I en liten villa bak et slitt stakittgjerde stod en m\u00f8rkkledd skikkelse b\u00f8yd over en PC. Det blinket i skjermen i det den startet og viste et Windows98 skrivebord.<\/p>\n\n\n\n
Hanskekledde fingre gled kjapt over tastaturet. \u201dHelvete ogs\u00e5\u201d freste en stemme. Et dokument var \u00e5pnet og skikkelsen b\u00f8yde seg n\u00e6rmere skjermen. \u201dM\u00e5tte fanden ta deg Christopher Sjule\u201d freste stemmen igjen. S\u00e5 l\u00f8d plutselig en klingende kvinnelatter \u201d Ja ja Christopher. S\u00e5 vant du denne gang. Men jeg er ikke ferdig enda.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Skikkelsen satte en diskett i diskettstasjonen og startet et lite program som l\u00e5 der. Noen tastetrykk senere var skjermen svart. Skikkelsen tok ut disketten og lo lavt. S\u00e5 gikk den raskt ut av det lille kontoret der PC-en var plassert og ut i en liten stue, og fortsatte s\u00e5 ut i gangen og ut d\u00f8ren.<\/p>\n\n\n\n
I mens var det full aktivitet i utkanten av Nordmarka. Det lynte i blitzlamper og sporhunder gj\u00f8dde ivrig. Sammen med politifotografen og politilegen stod Harry Hansen og Hilmar Jensen. De stirret ned p\u00e5 det som en gang hadde v\u00e6rt et menneske.<\/p>\n\n\n\n
Politilegen, en effektiv og tiltrekkende kvinne i 50 \u00e5rene kikket opp p\u00e5 Harry Hansen. \u201dSkutt. Og mer vet jeg ikke f\u00f8r jeg har obdusert ham\u201d sa hun kort og reiste seg. \u201dDet er samme er for \u00f8vrig hunden ogs\u00e5\u201d, la hun til og pekte p\u00e5 en mindre bylt noen meter bortenfor.<\/p>\n\n\n\n
\u201dAsbj\u00f8rn Falk\u201d mumlet Harry Hansen bistert. \u201dMen hvorfor?\u201d la Hilmar Jensen til og kikket bort p\u00e5 Harry Hansen. Hansen bare ristet trett p\u00e5 hodet. \u201dLa oss dra til huset hans og se om vi kan finne noe der.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Et par minutter senere stod de igjen utenfor denne gamle oppdagelsesfullmektiges bolig. M\u00f8rke skyer rullet hen over himmelen og en kald vind begynte \u00e5 ruske i tr\u00e6rne. De oppdaget fort at d\u00f8ren var \u00e5pen.<\/p>\n\n\n\n
Med dragne tjenestev\u00e5pen gikk de inn, men det eneste som m\u00f8tte dem var en tung stillhet og en d\u00f8d PC. Harry Hansen bannet ergerlig. \u201dAsbj\u00f8rn Falk m\u00e5 ha kommet over noe informasjon. Noe som var farlig for Helga\u201d Hilmar Jensen hevet et \u00f8yenbryn. \u201dHvorfor ikke Christopher Sjule?\u201d<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen ristet p\u00e5 hodet. \u201dChristopher dreper aldri. Helga derimot er kjent for \u00e5 v\u00e6re n\u00e5del\u00f8s n\u00e5r noen kommer i veien for henne. Men det er jo bare en antakelse. Vi f\u00e5r la karene fra laboratoriet g\u00e5 over huset med finkam.\u201d Han fant Falk sin telefon og ringte Victoria Terasse. S\u00e5 snudde han seg mot Hilmar Jensen. \u201dLa oss komme oss tilbake til kontoret. Her er det ikke mer vi kan gj\u00f8re.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Vel tilbake p\u00e5 kontoret satte Harry Hansen seg tungt i stolen. Med fjerne \u00f8yne tente han seg en sigarillo og lente seg tilbake. I det samme gikk kontord\u00f8ren opp og Hilmar Jensen kom raskt inn, omgitt av en sky av piper\u00f8yk. «Beskjed fra karene i etterretningsavdelingen. Vi har rullet opp et nettverk av anarkister over hele Europa og USA» begynte Hilmar Jensen mens han dampet sindig p\u00e5 pipen.<\/p>\n\n\n\n
«men s\u00e5 langt ingen referanser til Helga eller Christopher Sjule.»<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen sukket trett. «vel» sa han «vi f\u00e5r bare sl\u00e5 til mot de kjeltringene vi kan f\u00e5 tak i.» Hilmar nikket og forlot kontoret. Harry Hansen stirret p\u00e5 datamaskinen. F\u00f8r syntes han den var et nyttig verkt\u00f8y, men n\u00e5 var der liksom noe uhyggelig over den.<\/p>\n\n\n\n
Hvilke krefter var det som herjet der ute p\u00e5 Internett og invaderte folk sine datamaskiner? Hvem overv\u00e5ket overv\u00e5kerne? Hvem hadde utl\u00f8st de datastyrte bombene? Hvorfor hadde Christopher Sjule gitt ham informasjon om Helga? Hadde han virkelig n\u00e5 de stj\u00e5len datafilene i sin besittelse? Det hele minnet mer og mer om et stort h\u00f8k over h\u00f8k spill. Han ristet p\u00e5 hodet og skrudde p\u00e5 datamaskinen for den daglige rutinemessige e-post sjekken.<\/p>\n\n\n\n
Et lite smil kom til syne i det alvorlige ansiktet. Hun hadde skrevet igjen. Han kjente han ble varm om hjertet. Han \u00e5pnet e-brevet og smilte sluknet. Hva var dette? Den gode varmen i kroppen ble erstattet av en isende kulde. Langsomt leste han linjene om igjen<\/p>\n\n\n\n
Kj\u00e6re Harry!<\/p>\n\n\n\n
Det har v\u00e6rt deilig \u00e5 brevveksle med deg, men omstendighetene tillater ikke at vi m\u00f8tes likevel.<\/p>\n\n\n\n
Du vil alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte, men dessverre kjemper vi p\u00e5 hver v\u00e5r side av loven.<\/p>\n\n\n\n
Kyss Helga<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen ble sittende som lammet. Det var som om hjernen hadde mistet all tankekraft. S\u00e5 forstod han. Med en innbitt ed styrtet han ut av kontoret.<\/p>\n\n\n\n
En forvirret Hilmar Jensen stakk hodet ut av sin \u00e5pne kontord\u00f8r og stirret etter ham. S\u00e5 skyndte seg etter og fant sin sjef inne p\u00e5 kontoret til Christine \u00c5s.<\/p>\n\n\n\n
I h\u00e5nden holdt Harry Hansen en lys parykk. P\u00e5 skrivebordet l\u00e5 et ark med navnet Harry og et leppestiftmerke. Harry Hansen stirret bittert p\u00e5 Hilmar Jensen. «Vi hadde Den r\u00f8de redsel rett under v\u00e5r egen nese!»<\/p>\n\n\n\n
«Christine!?» gispet Hilmar Jensen og mistet pipen i ren forskrekkelse. Harry Hansen bare nikket.<\/p>\n\n\n\n
I det samme kom en politibetjent l\u00f8pende. \u201dHr. Hansen\u201d hilste han og trakk pusten. \u201dVi tror vi har funnet frem til hovedkvarteret til den norske delen av anarkistbevegelsen. Karene i etterretningen snappet opp en e-post for en time siden. F\u00f8rst n\u00e5 er den dekryptert. Det skal v\u00e6re et m\u00f8te i Bogstadveien 34.\u201d<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen nikket bistert. \u201dKall sammen karene og gi ordre til bev\u00e6pning\u201d.<\/p>\n\n\n\n
Sn\u00f8v\u00e6ret hadde startet igjen og kveldsm\u00f8rket var begynt \u00e5 senke seg over Tigerstaden. Harry Hansen plasserte sine menn i portrommene rundt omkring, mens han selv og Hilmar Jensen skjulte seg bak en stor hekk like ved villaen som bar nummeret 34.<\/p>\n\n\n\n
\u201dSe der\u201d hvisket Jensen og grep Hansen i armen \u201dDer kommer to stykker g\u00e5ende\u201d<\/p>\n\n\n\n
Forsiktig kikket de to ut mellom grenene i hekken og s\u00e5 to menn med frakkekravene brettet opp over \u00f8rene. Begge stoppet like utenfor villaen og kikket seg rund. S\u00e5 gikk de bort til d\u00f8ren, banket tre ganger og ventet. Etter et par minutter ble de sluppet inn.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen og Hilmar Jensen kikket p\u00e5 klokkene sine. De selvlysende viserne markerte at klokken var ti p\u00e5 seks.<\/p>\n\n\n\n
\u201dVi gir dem ti minutter og s\u00e5 g\u00e5r vi inn\u201d sa Hansen lavt. Han mer f\u00f8lte enn s\u00e5 at Hilmar Jensen nikket.<\/p>\n\n\n\n
Hansen kikket nok en gang p\u00e5 sitt selvlysende armb\u00e5ndsur. Aldri hadde viserne beveget seg s\u00e5 langsomt som n\u00e5, men endelig.<\/p>\n\n\n\n
\u201dGreit Jensen. Gi signalet!\u201d<\/p>\n\n\n\n
Hilmar Jensen gikk varsomt ut p\u00e5 fortauet og tente en lighter. Knapt var den slukket f\u00f8r gaten som ved et trylleslag var full av tause skikkelser som langsomt trakk seg sammen rundt villaen.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen l\u00f8p frem og bort til hovedd\u00f8ren. Varsomt la han h\u00e5nden p\u00e5 d\u00f8rklingen. Den var l\u00e5st. Han fant frem sin universaldirk og etter noen minutters arbeid l\u00f8d et lite klikk fra l\u00e5sen. Forsiktig \u00e5pnet han d\u00f8ren og gikk inn, tett fulgt av Hilmar Jensen og et par andre politifolk. Resten holdt vakt rundt huset.<\/p>\n\n\n\n
Ved enden av gang kunne en strime av lys skimtes. Der var en d\u00f8r og de kunne h\u00f8re en svak mumling av stemmer fra den andre siden.<\/p>\n\n\n\n
Harry Hansen trykket ned klinken med varlig h\u00e5nd. D\u00f8ren var \u00e5pen. Han kikket bak seg og nikket til de som hadde fulgt ham inn. S\u00e5 trakk han sin tjenestepistol og sparket d\u00f8ren opp.<\/p>\n\n\n\n
Innenfor var en gruppe maskekledde skikkelser samler. De fleste hadde halvmasker, men en av skikkelsene bar en sort hette.<\/p>\n\n\n\n
Rop og skrik. Kaos og banning. Harry Hansen stormet mot skikkelsen med hetten og kastet seg over den, idet den skulle til \u00e5 unnslippe gjennom en lem i gulvet. Et slag med pistolkolben fikk personen rolig og han kunne smekke h\u00e5ndjernene om dennes slanke hender.<\/p>\n\n\n\n
Rundt ham roet det hele seg ettersom Hilmar Jensen og de andre fikk kontroll med de \u00f8vrige maskekledde. Harry Hansen vendte oppmerksomheten mot hetten til personen som l\u00e5 ved hans f\u00f8tter og tok den av.<\/p>\n\n\n\n
I det samme kom Hilmar Jensen bort til ham. \u201dHelga!\u201d utbr\u00f8t han. \u201dJa\u201d sa Harry Hansen bistert. \u201dEndelig har vi f\u00e5tt fatt i henne\u201d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I en liten villa bak et slitt stakittgjerde stod en m\u00f8rkkledd skikkelse b\u00f8yd over en PC. Det blinket i skjermen i det den startet og viste et Windows98 skrivebord. Hanskekledde fingre gled kjapt over tastaturet. \u201dHelvete ogs\u00e5\u201d freste en stemme. Et dokument var \u00e5pnet og skikkelsen b\u00f8yde seg n\u00e6rmere skjermen. \u201dM\u00e5tte fanden ta deg Christopher … Fortsett \u00e5 lese \u00ab8 Kapittel Oppgj\u00f8ret\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[],"class_list":["post-1169","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1169","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1169"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1169\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1448,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1169\/revisions\/1448"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1169"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=1169"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}