rn Falk beveget seg urolig i stolen. «Jeg vet ikke s\u00e5 mye om datamaskiner og slikt. Men jeg har forst\u00e5tt at det er relativt enkelt \u00e5 finne informasjon om folk n\u00e5r de er ute p\u00e5 Internett, og at man kan komme seg inn p\u00e5 den enkeltes maskin?\u201d<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen samtykket stille. «De mente at det er noen som har kommet seg inn p\u00e5 Deres maskin?»<\/p>\n\n\n\n
Den gamle nikket. «Jeg vet ikke helt hva som vekket mistanken min, men jeg er sikker p\u00e5 at jeg har rett. Barnebarnet mitt fikk overtalt meg til \u00e5 legge inn bredb\u00e5nd og kj\u00f8pe meg en datamaskin. Mente at det kunne v\u00e6re greit p\u00e5 mine gamle dager \u00e5 ha noe \u00e5 gj\u00f8re». Asbj\u00f8rn Falk humret lavt for seg selv.<\/p>\n\n\n\n
«Det er jo mye artig der ute p\u00e5 Internett da, og jeg setter pris p\u00e5 \u00e5 kunne sende og f\u00e5 e- poster, men jeg har dessverre ikke tatt muligheten for inntrenging s\u00e6rlig alvorlig.» Han sukket og ristet p\u00e5 hodet.<\/p>\n\n\n\n
«Den er her inne», sa han s\u00e5, og \u00e5pnet d\u00f8ren til et spartansk innredet kontor. Et beskjedent skrivebord med en datamaskin og noen hyller var alt som var i rommet.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen gikk bort til skrivebordet og satte seg ved datamaskinen. Hilmar Jensen og Asbj\u00f8rn Falk stod tause og s\u00e5 p\u00e5 mens Harry Hansen startet den og s\u00f8kte gjennom maskinens ulike filer.<\/p>\n\n\n\n
«Aha», kom det triumferende fra Hansen.<\/p>\n\n\n\n
«Se her!» Han pekte p\u00e5 listen av filer. En fil hadde kun endelsen .exe og ikke navn f\u00f8r endelsen.<\/p>\n\n\n\n
«Noen har installert BackOrrifice<\/a> p\u00e5 maskinen din!»<\/p>\n\n\n\n B\u00e5de Asbj\u00f8rn Falk og Hilmar Jensen s\u00e5 ut som to sp\u00f8rsm\u00e5lstegn. Harry Hansen lo lavt av deres undring og forklarte dem at BackOrrifice var et program som ga utenforst\u00e5ende full r\u00e5derett over maskinen det var installert p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Asbj\u00f8rn Falks ansikt fikk et hardt drag over seg og hans \u00f8yne m\u00f8rknet. «Kjeltringer», mumlet han innbitt.<\/p>\n\n\n\n «Hadde De sensitivt materiale p\u00e5 PC-en?» spurte Hansen. Asbj\u00f8rn Falk n\u00f8lte litt, men s\u00e5 ristet han p\u00e5 hodet. «Nei. Men noen trodde kanskje det?»<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen gransket Falk sitt ubevegelige ansikt og nikket langsomt «Jeg skal slette programmet og installere en brannmur p\u00e5 maskinen. S\u00e5 skal jeg snakke med v\u00e5r sikkerhetstjeneste og s\u00f8rge for at maskinen Deres blir overv\u00e5ket. Hvis De \u00f8nsker det selvsagt.»<\/p>\n\n\n\n «For all del. Bare gj\u00f8r det som m\u00e5 gj\u00f8res», svarte Asbj\u00f8rn Falk bestemt.<\/p>\n\n\n\n Mens Harry Hansen begynte sitt arbeide med \u00e5 fjerne den trojanske hesten satt en m\u00f8rkkledd skikkelse i en liten leilighet et annet sted i Tigerstaden. En b\u00e6rbar PC suste svakt p\u00e5 bordet foran ham.<\/p>\n\n\n\n \u201dDu begynner \u00e5 komme litt for n\u00e6re min gode Hr. Hansen\u201d mumlet skikkelsen. Hanskekledde fingre beveget seg raskt over tastaturet. Et unikt numerisk signalm\u00f8nster, som inntil n\u00e5 regelmessig hadde pulsert ut i eteren, stoppet plutselig. I slottsparken, p\u00e5 en statue, registrerte en liten sort boks bruddet i signalstr\u00f8mmen. En programlinje ble eksekvert. Samme prosedyre ble fulgt av tilsvarende bokser plassert ved Norges Bank, B\u00f8rsen, Justisdepartementet og Stortinget og etter noen sekunder ble hovedstaden rystet av en rekke mindre eksplosjoner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det var en dyster stemning p\u00e5 kontoret til Harry Hansen denne ettermiddagen. B\u00e5de Harry Hansen og Hilmar Jensen f\u00f8lte seg groggy etter g\u00e5rsdagens sammenst\u00f8t med den maskerte der ute i den store villaen. Virkningene etter bed\u00f8velsesmiddelet som hadde v\u00e6rt i pilene de ble skutt med satt stadig i. Begge masserte pannen med jevne mellomrom i … Fortsett \u00e5 lese \u00ab5 Kapittel En snok i kabelen\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[2],"class_list":["post-1163","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1163","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1163"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1163\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1189,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1163\/revisions\/1189"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1163"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=1163"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}