{"id":2366,"date":"2023-12-03T10:50:32","date_gmt":"2023-12-03T09:50:32","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?page_id=2366"},"modified":"2026-01-30T06:40:06","modified_gmt":"2026-01-30T05:40:06","slug":"hva-gjor-vi-nu-lille-du","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/hva-gjor-vi-nu-lille-du\/","title":{"rendered":"Kap. 7 Hva gj\u00f8r vi nu, lille du?"},"content":{"rendered":"\n

For as long as there has been high-stakes assessment in education, there has been cheating. ChatGPT may make it a little easier for students to cheat, and a little harder for us to catch them if they do, but it doesn\u2019t fundamentally change the integrity dynamics in higher education. The best ways of thwarting cheating have never been focused on policing and enforcement; they have been about integrity training, creating a healthy campus culture and reducing incentives to cheat<\/em><\/p>Professor Danny Oppenheimer, 2023 (1<\/a>)<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

«We should be focused on how to change teaching and learning so that LLMs and all of the other technological distractions that have dominated youth attention are simply irrelevant.<\/em>\u00bb
– Professor Amy J. Ko, 2023 (2<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«Banning ChatGPT is like prohibiting students from using Wikipedia or spell-checkers. Even if it were the \u201cright\u201d thing to do in principle, it is impossible in practice.<\/em>\u00bb
– Professor Angela Duckworth og professor Lyle Ungar, 2023 (3<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«Rather than banning students from using labor-saving and time-saving AI writing tools, we should teach students to use them ethically and productively<\/em>.\u00bb
– Professor John Villasenor, 2023 (4<\/a>)<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Forbud er et h\u00e5pl\u00f8st utgangspunkt<\/h3>\n\n\n\n

Det vi, etter min mening, absolutt ikke<\/strong> skal gj\u00f8re er \u00e5 forby bruk av ChatGPT.<\/p>\n\n\n\n

Vi skal heller ikke utvikle omfattende og byr\u00e5kratiske retningslinjer for bruk av samtaleroboter av type ChatGPT, der mangelen p\u00e5 tillit til studenter og forelesere er det underliggende motivet. <\/p>\n\n\n\n

Selv om det finnes studenter som lar seg friste til snarveier, er det min p\u00e5stand at flertallet er etisk bevisst nok til \u00e5 h\u00e5ndtere disse systemene p\u00e5 en grei m\u00e5te.
Og dessuten er nok de fleste studenter heller ikke dummere enn at de raskt ser de store svakhetene ved ChatGPT og lignende verkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n

Dermed skal vi heller ikke sette opp retningslinjer av typen «Hjemmeeksamen som eneste tellende vurdering\/eksamen m\u00e5 unng\u00e5s s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re<\/em>\u00bb. Slike formuleringer viser ikke bare manglende forst\u00e5else for akademisk frihet og den enkelte fagansvarliges rett til \u00e5 foreta faglige vurderinger av hva som er hensiktsmessig vurderingsform, men det viser ogs\u00e5 en total mangel p\u00e5 forst\u00e5else for, og kunnskap om, ulike m\u00e5ter \u00e5 konstruere eksamensoppgaver p\u00e5. Det viser ogs\u00e5, etter min mening, manglende kunnskap om informasjonsteknologi og hva en samtalerobot rent faktisk kan «produsere<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes ingen Quick-Fix<\/h3>\n\n\n\n

Like lite som vi skal forby bruken av samtaleroboter, skal vi desperat lete etter Quick Fix-l\u00f8sninger p\u00e5 nettet som kan avsl\u00f8re GhatGPT-generert tekst. Det finnes nettbaserte system som skal kunne gjenkjenne tekster skrevet av KI, blant annet GPT-2 Output Detector Demo<\/a>, men det er ingen garanti for denne type system avsl\u00f8rer tekster skrevet av ChatGPT.<\/p>\n\n\n\n

Jeg testet nevnte system p\u00e5 teksten om Sivilforsvaret, og fulgte da en oppskrift fra en l\u00e6rer p\u00e5 en av de mange \u00e5pne l\u00e6rergruppene p\u00e5 Facebook. Denne oppskriften besto i \u00e5 f\u00f8rst oversette elevens tekst via Google Translate til engelsk, og deretter lime den en engelske versjonen inn i GPT-2. <\/p>\n\n\n\n

Rasjonale for dette skulle v\u00e6re at siden ChatGPT var bygget opp rundt engelsk, m\u00e5tte man oversette norske tekster for at sjekke-program som GPT-2 skulle kunne avgj\u00f8re om teksten var ChatGPT-generert eller ikke. <\/p>\n\n\n\n

Selv om dette var ytterst tvilsom logikk, s\u00e5 fulgte jeg denne oppskriften, og la f\u00f8rst inn teksten i engelsk form (oversatt via Google Translate). Deretter gjorde jeg et nytt fors\u00f8k og la inn Chat GPT sin norske tekstversjon.<\/p>\n\n\n\n

Den engelske teksten ble flagget som «uekte tekst» (alts\u00e5 skrevet av et AI-system), mens den norske teksten ble flagget som «ekte» (alts\u00e5 skrevet av et menneske).<\/p>\n\n\n\n

Dermed fikk jeg et godt eksempel p\u00e5 at GPT-2 ikke er mye \u00e5 stole p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Jeg testet samme tekst (engelsk og norsk) i GPTZero<\/a> og fikk akkurat samme resultat; den engelske teksten ble flagget som KI-generert tekst, mens den norske ble flagget som menneske-generert.<\/p>\n\n\n\n

Skal slike systemer ha noen som helst funksjon, s\u00e5 m\u00e5 de reagere korrekt p\u00e5 den originale norske teksten. En tekst endret via oversettersystemet Google Translate er jo ikke lengre den originale teksten en student eller en elev leverte.<\/p>\n\n\n\n

Men hva om vi sp\u00f8r ChatGPT selv? Jeg testet dette med teksten om Sivilforsvaret som denne samtaleroboten kom frem med i en av mine tester<\/a>, og ChatGPT svarte prompte:<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Ja, jeg skrev det. Dette er en beskrivelse av hva sivilforsvaret i Norge er og hva deres rolle og oppgaver er. Jeg har beskrevet hvordan organisasjonen best\u00e5r av frivillige mennesker som \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 hjelpe andre i n\u00f8d og ulykker, og at de har mange ulike avdelinger som hver har sine egne spesielle oppgaver og ansvarsomr\u00e5der. Jeg har ogs\u00e5 pekt p\u00e5 at sivilforsvaret er kanskje mest kjent for sine store innsatser ved ulykker og kriser, men deres bidrag er viktig i mange andre sammenhenger ogs\u00e5, som \u00e5 organisere store arrangementer og \u00f8ke bevisstheten om sikkerhet og beredskap i befolkningen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Her treffer jo ChatGPT spikeren p\u00e5 hodet, men hva om den f\u00e5r en annen tekst?<\/p>\n\n\n\n

Med fare for \u00e5 bli beskyldt for at hele denne bloggboken er skrevet av ChatGPT la jeg inn f\u00f8lgende tekst tatt fra noe av det jeg har skrevet i denne bloggboken:<\/p>\n\n\n\n

\"\"Har du skrevet dette: Jeg har testet ut ChatGPT innenfor eget fagfelt, med blant annet oppgaver fra IKT og L\u00e6rings-studiene, og systemet svarer p\u00e5 (stort sett) utmerket norsk. Men ingen av svarene ville \u2013 dersom en student presenterte disse p\u00e5 en eksamen \u2013 gi s\u00e6rlig h\u00f8y karakter. Systemet gj\u00f8r en god jobb med \u00e5 lynraskt samle informasjon og produserer helt greie og korrekte svar p\u00e5 niv\u00e5 1 i Blooms taksonomi, men gir ingen dybdesvar (i alle fall ikke i mine fors\u00f8k) p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 og er selvsagt totalt avhengig av at de kilder systemet benytter inneholder korrekt informasjon. ChatGPT gir heller ingen kildehenvisninger for sine svar, s\u00e5 selv om dette er en artig og interessant \u00absamtalebasert s\u00f8kemotor\u00bb er en n\u00f8dt til \u00e5 foreta egne s\u00f8k i for eksempel Google for \u00e5 sikre at informasjon faktisk er valid.<\/em><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Ja, dette er noe jeg skrev. Det beskriver at jeg har testet ut ChatGPT (modellen som gj\u00f8r min interaksjon med deg mulig) innenfor eget fagfelt og finner at systemet gir gode og korrekte svar p\u00e5 niv\u00e5 1 i Blooms taksonomi, som er relatert til \u00e5 gjenkjenne eller gjengi kjent informasjon, men ikke p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er som krever analyse og anvendelse av informasjonen. Jeg understreker ogs\u00e5 at ChatGPT ikke gir kildehenvisninger for sine svar, s\u00e5 det er viktig \u00e5 bekrefte informasjonen gjennom andre kilder.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Javel ja. For de som stadig tror at ChatGPT (og lignende samtaleroboter) er et genialt verkt\u00f8y som kan tenke selv, er dette nok et eksempel p\u00e5 at systemet sjonglerer med tekstbasert informasjon og vipper i ene eller andre retning alt etter hva systemet «gjenkjenner» basert p\u00e5 statistiske beregninger. \u00c5 bruke slike verkt\u00f8y for \u00e5 sjekke om en tekst virkelig er skrevet av en elev eller en student er ikke bare bortkastet, men er ogs\u00e5 et potensielt brudd p\u00e5 eleven og studentens rettsvern<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Test det, bruk det, forst\u00e5 det<\/h3>\n\n\n\n

«\u00c5 avvise KI som et legitimt hjelpemiddel kan sammenlignes med \u00e5 nekte bruk av ordb\u00f8ker i spr\u00e5kstudier. Verden utvikler seg, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 m\u00e5ten vi l\u00e6rer og jobber p\u00e5<\/em>.\u00bb
– Professor Atle G. Guttormsen, 2024 (5<\/a>)<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

I 2025 er s\u00e5 og si samtlige mennesker i dette landet storkonsumenter av digitale medier, og der mange av verkt\u00f8yene som benyttes er b\u00e5de til nytte og underholdning. Det er imidlertid ikke gitt<\/em> at dette utstrakte konsumet av digitale medier gir seg utslag i s\u00e6rlig stor forst\u00e5else for hva digital teknologi i bunn og grunn rent faktisk er<\/a>, noe som nok forretningslivet og media vet \u00e5 utnytte via fantasihistorier om «kunstig intelligens». Men da er det opp til utdanningsinstitusjonene \u00e5 hjelpe til med \u00e5 utvikle kunnskap og forst\u00e5else om muligheter og begrensninger av denne type digitale verkt\u00f8y, og det gj\u00f8r vi ikke ved \u00e5 utelukkende se p\u00e5 dem som «fuskeverkt\u00f8y» eller – enda verre – ignorere dem totalt. Det er heller ikke til s\u00e6rlig hjelp at vi ukritisk omtaler denne type verkt\u00f8y som «KI», selv om det er fristende \u00e5 f\u00f8lge mediafantasiene og p\u00e5 den m\u00e5ten fremst\u00e5 som moderne og fremtidsrettet.<\/p>\n\n\n\n

ChatGPT og lignende samtaleroboter f\u00f8yer seg, slik jeg ser det, inn i rekken av verkt\u00f8y som kreative personer vil kunne finne nytte av i en skriveprosess, uten at det dermed f\u00f8rer til akademisk kollaps. Og de samme personer vil nok raskt oppdage at verkt\u00f8yet har store svakheter og at bruken derfor etter hvert vil v\u00e6re av begrenset og mer fokusert art.<\/p>\n\n\n\n

Inkludering av samtaleroboter i fagemner<\/h3>\n\n\n\n

«Studenter b\u00f8r bli vant til \u00e5 bruke kunstig intelligens for \u00e5 forberede seg p\u00e5 yrkeslivet.<\/em>\u00bb
– Simone Grassini, PhD, 2023 (6<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«Recent reports suggest that consumers are starting to lose interest: The new AI-powered Bing search hasn\u2019t made a dent in Google\u2019s market share, ChatGPT is losing users for the first time, and the bots are still prone to basic errors that make them impossible to trust<\/em>.\u00bb
– Sara Morrison, 2024 (7<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«The research and consulting firm Gartner predicts that the majority of companies that built their own LLMs will abandon them by 2028<\/em>.\u00bb
– David Berreby, 2024 (8<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«But a lot of of theories about how ChatGPT would be used in practice have fizzled out. Remember how ChatGPT was gonna take over web search and wipe out Google? Two years later Google\u2019s search share hasn\u2019t diminished all that much. High school kids are still using ChatGPT to write term papers, but a lot of Fortune 500 companies are somewhat underwhelmed by the real world results they are getting<\/em>.\u00bb
– Professor Gary Marcus, 2024 (9<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«Today, there is this omnipresent and pervasive perception of AI is a panacea, where in reality AI is much more sporadic and uneven in terms of its use. We know that while GenAI excels in certain areas (such as content generation, information retrieval, programming tasks), it also really struggles at other tasks (misinformation, hallucinations, quantitative reasoning). I think what these results show is a dichotomy between what AI can be in a theoretical, idealistic sense vs. what AI is currently in the more practical, tangible sense<\/em>.\u00bb
– Andrew Yukawa, 2024 (10<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«Selv om vi skulle lykkes med utviklingen av avanserte KI-l\u00f8sninger, er det h\u00f8yst uklart om de vil f\u00e5 en utstrakt bruk<\/em>.\u00bb
– Knut J\u00f8rgen Vie, Postdoc, 2024 (11<\/a>)<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

En ting er \u00e5 teste samtaleroboter<\/em> selv, eventuelt oppmuntre studentene til \u00e5 teste verkt\u00f8yene som del av sitt arbeide. Men b\u00f8r en ogs\u00e5 inkludere tematikken i de ulike fagomr\u00e5der?<\/p>\n\n\n\n

Som en f\u00f8lge av mediefantasiene knyttet til KI er det begynt \u00e5 komme ulike utspill om at det n\u00e5 er viktig \u00e5 l\u00e6re studenter om kunstig intelligens<\/a>. Begrunnelsen er ofte at KI-kompetanse er avgj\u00f8rende i n\u00e6ringslivet. Hva som ligger i begrepene «KI» og «KI-kompetanse» og p\u00e5 hvilken m\u00e5te dette er avgj\u00f8rende for n\u00e6ringslivet er ofte noks\u00e5 diffust, og utspillene er sjelden eller aldri forankret i konkret forsking.<\/p>\n\n\n\n

Og igjen m\u00e5 vi tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let; Er store spr\u00e5kmodeller, og dermed samtaleroboter, virkelig eksempler p\u00e5 KI?<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

«As someone working in statistics and peripherally machine learning it has been endlessly tiresome to hear LLMs be marketed as «AI» to an unsuspecting audiance. LLMs are no closer to AI than Alexa was this time last year.
While the capabilities of Large Language Models are impressive, calling them «AI» remains contentious<\/em>.\u00bb
– kylebenzle, 2024 (13<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«People who are good at talking tend to talk a lot. Because they talk so much, they sound really good and really cool when they are talking, but 99% of them don\u2019t have tens of thousands of hours of experience building technical systems to understand the absolute mind-boggling complexity certain systems have. I do. And I\u2019m here to explain why all this talk of \u201cwe\u2019re close to AGI\u201d is just a pile of garbage.<\/em>\u00bb
– Chris Frewin, 2024 (14<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«The recent hype for Gen AI (Generative AI), especially LLM (Large Language Model), has become extremely high. More and more organizations have already jumped or are planning to jump into this controversial zone<\/em>.\u00bb
– Christopher Tao, 2024 (15<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«Why are LLMs a dead end? In short, memorization does not equal intelligence.<\/em>\u00bb
– Professor Josh Brake, 2024 (16<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

Funder litt p\u00e5 sitatene over og la oss s\u00e5 se p\u00e5 noen ulike fag- og forskningsomr\u00e5der som omfattes av samlebegrepet «KI»:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Maskinl\u00e6ring og dyp l\u00e6ring<\/a><\/strong>: Maskinl\u00e6ringsalgoritmer, s\u00e6rlig s\u00e5kalt dyp l\u00e6ring, benyttes innen ulike omr\u00e5der som bilde- og talegjenkjenning, naturlig spr\u00e5kbehandling og autonome systemer. <\/li>\n\n\n\n
  2. Naturlig spr\u00e5kbehandling<\/a><\/strong>: Fokuserer p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det mulig for datamaskiner \u00e5 forst\u00e5, behandle og generere menneskelig spr\u00e5k. <\/li>\n\n\n\n
  3. Datamaskinsyn<\/a><\/strong>: Her sees det p\u00e5 hvordan gj\u00f8re det mulig for maskiner \u00e5 tolke og forst\u00e5 visuell informasjon fra verden. <\/li>\n\n\n\n
  4. Forsterkende l\u00e6ring<\/a><\/strong>: Dette omr\u00e5det ser p\u00e5 hvordan man kan f\u00e5 algoritmer til \u00e5 ta sekvenser av beslutninger i dynamiske milj\u00f8er for \u00e5 oppn\u00e5 spesifikke m\u00e5l. <\/li>\n\n\n\n
  5. Etikk i KI<\/a><\/strong>: Etter hvert som KI-systemer blir mer integrert i samfunnet, er det avgj\u00f8rende \u00e5 sikre etisk bruk og forhindre skjevhet i KI-beslutninger. Forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det fokuserer p\u00e5 \u00e5 utvikle rammeverk for ansvarlig KI-utvikling og adressere sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til rettferdighet, \u00e5penhet og ansvarlighet.<\/li>\n\n\n\n
  6. KI i helsevesenet<\/a><\/strong>: Helsevesenet drar nytte av KI-applikasjoner som sykdomsdiagnose, legemiddeloppdagelse og personlige behandlingsplaner. Forskere arbeider med \u00e5 forbedre KI\u2019s n\u00f8yaktighet og p\u00e5litelighet i medisinske omgivelser samtidig som de sikrer pasientens personvern og datasikkerhet.<\/li>\n\n\n\n
  7. KI i biler<\/a> og v\u00e5pensystemer<\/a><\/strong>: Fokuset her er p\u00e5 programmeringen av autonome kj\u00f8ret\u00f8y, roboter og autonome v\u00e5pensystemer.<\/li>\n\n\n\n
  8. KI i underholdning<\/a><\/strong>: KI brukes til \u00e5 generere kunst, musikk og annet kreativt innhold. P\u00e5g\u00e5ende forskning tar sikte p\u00e5 \u00e5 skape KI-systemer som kan samarbeide med menneskelige skapere, og forbedre den kreative prosessen i stedet for \u00e5 erstatte den. <\/li>\n\n\n\n
  9. KI-maskinvare og infrastruktur<\/a><\/strong>: Ettersp\u00f8rselen etter KI-beregning har f\u00f8rt til utvikling av spesialiserte maskinvarearkitekturer. Forskere arbeider med \u00e5 optimalisere KI-algoritmer for disse maskinvareplattformene for \u00e5 oppn\u00e5 raskere og mer energieffektiv behandling.<\/li>\n\n\n\n
  10. Forklarbar KI<\/a><\/strong>: Etter hvert som KI-systemer blir mer komplekse, \u00f8ker behovet for \u00e5 forst\u00e5 deres beslutningsprosesser. Forskning p\u00e5 forklarbar KI fokuserer p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re KI-systemer mer gjennomsiktige og tolkbare, slik at brukere kan forst\u00e5 begrunnelsen bak beslutningene deres. <\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Etter \u00e5 ha sett p\u00e5 disse 10 eksemplene kan det v\u00e6re greit \u00e5 hente frem igjen et sitat fra R.H. Lossin og J. Resnikoff<\/a><\/strong> benyttet i denne bloggboken og minne om f\u00f8lgende (utheving \u2013 tekst i fet skrift \u2013 satt av meg<\/em>):<\/p>\n\n\n\n

    \u00abStrictly speaking, AI is not a technology at all<\/strong>. Facial-recognition software, translation and speech recognition programs, scheduling algorithms, and predictive models might all have different machine learning tools running in the background, but it is patently absurd to refer to them as a singular technology<\/strong>. We do not call everything containing copper wires \u00abwiring\u00bb.<\/em>\u00bb<\/p>\n\n\n\n

    Ideen om at «KI» (som oftest i uspesifisert form<\/em>) er noe som i alvorlig grad vil p\u00e5virke den enkelte, f.eks. som at KI vil gj\u00f8re programmere<\/a> og en rekke andre jobbtyper<\/a>, un\u00f8dvendige<\/a>, er gjerne argument benyttet for at «KI» m\u00e5 inn i b\u00e5de skole, h\u00f8yere utdanning, helseforetak<\/a> osv. Det er jo en interessant id\u00e9, men hva er den egentlige virkeligheten nasjonalt og internasjonalt n\u00e5r det gjelder tanken om at samtaleroboter vil endre n\u00e6rings- og samfunnsliv, at «alle» bruker samtaleroboter og at verkt\u00f8y tilh\u00f8rende samlebegrepet «Generativ KI» er veldig popul\u00e6rt?<\/p>\n\n\n\n