{"id":2713,"date":"2023-12-29T13:32:13","date_gmt":"2023-12-29T12:32:13","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?page_id=2713"},"modified":"2024-08-19T13:57:07","modified_gmt":"2024-08-19T11:57:07","slug":"hele-eller-deler-av-arbeidskrav-fra-ikt-og-laering-og-org5005","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/hele-eller-deler-av-arbeidskrav-fra-ikt-og-laering-og-org5005\/","title":{"rendered":"Hele eller deler av arbeidskrav fra IKT og l\u00e6ring og ORG5005"},"content":{"rendered":"\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Innledning<\/h3>\n\n\n\n<p>Jeg startet med \u00e5 f\u00f8rst teste ut f\u00f8rste arbeidskrav i IKT1013, og fortsatte deretter med arbeidskrav fra IKT1016, IKT1024 og ORG5005.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Arbeidskrav fra IKT1013 &#8211; Grunnleggende informasjonssikkerhet<\/h3>\n\n\n\n<p>I denne testen ba jeg ChatGPT om \u00e5 skrive en akademisk besvarelse, og lot den f\u00e5 hele oppgaveteksten.<\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"54\" height=\"52\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-13.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2740\" style=\"width:26px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><em>Skriv en akademisk besvarelse p\u00e5 f\u00f8lgende oppgave:<\/em> <br><br><em>I videoforelesningen &laquo;Digital beredskap&raquo; gjennomg\u00e5r jeg en angrepsform kalt &laquo;Social engineering&raquo;.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>1) Forklar konseptet &laquo;Social engineering&raquo; (Sosial manipulasjon) og hvorfor dette kan v\u00e6re en effektiv angrepsform.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>2) P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan data fra mobile enheter som vist til i &laquo;Fra enkeltst\u00e5ende verkt\u00f8y til integrert mediehverdag&raquo;, og i artikkelen &laquo;Avsl\u00f8rt av mobilen&raquo; (under &laquo;Fagstoff til arbeidskrav 1&raquo;), bidra til \u00e5 styrke denne form for angrep?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>ChatGPT produserte s\u00e5 f\u00f8lgende svar:<\/p>\n\n\n\n<p><br><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"33\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\" alt=\"\"> <strong>Tittel<\/strong>: <strong>Sosial manipulasjon som en Effektiv Angrepsform i Digital Beredskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Innledning:<\/strong><br><em>I videoforelesningen &laquo;Digital beredskap&raquo; blir konseptet &laquo;Social engineering&raquo; n\u00f8ye gjennomg\u00e5tt som en potensiell trussel i den digitale sf\u00e6ren. Denne akademiske besvarelsen vil utforske og forklare begrepet &laquo;Social engineering&raquo;, samt unders\u00f8ke hvordan data fra mobile enheter, som diskutert i &laquo;Fra enkeltst\u00e5ende verkt\u00f8y til integrert mediehverdag&raquo; og artikkelen &laquo;Avsl\u00f8rt av mobilen&raquo;, kan bidra til \u00e5 styrke denne formen for angrep.<\/em><\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><strong><em>Social Engineering:<\/em><\/strong><br><em>&laquo;Social engineering&raquo; refererer til en form for angrep der angriperen utnytter psykologiske og sosiale mekanismer for \u00e5 manipulere enkeltpersoner til \u00e5 utf\u00f8re handlinger eller dele sensitiv informasjon. Dette kan inkludere metoder som svindel, manipulasjon, bedrag og utnyttelse av tillit. Essensen av &laquo;Social engineering&raquo; ligger i \u00e5 utnytte menneskelige svakheter heller enn \u00e5 angripe teknologiske s\u00e5rbarheter. Dette kan v\u00e6re en effektiv angrepsform p\u00e5 grunn av den menneskelige faktorens uforutsigbarhet og manglende evne til \u00e5 oppdage sofistikerte sosiale manipulasjoner.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p><em>Angripere kan benytte seg av ulike taktikker, for eksempel \u00e5 fremst\u00e5 som en p\u00e5litelig kilde, utnytte autoritetsfigurer, skape en f\u00f8lelse av n\u00f8dsituasjon, eller appellere til offerets medf\u00f8lelse. Slike metoder utnytter menneskets naturlige tendens til \u00e5 stole p\u00e5 andre og \u00f8nske \u00e5 hjelpe. Sosial manipulasjon kan derfor overvinne teknologiske sikkerhetstiltak ved \u00e5 omg\u00e5 dem helt og rette seg mot individets adferd.<\/em><\/p>\n\n\n\n<ol start=\"2\" class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Bidraget fra Mobile Enheter til Social Engineering:<\/strong><br><em>I &laquo;Fra enkeltst\u00e5ende verkt\u00f8y til integrert mediehverdag&raquo; og artikkelen &laquo;Avsl\u00f8rt av mobilen&raquo; blir det tydelig hvordan data fra mobile enheter kan forsterke &laquo;Social engineering&raquo;-angrep. Mobile enheter inneholder en rik mengde personlig informasjon, inkludert kontakter, bilder, plasseringsdata og sosiale medier-aktiviteter. Denne informasjonen gir angripere et omfattende innblikk i offerets liv, interesser og relasjoner.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p><em>Videre kan &laquo;Location-based services&raquo; (LBS) og annen geografisk informasjon fra mobile enheter utnyttes til \u00e5 skape troverdige historier i sosiale manipulasjoner. Angripere kan presentere seg selv som lokale eller bekjente basert p\u00e5 n\u00f8yaktig lokasjonsdata, noe som gj\u00f8r det vanskeligere for offeret \u00e5 avsl\u00f8re svindelen. I tillegg gir tilgangen til kontakter og kommunikasjonshistorikk angripere muligheten til \u00e5 tilpasse angrepet basert p\u00e5 offerets relasjoner og kommunikasjonsm\u00f8nstre.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Data fra mobile enheter kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 skreddersy phishing-angrep ved \u00e5 inkludere personlig relevant informasjon i villedende e-poster eller meldinger. Dette \u00f8ker sannsynligheten for at offeret vil reagere impulsivt uten \u00e5 n\u00f8ye vurdere autentisiteten av henvendelsen.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Konklusjon:<\/strong><br><em>I sammenhengen med digital beredskap fremst\u00e5r &laquo;Social engineering&raquo; som en betydelig trussel, og bidraget fra data fra mobile enheter gj\u00f8r denne angrepsformen enda mer kompleks og effektiv. \u00c5 forst\u00e5 mekanismene bak &laquo;Social engineering&raquo; og v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 potensielle risikofaktorer knyttet til mobile enheter er avgj\u00f8rende for \u00e5 styrke individets digitale beredskap og motvirke denne sofistikerte formen for angrep.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Det overforst\u00e5ende er milevis unna det kravet som stilles til en god besvarelse (C til A) ved IKT og l\u00e6ringsstudiene. I sin n\u00e5v\u00e6rende form ville en slik besvarelse st\u00e5 til F. Her ser vi at ChatGPT omformulerer oppgaveteksten, slik at det ser ut som et svar. Gjennomgangen av  &laquo;Social engineering&raquo; er ytterst overfladisk og tilfredsstiller ikke en gang et svar p\u00e5 niv\u00e5 1 i Blooms taksonomi. Det samme gjelder besvarelsen knyttet til mobile enheter. Her finnes ingen analytisk tiln\u00e6rming eller faglig refleksjon. Teksten er s\u00e5 d\u00e5rlig at den heller ikke vil v\u00e6re s\u00e6rlig nyttig som en skisse til besvarelse. Men teksten inneholder ingen faktiske feil.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Arbeidskrav fra IKT1016 &#8211; Juridisk sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h3>\n\n\n\n<p>Oppgaven her hadde fokus p\u00e5 opphavsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r man lager et digitalt l\u00e6reverk, og der man \u00f8nsker \u00e5 ta med annet opphavsrettslig beskyttet materiale. Vil et slikt egenprodusert digitalt l\u00e6reverk til bruk i egen klasse v\u00e6re omfattet av KOPINOR-avtalen?<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg fors\u00f8kte ulike varianter, men systemene klarte heller ikke her  \u00e5 levere fullstendige oppgavebesvarelser. For \u00e5 gj\u00f8re det litt enklere stilte jeg derfor kun sp\u00f8rsm\u00e5let:<\/p>\n\n\n\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/pag.jpg\" alt=\"\" width=\"41\" height=\"39\"> &nbsp;<em>Gjelder Kopinor-avtalen dersom du lager et digitalt l\u00e6rerverk med andres \u00e5ndsverk?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\" alt=\"\" width=\"33\" height=\"39\"> &nbsp;<em>Ja, Kopinor-avtalen gjelder dersom du lager et digitalt l\u00e6reverk som inneholder andres \u00e5ndsverk. Avtalen sikrer at alle som er opphavsrettsinnehaver til \u00e5ndsverket f\u00e5r sin rettmessige andel av inntektene som produktet genererer.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Siden ChatGPT ikke egentlig skj\u00f8nner hva en bruker sp\u00f8r om, formulerte jeg sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 en litt annen m\u00e5te og med et klarere fokus p\u00e5 begrepet &laquo;samleverk&raquo;.<\/p>\n\n\n\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/pag.jpg\" alt=\"\" width=\"41\" height=\"39\">&nbsp; <em>Gjelder Kopinor-avtalen dersom du lager et samleverk?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\" alt=\"\" width=\"33\" height=\"39\">&nbsp; &nbsp;<em>Ja, Kopinor-avtalen gjelder dersom du lager et samleverk. Avtalen gir deg rettigheter og plikter n\u00e5r det gjelder \u00e5 benytte offentlig tilgjengelig litteratur og kunst som inng\u00e5r i verket ditt. Kopinor-avtalen gir deg ogs\u00e5 rettigheter til \u00e5 kopiere og distribuere verket ditt.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Siden ChatGPT benytter seg av statistiske beregninger for \u00e5 komme frem til sannsynlige svar, og antakelig &laquo;trigges&raquo; av ord i sp\u00f8rsm\u00e5let, fors\u00f8kte jeg \u00e5 spisse sp\u00f8rsm\u00e5let ytterligere<\/p>\n\n\n\n<p><em>&nbsp; <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"41\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/pag.jpg\" alt=\"\"><\/em> <em>Gjelder Kopinor-avtalen dersom du lager en forlagsmessig fremstilling?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>&nbsp; <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"33\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\" alt=\"\"><\/em> <em>Kopinor-avtalen gjelder for \u00e5 kopiere og distribuere verk som er beskyttet av \u00e5ndsverkloven, inkludert b\u00f8ker, artikler, tekster og musikk. Hvis du lager en forlagsmessig fremstilling, for eksempel en bok eller en artikkel, vil dette som regel v\u00e6re omfattet av Kopinor-avtalen.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Samtlige tre overforst\u00e5ende svar er feil da Kopinor-avtalen ikke omfatter kopiering som har preg av \u00e5 v\u00e6re en forlagsmessig fremstilling. Her ser vi en av de st\u00f8rste svakhetene ved denne type system, nemlig dets database. Denne svakheten var tydelig i flere av mine fors\u00f8k, som beskrevet senere i dette innlegget. Systemet beregner (antar jeg) den statistiske sannsynlighet til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8y for at det brukeren \u00f8nsker er informasjon om ordin\u00e6r kopiering ut fra KOPINOR-avtalen, og foretar ingen beregninger p\u00e5 begrepene &laquo;<em>digitalt l\u00e6reverk<\/em>&laquo;, &laquo;<em>samleverk<\/em>&raquo; eller &laquo;<em>forlagsmessig fremstilling<\/em>&laquo;. Jeg antar at systemets database heller ikke inneholder informasjon om akkurat dette unntaket fra KOPINOR-avtalen. Men siden ChatGPT er i kontinuerlig utvikling skal vi ikke se bort i fra at det ved senere fors\u00f8k vil kunne komme opp med korrekt svar.<\/p>\n\n\n\n<p>I desember 2023 stilte jeg de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene til Bing Chat, og svarene ble som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00c5 lage et digitalt l\u00e6reverk<\/strong><\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"145\" height=\"133\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-5.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2422\" style=\"width:41px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><em>Nei, Kopinor-avtalen gir som hovedregel ikke rett til \u00e5 lage et digitalt l\u00e6rerverk med andres \u00e5ndsverk uten \u00e5 innhente tillatelse fra rettighetshaverne. Et digitalt l\u00e6rerverk er en form for forlagsmessig fremstilling, som er en type kopiering som skal erstatte, ikke supplere, anskaffelse av l\u00e6remidler1. For \u00e5 lage et digitalt l\u00e6rerverk med andres \u00e5ndsverk, m\u00e5 du enten:<\/em><\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><em>Inng\u00e5 en egen avtale med Kopinor om digital formidling av b\u00f8ker og tidsskrifter p\u00e5 internett. Dette gjelder for eksempel Bokhylla-avtalen med Nasjonalbiblioteket.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Innhente individuell tillatelse fra hver enkelt rettighetshaver, for eksempel forfattere, illustrat\u00f8rer, fotografer, oversettere og forlag<\/em>.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p><strong>Om samleverk<\/strong><\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"145\" height=\"133\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-4.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2419\" style=\"width:36px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><em>Hei, dette er Bing. Jeg kan hjelpe deg med \u00e5 finne informasjon om Kopinor-avtalen og samleverk. \ud83d\ude0a<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>If\u00f8lge en av mine kilder, er svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ditt ja. Kopinor-avtalen gjelder dersom du lager et samleverk. Avtalen gir deg rettigheter og plikter n\u00e5r det gjelder \u00e5 benytte offentlig tilgjengelig litteratur og kunst som inng\u00e5r i verket ditt. Kopinor-avtalen gir deg ogs\u00e5 rettigheter til \u00e5 kopiere og distribuere verket ditt.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Om forlagsmessig fremstilling<\/strong><\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"145\" height=\"133\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-4.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2419\" style=\"width:36px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><em>Nei, Kopinor-avtalen gir som hovedregel ikke rett til kopiering som har preg av \u00e5 v\u00e6re en forlagsmessig fremstilling. Det vil si at du ikke kan kopiere og publisere materiale som er beskyttet av opphavsrett uten \u00e5 innhente tillatelse fra rettighetshaverne. Kopiering skal ikke erstatte, men v\u00e6re et supplement til anskaffelse av l\u00e6remidler.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Du kan lese mer om hva som regnes som en forlagsmessig fremstilling og hvilke unntak som finnes i avtaleteksten for Kopinor-avtalen for skole og undervisning. Du kan ogs\u00e5 finne mer informasjon om Kopinor-avtalene for andre sektorer og form\u00e5l p\u00e5 Kopinors nettside.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Jeg h\u00e5per dette svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ditt. Hvis du har flere sp\u00f8rsm\u00e5l, er jeg her for \u00e5 hjelpe. \ud83d\ude0a<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Her ser vi at Bing Chat tar feil n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder &laquo;samleverk&raquo;, men gir rett svar n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder &laquo;digitalt l\u00e6reverk&raquo; og &laquo;forlagsmessig fremstilling&raquo;. Et samleverk er per definisjon det samme som en forlagsmessig fremstilling, og en student som tar seg tid til \u00e5 lese KOPINOR-avtalen vil raskt oppdage dette og komme frem til korrekt svar. Men en spr\u00e5kmodell som kun foretar statistiske beregninger p\u00e5 hva du som bruker muligens \u00f8nsker svar p\u00e5, foretar ingen logiske og konkrete analyser av relevant informasjon. Likevel ser vi her at Bing Chat, med sin tilgang til Internett, klarer dette bedre enn ChatGPT sin gratisversjon.<\/p>\n\n\n\n<p>I desember 2023 fikk vi tilgang (for uttesting) til Sikt sin KI-chat (basert p\u00e5 ChatGPT 4) og Universitetet i Oslo sin GPT (basert p\u00e5 ChatGPT 3.5 turbo).<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg stilte Sikt KI-Chat de samme tre sp\u00f8rsm\u00e5lene som beskrevet over, og fikk f\u00f8lgende svar:<\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00c5 lage et digitalt l\u00e6reverk<\/strong><\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"63\" height=\"53\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-7.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2436\" style=\"width:44px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><em>Ja, Kopinor-avtalen kan gjelde n\u00e5r du lager et digitalt l\u00e6rerverk med andres \u00e5ndsverk. Kopinor-avtalen tillater bruk av opphavsrettsbeskyttede verk i undervisningssammenheng. Dette inkluderer kopiering og bruk av \u00e5ndsverk til digital undervisning.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Men det er viktig \u00e5 merke seg at det er noen begrensninger:<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Avtalen dekker ikke bruk av hele b\u00f8ker eller andre st\u00f8rre deler av et verk.<br>Du kan ikke bruke materialet kommersielt uten spesifikk tillatelse fra rettighetshaveren. Du m\u00e5 alltid kreditere opphavspersonen for verket.<br>Husk at dette er en generell veiledning, og det kan v\u00e6re variasjoner i avtalen avhengig av den spesifikke situasjonen eller institusjonen. Det er alltid lurt \u00e5 sjekke med Kopinor eller en juridisk r\u00e5dgiver for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at du overholder alle regler og forskrifter.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Om samleverk<\/strong><\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"63\" height=\"53\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-8.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2438\" style=\"width:46px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><em>Ja, Kopinor-avtalen kan ogs\u00e5 gjelde n\u00e5r du lager et samleverk. Et samleverk er et verk som best\u00e5r av bidrag fra flere forfattere, hvor hvert bidrag i seg selv kan v\u00e6re et \u00e5ndsverk.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Under Kopinor-avtalen kan utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og andre organisasjoner kopiere og bruke opphavsrettsbeskyttede verk til undervisning og forskning. Dette inkluderer ogs\u00e5 bruk av slike verk i samleverk.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Om forlagsmessig fremstilling<\/strong><\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"63\" height=\"53\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-9.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2440\" style=\"width:47px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><em>Nei, som hovedregel gjelder ikke Kopinor-avtalen for forlagsmessige fremstillinger. Kopinor-avtalen dekker bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i undervisning og forskning.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Forlagsmessige fremstillinger inneb\u00e6rer at man samler, bearbeider og publiserer \u00e5ndsverk i form av for eksempel b\u00f8ker, tidsskrifter, aviser eller digitale publikasjoner. For \u00e5 gj\u00f8re dette, trenger man normalt en separat tillatelse eller lisens fra opphavspersonen eller rettighetshaveren.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Hvis du planlegger \u00e5 lage en forlagsmessig fremstilling, anbefales det \u00e5 ta kontakt med opphavspersonen, rettighetshaveren eller en juridisk r\u00e5dgiver for \u00e5 sikre at du overholder alle regler og forskrifter.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Som vi ser svarer Sikt KI-Chat feil p\u00e5 de to f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5lene, men korrekt p\u00e5 det siste. Begrepet &laquo;<em>Forlagsmessig fremstilling<\/em>&raquo; traff statistisk korrekt p\u00e5 informasjonen fra KOPINIOR-avtalene.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Arbeidskrav fra IKT1024 &#8211; Prosjektarbeid<\/h3>\n\n\n\n<p>La oss n\u00e5 vende tilbake til ChatGPT og se hva som skjedde n\u00e5r jeg testet ut arbeidskrav fra <em>IKT1024-Prosjektarbeid med IKT<\/em>:<\/p>\n\n\n\n<p><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"41\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/pag.jpg\" alt=\"\"><\/em> <em>Utform en enkel prosjektskisse (prosjektide) hvor tenkt produkt knyttet til temaomr\u00e5det digitale verkt\u00f8y i l\u00e6ringssammenheng (med &laquo;produkt&raquo; menes her n\u00f8dvendigvis ikke en fysisk ting, men en ide til prosjekt med resultat) og noen sentrale punkter i en kommende prosjektprosess (hvordan prosjektide tenkes utviklet mot et prosjekt) beskrives. Begrunn valg av ide.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>&nbsp;<em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"33\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\" alt=\"\"><\/em><\/em> <em> Prosjektskisse: Prosjektnavn: &laquo;Interaktiv l\u00e6ringsplattform&raquo;<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Produkt: En nettbasert l\u00e6ringsplattform som gir studenter muligheten til \u00e5 delta i interaktive \u00f8velser og simuleringer, samt tilgang til l\u00e6ringsressurser og kommunikasjonsverkt\u00f8y for \u00e5 styrke l\u00e6ringen.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Prosjektprosessen:<\/em><\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><em>Ideutvikling: Research og analyse av eksisterende digitale l\u00e6ringsverkt\u00f8y for \u00e5 identifisere potensielle problemer og muligheter for forbedringer.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Produktdefinisjon: Utvikling av en detaljert produktbeskrivelse, inkludert funksjonalitet, design og tekniske krav.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Prototyping: Utvikling av en fungerende prototype for \u00e5 teste og validere designvalg og funksjonalitet.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Utvikling: Utvikling av den endelige plattformen, inkludert koding, testing og kvalitetssikring.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Lansering: Lansering av plattformen og markedsf\u00f8ring for \u00e5 n\u00e5 potensielle brukere.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p><em>Valg av ide: Valget av ideen for &laquo;Interaktiv l\u00e6ringsplattform&raquo; er basert p\u00e5 forskning som viser at interaktive l\u00e6ringsopplegg kan \u00f8ke studentenes engasjement og forst\u00e5else av emnet. Plattformen kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det enklere for l\u00e6rere \u00e5 tilpasse l\u00e6ringsopplegget til individuelle behov og gi studentene mulighet til \u00e5 arbeide p\u00e5 egenh\u00e5nd og samarbeide med andre studenter. Samtidig kan dette ogs\u00e5 v\u00e6re en mulighet for \u00e5 skape inntekter gjennom freemium modell eller \u00e5 tilby plattformen til skoler og utdanningsinstitusjoner.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Prosjektskissen er for skissepreget og enkel til \u00e5 kunne leveres inn som den er og den passer d\u00e5rlig for studenter som i hovedsak er undervisere (og brukere av l\u00e6ringsplattformer) og ikke teknologer\/ systemutviklere.&nbsp; Men skissen kan jo bearbeides til \u00e5 v\u00e6re mer tilpasset f.eks. bruk av eksisterende l\u00e6ringsplattformer. S\u00e5 her kan jo ChatGPT fungere som en hjelp for studenter til \u00e5 komme i gang med arbeidskravet. Men systemet fritar ikke studentene fra \u00e5 reflektere faglig og hjelper heller ikke med det obligatoriske refleksjonsnotatet som skal v\u00e6re med i alle arbeidskrav for et IKT og L\u00e6ringsemne.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg testet samme arbeidskrav p\u00e5 Copilot (Bing Chat), og fikk f\u00f8lgende svar:<\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"83\" height=\"66\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2024\/01\/image-4.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2977\" style=\"width:54px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"133\" height=\"128\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2024\/01\/image-3.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2976\" style=\"width:37px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><strong>Her er et eksempel p\u00e5 en akademisk besvarelse p\u00e5 oppgaven din:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<h6 class=\"wp-block-heading\"><em>Prosjektskisse: Bruk av Virtuelle Team i L\u00e6ringssammenheng<\/em><\/h6>\n\n\n\n<h6 class=\"wp-block-heading\"><em>Teaminformasjon<\/em><\/h6>\n\n\n\n<p><em><strong>Teamnavn:<\/strong> VirtuL\u00e6r<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong><em>Teammedlemmer:<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><em>Ola Nordmann (Teamleder)<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Kari Nordmann<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Per Hansen<\/em><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<h6 class=\"wp-block-heading\"><em>Prosjektide<\/em><\/h6>\n\n\n\n<p><em>Vi foresl\u00e5r et prosjekt som fokuserer p\u00e5 \u00e5 integrere virtuelle team i klasseromsinnstillinger for \u00e5 forbedre samarbeid og engasjement blant studenter. Vi vil utvikle en modell for bruk av virtuelle team i klasserommet, med vekt p\u00e5 bruk av digitale verkt\u00f8y for \u00e5 fremme samarbeid og kommunikasjon.<\/em><\/p>\n\n\n\n<h6 class=\"wp-block-heading\"><em>Prosjektskisse<\/em><\/h6>\n\n\n\n<p><em>V\u00e5rt tenkte produkt er en detaljert modell eller ramme for bruk av virtuelle team i klasserommet. Denne modellen vil inkludere retningslinjer for hvordan l\u00e6rere kan implementere virtuelle team, anbefalte digitale verkt\u00f8y for samarbeid og kommunikasjon, og strategier for \u00e5 overv\u00e5ke og vurdere studentenes fremgang.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Vi planlegger \u00e5 utvikle denne modellen gjennom en serie trinn, inkludert litteraturgjennomgang, feltarbeid (observasjoner og intervjuer), og testing av modellen i et virkelig klasseromsmilj\u00f8<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<h6 class=\"wp-block-heading\"><em>Begrunnelse for valg av ide<\/em><\/h6>\n\n\n\n<p><em>Vi valgte denne ideen fordi vi ser et \u00f8kende behov for \u00e5 integrere digitale verkt\u00f8y i l\u00e6ringssammenheng. Med den \u00f8kende populariteten av virtuelle team i b\u00e5de spill og n\u00e6ringsliv, mener vi at det er viktig \u00e5 utforske hvordan denne praksisen kan brukes til \u00e5 forbedre l\u00e6ring og samarbeid i klasserommet.<\/em><\/p>\n\n\n\n<h6 class=\"wp-block-heading\"><em>Refleksjonsnotat<\/em><\/h6>\n\n\n\n<p><em>Arbeidet med dette prosjektet har gitt oss verdifull innsikt i hvordan virtuelle team fungerer. Vi har l\u00e6rt om viktigheten av klar kommunikasjon, effektiv koordinering og bruk av passende digitale verkt\u00f8y. Hvert teammedlem har bidratt med unike ideer og perspektiver, noe som har beriket v\u00e5r prosjektskisse.<\/em><\/p>\n\n\n\n<h6 class=\"wp-block-heading\"><em>Refleksjon over Teams som verkt\u00f8y i prosjekt<\/em><\/h6>\n\n\n\n<p><em>Microsoft Teams har v\u00e6rt et effektivt verkt\u00f8y for koordinering av v\u00e5rt arbeid. Det har gjort det mulig for oss \u00e5 kommunisere effektivt, dele ressurser og arbeide sammen p\u00e5 dokumenter. Noen utfordringer vi m\u00f8tte inkluderer tekniske problemer og koordinering av m\u00f8tetider p\u00e5 tvers av forskjellige tidssoner.<\/em><\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\" \/>\n\n\n\n<p><em>Vennligst merk at dette er et eksempel, og du b\u00f8r tilpasse det til dine spesifikke behov og krav. Lykke til med prosjektet ditt! \ud83d\ude0a<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Copilot sine statistiske beregninger fors\u00f8ker \u00e5 komme frem med en prosjektskisse, men dette er jo langt unna kravene til en universitetsbesvarelse og er heller ikke i tr\u00e5d med kravene vi stiller ved IKT og l\u00e6ringsstudiene.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg fors\u00f8ker samme oppgave, men da med valget &laquo;Mer kreativt&raquo; og f\u00e5r f\u00f8lgende svar:<\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"144\" height=\"58\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2024\/01\/image-5.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2978\" style=\"width:93px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"106\" height=\"112\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2024\/01\/image-6.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2979\" style=\"width:36px;height:auto\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p><strong><em>Hei, dette er Bing. Jeg kan hjelpe deg med \u00e5 skrive en akademisk besvarelse p\u00e5 oppgaven du har f\u00e5tt. \ud83d\ude0a<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><em>Jeg har s\u00f8kt p\u00e5 nettet etter noen tips og eksempler p\u00e5 hvordan du kan planlegge, strukturere og formulere en prosjektskisse. Her er noen av de kildene jeg fant:<\/em><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><em><a href=\"https:\/\/www.nottingham.ac.uk\/studentservices\/documents\/planning-and-preparing-to-write-assignments.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Planning and preparing to write assignments An Academic Support Handbook for students<\/a>: Denne h\u00e5ndboken gir deg en oversikt over ulike typer skriveoppgaver, hvordan du kan forst\u00e5 oppgaveformuleringen, hvordan du kan lage en plan og et utkast, hvordan du kan tenke kritisk og bruke kilder, og hvordan du kan presentere og style teksten din.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em><a href=\"https:\/\/www.scribbr.com\/academic-writing\/writing-process\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">The Writing Process | 5 Steps with Examples &amp; Tips<\/a>: Denne artikkelen forklarer de fem grunnleggende stegene i skriveprosessen: prewriting, planning and outlining, writing a first draft, redrafting and revising, and editing and proofreading. Den gir ogs\u00e5 noen eksempler og tips for hvert steg.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em><a href=\"https:\/\/bing.com\/search?q=how+to+write+an+academic+answer+to+a+project+assignment\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">How To Write The Best College Assignments<\/a>: Denne artikkelen gir deg noen r\u00e5d om hvordan du kan skrive en god innledning, hoveddel og konklusjon for oppgaven din. Den understreker viktigheten av \u00e5 v\u00e6re klar, konsis og relevant i din argumentasjon.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em><a href=\"https:\/\/www.trentu.ca\/academicskills\/how-guides\/how-write-university\/planning-your-assignment\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Planning Your Assignment<\/a>: Denne siden gir deg noen sp\u00f8rsm\u00e5l du kan stille deg selv n\u00e5r du skal planlegge oppgaven din, slik som: Hva er form\u00e5let med oppgaven? Hva er kravene til oppgaven? Hva er temaet for oppgaven? Hva er forskningssp\u00f8rsm\u00e5let eller problemstillingen? Hva er hovedargumentet eller tesen? Hvordan skal du strukturere oppgaven?<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em><a href=\"https:\/\/help.open.ac.uk\/types-of-assignment\/essays\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Types of assignment: Essays<\/a>: Denne siden gir deg noen generelle retningslinjer for hvordan du kan skrive et essay, som er en vanlig type akademisk oppgave. Den forklarer hva et essay er, hva det skal inneholde, og hvordan du kan bygge opp et essay med en innledning, en hoveddel og en konklusjon.<\/em><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><em>Jeg h\u00e5per disse kildene er nyttige for deg. Hvis du vil at jeg skal hjelpe deg med \u00e5 skrive, omskrive, forbedre eller optimalisere din tekst, kan du bare sp\u00f8rre meg. Jeg kan ogs\u00e5 generere kreativt og innovativt innhold som dikt, historier, kode, sanger, kjendisparodier og mer med mine egne ord og kunnskap. \ud83d\ude0a<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Lykke til med oppgaven din!<\/em> \ud83d\udc4d<\/p>\n\n\n\n<p>Det er slett ikke umulig at dette kan v\u00e6re til mer hjelp for en student som del av de generelle forberedelsene til \u00e5 ta fatt p\u00e5 et arbeidskrav, men et faglig svar p\u00e5 en konkret oppgave er jo dette ikke.<\/p>\n\n\n\n<p>La oss s\u00e5 vendte tilbake til ChatGPT og se hvordan dette systemet takler det andre arbeidskravet i dette emnet:<\/p>\n\n\n\n<p><em>&nbsp;<em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"41\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/pag.jpg\" alt=\"\"><\/em><\/em> <em>I dette andre, og siste, arbeidskravet tar vi neste steg etter prosjektideskissen og dere skal gj\u00f8re f\u00f8lgende: Fortsett \u00e5 jobbe i de team dere har opprettet Fortsett \u00e5 bruke Microsoft Teams for \u00e5 organisere arbeidet i teamene. Utform en forprosjektrapport (hvis man ikke f\u00e5r satt prosjektet ut i livet), eller en prosjektrapport (dersom prosjektet settes ut i livet). Rapporten skal beskrive et prosjekt som enten er klar til \u00e5 gjennomf\u00f8res, eller blir gjennomf\u00f8rt som del av dette studiet. (Dette blir alts\u00e5 en videreutvikling av ideskissen dere leverte i AK1.) Sett opp milep\u00e6lsplan og utf\u00f8r risikovurdering Legg inn refleksjonsnotat der teamets tanker om oppgaven, individuelle og felles l\u00e6ringsprosesser og utbytte beskrives. Her beskriver ogs\u00e5 hvert enkelte teammedlem hva denne har bidratt med inn i prosjektet fra start til slutt. Til endelig innlevering (mappestenging) skal det ogs\u00e5 spesifiseres eventuelle endringer som er utf\u00f8rt etter r\u00e5d\/ veiledning. Dette gj\u00f8res i form av et eget underkapittel.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>&nbsp;<em><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"33\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\" alt=\"\"><\/em><\/em><\/em> <em>Forprosjektrapport\/Prosjektrapport:<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Prosjektnavn: &laquo;Interaktiv l\u00e6ringsplattform&raquo;<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Innhold:<\/em><\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li><em>Prosjektbeskrivelse: En detaljert beskrivelse av produktet og m\u00e5lene for prosjektet.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Prosjektplan: En milep\u00e6lsplan som beskriver hvilke aktiviteter som skal utf\u00f8res for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene for prosjektet, samt tidsrammer for hver aktivitet.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Risikovurdering: En analyse av potensielle risikoer for prosjektet, samt planer for hvordan disse risikoene skal h\u00e5ndteres.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Refleksjonsnotat: En beskrivelse av teamets tanker om oppgaven, individuelle og felles l\u00e6ringsprosesser og utbytte. Hvert enkelte teammedlem beskriver ogs\u00e5 hva de har bidratt med i prosjektet fra start til slutt.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Endringer etter r\u00e5d\/veiledning: En beskrivelse av eventuelle endringer som er gjort i prosjektet etter r\u00e5d eller veiledning.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Budsjett og Finansiering: En oversikt over de totale kostnadene ved prosjektet og hvordan de skal finansieres.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Konklusjon: En oppsummering av prosjektet og resultatene oppn\u00e5dd.<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><em>Vedlegg: Dokumentasjon som st\u00f8tter opp under innholdet i rapporten, som f.eks. skisser, wireframes, prototyper, etc.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p><em>Merk: Dersom prosjektet settes ut i livet, vil rapporten inneholde en ekstra del om gjennomf\u00f8ringen av prosjektet og resultatene som er oppn\u00e5dd.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Her ser vi klart svakheten ved systemet. I stede for \u00e5 generere en rapport\/ utkast til rapport, svarer ChatGPT kun med en innholdsfortegnelse basert p\u00e5 oppgaveteksten. Men det foretar de n\u00f8dvendige statistiske beregninger for \u00e5 koble foresp\u00f8rselen til forrige oppgave, og ved f\u00f8rste \u00f8yekast virker det imponerende. Men systemet gj\u00f8r egentlig ikke noe annet enn \u00e5 gjenta oppgaveteksten, og presentere ikke noe som kan benyttes som en besvarelse p\u00e5 arbeidskravet.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Refleksjon over egen l\u00e6ring<\/h3>\n\n\n\n<p>Jeg testet s\u00e5 ut om systemet kunne reflektere over egen l\u00e6ring:<\/p>\n\n\n\n<p><em>&nbsp; <em><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"41\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/pag.jpg\" alt=\"\"><\/em><\/em><\/em> <em>Skriv en refleksjon over egen l\u00e6ring<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>&nbsp;<em><em><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"33\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\" alt=\"\"><\/em><\/em><\/em><\/em> <em> Min refleksjon over egen l\u00e6ring i forbindelse med dette prosjektet er at jeg har f\u00e5tt en st\u00f8rre forst\u00e5else for prosessen bak utviklingen av et digitale produkt, fra ideutvikling til lansering. Jeg har l\u00e6rt om viktigheten av \u00e5 gjennomf\u00f8re research og analyse for \u00e5 identifisere potensielle problemer og muligheter, samt \u00e5 utvikle en detaljert produktbeskrivelse og prototype for \u00e5 teste og validere designvalg og funksjonalitet.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Jeg har ogs\u00e5 l\u00e6rt om viktigheten av \u00e5 gjennomf\u00f8re en risikovurdering og \u00e5 ha en god milep\u00e6lsplan for \u00e5 holde prosjektet p\u00e5 sporet. Deltakelse i teamarbeid har l\u00e6rt meg om viktigheten av god kommunikasjon og samarbeid for \u00e5 n\u00e5 felles m\u00e5l.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Jeg har ogs\u00e5 l\u00e6rt om viktigheten av \u00e5 ha et klart budsjett og finansieringsplan for \u00e5 sikre at prosjektet kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 en \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig m\u00e5te.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Totalt sett, har dette prosjektet gitt meg en bredere forst\u00e5else av prosessen bak utviklingen av et digitalt produkt, og jeg har l\u00e6rt verdifulle ferdigheter som jeg tror vil v\u00e6re nyttige i fremtidige prosjekter.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Overfladisk sett virker jo dette plausibelt, men i virkeligheten er jo dette ingen <a href=\"https:\/\/www.ed.ac.uk\/reflection\/reflectors-toolkit\/producing-reflections\/academic-reflections\/general-tips\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">refleksjon<\/a> men en statistisk generert sammensetting av ord og setninger som gir en skisse som er langt unna det som kreves ved et universitetsemne. Ved IKT og L\u00e6ringsstudiene skal studenten reflektere ut fra et sett med krav i &laquo;Retningslinjer for mappevurdering&raquo; og disse retningslinjene ligger jo ikke i systemets database. I tillegg vurderes studentene p\u00e5 sin evne til personlig og faglig refleksjon over egen l\u00e6ringsprosess, og en slik individuell refleksjon er et datasystem ute av stand til \u00e5 levere.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Arbeidskrav fra ORG5005 &#8211; \u00f8vingsdirektiv og dataspill<\/h3>\n\n\n\n<p>Jeg presenterte ChatGPT for sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 skrive en besvarelse basert p\u00e5 oppgaveteksten til f\u00f8rste arbeidskrav i ORG5005, men dette resulterte kun i at ChatGPT gjentok oppgaveteksten i en delvis reformulert utgave. Det er tydelig at systemet ikke er vant til oppgaver i form av en fem-punktsordre. Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta ut en del av oppgaveteksten og legge den inn f\u00f8rte til f\u00f8lgende feilmelding:<\/p>\n\n\n<div class=\"wp-block-image\">\n<figure class=\"aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"917\" height=\"112\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/error.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-844\" \/><\/figure>\n<\/div>\n\n\n<p>Etter noe ventetid klarte systemet \u00e5 behandle oppgaven, men produktet det leverte var s\u00e5 langt unna ett korrekt svar som det var mulig \u00e5 komme. ChatGPT hadde tydeligvis ingen maler for \u00f8vingdirektiv i sin database.<\/p>\n\n\n\n<p>Deretter presenterte jeg det andre arbeidskravet i ORG5005. Siden systemet ikke klarte \u00e5 behandle en oppgave skrevet som en fem-punkts ordre, omformulerte jeg teksten.<\/p>\n\n\n\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/pag.jpg\" alt=\"\" width=\"41\" height=\"39\">&nbsp; <em>Denne gangen skal dere dels jobbe litt med konseptet &laquo;Social engineering&raquo;, samt f\u00e5 et lite innblikk i bruk av dataspill\/ digitale tester som treningsverkt\u00f8y for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt digital sikkerhet. Dessverre har jeg ikke funnet gode norskproduserte dataspill og dermed vil dataspillene kunne oppleves som noe vanskelig \u00e5 tilpasse akkurat din virksomhet. Men arbeidskravets m\u00e5l er at du skal reflektere over hvordan dataspill kan brukes inn i en \u00f8velse, f.eks. den du laget i arbeidskrav 1 eller som frittst\u00e5ende bevisstgj\u00f8ringstiltak i en virksomhet. Og ikke minst; hva gj\u00f8r disse dataspillene med din egen bevisstgj\u00f8ring omkring informasjonssikkerhet? Gir de deg refleksjoner som kan v\u00e6re nyttig for en beredskapsleder?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Du skal behandle konseptet &laquo;Social engineering&raquo;, og deretter skal du spille<\/em> <em>gjennom og vurdere dataspillene The Weakest Link: A User Security Game, Cybersecurity Ops: Terminal, og Cyber Awareness Challenge 2019.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Reflekter skriftlig over eventuell nytte av disse spillene\/ testene i arbeid med sikkerhetsbevissthet generelt, og innad i egen virksomhet spesielt. Kunne noen av disse spillene v\u00e6rt benyttet som del av en \u00f8velse (i forkant, i etterkant, osv.) basert p\u00e5 ditt \u00f8vingsdirektiv fra arbeidskrav 1, eller som et frittst\u00e5ende tiltak i egen virksomhet dersom spillene hadde v\u00e6rt p\u00e5 norsk? Hvilke resultat oppn\u00e5dde du i spillene og hvilke refleksjoner trigget eventuelt dette?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>&nbsp;<em><em><em><em><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"33\" height=\"39\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\" alt=\"\"><\/em><\/em><\/em><\/em><\/em> <em>Social engineering er en metode som brukes av hackere og cyberkriminelle for \u00e5 manipulere mennesker til \u00e5 gi fra seg sensitiv informasjon eller utf\u00f8re handlinger som kan skade organisasjonen. Dette kan skje gjennom phishing-e-poster, telefonsvindel eller ved \u00e5 utnytte tillit og autoritet.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Dataspill som The Weakest Link: A User Security Game, Cybersecurity Ops: Terminal, og Cyber Awareness Challenge 2019 kan v\u00e6re nyttige verkt\u00f8y for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt digital sikkerhet og motvirke social engineering. Disse spillene gir spillerne muligheten til \u00e5 utforske og l\u00f8se utfordringer som ligner de som kan oppst\u00e5 i en virkelig verden og \u00f8ke deres evne til \u00e5 identifisere og h\u00e5ndtere trusler.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Spillene kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttige som en del av en \u00f8velse for \u00e5 teste og forbedre organisasjonens beredskap mot trusler. For eksempel kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 bruke et spill som The Weakest Link som en del av en \u00f8velse for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om phishing-e-poster, og \u00f8ke evnen til \u00e5 identifisere og h\u00e5ndtere dem.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Dessverre kan disse spillene ikke tilpasses norsk spr\u00e5k og kulturen i en norsk organisasjon, men det kan v\u00e6re verdt \u00e5 unders\u00f8ke om det finnes andre norske dataspill eller treningsverkt\u00f8y som kan v\u00e6re mer egnet.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Etter \u00e5 ha spilt gjennom spillene, jeg opplevde \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre bevissthet om trusler og metoder som kan brukes i social engineering. Jeg f\u00f8lte at jeg ble mer klar til \u00e5 h\u00e5ndtere disse truslene i en virkelig verden situasjon. Spillene trigget refleksjoner om viktigheten av \u00e5 v\u00e6re kritisk til e-post og lenker, \u00e5 holde systemer og passord sikre, og \u00e5 ha en god beredskapsplan.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Sammendraget er at, dataspill kan v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om digital sikkerhet og motvirke social engineering. De kan brukes som del av en \u00f8velse eller som et frittst\u00e5ende tiltak i en organisasjon. Selv om disse spillene ikke er p\u00e5 norsk, kan de fortsatt gi verdifulle refleksjoner og l\u00e6ring om informasjonssikkerhet. Det kan v\u00e6re verdt \u00e5 unders\u00f8ke om det finnes andre norske dataspill eller treningsverkt\u00f8y som kan v\u00e6re mer egnet for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten og \u00f8ve p\u00e5 h\u00e5ndtering av trusler i en norsk organisasjon.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Siden systemet selvsagt ikke har utf\u00f8rt den praktiske oppgaven og setningen &laquo;<em>Etter \u00e5 ha spilt gjennom spillene..&raquo; <\/em>bare er en statistisk generert vri p\u00e5 oppgaveteksten, blir svaret langt unna kravet til besvarelse. Her ser vi tydelig hvordan ChatGPT benytter seg av oppgaveteksten til \u00e5 generere svaret, som er blottet for enhver faglig refleksjon. Teksten om Social engineering tilfredsstiller ikke en gang niv\u00e5 1 i Blooms taksonomi, og siden dette er et velkjent begrep skulle en tro at systemets database inneholdt mer informasjon. Vi ser ogs\u00e5 svikt i gramatikken.<\/p>\n\n\n\n<p>Systemet gj\u00f8r en god jobb med \u00e5 foreta lynraske statistiske beregninger, men gir ingen dybdesvar (i alle fall ikke i mine fors\u00f8k) p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 og er selvsagt totalt avhengig av at de kilder systemet benytter inneholder korrekt informasjon. <\/p>\n\n\n\n<p>Siden jeg utelukkende jobber med yrkesut\u00f8vere, og der hoveddelen av alle&nbsp; arbeidskrav er fokusert p\u00e5 den enkelte students evne til \u00e5 sette b\u00e5de relevant fagstoff og egen yrkespraksis inn i en st\u00f8rre faglig kontekst, vil et system som ChatGPT i sin n\u00e5v\u00e6rende form kun v\u00e6re et kuri\u00f8st alternativ til Google. <\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\">Bruk av kildehenvisninger i tekst og konstruksjon av litteraturlister<\/h3>\n\n\n\n<p>ChatGPT gir i utgangspunktet ingen kildehenvisninger for sine svar, s\u00e5 en bruker er n\u00f8dt til \u00e5 foreta egne s\u00f8k i for eksempel Google Scholar for \u00e5 sikre at informasjon faktisk er valid. Men det er fullt mulig \u00e5 be systemet om \u00e5 referere til aktuelle kilder, og da gj\u00f8r det dette med korrekt oppsatte kildehenvisninger iht. APA-stilen. <\/p>\n\n\n\n<p>Systemet foretar i slike tilfeller en &laquo;klipp og lim-prosess&raquo; basert p\u00e5 statistiske beregninger, og en kan derfor ikke umiddelbart stole p\u00e5 at kildehenvisningene er korrekte.&nbsp; I noen tilfeller vil ChatGPT konstruere kilder ut fra en statistisk analyse av hvilket navn og boktittel en bruker kan tenkes \u00e5 forvente gitt dennes nasjonalitet og spr\u00e5klige preferanse. Og i mine fors\u00f8k (<em>ikke gjengitt her<\/em>) med akkurat dette gir systemet for f\u00e5 kilder til \u00e5 gi en tekst s\u00e6rlig h\u00f8y analytisk verdi. Om dette er noe som vil endre seg vil videre utvikling av ChatGPT vise.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Konklusjon<\/h2>\n\n\n\n<p>I disse fors\u00f8kene st\u00e5r systemene sine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 oppgavene til en solid F. Bing Chat, med sin bruk av Internett, er kanskje mest interessant n\u00e5r den foresl\u00e5r mulige m\u00e5ter studenten kan angripe oppgavene p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>En student ved IKT og L\u00e6ring, eller ved masteremnet Digital beredskap, som utelukkende kopierte svar fra ChatGPT, uten videre arbeid og kildegransking, ville totalt sett levere til F da en slik besvarelse vil v\u00e6re blottet for faglig refleksjon. Og dermed kan vi legge vekk forestillingen  om at ChatGPT <a href=\"https:\/\/selzy.com\/en\/blog\/chatgpt-copywriting-study\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">kan skrive artikler<\/a>, i alle fall i den akademiske betydningen av ordet.<\/p>\n\n\n\n<p>[<strong><em>Tilbake til <\/em><\/strong><a href=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/2-bullshit-generator-eller-genial-faktagjenngiver\/\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/2-bullshit-generator-eller-genial-faktagjenngiver\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">kapittel 3<\/a>]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Innledning Jeg startet med \u00e5 f\u00f8rst teste ut f\u00f8rste arbeidskrav i IKT1013, og fortsatte deretter med arbeidskrav fra IKT1016, IKT1024 og ORG5005. Arbeidskrav fra IKT1013 &#8211; Grunnleggende informasjonssikkerhet I denne testen ba jeg ChatGPT om \u00e5 skrive en akademisk besvarelse, og lot den f\u00e5 hele oppgaveteksten. Skriv en akademisk besvarelse p\u00e5 f\u00f8lgende oppgave: I videoforelesningen &hellip; <a href=\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/hele-eller-deler-av-arbeidskrav-fra-ikt-og-laering-og-org5005\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abHele eller deler av arbeidskrav fra IKT og l\u00e6ring og ORG5005\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[2],"class_list":["post-2713","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2713","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2713"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2713\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4442,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2713\/revisions\/4442"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2713"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=2713"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}