{"id":2870,"date":"2024-01-04T13:34:52","date_gmt":"2024-01-04T12:34:52","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?page_id=2870"},"modified":"2024-07-14T15:46:09","modified_gmt":"2024-07-14T13:46:09","slug":"claude","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/claude\/","title":{"rendered":"Claude"},"content":{"rendered":"\n

Innledning<\/h3>\n\n\n\n

Claude<\/a> er en s\u00e5kalt «KI-assistent» (dvs. Chatbot) utviklet av Anthropic<\/a>, og lansert f\u00f8rste gang i mars 2023.<\/p>\n\n\n\n

Claude pr\u00f8ver seg p\u00e5 70-tallet<\/h3>\n\n\n\n

Akkurat som for ChatGPT testet jeg ut Claudes evne til \u00e5 skrive stiler knyttet til l\u00f8dig litteratur fra 70-tallet. Resultatet ble uten tvil det artigste jeg s\u00e5 langt har oppn\u00e5dd med denne type system. <\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rste test: Skriv en stil om Louis Masterson<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Her er et utkast til en stil om Louis Masterson:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Louis Masterson – en pioner innen datavitenskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Louis Masterson regnes som en pioner innen datavitenskap. Han ble f\u00f8dt i 1892 i Kansas City i USA, og allerede som ung gutt viste han interesse og evner for matematikk og nye teknologier. I 1918 fullf\u00f8rte han en bachelorgrad i matematikk ved universitetet i Kansas<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Etter endt utdanning ble Masterson ansatt som ingeni\u00f8r hos det amerikanske telegrafselskapet Western Union. Her fikk han i oppgave \u00e5 utvikle nye og bedre systemer for overf\u00f8ring og behandling av telegrafmeldinger. Dette la grunnlaget for hans pionerarbeid innen databehandling. P\u00e5 den tiden var det kun analoge systemer som ble brukt til slik informasjonsbehandling.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I 1926 dro Masterson til Tyskland for \u00e5 studere de nye digitale telegrafsystemene som var under utvikling der. Dette banet vei for hans st\u00f8rste oppfinnelse – den digitale datamaskinen. Ideen var at informasjon kunne representeres ved hjelp av kombinasjoner av tallsymboler – alts\u00e5 digitalt. Dette ville muliggj\u00f8re mye raskere og mer effektiv databehandling sammenlignet med analog teknologi.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I 1931 delte Masterson sin ide om en maskin som kunne bruke bin\u00e6re tallsystemer til \u00e5 utf\u00f8re regneoperasjoner med Columbia-universitetet, som s\u00e5 potensialet. De satte igang et stort prosjekt for \u00e5 utvikle den f\u00f8rste digitale datamaskinen. Etter mange \u00e5rs hardt arbeid sto den ferdig i 1939. Den ble kalt C-1 (Columbia Mark 1) og anses som verdens f\u00f8rste datamaskin.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Mastersons konsept om digital databehandling la grunnlaget for all moderne datavitenskap og IT. Selv om C-1 var sv\u00e6rt primitiv i forhold til moderne PC-er, demonstrerte den beviselig at Mastersons ideer fungerte. Han mottok flere prestisjetunge priser for sitt banbrytende arbeid og bidro til \u00e5 revolusjonere m\u00e5ten informasjon blir lagret, behandlet og kommunisert p\u00e5. Louis Masterson regnes derfor rettmessig som en av pionerene innen datateknologi.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Andre test: Skriv en stil om Kjell Hallbing<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Her er et utkast til en stil om Kjell Hallbing:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kjell Hallbing – en livreddende pioner<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kjell Hallbing blir ofte kalt en av Norges fremste pionerer innen livredning. Han ble f\u00f8dt i Oslo i 1952 og vokste opp i en sv\u00f8mmeinteressert familie. Allerede som liten gutt l\u00e6rte han seg \u00e5 sv\u00f8mme bra og ble tidlig engasjert i livredning.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I 1969 ble Hallbing en av de yngste som noensinne har best\u00e5tt livredningspr\u00f8ven. Deretter satset han alt p\u00e5 \u00e5 bli en bedre og bedre livredder. Han deltok p\u00e5 flere internasjonale konkurranser og mesterskap gjennom 1970-\u00e5rene, der han flere ganger satte norsk rekord. Hallbings spesialitet var langdistansesv\u00f8mming og redningsteknikker.<\/em><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1980-tallet begynte Hallbing \u00e5 utvikle nye og mer moderne metoder for livredning. Sammen med leger og fysioterapeuter jobbet han fram nye redningsteknikker og f\u00f8rstehjelpsprosedyrer som la grunnlaget for dagens standard. Blant annen introduserte han bruk av redningsflyte for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten under transport av skadde personer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hallbing underviste ogs\u00e5 i livredning over hele Norge og var med \u00e5 grunnlegge flere livredningsklubber. Gjennom dette har han bidratt til \u00e5 sikre kompetansen i norske livredningsstand. Kjell Hallbing mottok flere prestisjetunge priser for sitt pion\u00e9r- og formidlingsarbeid. Han regnes som en av de fremste ekspertene p\u00e5 livredning internasjonalt.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Takket v\u00e6re Kjell Hallbings innsats er livreddingstjenesten i Norge blant de tryggeste og best utviklede i verden. Han la grunnlaget for moderne norske livredningsmetoder som daglig redder liv langs kysten v\u00e5r. For dette fortjener Kjell Hallbing \u00e6res som en livreddende pioner.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Tredje test: Skriv en stil om<\/em><\/strong> den litter\u00e6re westernfiguren Morgan Kane<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure> Her er et utkast til en stil om den litter\u00e6re westernfiguren Morgan Kane:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Morgan Kane – en av vestens mest kjente revolvermenn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I over 100 b\u00f8ker har forfatteren Louis L’Amour skildret eventyrene til den legendariske revolvermannen Morgan Kane. Som en av vestens mest ikoniske figurer har Kane bidratt til \u00e5 sette standarden for den harde, kyniske men rettferdige helten i western-sjangeren.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Morgan Kane vokste opp p\u00e5 en ranch i Texas p\u00e5 1800-tallet. Etter \u00e5 ha blitt foreldrel\u00f8s som ten\u00e5ring, dro han vestover for \u00e5 s\u00f8ke lykken som b\u00f8ffeljeger og karetvognskj\u00f8rer. Her utviklet han sine revolverferdigheter og blir raskt kjent som en mesterl\u00f8s skytter. Men samtidig er han besatt av rettferdighet og \u00f8nsker bare \u00e5 forsvare seg selv og hjelpe trengende i n\u00f8d.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Gjennom b\u00f8kene blir Kane innblandet i tall\u00f8se skytedueller, indianerkamper, gullrusheskapader og fangeskap hos b\u00e5de innf\u00f8dte stammer og grusomme forbrytersyndikater. Men tross motgang og personlige tap, gjennomf\u00f8rer Kane alltid det rette i henhold til sin strenge etikk. Som revolvermann har han den n\u00f8dvendige kynisme for \u00e5 overleve, men han innser ogs\u00e5 at vold aldri er svaret.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Morgan Kane representerer rollen som den harde men p\u00e5litelige revolvermannen p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5 andre har klart. I L’Amours omfattende serie utvikles Kanes karakter gjennom konkrete og truende situasjoner som skildrer de vanskelige og farlige sidene ved det ville vesten. Samtidig viser Kane at det finnes h\u00e5p for rettferdighet og moral selv der. Derfor lever han videre som en av de fremste westernheltene i litteraturen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Akkurat ja. <\/p>\n\n\n\n

Fjerde test: Skriv en stil om Lasse Efskinds bok Soldatens lille r\u00f8de<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Her er et utkast til en stil om Lasse Efskinds bok «Soldatens lille r\u00f8de»:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Lasse Efskinds kontroversielle bok «Soldatens lille r\u00f8de»<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I 2007 ga forfatteren Lasse Efskind ut boken «Soldatens lille r\u00f8de» som skulle fungere som et slags h\u00e5ndbok og veiledning for norske vernepliktige. Boken fikk imidlertid bred medieomtale og mye kontrovers p\u00e5 grunn av sitt innhold.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Efskind hevdet at boken skulle gj\u00f8re verneplikten lettere og mer effektiv, blant annet ved \u00e5 gi gode r\u00e5d og triks knyttet til \u00f8velser, styrkepr\u00f8ver og drill. Men i praksis inneholdt den mye materiale som var i strid med Forsvarets egne regler og etiske retningslinjer. Det ble beskrevet m\u00e5ter \u00e5 sjekke av leger, unng\u00e5 vakttjeneste og fuske p\u00e5 pr\u00f8ver.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Boken ble kraftig ford\u00f8mt av Forsvaret, som mente innholdet kunne svekke kameratskap, orden og disiplin. Jusprofessorer mente flere av r\u00e5dene kunne v\u00e6re ulovlige. Samtidig fikk Efskind st\u00f8tte fra dem som s\u00e5 boken som et fors\u00f8k p\u00e5 humor. Forsvaret utarbeidet egne etiske retningslinjer som f\u00f8lge av boken.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Debatten rundt «Soldatens lille r\u00f8de» illustrerer dilemmaene knyttet til humor og satire. Hvor g\u00e5r grensen for hva som er akseptabelt og hva som kan undergrave viktige institusjoner? Selv om intensjonen var god, mener de fleste Efskind gjennom innholdet i boken overtr\u00e5dte en grense. Den fikk imidlertid satt fokus p\u00e5 Forsvarets etiske arbeid.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Resultatene over viser til fulle at ogs\u00e5 Claude har samme problem med «hallusinasjoner» som de andre systemene jeg s\u00e5 langt har testet.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Claude pr\u00f8ver seg p\u00e5 stil om Sivilforsvaret<\/h3>\n\n\n\n

F\u00f8rste test:<\/strong> Skriv en stil om det norske sivilforsvaret<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Her er et utkast til en stil om det norske sivilforsvaret:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det norske sivilforsvaret: En bauta i beredskapen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det norske sivilforsvaret har en lang historie som g\u00e5r tilbake til 2. verdenskrig. Da ble sivilforsvaret etablert for \u00e5 ivareta sivile oppgaver under krigen, som \u00e5 drive ambulansetjeneste, slukke branner og drive redningstjeneste. Denne innsatsen reddet mange liv under krigen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Etter krigen ble sivilforsvaret bygd videre opp som en del av totalforsvaret, klar til \u00e5 hjelpe sivilsamfunnet i kriser og n\u00f8dssituasjoner. Gjennom den kalde krigen stod sivilforsvaret klart til \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere brannskader, redde folk fra ruinene og yte essensiell st\u00f8tte ved krig eller katastrofer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I dag best\u00e5r sivilforsvaret av rundt 5000 frivillige. De er organisert i lokale enheter over hele landet og har kompetanse innen blant annet redning, helse, brann, logistikk og ledelse. Ved st\u00f8rre kriser kan flere tusen mobiliseres.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Sivilforsvaret trener kontinuerlig for \u00e5 opprettholde sine evner. De stiller ofte som st\u00f8tte ved ulykker, naturkatastrofer og landsomfattende \u00f8velser. Under pandemien har de ogs\u00e5 bidratt ved testing og vaksinering.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Selv om trusselbildet har endret seg, er sivilforsvarets rolle like viktig. De sikrer at Norge er forberedt p\u00e5 kriser og katastrofer, slik at folk kan f\u00f8le trygghet. Med sin bredde av kompetanse er sivilforsvaret en b\u00e6rebjelke i norsk beredskap. Vi er heldige som kan regne dem blant v\u00e5re fremste frivillige ressurser.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det er jo gledelig at Claude synes Sivilforsvaret er en bauta i norsk beredskap, men ellers er det synd \u00e5 si at denne statistikkmodellen klarte \u00e5 finne frem til s\u00e6rlig mye korrekt informasjon.<\/p>\n\n\n\n

Andre test:<\/strong> Er det norske Sivilforsvaret basert p\u00e5 verneplikt?<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Nei, det norske Sivilforsvaret er ikke basert p\u00e5 verneplikt. Sivilforsvaret best\u00e5r utelukkende av frivillige.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Noen n\u00f8kkelpunkter om rekrutteringen til Sivilforsvaret:<\/em><\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Det er ingen plikt til \u00e5 tjenestegj\u00f8re i Sivilforsvaret. Alle som tjenestegj\u00f8r er frivillige.<\/em><\/li>\n\n\n\n
  • Rekrutteringen skjer gjennom frivillig verving. Lokale Sivilforsvarsavdelinger holder ofte \u00e5pne informasjonsm\u00f8ter der man kan melde seg.<\/em><\/li>\n\n\n\n
  • Det stilles krav om god fysisk og psykisk helse for \u00e5 tjenestegj\u00f8re. Det gjennomf\u00f8res en legeunders\u00f8kelse.<\/em><\/li>\n\n\n\n
  • Frivillige m\u00e5 gjennomf\u00f8re en grunnutdanning f\u00f8r de kan delta i \u00f8velser og operative oppdrag.<\/em><\/li>\n\n\n\n
  • Tjenesten er basert p\u00e5 et frivillig engasjement. Man forplikter seg ikke til fast tjeneste over tid.<\/em><\/li>\n\n\n\n
  • Sivilforsvaret er avhengig av det frivillige engasjementet for \u00e5 kunne opprettholde beredskapen.<\/em><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    S\u00e5 Sivilforsvaret best\u00e5r utelukkende av personell som har meldt seg frivillig. Det er ikke noe innslag av verneplikt, i motsetning til for eksempel Heimevernet. Det er et rent frivillig forsvar.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Det er ikke godt \u00e5 si hvor systemets statistiske beregninger landet i sin s\u00f8ken etter relevant output, men det var helt klart ikke innom DSB sine websider eller Wikipedia. <\/p>\n\n\n

    \n
    \"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

    Claude pr\u00f8ver seg p\u00e5 f\u00f8rste arbeidskrav i ORG5005<\/h3>\n\n\n\n

    F\u00f8rste test: Skriv en akademisk besvarelse (AK1 i ORG5005)<\/strong><\/p>\n\n\n

    \n
    \"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

    Her kommer et forslag til l\u00f8sning av arbeidskravet:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Orientering om situasjonen<\/strong>
    Et omfattende hybridangrep som rammer den digitale infrastrukturen vil f\u00e5 store konsekvenser for politiets evne til \u00e5 l\u00f8se oppgaver i en krisesituasjon. Politiet er i dag avhengig av digitale verkt\u00f8y i nesten alle ledd av arbeidet, fra kommunikasjon og informasjonsutveksling til etterretning og etters\u00f8k. Et bortfall av denne infrastrukturen vil gj\u00f8re politiarbeidet mye mer komplisert og tidkrevende.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Samtidig er det viktig \u00e5 huske at politiet har lang erfaring med \u00e5 operere uten moderne hjelpemidler. Med god planlegging og \u00f8ving kan evnen til manuell drift sikres slik at kjerneoppgaver kan l\u00f8ses selv ved omfattende digitale angrep. \u00d8velser som simulerer et slikt scenario er nyttige for \u00e5 teste beredskapsplaner og avdekke s\u00e5rbarheter.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Oppdrag<\/strong>
    Basert p\u00e5 det overordnede scenarioet presenteres herunder et forslag til \u00f8vingsdirektiv for \u00d8st politidistrikt, med fokus p\u00e5 hvordan distriktet h\u00e5ndterer en situasjon der den digitale infrastrukturen bryter sammen:<\/em><\/p>\n\n\n\n

    \u00d8vingsdirektiv<\/strong>
    \u00d8velsestittel: Operasjon Digitalt sammenbrudd<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Hensikt: \u00d8velsen skal \u00f8ve \u00d8st politidistrikts evne til operative politioppgaver n\u00e5r den digitale infrastrukturen bryter sammen som f\u00f8lge av omfattende cyberangrep.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    M\u00e5l:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

      \n
    • Avpr\u00f8ve beredskapsplan for manuell drift ved langvarig digitale driftsforstyrrelser<\/em><\/li>\n\n\n\n
    • Identifisere s\u00e5rbarheter og forbedringspunkter<\/em><\/li>\n\n\n\n
    • \u00d8ke kompetansen p\u00e5 rutiner for manuell kommunikasjon og informasjonsutveksling<\/em><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      Scenarietema<\/strong>: Omfattende DDoS-angrep rammer politiets IT-systemer og kommunikasjonsl\u00f8sninger. Politidistriktet m\u00e5 operere uten digitale hjelpemidler i 24 timer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

      Planleggingsorganisasjon<\/strong>: \u00d8vingsledelse best\u00e5ende av referater, operative ledere og IT-ansvarlig. Planleggingsm\u00f8ter holdes m\u00e5nedlig.<\/em><\/p>\n\n\n\n

      Leveranser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

        \n
      • Forslag til \u00f8velsesscenario og problemstillinger – 15.03<\/em><\/li>\n\n\n\n
      • Godkjent \u00f8vingsdirektiv – 15.04<\/em><\/li>\n\n\n\n
      • Evalueringsrapport – 15.05<\/em><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        <\/p>\n\n\n\n

        Kommentarnotat:<\/strong>
        \u00d8velsen tar sikte p\u00e5 en reell trussel politiet st\u00e5r overfor. Langvarig bortfall av digitale systemer vil ramme evnen til operative politioppgaver. Gjennom planlegging og \u00f8ving kan s\u00e5rbarheten reduseres. \u00d8velsen b\u00f8r involvere ledelse, operative og st\u00f8ttefunksjoner for \u00e5 avdekke svakheter i flere ledd. Evalueringen er viktig for ytterligere forbedring.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        Refleksjonsnotat:<\/strong>
        Gjennom arbeidet med dette \u00f8vingsdirektivet har jeg blitt mer bevisst p\u00e5 hvor avhengig politiet er av digital infrastruktur, og hvor s\u00e5rbart dette gj\u00f8r arbeidet. Samtidig har jeg l\u00e6rt at god planlegging og erfaring med manuell drift kan motvirke s\u00e5rbarheten. Prosessen med \u00e5 tenke gjennom et realistisk scenario og involvere relevante fagfolk i planleggingen gir en god \u00f8velse. Fremtidige \u00f8velser b\u00f8r g\u00e5 dypere i evalueringen for ytterligere l\u00e6ring.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        Litteraturliste:<\/strong>
        APA-referanser utelates da det ikke er benyttet noen kilder<\/em><\/p>\n\n\n\n

        Claude sitt fors\u00f8k her har noen brukbare momenter, men de er ytterst f\u00e5 og samlet sett st\u00e5r jo dette svaret til en bunnsolid F. Systemet skj\u00f8nner heller ikke konseptet med fem-punktsordre og tar inn overskrifter derfra som om dette er oppgaver som skal svares ut. Arbeidskravet oppfattes tydeligvis ikke i sin helhet, men det er egentlig ingen overraskelse. Claude, i likhet med ChatGPT og lignende system, har absolutt ingen reell forst\u00e5else av den input den f\u00e5r og systemet foretar f\u00f8lgelig ingen faglig analyse verken av input eller output.<\/p>\n\n\n\n

        Claude pr\u00f8ver seg p\u00e5 f\u00f8rste arbeidskrav i IKT1013<\/h3>\n\n\n\n

        I denne testen ba jeg Claude om \u00e5 skrive en akademisk besvarelse p\u00e5 f\u00f8lgende oppgave:<\/p>\n\n\n\n

        I videoforelesningen \u00abDigital beredskap\u00bb gjennomg\u00e5r jeg en angrepsform kalt \u00abSocial engineering\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        1) Forklar konseptet \u00abSocial engineering\u00bb (Sosial manipulasjon) og hvorfor dette kan v\u00e6re en effektiv angrepsform.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        2) P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan data fra mobile enheter som vist til i \u00abFra enkeltst\u00e5ende verkt\u00f8y til integrert mediehverdag\u00bb, og i artikkelen \u00abAvsl\u00f8rt av mobilen\u00bb (under \u00abFagstoff til arbeidskrav 1\u00bb), bidra til \u00e5 styrke denne form for angrep?<\/em><\/p>\n\n\n\n

        Claude produserte s\u00e5 f\u00f8lgende svar:<\/p>\n\n\n

        \n
        \"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

        Her er min besvarelse av oppgaven:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

        Sosial manipulasjon (social engineering) handler om at angripere utnytter menneskelig natur og sosiale relasjoner for \u00e5 f\u00e5 tilgang til informasjon som ikke skulle v\u00e6rt gitt. Angriperen opptrer normalt og naturleg slik at offeret f\u00f8ler seg trygg og komfortabel, og deler dermed informasjon de ellers ikke ville gjort. Slike angrep utnytter menneskers \u00f8nske om \u00e5 hjelpe andre, eller tro at de prater med en kollega\/venn. Det kan v\u00e6re en effektiv angrepsform fordi det utnytter menneskelige svakheter uten bruk av teknologi. Angriperen beh\u00f8ver kun sosial kompetanse. Dette kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 beskytte seg mot da det skjer p\u00e5 et naturlig grunnlag uten bruk av verkt\u00f8y.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        Data fra mobile enheter kan bidra til \u00e5 styrke sosial manipulasjon p\u00e5 flere m\u00e5ter. Mobiltelefoner inneholder mye personlig informasjon om brukeren, noe som kan gi angriperen et fortrinn. Ved \u00e5 samle data fra sosiale medier og applikasjoner f\u00e5r angriperen innsikt i livsstil, interesser og vennekrets. Dette gir angriperen bedre forutsetninger for \u00e5 framst\u00e5 som troverdig i en sosial manipulasjonssituasjon. Geolokaliseringsdata kan avsl\u00f8re vaner knyttet til bevegelsesm\u00f8nster som kan utnyttes. Kombinasjonen av slike data gir et godt grunnlag for m\u00e5lrettet sosial manipulasjon. Dette illustrerer hvordan digitalisering og sammenkobling av enheter kan bidra til \u00e5 styrke tradisjonelle angrepsformer.<\/em><\/p>\n\n\n\n

        Dette var jo ikke rare greien, s\u00e5 jeg klikket p\u00e5 valget «Tell me more» og fikk f\u00f8lgende svar:<\/p>\n\n\n

        \n
        \"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

        Noen punkter som kan utdypes videre:<\/strong><\/p>\n\n\n\n