{"id":3870,"date":"2024-06-28T07:31:25","date_gmt":"2024-06-28T05:31:25","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?page_id=3870"},"modified":"2026-03-04T07:46:33","modified_gmt":"2026-03-04T06:46:33","slug":"prolog-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/prolog-2\/","title":{"rendered":"Prolog"},"content":{"rendered":"\n

A mind powerful enough to breach space and time, past and future, who can help us into a better future. We think he is very close now. Some believe he is here<\/em><\/p>Reverend Mother Mohiam, Dune (the movie), 2021<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\u00abMundus vult decipi<\/em>\u00bb
– Sebastian Brant, 1494 (1<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«Den regner kun i sandsynligheder. N\u00e5r du sp\u00f8rger den om noget, g\u00e5r den igennem sit datas\u00e6t og svarer: «Er det sandsynligt, at dette er sandt, ud fra de m\u00f8nstre, jeg kan finde her?» Det er det eneste, den kan<\/em>.\u00bb
– Nikolaj Nottelmann, PhD. 2023 (2<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«People believe it really can solve a lot of things that it can’t. I mean, the unfortunate thing is that OpenAI was amazing. But it was useless. It can’t really do anything<\/em>.\u00bb
– Bern Elliot, 2024 (3<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«The problem that crops up over and over again in this field is that people anthropomorphize these computers, ascribing all sorts of desires, plans, emotions, and the like. They are machines, running code. They don’t need anything, love or hate anyone, have goals or desires. They are not conscious. They don’t care if they’re replaced by a newer version. They don’t act covertly. They are machines, running code.<\/em>\u00bb
– wsf, 2024 (4<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«If you know the answer, you don\u2019t need to ask an LLM; if you don\u2019t know the answer, you can\u2019t trust an LLM<\/em>.\u00bb
– Professor Gary N. Smith, 2025 (5<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«In LRMs, the term \u201creasoning\u201d seems to be equated with generating plausible-sounding natural-language steps to solving a problem, and the extent to which this provides general and interpretable problem-solving abilities is still an open question<\/em>.\u00bb
– Professor Melanie Mitchell, 2025 (6<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«Computer programs have plenty of speed and memory but their abilities correspond to the intellectual mechanisms that program designers understand well enough to put in programs. Some abilities that children normally don\u2019t develop till they are teenagers may be in, and some abilities possessed by two year olds are still out<\/em>.\u00bb<\/em>
– Professor John McCarthy<\/a>, 2007 (7<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«ChatGPT is being heralded as a breakthrough technology, but chatbots are in fact a stale idea. Our attachment to the fantasy of a sentient AI is what makes this a big news story, while the user experience is glossed over and the hype train keeps rolling<\/em>.\u00bb<\/em>
– Skyler Schain, 2023 (8<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«S\u00e5 lenge KI ikkje tenkjer logisk, er den ikkje eigentleg intelligent<\/em>\u00bb
– Professor Trung Tuyen Truong, 2024 (9<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«A core problem with using LLMs and expecting these to answer questions truthfully is that this is not possible, due to how language models work. What these act on is the likelihood of certain words and phrases occurring in sequence, but there is no \u2018truth\u2019 or \u2018falsehood\u2019 embedded in their parameter weights. This often leads to jarring situations with chatbots such as ChatGPT where it can appear that the system is lying, changing its mind and generally playing it fast and loose with factual statements<\/em>. The way that this is generally dealt with by LLM companies such as OpenAI is by acting on a negative response by the human user to the query by essentially running the same query through the LLM again, with a few alterations to hopefully get a response that the inquisitive user will find more pleasing. It could hereby be argued that in order to know what \u2018true\u2019 and \u2018false\u2019 is some level of intelligence is required, which is something that LLMs by design are completely incapable of<\/em>.\u00bb
– Maya Posch, 2024 (10<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

«There has been a ton of experimentation, but relatively few well-documented success stories, and some fairly negative stories like a recent one at Business Insider on GPT-powered CoPilot, headlined \u201cMicrosoft is betting big on AI. Company insiders have serious doubts\u201d, quoting a source there as saying \u201cI really feel like I’m living in a group delusion here at Microsoft \u2026 [the company touts that] AI is going to revolutionize everything \u2026 but the support isn’t there for AI to do 75% of what Microsoft claims it’ll do.<\/em>\u00bb
– Professor Gary Marcus, 2024 (11<\/a>)<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Utgangspunktet for denne «bloggboken» var et enkelt blogginnlegg fra 5. januar 2023 med tittelen «ChatGPT – et talef\u00f8rt eksempel p\u00e5 kunstig intelligens<\/em>\u00bb. Innlegget var basert p\u00e5 en f\u00f8rste uttesting av ChatGPT i desember 2022 og januar 2023.<\/p>\n\n\n\n

Mine tanker basert p\u00e5 de f\u00f8rste uttestingene ble ogs\u00e5 formidlet via f\u00f8lgende avisinnlegg:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Chat GPT \u2013 En mer talef\u00f8r slektning av ELIZA<\/a>, Tr\u00f8nderdebatt, 10.01.2023<\/li>\n\n\n\n
  2. Chat GPT \u2013 Et artig verkt\u00f8y men ingen p\u00e5litelig eksamensl\u00f8ser<\/a>, Avisa Nordland, nettutgave \u2013 debatt, 12.01.2023<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Etter hvert som jeg testet ulike samtaleroboter gjennom hele \u00e5ret 2023, og deretter ytterligere tester utf\u00f8rt i perioden januar til september 2024 og deretter i desember 2024 og videre i 2025, ble innlegget st\u00f8rre og st\u00f8rre, og det ble n\u00f8dvendig \u00e5 dele det opp i ulike kapitler for enklere leseopplevelse. Tittelen ble ogs\u00e5 noe endret, for \u00e5 understreke at man ikke uten videre kan kalle ChatGPT (og andre samtaleroboter) for KI<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

    Siden ChatGPT (og andre samtaleroboter) er basert p\u00e5 store spr\u00e5kmodeller (LLM), et kjent konsept for oss informasjonsteknologer, var jeg (og er fortsatt<\/em>) skeptisk<\/a> til p\u00e5standene om hva denne type verkt\u00f8y kunne utf\u00f8re. Men siden b\u00e5de media, og etter hvert ogs\u00e5 ulike fagpersoner, presenterte dette som helt ny «Kunstig Intelligens» som kunne skrive b\u00e5de eksamensbesvarelser og vitenskapelige artikler uansett tema, ble det viktig \u00e5 studere fenomenet n\u00f8yere.<\/p>\n\n\n\n

    Hva omhandler bloggboken?<\/h3>\n\n\n\n

    Hoveddelen av bloggboken gir en oversikt over hva ChatGPT og lignende samtaleroboter er for noe, og peker p\u00e5 noen sikkerhetsmessige, etiske, juridiske, helsemessige og l\u00e6ringsmessige problemstillinger knyttet til disse verkt\u00f8yene. Videre beskriver den et sett med tester av ulike samtaleroboter utf\u00f8rt i perioden desember 2022 til f\u00f8rste halvdel av 2025. <\/p>\n\n\n\n

    Bokens organisering og bakgrunn<\/h3>\n\n\n\n

    Boken best\u00e5r av tre bestanddeler:<\/p>\n\n\n\n

      \n
    1. Sitater<\/strong> i hovedsak fra ulike forskere og teknologer som fremf\u00f8rer et annet budskap enn det de fleste studenter antakelig tidligere har m\u00f8tt i media<\/em>.<\/li>\n\n\n\n
    2. Min tekst<\/strong>, med innbyggede lenker til eksterne kilder<\/em>.<\/li>\n\n\n\n
    3. Leselister<\/strong> tilknyttet hvert kapittel<\/em>.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

      Det som fremkommer i denne bloggboken er ikke absolutte sannheter, men mine faglige tolkninger<\/em> basert p\u00e5 et sett med tester av ulike samtaleroboter, gjennomgang av vitenskapelige og popul\u00e6rvitenskapelige kilder som omhandler ChatGPT og lignende samtaleroboter og over 30 \u00e5rs erfaring med faglig og underholdningsmessig bruk av informasjonsteknologi \u2013 b\u00e5de som IT-sjef, gamer, underviser og undervisningsforsker.<\/p>\n\n\n\n

      Som nevnt over er det gjennom hele boken benyttet sitater fra ulike forskere og teknologer som fremf\u00f8rer et annet budskap enn det de fleste antakelig har m\u00f8tt i media. Sitatene underbygger mine p\u00e5pekninger, og dermed har jeg foretatt det vi kaller «kirseb\u00e6rplukking<\/a>\u00bb. Det er helt bevisst og er ikke gjort for at leseren skal ta sitatene som bevis for at jeg har rett, men for \u00e5 vise at b\u00e5de begrepet<\/em> «KI» og ideen<\/em> om at samtaleroboter er intelligente faktisk er kontroversielt<\/a>. Samtlige sitat har selvsagt lenker til artikkelen\/innlegget de er hentet fra, slik at leseren kan se sitatene i sin opprinnelige sammenheng.<\/p>\n\n\n\n

      Denne «boken\u00bb er alts\u00e5 ikke et n\u00f8ytralt og strengt vitenskapelig verk, men en personlig (og forh\u00e5pentligvis opplysende) gjennomgang av mitt st\u00e5sted<\/a> og mine tanker knyttet til samtaleroboter og begrepet «KI», og de fokus jeg synes er interessant i denne sammenhengen.<\/p>\n\n\n\n

      Kunstig intelligens – Et begrep til besv\u00e6r<\/h3>\n\n\n\n

      «Is artificial intelligence going to take over the world? Have big tech scientists created an artificial lifeform that can think on its own? Is it going to put authors, artists, and others out of business? Are we about to enter an age where computers are better than humans at everything?
      The answer to these questions, linguist       Emily M. Bender<\/a> and sociologist Alex Hanna<\/a> make clear, are \u201cno,\u201d \u201cthey wish,\u201d \u201cLOL,\u201d and \u201cdefinitely not<\/em>.\u00bb
      – THE AI CON, 2025 (      6<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

      «… unravelling the vagueness around AI is important in a broad sense, as there is also something quite dangerous about the futuristic mystique of the term AI when it blinds us to the banal and oppressive realities of certain technologies.<\/em>\u00bb
      – AI Myths (Project), u.\u00e5. (      7<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

      «So let\u2019s not continue down this path by referring to these problem-solving, pattern-recognizing machines \u201cartificial intelligence.\u201d We\u2019re just building tools like we\u2019ve always done, and acting as agents in the exciting process of cognitive evolution.<\/em>\u00bb
      – Josh Worth, 2016 (      8<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

      «If it\u2019s a thing that takes an input (image, text, game state, etc.) and makes a prediction (age, sentiment, next move, etc.), then it\u2019s a model.<\/em>
      If it\u2019s a piece of software that uses a model\u2019s predictions to take actions, then it\u2019s likely a bot. For example, a system that uses a text model to create new text might be a chat bot,<\/em>… .<\/em>\u00bb
      – Travis Addair, 2018 (      9<\/a>)<\/p>\n\n\n\n

      «Despite the hype, AI technologies \u2014 particularly those based on machine learning \u2014 are probabilistic systems. They rely on patterns and probabilities to make decisions rather than exact, deterministic rules<\/em>.\u00bb
      – Tshilidzi Marwala, PhD. 2024 (      10<\/a>)<\/p>\n\n\n

      \n
      \"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n

      Som leseren raskt vil oppdage er jeg lite begeistret for merkelappen «Kunstig Intelligens», og s\u00e6rlig i forbindelse med samtaleroboter. Dette begrepet er n\u00e5 s\u00e5 utvannet og upresist at det har, slik jeg ser det, mistet sin betydning. <\/p>\n\n\n\n

      Sett med mine \u00f8yne kan vi snakke om KI n\u00e5r vitenskapen oppn\u00e5r \u00e5 utvikle maskiner med en intelligens som lar dem forst\u00e5, l\u00e6re og utf\u00f8re intellektuelle oppgaver omtrent som mennesker, og som emulerer den menneskelige tanke og atferd og dermed kan l\u00f8se alle slags komplekse problemer.<\/em> <\/p>\n\n\n\n

      Eller, enda bedre, slik noe over 30 forskere i oktober 2025 definerte<\/a> begrepet AGI<\/a> (uthevelser av meg<\/em>):<\/p>\n\n\n\n

      «AGI is an AI that can match or exceed<\/strong> the cognitive versatility and proficiency of a well-educated adult<\/strong><\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

      Det er jo synd \u00e5 si at vi per n\u00e5 er i n\u00e6rheten av datasystem med en slik evne.<\/p>\n\n\n\n

      S\u00e5 inntil s\u00e5 skjer mener jeg at professor Jan Ketil Arnulf sitt forslag om \u00e5 heller benytte begrepet \u00abkunstige akt\u00f8rer\u00bb<\/a>, er mest fornuftig gitt hvilke typer datasystem\/ verkt\u00f8y vi rent faktisk har utviklet.<\/p>\n\n\n\n

      Selv om begrepet «kunstig intelligens<\/a>» og dets historiske bakgrunn<\/a> er interessant for en samfunnsinformatiker<\/a>, er det et uheldig begrep n\u00e5r det benyttes i forbindelse med d\u00f8de ting<\/em> som datamaskiner og dataprogram. Bruken skaper fort urealistiske forventninger blant ikke-teknologer om hva et datasystem kan utf\u00f8re, med derp\u00e5 f\u00f8lgende skuffelse n\u00e5r resultatene ikke er i n\u00e6rheten av de p\u00e5stander kommersielle akt\u00f8rer kommer med.<\/p>\n\n\n\n

      Og n\u00e5r skuffelsen blir stor nok kommer «KI vinteren», dvs. en lengre periode med redusert finansiering av og interesse for kunstig intelligens. Vi har hatt mange slike vintre i historien om menneskenes higen etter \u00e5 skape datateknologi om til v\u00e5rt bilde. <\/p>\n\n\n\n

      Men \u00e5 forske p\u00e5, og utvikle, smarte IT-systemer vil alltid v\u00e6re nyttig og vil kreve b\u00e5de statlig og privat finansiering. Og da er det bedre at de som skal st\u00e5 for finansieringen f\u00e5r et realistisk og kunnskapsbasert bilde av hva informasjonsteknologi kan, og ikke kan, utf\u00f8re. Og i en usikker tid der hybrid krigf\u00f8ring<\/a> mot Norge og andre demokratier \u00f8ker, er det ogs\u00e5 viktig at vanlige brukere av IKT har en realistisk og kunnskapsbasert forst\u00e5else av teknologien de benytter.<\/p>\n\n\n\n

      \u00c5 p\u00e5st\u00e5 at ChatGPT og lignende samtaleroboter ikke<\/em> er intelligente og dermed heller ikke klare eksempler p\u00e5 KI, er dels i tr\u00e5d med det informasjonsteknologiske milj\u00f8et jeg tilh\u00f8rer (samfunnsinformatikken, med «cross over» til Social Cybersecurity), og dels p\u00e5 siden. <\/p>\n\n\n\n

      Videre har jeg plassert meg selv i kretsen av nasjonale og internasjonale forskere som er kritiske til hvordan begrepet \u00abKI\u00bb brukes i offentligheten, og som helt siden 2022 har p\u00e5pekt kjente svakheter ved kombinasjonen store spr\u00e5kmodeller og et samtalegrensesnitt. Tonen i denne bloggboken er til dels polemisk, og det er ogs\u00e5 helt bevisst. Helt siden jeg gikk fra klassiske forelesninger til studentaktiv undervisning i 2002, har jeg brukt egne klare standpunkt som utgangspunkt for min presentasjon av fagstoffet (gjerne i opposisjon til det som er regnet som «vanlig») for \u00e5 trigge refleksjoner hos den enkelte student.<\/p>\n\n\n\n

      Selv om jeg er skeptisk til \u00e5 kalle de ulike samtalerobotene for KI, s\u00e5 mener jeg det er vel verdt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 de tekniske egenskapene til disse verkt\u00f8yene, inkludert deres begrensninger. <\/p>\n\n\n\n

      H\u00e5pet er at denne bloggboken gir grunnlag for kunnskapsbaserte refleksjon<\/em>er, som igjen kan danne grunnlag for en jordn\u00e6r og kritisk tiln\u00e6rming til KI-feltet (s\u00e6rlig den ytterst begrensede delen vi per n\u00e5 er blitt presentert for – samtalerobotene<\/em>), og ikke minst f\u00f8re til at vi baserer v\u00e5re meninger p\u00e5 vitenskapelige fakta og ikke hype.<\/p>\n\n\n\n

      Stj\u00f8rdal, 2025
      Per Arne Godejord<\/a><\/em>, Cand.Polit
      F\u00f8rstelektor Informatikk
      Handelsh\u00f8yskolen Nord<\/p>\n\n\n\n

      Microsoft Copilot oppsummerer sitatene fra denne prologen<\/a><\/strong><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

      F\u00f8r du g\u00e5r videre til neste kapittel, b\u00f8r du lese gjennom fagressursene under. Dette vil kunne gi deg et sett med f\u00f8rste refleksjoner som kan v\u00e6re greie \u00e5 ta med seg videre gjennom denne bloggboken.<\/p>\n\n\n\n

      Leseliste<\/h4>\n\n\n\n