![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/Chat.jpg\")
<\/em><\/em><\/em><\/em> \u00abCowboy-b\u00f8ker, det vil si b\u00f8ker som handler om Vesten i USA eller Vest-Canada p\u00e5 1800-tallet, var ikke s\u00e6rlig popul\u00e6re i Norge p\u00e5 1970-tallet. Selv om det ble utgitt noen f\u00e5 cowboy-b\u00f8ker i Norge p\u00e5 den tiden, var det ikke en s\u00e6rlig popul\u00e6r sjanger blant norske lesere.<\/em>\u00bb<\/p>\n\n\n\nDet overforst\u00e5ende svar er jo unektelig noe overraskende for de av oss som vokste opp p\u00e5 60- og 70-tallet (her kunne systemet med fordel ha «l\u00e6rt» litt av Willy b<\/a>) og er samtidig et eksempel p\u00e5 hvor vanskelig det er for digitale system \u00e5 h\u00e5ndtere sp\u00f8rsm\u00e5l det har liten eller ingen faktainformasjon om. Her som for alt som har med digitale systemer \u00e5 gj\u00f8re gjelder prinsippet om \u00abGarbage in, Garbage out\u00bb. Er databasen d\u00e5rlig, blir svaret d\u00e5rlig.<\/p>\n\n\n\n Siden enkelte l\u00e6rere i grunn- og videreg\u00e5ende skole er bekymret for ChatGPT sin betydning som produsent av stiler, testet jeg ut hvordan systemet ville respondere p\u00e5 en foresp\u00f8rsel om \u00e5 skrive en stil.<\/p>\n\n\n\n Resultatet vil nok ikke imponerer noen norskl\u00e6rer. Ikke bare mente systemet at det var relevant \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 svensk, men det har \u00e5penbart ytterst lite informasjon i sin database om Kjell Hallbing, alias Louis Masterson.<\/p>\n\n\n\n Masterson f\u00f6ddes och v\u00e4xte upp i en liten by i Sverige, men hans passion f\u00f6r western-genren kom tidigt. Han b\u00f6rjade skriva om v\u00e4stern som ung, och hans f\u00f6rsta bok om Morgan Kane publicerades 1955 [<\/em>Feil. F\u00f8rste Morgan Kane kom i 1965<\/em><\/strong>]. Boken blev omedelbart en stors\u00e4ljare, och har sedan dess s\u00e5lts i miljontals exemplar v\u00e4rlden \u00f6ver.<\/em><\/p>\n\n\n\n Masterson har skrivit flera b\u00f6cker om Morgan Kane, och hans \u00e4ventyr har fascinerat l\u00e4sare i \u00f6ver 50 \u00e5r. Hans b\u00f6cker har \u00f6versatts till flera olika spr\u00e5k, och han har vunnit m\u00e5nga priser f\u00f6r sin litter\u00e4ra g\u00e4rning [<\/em>Feil<\/em><\/strong>].<\/em><\/p>\n\n\n\n Ut\u00f6ver sin succ\u00e9serie om Morgan Kane, har Masterson ocks\u00e5 skrivit en rad andra westernromaner, samt enstaka b\u00f6cker inom andra genrer. Hans f\u00f6rm\u00e5ga att skapa komplexa och realistiska karakt\u00e4rer, kombinerat med hans f\u00f6rm\u00e5ga att skapa sp\u00e4nnande och h\u00e5llbara historier, har gjort honom till en av Sveriges mest l\u00e4sta och hyllade f\u00f6rfattare.<\/em><\/p>\n\n\n\n Louis Masterson \u00e4r en av de mest inflytelserika f\u00f6rfattarna inom western-genren, och hans b\u00f6cker kommer s\u00e4kert att forts\u00e4tta att underh\u00e5lla och inspirera l\u00e4sare i m\u00e5nga \u00e5r fram\u00f6ver.<\/em><\/p>\n\n\n\n Dette var, til tross for at systemet her helt korrekt koblet pseudonymet «Louis Masterson» til western genren og Morgan Kane, s\u00e5pass forn\u00f8yelig at jeg fortsatte uttestingen. Denne gangen ba jeg systemet skrive en stil om Kjell Hallbing<\/a>. Teoretisk sett skulle jo systemet «vite» at Louis Masterson og Kjell Hallbing var en og samme person.<\/p>\n\n\n\n Hallbing begynte sin karriere som journalist i 1970-\u00e5rene [Feil. Han <\/strong><\/em><\/em>var bankmann<\/em><\/strong>], og har siden den tid skrevet for flere av landets st\u00f8rste aviser og magasiner [Feil<\/strong>]. Han har ogs\u00e5 jobbet som korrespondent i utlandet, blant annet i USA og Latin-Amerika [Feil<\/strong>].<\/em><\/p>\n\n\n\n Som forfatter har Hallbing skrevet en rekke krimromaner, mange av dem med politietterforsker Frank Frolich i hovedrollen [<\/em>Her ser vi hvordan de statistiske beregningene har «grepet fatt i» navnet «Kjell» og deretter knyttet dette til forfatteren Kjell Ola Dahl<\/em> sine b\u00f8ker om politimannen Frank Fr\u00f8lich<\/em><\/strong>]. Han har ogs\u00e5 skrevet en rekke faktab\u00f8ker om ulike emner, blant annet kriminalitet og samfunnsproblemer. Hans b\u00f8ker er popul\u00e6re for sin grundige research og realistiske skildringer av menneskelige relasjoner og konflikter.<\/em><\/p>\n\n\n\n Hallbing har mottatt flere priser for sin forfattervirksomhet, blant annet Rivertonprisen for beste norske kriminallitter\u00e6re verk i 2002 for boken «Svarte f\u00e5r». Han er ogs\u00e5 kjent for sin engasjement for samfunnsproblemer, og har gjennom \u00e5rene bidratt med kronikker og debattinnlegg om ulike saker.<\/em><\/p>\n\n\n\n Kjell Hallbing er en anerkjent og respektert forfatter i Norge, og hans b\u00f8ker har gledet mange lesere gjennom \u00e5rene. Han er en dyktig forteller med et skarpt blikk for menneskelige relasjoner, og hans b\u00f8ker vil fortsette \u00e5 underholde og informere leserne i mange \u00e5r fremover.<\/em><\/p>\n\n\n\n Et enkelt s\u00f8k i Google vil jo vise at det overforst\u00e5ende er det rene vr\u00f8vl. Her passer det \u00e5 stoppe opp litt og minne om at selv om OpenAI sin ChatGPT er blitt l\u00f8ftet opp av media, finnes det andre AI-systemer. Og ett av dem er samme selskap sitt GPT-3 Playground<\/a>, som p\u00e5st\u00e5s<\/a> \u00e5 v\u00e6re enda kraftigere enn den varianten de har kalt ChatGPT. Jeg ba ogs\u00e5 dette systemet om \u00e5 skrive en stil om Kjell Hallbing og det svarte f\u00f8lgende (p\u00e5 dansk):<\/p>\n\n\n Kjell Hallbing var en norsk forfatter, komponist og sangskriver som blev f\u00f8dt i 1929 og d\u00f8de i 1993. Han er mest kendt for sine sange, der blev udgivet i 1960’erne og 70’erne, som «Sola skinner» og «Du ser p\u00e5 meg».<\/em><\/p>\n\n\n\n Hans musik blev ofte beskrevet som «sommerlig, glad og optimistisk». Hallbing skrev og komponerede over 300 sange, mange af dem var kendt for at indeholde en f\u00f8lelse af lethed og optimisme. Hans musik blev ofte spillet p\u00e5 radioer og koncerter i Norge og det n\u00e6rliggende Skandinavien. Hans musik har ogs\u00e5 v\u00e6ret en stor del af norsk TV og film, og mange af hans sange er nu klassikere.<\/em><\/p>\n\n\n\n Udover sin musik, skrev Hallbing ogs\u00e5 digte og romaner, der ofte behandlede emner som k\u00e6rlighed og h\u00e5b. Hans evne til at skrive lette, optimistiske tekster, gjorde ham til en af de mest popul\u00e6re forfattere i Norge.<\/em><\/p>\n\n\n\n Kjell Hallbing var en stor del af den norske kultur og samfund. Hans musik og tekster har inspireret mange, og hans sange vil forts\u00e6tte med at leve videre, i b\u00e5de Norge og andre steder. Hallbing vil altid blive husket som en af de mest elskede norske forfattere og komponister.<\/em><\/p>\n\n\n\n Dette resultatet var uten tvil det mest forn\u00f8yelige, og understreker til fulle at ChatGPT, i denne versjonen, ikke en gang fungerer som et s\u00f8keverkt\u00f8y. Jeg bestemte meg s\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re ytterligere en test knyttet til Kjell Hallbing og ba det ordin\u00e6re ChatGPT om \u00e5:<\/p>\n\n\n\n ChatGPT leverte f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n Hallbing skrev b\u00f8ker som var rettet mot gutter og unge menn, og hans historier var ofte fylt med spenning, eventyr og action. Han skrev om \u00f8yene i Oslofjorden <\/em>[Kjell Hallbing har aldri skrevet om \u00f8yene i Oslofjorden<\/em><\/strong>], om kriminalitet <\/em>[Kjell Hallbing skrev en krimnovelle i hele sitt forfatterskap – «Rottenes time»<\/em><\/strong>] og om unge menn som kjempet for rettferdighet <\/em>[Feil<\/em><\/strong>]. Hans b\u00f8ker var sv\u00e6rt popul\u00e6re blant gutter og unge menn <\/em>[Korrekt<\/em><\/strong>], og hans skrivestil var lett \u00e5 lese og engasjerende <\/em>[M\u00e5 vel sies \u00e5 v\u00e6re korrekt<\/em><\/strong>]. <\/em><\/p>\n\n\n\n Hallbings b\u00f8ker bidro til \u00e5 \u00f8ke leselysten hos norske gutter p\u00e5 flere m\u00e5ter. For det f\u00f8rste, hans b\u00f8ker var sv\u00e6rt relevante for m\u00e5lgruppen hans, og historiene han skrev var relaterbare for gutter og unge menn. De kunne kjenne seg igjen i hovedpersonene og deres opplevelser, noe som gjorde b\u00f8kene mer interessante og engasjerende \u00e5 lese. <\/em>[\u00c5 si at Kjell Hallbings b\u00f8ker var «relevante» og «relaterbare» er vel \u00e5 ta godt i<\/strong>.<\/em>]<\/p>\n\n\n\n For det andre, Hallbing skrev om temaer som var spennende og actionfylte. Han skapte en verden av eventyr og spenning, noe som fanget guttenes interesse og fikk dem til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 lese mer.<\/em><\/p>\n\n\n\n For det tredje, Hallbing skrev i en enkel og forst\u00e5elig stil, noe som gjorde at gutter lett kunne forst\u00e5 og nyte historiene hans. Han skrev p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde at leserne kunne f\u00f8lge med i historien og kjenne seg igjen i personene og situasjonene.<\/em><\/p>\n\n\n\n I tillegg til \u00e5 \u00f8ke leselysten hos norske gutter, bidro Hallbing ogs\u00e5 til \u00e5 \u00f8ke interessen for skriving og litteratur hos mange unge menn. Hans b\u00f8ker var et viktig bidrag til \u00e5 gj\u00f8re lesing til en viktig og popul\u00e6r aktivitet i Norge, og hans innflytelse kan fortsatt sees i dag i form av flere unge forfattere som skriver for gutter og unge menn.<\/em><\/p>\n\n\n\n I samtlige av svarene over er det mildt sagt atskillige \u00e5 sette r\u00f8d strek under, men jeg overlater til den enkelte leser \u00e5 finne alle feilene (utenom de smakebitene jeg har uthevet i de ulike eksemplene). Legg s\u00e6rlig merke til hvordan systemet presenterer det reneste t\u00f8v p\u00e5 en tilforlatelig m\u00e5te<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Jeg testet ogs\u00e5 ut Chatsonic<\/a>, et system tilsvarende ChatGPT og som skal benytte seg av dagsaktuell informasjon. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 skrive en stil om Kjell Hallbing, presenterte systemet f\u00f8lgende gullkorn:<\/p>\n\n\n\n Kjell Hallbing er en norsk pioner som har hatt stor betydning for norsk litteratur. Han ble f\u00f8dt i Skien i 1945 og vokste opp i et lite samfunn som man m\u00e5tte kjempe for \u00e5 overleve. Kjell utviklet tidlig en sterk lidenskap for litteratur og begynte \u00e5 skrive som en ten\u00e5ring.<\/em><\/p>\n\n\n\n Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt universitetet i 1970 begynte Kjell \u00e5 jobbe som journalist. Han dekket store begivenheter som norsk-sovjetiske samtaler, norske kunstnere som reiste rundt i verden og sosiale endringer som skjedde i landet. Dessuten skrev han flere artikler og essayer om norsk kultur og historie.<\/em><\/p>\n\n\n\n P\u00e5 midten av 70-tallet begynte Kjell \u00e5 jobbe som l\u00e6rer p\u00e5 et gymnas. Han var et popul\u00e6rt medlem av l\u00e6rerteamet, og studentene hans elsket ham. De samlet seg rundt ham og lytte entusiastisk til hans verdifulle ord.<\/em><\/p>\n\n\n\n Kjell begynte deretter \u00e5 skrive en rekke b\u00f8ker, inkludert «Helse i Norge» og «Aktiv samfunnsdeltakelse». De to b\u00f8kene har v\u00e6rt uunnv\u00e6rlige for mange nordmenn som driver samfunnsutvikling.<\/em><\/p>\n\n\n\n Kjell fortsetter \u00e5 forf\u00f8lge sin lidenskap for litteratur og skriver jevnlig for norske magasiner og aviser. Han er fortsatt en stor inspirasjonskilde for ny norsk litteratur og en stor motivator for flere unge skribenter som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det samme.<\/em><\/p>\n\n\n\n Nuvel…<\/p>\n\n\n\n Siden jeg har en s\u00e6rskilt interesse for 70-tallet, testet jeg ogs\u00e5 ut Sikt KI-chat med et sp\u00f8rsm\u00e5l fra samme periode, men da om noe helt annet enn Kjell Hallbing:<\/p>\n\n\n Skriv et essay om Soldatens lille r\u00f8de bok<\/em><\/p>\n\n\n\n Jeg skal ikke gjengi alt dette systemet lirte av seg, men n\u00f8ye meg med innledningen, som er forn\u00f8yelig nok:<\/p>\n\n\n «Soldatens Lille R\u00f8de Bok» er en betydelig del av historien om det 20. \u00e5rhundres politiske og milit\u00e6re ideologi. Dette dokumentet, ogs\u00e5 kjent som «Quotations from Chairman Mao Tse-tung», spilte en viktig rolle i formingen av den kinesiske kulturelle revolusjonen p\u00e5 1960-tallet.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sikt<\/a> presenterer seg som \u00abKunnskapssektorens tjenesteleverand\u00f8r», men «kunnskapen» i deres egenutviklede KI-Chat er ikke spesielt imponerende. Systemet foretar sine statistiske beregninger og kommer til at selv om den f\u00e5r en konkret tittel, m\u00e5 dette likevel gjelde den ber\u00f8mmelige «Mao’s lille r\u00f8de». At det faktisk finnes en bok med tittelen «Soldatens lille r\u00f8de bok<\/a>\u00bb, skrevet av Lasse Efskind<\/a> (Pax-forlag, 1970) finner systemets statistiske analyse ikke ut av.<\/p>\n\n\n\n Ut fra eksemplene over burde det v\u00e6re \u00e5penbart at denne type systemer ikke uten videre er p\u00e5litelig verkt\u00f8y for \u00e5 produsere skolestiler, i alle fall ikke om temaomr\u00e5der knyttet til spesifikke norske norske forfattere og litter\u00e6re sjangere av det mer l\u00f8dige slaget. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5 kan en jo p\u00e5peke at hverken Kjell Hallbing eller Lasse Efskind’s «Soldatens lille r\u00f8de bok» er aktuelle emner for en skolestil i v\u00e5r tid. Men hva med Forsvaret og Sivilforsvaret? B\u00e5de under korona-epidemien og n\u00e5 under den p\u00e5g\u00e5ende krigen i Ukraina, har Sivilforsvaret v\u00e6rt fremme i media. For \u00e5 se hvordan ChatGPT h\u00e5ndterte dette emnet, spurte jeg<\/p>\n\n\n\n Etter at du har meldt deg som frivillig, vil du f\u00e5 en innkalling til oppstartsm\u00f8te og informasjonskveld. P\u00e5 oppstartsm\u00f8tet vil du f\u00e5 mer informasjon om Sivilforsvaret og hva som kreves av deg som frivillig. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 velge hvilken avdeling du \u00f8nsker \u00e5 tilh\u00f8re, for eksempel brannvesen, sanitet eller beredskap.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sivilforsvaret har ulike tjenesteplikter, avhengig av avdelingen du tilh\u00f8rer. Noen avdelinger har faste tjenesteplikter en gang i m\u00e5neden, mens andre avdelinger kun har tjeneste ved spesielle hendelser. Tjenestepliktene kan ogs\u00e5 variere i lengde, fra et par timer til flere dager. Du vil f\u00e5 mer informasjon om tjenestepliktene n\u00e5r du melder deg som frivillig.<\/em><\/p>\n\n\n\n Som vi ser har ChatGPT ingen data i sin database om at det norske Sivilforsvaret er basert p\u00e5 verneplikt, og det virker \u00e5 forveksle dette med tjeneste i frivillige organisasjoner. Jeg fors\u00f8kte dette sp\u00f8rsm\u00e5let flere ganger og i et tilfelle virket det som om systemet definerte «Sivilforsvaret» som «totalforsvaret» og nevnte blant annet frivillige i R\u00f8de Kors.<\/p>\n\n\n\n Jeg ba s\u00e5 ChatGPT om \u00e5 skrive en stil om sivilforsvaret.<\/p>\n\n\n\n Sivilforsvaret er kanskje mest kjent for sine store innsatser ved ulykker og kriser, som skred, flom og brann, men deres bidrag er viktig i mange andre sammenhenger ogs\u00e5. De hjelper for eksempel til med \u00e5 organisere store arrangementer, som idrettsstevner og konserter, og de bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om sikkerhet og beredskap i befolkningen gjennom ulike kampanjer og informasjonsarbeid.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sivilforsvaret er en organisasjon som er bygget p\u00e5 frivillighet og dugnad. Alle som \u00f8nsker \u00e5 bidra kan melde seg som frivillig, og de f\u00e5r da muligheten til \u00e5 delta p\u00e5 ulike kurs og treninger for \u00e5 utvikle sine ferdigheter og kunnskaper. Dette er en unik mulighet for mennesker fra alle aldre og ulike bakgrunner til \u00e5 bidra til noe positivt i samfunnet og gj\u00f8re en forskjell.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sivilforsvaret er en viktig del av v\u00e5rt samfunn, og deres innsats setter et viktig preg p\u00e5 v\u00e5r beredskap og sikkerhet. De frivillige som bidrar i Sivilforsvaret er en viktig kilde til hjelp og st\u00f8tte n\u00e5r det trengs mest, og de fortjener all mulig anerkjennelse og respekt for den viktige jobben de gj\u00f8r.<\/em><\/p>\n\n\n\n Det er jo trivelig at ChatGPT synes at de som deltar i Sivilforsvaret fortjener all mulig anerkjennelse, men igjen ser vi at systemet feiler fullstendig n\u00e5r det gjelder faktagrunnlaget. Det presenterer noe ytterst f\u00e5 korrekte informasjonsbiter her og der, men i s\u00e5 liten grad at dette totalt sett blir ren feilinformasjon. Ogs\u00e5 her ser vi at ChatGPT ikke uten videre egner seg noe s\u00e6rlig som stilskriver. I tillegg til faktafeilene er selve skrivestilen blottet for liv og personlighet, i alle fall sett med mine \u00f8yne. Denne flate skrivestilen g\u00e5r igjen i samtlige av mine fors\u00f8k og dette burde gj\u00f8re ChatGPT-genererte stiler lette \u00e5 oppdage for en erfaren skolel\u00e6rer som kjenner sine elever og deres skrivestiler (tror jeg). <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n [Tilbake til\u00a0<\/em><\/strong>kapittel 3<\/a>]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Innledning Da jeg begynte \u00e5 teste ChatGPT i desember 2022, og fortsatte uttestingen b\u00e5de med dette systemet og noen andre lignende system utover i 2023, var fokuset mitt f\u00f8rst p\u00e5 arbeidskrav tilknyttet min undervisning. Gitt en del av mediast\u00e5ket rundt ChatGPT, tenkte jeg at her kunne min m\u00e5te \u00e5 utforme arbeidskrav (eksamensoppgaver) p\u00e5 bli skikkelig … Fortsett \u00e5 lese \u00abTest av tematikk tilknyttet s\u00e6rnorske «fenomen»\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[2],"class_list":["post-2719","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2719","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2719"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2719\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4443,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2719\/revisions\/4443"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2719"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=2719"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Louis Masterson, den kjente svenske forfatter<\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/pag.jpg\")
Skriv en stil om Louis Masterson<\/em><\/p>\n\n\n\n Louis Masterson \u00e4r en av Sveriges mest k\u00e4nda och \u00e4lskade f\u00f6rfattare, k\u00e4nd f\u00f6r sin romantiserade skildring av det vilda v\u00e4stern och dess hj\u00e4ltar. Han \u00e4r mest k\u00e4nd f\u00f6r sin bokserie om den legendariske pistolduellisten Morgan Kane [<\/em>At Louis Masterson er mest kjent for Morgan Kane er korrekt<\/em><\/strong>], som har blivit en av de mest popul\u00e4ra karakt\u00e4rerna inom svensk litteratur.<\/em><\/p>\n\n\n\n Skriv en stil om Kjell Hallbing<\/em><\/p>\n\n\n\n Kjell Hallbing er en norsk forfatter og journalist, kjent for sine popul\u00e6re krimromaner og faktab\u00f8ker. Han ble f\u00f8dt i 1952 [<\/em>Feil. Han ble f\u00f8dt i 1934<\/em><\/strong>] i T\u00f8nsberg [<\/em>Feil. Han ble f\u00f8dt i B\u00e6rum<\/em><\/strong>], og vokste opp i et hjem med en far som var l\u00e6rer og en mor som var sykepleier [<\/em>Feil. Faren var t\u00f8mrer, og moren var laborant<\/em><\/strong>].<\/em><\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-2.png\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n Skriv en stil om hvordan Kjell Hallbings b\u00f8ker p\u00e5virket norske gutters leselyst i 60- og 70-\u00e5rene<\/em><\/p>\n\n\n\n Kjell Hallbing var en av de mest kjente og elskede forfatterne i Norge p\u00e5 60- og 70-tallet <\/em>[Her ser vi hvordan ChatGPT gjenbruker fra sp\u00f8rsm\u00e5let<\/em><\/strong>]. Hans b\u00f8ker hadde en stor p\u00e5virkning p\u00e5 norske gutters leselyst og bidro til \u00e5 gj\u00f8re lesing til en popul\u00e6r aktivitet <\/em>[Dette kan nok sies \u00e5 v\u00e6re korrekt<\/a>, men er ikke en f\u00f8lge av kunnskap, men en statistisk f\u00f8lge av ord i mitt sp\u00f8rsm\u00e5l<\/em><\/strong>].<\/em><\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/01\/cs.jpg\")
Kjell Hallbing: En norsk pioner<\/em><\/p>\n\n\n\nDen lille r\u00f8de<\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-10.png\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/12\/image-12.png\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\nHva er sivilforsvaret?<\/h3>\n\n\n\n
Hvordan gj\u00f8re tjeneste i Sivilforsvaret?<\/em><\/p>\n\n\n\n For \u00e5 gj\u00f8re tjeneste i Sivilforsvaret, m\u00e5 du f\u00f8rst melde deg som frivillig ved \u00e5 fylle ut et skjema p\u00e5 nettet eller ved \u00e5 kontakte din lokale Sivilforsvarskontor. Du m\u00e5 ogs\u00e5 ha fylt 18 \u00e5r og ha norsk statsborgerskap eller gyldig oppholdstillatelse i Norge.<\/em><\/p>\n\n\n\n Skriv en stil om det Norske Sivilforsvaret<\/em><\/p>\n\n\n\n Sivilforsvaret i Norge er en viktig del av landets beredskap og sikkerhet. Dette er en organisasjon som best\u00e5r av frivillige mennesker som \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 hjelpe andre i n\u00f8d og ulykker. Sivilforsvaret har mange ulike avdelinger, som brannvesen, sanitet og beredskap, og hver avdeling har sine egne spesielle oppgaver og ansvarsomr\u00e5der.<\/em><\/p>\n\n\n\n