Mannen lente seg tilbake i stolen med et trett sukk. Blikket falt p\u00e5 et papir p\u00e5 skrivebordet:<\/p>\n\n\n\n
«RETNINGSLINJER FOR BESKYTTELSE AV ELEKTRONISKE INSTALLASJONER I TOTALFORSVARET MOT ELEKTROMAGNETISK PULS (EMP)»<\/p>\n\n\n\n
Han l\u00f8ftet blikket mot bokhyllen og rekker av mapper med tittelen «Information Warfare». Tankene vandret en m\u00e5ned tilbake i tiden, til en m\u00f8rk og dyster kveld. Han hadde sittet hjemme og kost seg med Computer Illustrated, da det plutselig hadde banket p\u00e5 d\u00f8ren. Han hadde tuslet ut og lukket opp, og nesten f\u00e5tt sjokk, for det s\u00e5 ut som om der svevet to hvite hender i m\u00f8rket.<\/p>\n\n\n\n
Men da den f\u00f8rste forskrekkelsen la seg, s\u00e5 han at det bare var en person med sort helmaske, sorte kl\u00e6r, men med hvite hansker.<\/p>\n\n\n\n
Hele fremtoningen virket skremmende og han hadde visst verken ut eller inn. S\u00e5 hadde skikkelsen tatt av seg masken og han hadde plutselig stirret inn i et par r\u00f8dflammede \u00f8yne. Han hadde falt og falt som gjennom en bunnl\u00f8st sjakt og siden hadde han v\u00e6rt fortapt.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 mange m\u00e5ter hadde det v\u00e6rt spennende ogs\u00e5. Han hadde alltid syntes at livet som systemansvarlig var kjedelig og ofte hadde han drevet med litt sm\u00e5hacking p\u00e5 andres datamaskiner og det var ikke fritt for at han hadde snoket i de ansattes e-postkontoer ogs\u00e5. Men det ble liksom s\u00e5 tamt. Og n\u00e5 var han plutselig involvert i st\u00f8rre ting. En viktig del av et verdensomspennende nett som kjempet mot sosialdemokrati og annen utglidning i samfunnet. Han ble varm ved tanken. Han m\u00e5tte nesten le over hvor lett det var \u00e5 bryte seg inn i datasystemer, s\u00e6rlig n\u00e5r han fikk programvare og hjelp av en rekke med eksperter fra Den femte kolonne.<\/p>\n\n\n\n
En dag ville myndighetene skjelve n\u00e5r han, sammen med sine br\u00f8dre, inntok Stortinget. Da skulle de feies ut alle de som hadde ledd av ham og h\u00e5net ham da han var liten. Men inntil da fikk han n\u00f8ye seg med \u00e5 v\u00e6re en del av den store planen. Men det var en liten uro i ham. En slags nagende f\u00f8lelse av at noe ikke var helt som det skulle. Det var liksom som om noen fulgte etter ham der ute p\u00e5 Internett.<\/p>\n\n\n\n
Han visste ikke hvorfor han hadde f\u00e5tt ordre om \u00e5 overv\u00e5ke PC-en til en tidligere oppdagelsesfullmektig, men han hadde gjort som han fikk beskjed om. Det hadde v\u00e6rt lett \u00e5 komme seg inn og han hadde raskt oppdaget at noen hadde plassert et BackOrrifice program i maskinen. Men hvem var den andre overv\u00e5keren? Var det myndighetene? Og hva med disse eksplosjonene i Kristiania? Han stirret tomt i veggen mens tankene virvlet rundt inne i hodet hans. N\u00e5 som programmet var oppdaget ville i alle fall myndighetene f\u00f8lge med maskinen.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje han burde varsle sine br\u00f8dre om dette? Jo, det var nok det beste. Straffen for de som sviktet saken var hard og ubenh\u00f8rlig. Han skulle ikke svikte nei!<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5 hadde han selvsagt tatt visse forholdsregler. Ikke alle av hans nye br\u00f8dre var s\u00e5 n\u00f8ye med sikkerheten p\u00e5 sine egne PC`er og han hadde samlet en del navn og annen informasjon. Man kunne jo aldri vite.<\/p>\n\n\n\n
Han strakte ut h\u00e5nden etter telefonen da det plutselig banket p\u00e5 d\u00f8ren. Irritert reiste han seg og \u00e5pnet d\u00f8ren p\u00e5 gl\u00f8tt. Men f\u00f8r han fikk sagt noe ble d\u00f8ren brutalt skj\u00f8vet opp og inn kom en lang og senete person med et velpleid hakeskjegget. Mannen stirret inn i et par harde gr\u00e5bl\u00e5 \u00f8yne. En kraftig neve tok fatt i nakken hans og en myk stemme kommanderte «Fortell meg om Helga.»<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 ble han br\u00e5tt slengt mot veggen. Rommet sv\u00f8mte for \u00f8ynene hans. N\u00e6rmest som i \u00f8rske la han hendene over hverandre mot pannen med h\u00e5ndflatene vendt ut. Tommel og pekefinger dannet en tredje, likesidet trekant og med halvkvalt stemme ropte han \u201dA moi, \u00e0 l`enfant de la veuve de Naphthalie!\u201d S\u00e5 var det som om alt svartnet for ham og han falt sammen som en v\u00e5t klut.<\/p>\n\n\n\n
Mannen med hakeskjegget smilte svakt. \u201dHer hjelper det ikke med noe frimurern\u00f8drop\u201d mumlet han og b\u00f8yde seg over den bevisstl\u00f8se systemansvarlige.<\/p>\n\n\n\n
Mens dette lille drama foregikk var der hektisk aktivitet i hovedstaden. Ingen personer hadde blitt skadet i eksplosjonene, og de materielle \u00f8deleggelsene var ikke store. Men kaoset som oppsto f\u00f8rte til sprengte telefonlinjer hos politiet. Tjenestemenn l\u00f8p forvirret rundt og fors\u00f8kte \u00e5 finne ut hva som hadde skjedd. B\u00e5de politiets og milit\u00e6rets etterretningstjeneste jobbet p\u00e5 spreng for \u00e5 finne noen ledetr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen og Hilmar Jensen hadde straks avbrutt sitt arbeide hos Asbj\u00f8rn Falk da de ble varslet om eksplosjonene.<\/p>\n\n\n\n
De hadde unders\u00f8kt eksplosjonsstedene, avh\u00f8rt sjokkerte vitner og hatt lange samtaler med ulike eksperter p\u00e5 eksplosiver. S\u00e5 langt var resultatet nedsl\u00e5ende. Ingen hadde sett noe eller noen. Det var kun to spor \u00e5 g\u00e5 etter og det ene var det en av bombeekspertene som hadde funnet. Ut fra at bombene eksploderte samtidig og basert p\u00e5 de restene som var igjen, mente denne at bombene var datastyrte.<\/p>\n\n\n\n
Det andre sporet, i den grad det kunne kalles et spor, var kommet da VG hadde f\u00e5tt en anonym e-post rett etter eksplosjonene som inneholdt et varsel om at det ville bli sprengt flere bomber. Varselet var undertegnet med et \u201dVennlig hilsen Mr. Gregory.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Dagen etter var VGs f\u00f8rsteside nesten dekket av overskriften HVEM ER MR. GREGORY?<\/p>\n\n\n\n <\/a><\/p>\n\n\n\n Saken var gitt topp prioritet fra politiets side og samtlige tjenestemenn hadde f\u00e5tt beskjed om \u00e5 legge all annen etterforskning til side.<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen tente seg en av sine sigarillo og stirret tankefullt ut av vinduet. Hilmar Jensen satt i gjestestolen og dampet p\u00e5 pipen sin.<\/p>\n\n\n\n \u201dSkulle nesten trodd du trykket p\u00e5 feil knapp\u201d humret han.<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen kvakk til og stirret skarpt p\u00e5 sin gamle venn. \u201dHva sa du n\u00e5\u201d bjeffet han.<\/p>\n\n\n\n \u201dEh\u201d sa Jensen forfjamset \u201dDet var bare en vits\u201d<\/p>\n\n\n\n \u201dSelvsagt! Pokker ogs\u00e5\u201d utbr\u00f8t Hansen og klasket neven i bordet.<\/p>\n\n\n\n \u201dVi oppdager den trojanske hesten og begynner \u00e5 fjerne den. Maskinen til Asbj\u00f8rn Falk koblet seg p\u00e5 nettet da den startet, s\u00e5 den eller de som styrte overv\u00e5kingsprogrammet merket selvsagt at det ble terminert\u201d Han stirret ivrig p\u00e5 Jensen.<\/p>\n\n\n\n \u201dDet var som satan\u201d brummet Jensen. \u201dMen hvorfor sette av bomber bare for det?\u201d<\/p>\n\n\n\n \u201dHva skjer n\u00e5?\u201d spurte Hansen. \u201dJo\u201d fortsatte han f\u00f8r Jensen fikk tid til \u00e5 svare \u201dN\u00e5 settes alle ressurser inn p\u00e5 \u00e5 finne ut av eksplosjonene og hvem Mr. Gregory er. All etterforskning av de forsvunne datafilene til skipsreder Gyldenvik og ingeni\u00f8r Berg og inntrengingen i Asbj\u00f8rn Falk sin PC legges til side.\u201d<\/p>\n\n\n\n Jensen nikket ettertenksomt. \u201dEn avledningsman\u00f8ver alts\u00e5\u201d<\/p>\n\n\n\n I det samme annonserte en pipelyd fra Harry Hansen sin PC at en e-post var kommet. Hansen snudde seg mot PC-en og leste.<\/p>\n\n\n\n Emne: De forsvunne filer Til: Harry.Hansen@politi.no Return-Path: nobody@www5.mailtech.com Message-ID:<20020444331191144.g0JBi8l27215@www5.mailtech.com> Delivered-To: Harry.Hansen@politi.no<\/p>\n\n\n\n Received: (qmail 38483 invoked from network); 19 Jan 1xxx 11:44:12-0000<\/p>\n\n\n\n Received: from www5.mailtech.com (125.179.1.193) by zevs.politi.no with SMTP; 19 Jan 1xxx 11:44:12 -0000<\/p>\n\n\n\n Received: (from nobody@localhost) by www5.mailtech.com (8.11.6\/8.11.6) id g0JBi8l27215; Sat, 19 Jan 1xxx 12:44:08+0100<\/p>\n\n\n\n Kj\u00e6re Hr. Oppdagelsesfullmektig Hansen<\/p>\n\n\n\n Vedlagt f\u00f8lger noen opptegnelser over v\u00e5r fortryllende venninne Helgas ulike kontaktpersoner.<\/p>\n\n\n\n De stj\u00e5lne datafiler har jeg tillatt meg \u00e5 ta vare p\u00e5, da en fremmed makt vil betale en pen sum for dem.<\/p>\n\n\n\n Deres forbundne Christopher Sjule<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen viste e-brevet og vedlegget til Hilmar Jensen, og trev s\u00e5 telefonen for \u00e5 gi sikkerhetstjenesten beskjed. Harry Hansen la p\u00e5 telefonr\u00f8ret og kikket bort p\u00e5 Hilmar Jensen. \u201dDe andre f\u00e5r ta seg av disse eksplosjonene. Du og jeg f\u00f8lger dette sporet.\u201d<\/p>\n\n\n\n Hilmar Jensen nikket.<\/p>\n\n\n\n Etter grundig analyse av diverse loggfiler kunne de fastsl\u00e5 at brevet var sendt via en webside som tilb\u00f8d brukere \u00e5 sende anonyme meldinger.<\/p>\n\n\n\n Firmaet som drev denne tjenesten fikk sine loggfiler beslaglagt og med hjelp av Telegrafverket kunne man s\u00e5 fastsl\u00e5 at meldingen antakelig var skrevet av en maskin med et bestemt IP-nummer. Et IP-nummer som tilh\u00f8rte en av landets h\u00f8gskoler.<\/p>\n\n\n\n Det lokale politi slo til med det samme de fikk beskjed fra Victoria Terrasse, men det eneste de fant var en bundet og forskremt systemansvarlig. Mannen ble plassert i arresten i p\u00e5vente av avh\u00f8r. Men da etterforskere fra Kristiania ankom fant de mannen d\u00f8d. En svak eim av bitre mandler hang igjen i cellen, og legen som ble tilkalt konkluderte med selvmord ved hjelp av en d\u00f8dspille.<\/p>\n\n\n\n Politiets sikkerhetstjeneste satte i gang en omfattende overv\u00e5king av en rekke internettbrukere i landet basert p\u00e5 listen med navn som fulgte e-posten fra Christopher Sjule, i tett samarbeid med Telegrafverket og de ulike Internett-tilbydere. Tusenvis av e-poster ble skannet. Uttalige personers bevegelser p\u00e5 Internett ble gransket. Et samarbeid med politiet i flere andre land ble ogs\u00e5 igangsatt.<\/p>\n\n\n\n Politiet gikk til innkj\u00f8p av et spesialdesignet program fra et amerikansk sikkerhetsfirma, som de s\u00e5 sendte som vedlegg i uskyldig utseende e-poster til en rekke mistenkelige personer. Programmet var en trojansk hest som straks den ble aktivert begynte \u00e5 sende en jevn str\u00f8m av informasjon fra den enkelte datamaskin inn til politiets sentrale datamaskinsystemer.<\/p>\n\n\n\n I tillegg ble flere telefonabonnenter overv\u00e5ket, blant annet ved hjelp av et stemmegjengkjenningssystem.<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen sukket trett og stirret ut av vinduet. Utenfor skinte en blek vintersol over skitten sn\u00f8 og forfrosne mennesker. Dette kom til \u00e5 bli et m\u00f8ysommelig arbeide.<\/p>\n\n\n\n Det var egentlig fantastisk hvor langt utviklingen var kommet. N\u00e5 kunne en telefon bli avlyttet<\/a> uten at eieren beh\u00f8vde \u00e5 l\u00f8fte av r\u00f8ret. Riktignok kunne en vanlig analog telefon normalt ikke avlyttes med mindre en samtale var i gang, siden den ikke er aktiv mot omverdenen n\u00e5r r\u00f8ret ligger p\u00e5 plass i gaffelen. Da stilte det seg ganske annerledes med en ISDN-telefon. Her var apparatelektronikken aktiv hele tiden, blant annet for \u00e5 kunne dra nytte av automatisk mottak av data, faks og lignende. Dermed var det mulig \u00e5 f\u00e5 til en tilkopling av mikrofonen i telefonr\u00f8ret uten at det kom noe ringesignal fra apparatet.<\/p>\n\n\n\n Under briefingen tidligere p\u00e5 dagen hadde en av de ansvarlige for avlytting av mistenkte forklart i detalj om hva som ble gjort ved en telefonavlytting. De store, nye telefonsentralene var rett og slett digre datamaskiner, som var koblet sammen i et nettverk. Det var slett ikke vanskelig \u00e5 programmere inn avlytting av en eller flere telefoner, b\u00e5de tr\u00e5dbaserte og mobiltelefoner.<\/p>\n\n\n\n Man trengte kun en enkel programkode, og deretter var det bare \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 listen over alle telefonnummer som var lagret i datamaskinene til Telegrafverket. Et merke ble satt ved den mistenktes telefonnummer og deretter ble merket overf\u00f8rt til alle landets digitale telefonsentraler. Kommandoen som p\u00e5 denne m\u00e5ten ble lagt inn i sentralene f\u00f8rte til at hver gang det merkede telefonnummeret ble aktivert, inng\u00e5ende eller utg\u00e5ende, ble samtalene automatisk lagt p\u00e5 en harddisk.<\/p>\n\n\n\n Det kunne ogs\u00e5 legges inn automatisk overf\u00f8ring av de avlyttede samtalene til de som hadde bestilte avlyttingen. Ved hjelp av databaser med stikkord som Helga, filer, biometri, Christopher Sjule, anarkisme, Mr. Gregory og tilsvarende, samt talegjenkjenning ble grovsorteringen av de avlyttede samtalene foretatt automatisk.<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen tente seg en CUP-sigarillo og lot blikket tankefullt f\u00f8lge strimen av r\u00f8yk som steg mot taket. Han hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt innom kontoret til karene i sikkerhetsstaben og sett utstyret de brukte for \u00e5 fjerne krypteringen p\u00e5 mobilsamtaler. Det var et apparat p\u00e5 st\u00f8rrelse med en vanlig PC, med programvare som plukket fra hverandre krypteringen i et imponerende tempo.<\/p>\n\n\n\n Signalene fra en GSM mobiltelefon gav politiet mulighet til \u00e5 f\u00f8lge en persons bevegelser med en margin helt ned til 1-200 meters n\u00f8yaktighet til enhver tid. Teknologien var bygget opp slik at selskapet hele tiden visste hvilken basestasjon mobiltelefon brukte, og det var det store antallet basestasjoner i byene som gjorde det mulig \u00e5 peile seg inn. P\u00e5 denne m\u00e5ten var det lett \u00e5 finne ut hvor de mistenkte befant seg.<\/p>\n\n\n\n Det fine var at mobiltelefonen trengte ikke \u00e5 v\u00e6re i bruk. Det var tilstrekkelig at den var p\u00e5sl\u00e5tt fordi den da hvert sekund sendte signaler til n\u00e6rmeste banestasjon.<\/p>\n\n\n\n Signalene inneholdt informasjon om hvilken mobiltelefon som var i bruk, hvor den mistenkte befant seg, samt at Telegrafverket registrerte alle samtaler, b\u00e5de ut og inn, og hvem som snakket med hvem, og hvor lenge.<\/p>\n\n\n\n Sist men ikke minst hadde de satt i gang en omfattende tapping av samtlige personlige tekstmeldinger og telefonnumre som ble sendt til persons\u00f8kerabbonenter over hele landet. Programvaren, som var hentet fra Internett, kunne logge spesielle s\u00f8kernumre og man kunne p\u00e5 denne m\u00e5ten sjekke alle meldinger som var g\u00e5tt til en bestemt person i et gitt tidsrom. Meldingene ble lagt inn p\u00e5 en egen PC og deretter satt datamaskinen i gang med \u00e5 s\u00f8ke gjennom teksten og lete fram \u00f8nskede navn eller s\u00f8keord.<\/p>\n\n\n\n Harry Hansen gjespet og reiste seg for \u00e5 hente seg en kopp kaffe. I det samme gikk d\u00f8ren opp og Hilmar Jensen kom inn. Hansen s\u00e5 straks at det var noe p\u00e5 gang og hevet et sp\u00f8rrende \u00f8yenbryn.<\/p>\n\n\n\n \u201dDet er dukket opp et lik ute i Nordmarka\u201d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Sn\u00f8en lavet ned og truet med \u00e5 drukne en liten h\u00f8gskole et sted ved helgelandskysten. I et av de sm\u00e5 kontorene satt en mann b\u00f8yd over en datamaskin. Mannen var av middels h\u00f8yde med kort m\u00f8rkt h\u00e5r og konservativ bekledning. \u00d8ynene plirte n\u00e6rsynt ut av et par kraftige briller mot en 20″ skjerm der tall … Fortsett \u00e5 lese \u00ab6 Kapittel De usynlige spor\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[2],"class_list":["post-1165","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1165","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1165"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1165\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6823,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1165\/revisions\/6823"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1165"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=1165"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2025\/08\/VG.jpeg\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\n
Dato: 1xxx.01.19 12:44
Fra: EnUkjentVenn.com <@www5.mailtech.com><\/p>\n\n\n\n