{"id":2583,"date":"2023-12-08T09:22:58","date_gmt":"2023-12-08T08:22:58","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?page_id=2583"},"modified":"2026-03-18T12:24:10","modified_gmt":"2026-03-18T11:24:10","slug":"blooms-taksonomi-feier-chatgpt-lett-av-banen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/blooms-taksonomi-feier-chatgpt-lett-av-banen\/","title":{"rendered":"Blooms taksonomi feier ChatGPT lett av banen"},"content":{"rendered":"\n

\u00abI have never quite understood the moral flutter over AI-generated essays. The panic assumes these pieces are exemplary, that they display and thus replace the very skills education is meant to cultivate. In truth they recall the dutiful prose of those well-behaved undergraduates who mastered the knack of sounding intelligent without suffering the inconvenience of thinking.\u00bb<\/p>Owen Matson, Ph.D., 2025 (1<\/a>)<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

Til lesere som finner denne siden via netts\u00f8k<\/strong>: Denne siden er utviklet for \u00e5 v\u00e6re del av bloggboken ChatGPT \u2013 et talef\u00f8rt eksempel p\u00e5 kunstig intelligens, eller\u2026? og er derfor ikke synlig i den normal innleggsoversikten p\u00e5 bloggen min.

Studenter som benytter denne siden i besvarelser<\/strong> kan henvise p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i litteraturlisten: Godejord, Per A. (2025). \u00abBlooms taksonomi feier ChatGPT lett av banen\u00bb, i \u00abChatGPT \u2013 et talef\u00f8rt eksempel p\u00e5 kunstig intelligens, eller \u2026?\u00bb, Nord universitets bloggnettverk, [Online]. Hentet fra: https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/blooms-taksonomi-feier-chatgpt-lett-av-banen\/<\/pre>\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let i m\u00f8te med ChatGPT er ikke om man skal slutte med hjemmeeksamen eller mappeevalueringer, og kun avholde eksamener fysisk p\u00e5 campus etter nittenhundre og pil og bue-modell. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan utforme v\u00e5re ulike universitetseksamener<\/em>.<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Innledning<\/h3>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\n
\u00abP\u00e5 PfDK-MOOCen (fjernundervisningskurs i Profesjonsfaglig digital utdanning) for grunnskole, hvor jeg er veileder, har vi eksamensoppgaver som er helt meningsl\u00f8se for ChatGPT. Der m\u00e5 studenten mene noe. ChatGPT kan kanskje ordlegge det bedre, men innholdet blir ikke bedre enn det studenten bidrar med.\u00bb
– Odin N\u00f8sen, 2024 (<\/em>2<\/a>)<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
Det har v\u00e6rt en \u00f8kning i bruken av automatisert kunstig intelligens (KI) i mange sektorer av samfunnet, inkludert utdanning. En av de mest brukte applikasjonene av s\u00e5kalt «KI» i utdanning er ChatGPT, en stor spr\u00e5kmodell trent av OpenAI som kan svare p\u00e5 et bredt spekter av sp\u00f8rsm\u00e5l og gi gode og presise svar. Men, dette har ogs\u00e5 f\u00f8rt til bekymring for hvordan universitetseksamener kan bli p\u00e5virket av ChatGPT.<\/p>\n\n\n\n
Vi kan tenke oss at en del studenter kan v\u00e6re fristet til \u00e5 bruke ChatGPT til \u00e5 frembringe svar p\u00e5 eksamensoppgaver, noe som kan f\u00f8re til at de f\u00e5r h\u00f8yere karakterer enn de ellers ville f\u00e5tt ved \u00e5 gi egne svar. Slike tilfeller vil selvsagt v\u00e6re uheldig b\u00e5de for studentene og for universitetssystemet generelt, siden det kan f\u00f8re til at studenter ikke l\u00e6rer \u00e5 tenke kritisk og kreativt eller utvikler egne skriveferdigheter.<\/p>\n\n\n\n
Et annet problem er at siden ChatGPT ikke er en kunnskapsbase, men en spr\u00e5kmodell, kan systemet generere svar som er det reneste t\u00f8v. \u00c5 bruke ChatGPT setter derfor store krav til studentens evne til kildekritikk og kunnskap om fagomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n
Men er virkelig ChatGPT slik en stor trussel<\/a> mot universitetseksamener? Etter min mening nei.<\/p>\n\n\n\n
Riktignok gj\u00f8r ChatGPT, og da s\u00e6rlig i sin nyeste versjon, det til dels meget godt p\u00e5 flere pr\u00f8ver, men det er en type eksamensoppgaver systemet ikke klarer. Det er oppgaver som utnytter Blooms taksonomi.<\/p>\n\n\n\n
Bloom’s taksonomi er et pedagogisk verkt\u00f8y som kan brukes for \u00e5 strukturere l\u00e6ringsm\u00e5l og vurdere studentens l\u00e6ring. Taksonomien best\u00e5r av seks niv\u00e5er av kognitivt arbeid, fra enkle kunnskapsbaserte oppgaver til mer komplekse oppgaver som krever kritisk tenkning og evaluering. Ved \u00e5 ta i bruk Bloom’s taksonomi kan man sikre at eksamensoppgavene er utfordrende og relevant for studentene, og gir dem anledning til \u00e5 vise flere evner enn kun det \u00e5 gjengi etter hukommelsen.<\/p>\n\n\n\n
For eksempel, dersom man \u00f8nsker \u00e5 teste studentenes forst\u00e5else av et bestemt konsept, kan man utforme en oppgave p\u00e5 niv\u00e5 to i Bloom’s taksonomi som sp\u00f8r om \u00e5 definere begrepet. P\u00e5 niv\u00e5 tre kan man utfordre studentene til \u00e5 forklare hvordan konseptet fungerer, mens p\u00e5 niv\u00e5 fire kan man be studentene om \u00e5 anvende konseptet p\u00e5 en gitt situasjon.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8r jeg g\u00e5r videre og beskriver Blooms taksonomi, s\u00e5 vil jeg gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at jeg i hele mitt undervisningsvirke stort sett har hatt ansvar for emner innen informatikk-\/pedagogisk informatikk- og informasjonsvitenskap-feltet der tradisjonen har v\u00e6rt \u00e5 kombinere teori med praktisk arbeid (Learning by doing<\/a><\/em>), og der bruk av digitale verkt\u00f8y<\/a> i undervisningen har v\u00e6rt sentralt. Jeg er ogs\u00e5 sterkt influert av amerikanske undervisere bl.a. innen samfunnsinformatikk-feltet<\/a>, og dette farger selvsagt mine holdninger n\u00e5r jeg n\u00e5 peker s\u00e5 sterkt p\u00e5 Blooms taksonomi. Mine synspunkter p\u00e5 vurderingsformer er derfor ikke n\u00f8dvendigvis relevant for andre fagomr\u00e5der og emner.<\/p>\n\n\n\n
Taksonomien<\/h3>\n\n\n\n
Det er seks niv\u00e5er i taksonomien, og vi kan beskrive dem kort p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te (herunder noen eksempler p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til det enkelte niv\u00e5):<\/p>\n\n\n\n
Kunnskap<\/strong>: P\u00e5 dette niv\u00e5et blir studentene stilt sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 se om de har f\u00e5tt innsikt i temaet fra forelesningene og pensumstoffet. (Hva er\u2026, Hvordan vil du beskrive?<\/em>)<\/p>\n\n\n\n
Forst\u00e5else<\/strong>: P\u00e5 dette niv\u00e5et utfordres studentene p\u00e5 \u00e5 tolke fakta de har l\u00e6rt gjennom semesteret. (Hva er hovedideen\u2026 Hvordan vil du oppsummere?<\/em>)<\/p>\n\n\n\n
Anvendelse<\/strong>: Sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles i en eksamensoppgave p\u00e5 dette niv\u00e5et, er ment \u00e5 f\u00e5 studentene til \u00e5 anvende kunnskapen de har f\u00e5tt med seg i l\u00f8pet av semesteret; fra b\u00e5de tilh\u00f8rende pensum og forelesninger. (Hvordan ville du benyttet\u2026 Hvordan ville du l\u00f8st dette?<\/em>)<\/p>\n\n\n\n
Analyse<\/strong>: P\u00e5 analyseniv\u00e5et vil studentene bli p\u00e5lagt \u00e5 analysere et problem, basert p\u00e5 den kunnskapen de har tilegnet seg. (Hva er utfordringene\u2026 Hvordan vil du klassifisere?<\/em>)<\/p>\n\n\n\n
Syntese<\/strong>: P\u00e5 synteseniv\u00e5et forventes studentene \u00e5 komme med en teori ut fra hva de har l\u00e6rt eller komme med prediksjoner. (Hva ville skje hvis \u2026<\/em>)<\/p>\n\n\n\n
Evaluering<\/strong>: Toppniv\u00e5et i Blooms taksonomi kalles evaluering. Det er her studentene forventes \u00e5 vurdere informasjonen om fagtemaet de har samlet seg gjennom semesteret, og komme til en konklusjon basert p\u00e5 dette. (Hva er din mening om\u2026hvordan ville du vurdert\u2026Hvordan ville du valgt\u2026 Hvilke data ble brukt her?<\/em>). P\u00e5 dette \u00f8verste niv\u00e5et, slik jeg ser det, ligger det ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 kreve at studentene skaper noe av intellektuell h\u00f8y verdi, s\u00e5 som f.eks. en hypotese og planlegging av forskning.<\/p>\n\n\n\n
Ut fra det vi har vist til over, kan vi sette opp f\u00f8lgende verbeksempler:<\/p>\n\n\n\n
Huske<\/strong>: ordne, definere, duplisere, merke, liste, navngi, gjenkjenne, relatere, gjenta, gjengi, oppgi<\/p>\n\n\n\n
Forst\u00e5<\/strong>: klassifisere, beskrive, diskutere, forklare, uttrykke, identifisere, indikere, lokalisere, gjenkjenne, rapportere, omformulere, gjennomg\u00e5, velge, oversette<\/p>\n\n\n\n
Bruke<\/strong>: velge, demonstrere, dramatisere, utf\u00f8re, illustrere, tolke, betjene, \u00f8ve, planlegge, skissere, l\u00f8se, bruke, skrive<\/p>\n\n\n\n
Analysere<\/strong>: vurdere, beregne, kategorisere, sammenligne, kontrastere, kritisere, differensiere, skille, unders\u00f8ke, eksperimentere, stille sp\u00f8rsm\u00e5l, teste<\/p>\n\n\n\n
Evaluere<\/strong>: vurdere, argumentere, velge, sammenligne, bed\u00f8mme, forutsi, st\u00f8tte, verdsette<\/p>\n\n\n\n
Skape<\/strong>: arrangere, sette sammen, samle, komponere, konstruere, lage, designe, utvikle, formulere, administrere, organisere, planlegge, forberede, foresl\u00e5, sette opp, skrive<\/p>\n\n\n\n
Noen eksempler<\/h3>\n\n\n\n
La oss s\u00e5 se litt p\u00e5 noen eksempler vi kan ha i bakhodet n\u00e5r vi skal utforme oppgaver for v\u00e5re studenter som ChatGPT ikke uten videre kan klare.<\/p>\n\n\n\n
1 Sp\u00f8rsm\u00e5l som krever kreativ tenkning<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
Vi kan utforme oppgaver som krever kreativ tenkning og fremlegging av egne synspunkter, slik at det ikke finnes ett klart svar som kan hentes fra ChatGPT eller mer eller mindre avanserte Google-s\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n
2 Scenario-baserte oppgaver<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
Vi kan utforme oppgaver som krever at studentene bruker sin kunnskap i et scenario eller en casestudie. For eksempel, en oppgave som beskriver en bestemt situasjon, og s\u00e5 ber studentene om \u00e5 diskutere og gi r\u00e5d basert p\u00e5 sin egen kunnskap og erfaring. Dette gj\u00f8r jeg i ORG5005, der et omfattende scenario knyttet til hybrid krigf\u00f8ring danner basis for arbeidskravene. Studentene her er profesjonelle yrkesut\u00f8vere innen forsvar, politi, sikkerhetstjeneste og helse og det er ingen mulighet for ChatGPT til \u00e5 gi omfattende og relevante tekstforslag til l\u00f8sning p\u00e5 arbeidskrav i en slik setting.<\/p>\n\n\n\n
Tilsvarende gjelder ogs\u00e5 for IKT og L\u00e6ringsstudiene, der alle arbeidskrav krever at studentene – som her er i stor grad er profesjonelle yrkesut\u00f8vere innen undervisning og instruksjon\/kursvirksomhet og der kravene er at de knytter besvarelsene til egen yrkespraksis.<\/p>\n\n\n\n
3 Bruk oppgaver som krever analytisk tenkning<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
Analytiske oppgaver som krever at studentene sammenligner og kontrasterer ulike begreper, ideer eller teorier, vil ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig for ChatGPT \u00e5 h\u00e5ndtere. For eksempel, en oppgave som ber studentene om \u00e5 sammenligne og vurdere to ulike teorier opp mot hverandre.<\/p>\n\n\n\n
4 Oppgaver som krever spesifikk kunnskap<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
Oppgaver som krever spesifikk kunnskap innenfor et bestemt felt eller emne, kan v\u00e6re vanskeligere for ChatGPT \u00e5 h\u00e5ndtere hvis det ikke har tilgang til denne kunnskapen. Her kan man selvsagt spekulere i hva som skjer dersom ChatGPT f\u00e5r tilgang til hele Internett, men etter over 20 \u00e5rs erfaring med undervisning og vurdering vil jeg p\u00e5st\u00e5 at det er fullt mulig \u00e5 konstruere oppgaver som er konkret knyttet til pensumstoff ikke tilgjengelig online.<\/p>\n\n\n\n
5 Kombinasjon av teori og praksis<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
Oppgaver som krever at studentene b\u00e5de reflektere knyttet til teori og egen praksis. Denne type oppgaver benyttes f.eks. b\u00e5de ved IKT og L\u00e6ring og ORG5005, og passer godt til EVU-studier der studentene har relevant yrkespraksis. Siden ChatGPT ikke kan tenke, finnes det ingen m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 systemet til \u00e5 presentere denne type svar. I tillegg kan en be studentene utf\u00f8re praktiske oppgaver, s\u00e5 som spille dataspill knyttet til IT-sikkerhet<\/a>, \u00f8konomi<\/a> eller organisasjonsteori<\/a>, og deretter knytte det de erfarer til relevant teori. Og s\u00e5 har vi nok en variant av denne type oppgaver; la studentene i tillegg til et skriftlig produkt, levere et lyd- eller videoprodukt.<\/p>\n\n\n\n
Samtlige av eksemplene over passer glitrende inn i oppgaveutforming basert p\u00e5 Bloom’s taksonomi, og dermed kan man s\u00f8rge for at oppgavene er utfordrende og relevant for studentene, og derigjennom kreve evne til kritisk tenkning og anvendelse av kunnskap.<\/p>\n\n\n\n
Bruk av refleksjonsnotat<\/h3>\n\n\n\n
I tillegg kan vi kreve at studentene som del av sine besvarelser leverer et refleksjonsnotat, der de reflekterer over egen l\u00e6ring. Dette er noe som ofte benyttes i forbindelse med skriftlige besvarelser som del av mappeevaluering. I slike tilfeller settes det gjerne opp kriterier for hva som forventes i en slik refleksjon, og under f\u00f8lger et eksempel fra «Retningslinjer for mappevurdering» ved MASIK-emnet ORG5005<\/a>. <\/p>\n\n\n\n
I dette fagemnet oppfordres studentene til \u00e5 aktivt reflektere over egen l\u00e6ringsprosess fra f\u00f8rste arbeidskrav til endelig innlevering av besvarelsene til mappestenging. Refleksjonsnotatet (eget kapittel) skal i utgangspunktet fokusere p\u00e5 en beskrivelse av egen l\u00e6ringsprosess og l\u00e6ringsutbytte. Det er selvsagt flere m\u00e5ter \u00e5 beskrive slike prosesser p\u00e5, men f\u00f8lgende (basert p\u00e5 blant annet momenter fra HV-skolen sitt kurs i taktisk evaluering og veiledning, samt refleksjonsnotat ved UiO<\/em>) er satt opp som rettesnor:

1. <\/strong>Hvordan har jeg opplevd min egen l\u00e6ringsprosess gjennom det \u00e5 l\u00f8se arbeidskravet?
2. <\/strong>Hva l\u00e6rte jeg?
3. <\/strong>Hva har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 forst\u00e5? – Hva forst\u00e5r jeg bedre n\u00e5?
4. <\/strong>P\u00e5 hvilken m\u00e5te opplever jeg at prosessen med arbeidskravet har gitt meg forst\u00e5else av ulike perspektiver og teorier i fagemnet?
5. <\/strong>Hva har v\u00e6rt vanskelig, hva har jeg strevd med i arbeidet med oppgaven?
6. <\/strong>Hva syns jeg at jeg har f\u00e5tt til?
7. <\/strong>Hva syns jeg at jeg ikke har f\u00e5tt helt til?
8. <\/strong>Hva b\u00f8r jeg l\u00e6re mer om?
9. <\/strong>Hva b\u00f8r jeg gj\u00f8re mer av og hva b\u00f8r jeg slutte med (gj\u00f8re mindre av) i forhold til egen arbeids- og l\u00e6ringsprosess med studiet\/ og i forhold til egen digital atferd \u2013som privatperson og som arbeidstaker\/leder?
10.<\/strong> I hvilken grad kan jeg etter arbeidet med oppgaven se helheten i fagemnet og dets plass i min virkelighet som leder\/ arbeidstaker?<\/p>\n\n\n\n

I studier med mappeevaluering er det hele arbeidsprosessen fra start til slutt som evalueres, og egenrefleksjonsdelen av arbeidskravene er derfor en viktig komponent av l\u00e6ringsprosessen. Og en slik refleksjon over egen l\u00e6ring, konkret knyttet til konkrete arbeidsoppgaver (eksamensoppgaver) som beskrevet over, er ChatGPT ute av stand til \u00e5 levere.<\/p>\n\n\n\n
Oppsummert<\/h3>\n\n\n\n
S\u00e5 for \u00e5 oppsummere: Slik jeg ser det kan aktiv bruk av Bloom’s taksonomi<\/a> ved utforming av universitetssoppgaver v\u00e6re en sv\u00e6rt effektiv m\u00e5te \u00e5 motvirke ChatGPT genererte svar p\u00e5. Taksonomien gir en struktur for utforming av eksamensoppgaver som krever at studentene m\u00e5 anvende egen kunnskap, basert p\u00e5 gjennomgang av pensum og forelesninger og ikke kun basert p\u00e5 enkle svar produsert av en samtalerobot. Og benytter man i tillegg refleksjonsnotat, s\u00e5 skulle en v\u00e6re rimelig sikker p\u00e5 at det en f\u00e5r til sensur er studentenes egne arbeider.<\/p>\n\n\n\n
Se ogs\u00e5: Digital distribuering av undervisning<\/a><\/p>\n\n\n\n
Leseliste<\/h4>\n\n\n\n
    \n
  1. Traditional exams aren\u2019t dead \u2013 they just need to be used correctly<\/a><\/li>\n\n\n\n
  2. On the Educational Impact of ChatGPT: Is Artificial Intelligence Ready to Obtain a University Degree?<\/a><\/li>\n\n\n\n
  3. A Cross-Era Discourse on ChatGPT\u2019s Influence in Higher Education through the Lens of John Dewey and Benjamin Bloom<\/a><\/li>\n\n\n\n
  4. Assessing ChatGPT\u2019s Mastery of Bloom\u2019s Taxonomy Using Psychosomatic Medicine Exam Questions: Mixed-Methods Study<\/a><\/li>\n\n\n\n
  5. How can generative AI intersect with Bloom\u2019s taxonomy?<\/a><\/li>\n\n\n\n
  6. Bloom’s Taxonomy in the Interaction Between Artificial Intelligence and Human Learning<\/a><\/li>\n\n\n\n
  7. Bloom\u2019s Taxonomy Revisited<\/a><\/li>\n\n\n\n
  8. Relationship Between Examination Questions and Bloom\u2019s Taxonomy<\/a><\/li>\n\n\n\n
  9. Use Bloom’s Taxonomy to Align Assessments<\/a><\/li>\n\n\n\n
  10. Bloom\u2019s Taxonomy<\/a><\/li>\n\n\n\n
  11. Er ChatGPT en fuskemaskin?<\/a><\/li>\n<\/ol>\n\n\n
    \n
    \"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n
    <Tilbake til Kap. 9<\/a><\/strong><\/td>\"\"<\/a><\/a><\/td>Til startsiden<\/a>><\/strong><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
    __________________________________<\/p>\n\n\n\n
    \"\" Forfatter<\/strong>:\u00a0pagodejord<\/a>
    <\/em>F\u00f8rstelektor i informatikk ved Handelsh\u00f8yskolen Nord, utdannet i IKT\/ IKT-sikkerhet (Biometriske sikkerhetssystem og betalingsformidling) samt Jus med spesialisering i Politirett og Arbeidsrett, tidligere lokalpolitiker for H\u00f8yre, tjenestepliktig stabsbefal i Sivilforsvaret (pensjonert) med lederansvar for TAKEVAL ved NTSFD, tidligere IT-sjef med sikkerhetsansvar, over 30 \u00e5rs erfaring med bevisstgj\u00f8ringsarbeid innen IKT-sikkerhet og over 20 \u00e5rs erfaring med digital distribuering av undervisning og studentaktiv undervisning.\u00a0    Vis alle innlegg av pagodejord<\/a><\/pre>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
    \u00abI have never quite understood the moral flutter over AI-generated essays. The panic assumes these pieces are exemplary, that they display and thus replace the very skills education is meant to cultivate. In truth they recall the dutiful prose of those well-behaved undergraduates who mastered the knack of sounding intelligent without suffering the inconvenience of … Fortsett \u00e5 lese \u00abBlooms taksonomi feier ChatGPT lett av banen\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[2],"class_list":["post-2583","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2583"}],"version-history":[{"count":22,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2583\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7777,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2583\/revisions\/7777"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=2583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}