{"id":1294,"date":"2023-05-20T09:24:01","date_gmt":"2023-05-20T07:24:01","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?p=1294"},"modified":"2025-08-04T08:57:39","modified_gmt":"2025-08-04T06:57:39","slug":"hvordan-lykkes-med-nettundervisning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/2023\/05\/20\/hvordan-lykkes-med-nettundervisning\/","title":{"rendered":"Hvordan lykkes med nettundervisning"},"content":{"rendered":"\n

Jeg startet mine f\u00f8rste funderinger om nettbasert undervisning tilbake i 1996 da jeg som IT-sjef ved dav\u00e6rende H\u00f8gskolen i Nesna jobbet sammen med bl.a. forelesere i informatikk med fokus p\u00e5 videokonferansesystemet CuSeeMe og bruk av websider for formidling av undervisning. I 1999 \u2013 2000 jobbet jeg i videreg\u00e5ende skole og testet ut om det \u00e5 sende elevene hjem og kj\u00f8re undervisning via direktemeldingssystemet ICQ kunne v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8fte de mest demotiverte og gj\u00f8re dem interessert i fagstoffet. Fra og med 2003 har jeg drevet med undervisning i rene nettbaserte fagemner og studieprogram. De tanker jeg gir uttrykk for her er basert p\u00e5 de erfaringer jeg har gjort meg.<\/em><\/p>\n\n\n\n

1 Nettundervisning – The basics<\/h2>\n\n\n\n

Det finnes en rekke former for nettundervisning. Det kan v\u00e6re supplement til campusbasert undervisning og det kan v\u00e6re ren asynkron undervisning for folk i fullt arbeid. Jeg har jobbet med begge varianter, men har f\u00f8rst og fremst fokusert p\u00e5 det siste.<\/p>\n\n\n\n

1<\/strong>.1 Innledning<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let en m\u00e5 stille er; hvorfor nettundervisning?<\/em> Er det fordi<\/p>\n\n\n\n

a)<\/strong> Studentene svikter de fysiske forelesningene?<\/em>
b)<\/strong> Vi \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 studenter i full jobb, som trenger etter- og videreutdanning<\/em>?<\/p>\n\n\n\n

Dersom svaret p\u00e5 a)<\/strong> er ja<\/em>, blir neste sp\u00f8rsm\u00e5l; Hvorfor det? <\/p>\n\n\n\n

Er det fordi de fleste studentene jobber heltid eller deltid, og prioriterer dette foran campusundervisningen?<\/em><\/p>\n\n\n\n

Er svaret her ja, s\u00e5 blir det et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva du som fagl\u00e6rer mener er viktig. Dersom det \u00e5 delta aktivt p\u00e5 campus er vesentlig for fagforst\u00e5else og l\u00e6ring, slik du ser det, m\u00e5 studentene f\u00f8ye seg etter dette. Dersom det \u00e5 delta i fysisk faglig aktivitet, enten det er diskusjons\u00f8velser eller praksis, er 100% n\u00f8dvendig s\u00e5 er l\u00f8sningen \u00e5 kreve obligatorisk oppm\u00f8te. Er det ikke 100% n\u00f8dvendig, m\u00e5 det bli opp til studentene selv \u00e5 avgj\u00f8re om og n\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 campus. Et universitet er ingen skole, og studenter er ikke elever men voksne mennesker som frivillig har valgt \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning. De m\u00e5 foreta egne valg og ta konsekvensene av sine valg, her som ellers i livet. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 kan en jo komme de studentene det gjelder noe i m\u00f8te ved \u00e5 enten str\u00f8mme forelesningene (der dette har en pedagogisk hensikt<\/a><\/em>), eller lage egne sm\u00e5 videoforelesninger som legges ut i Canvasrommet som st\u00f8tte b\u00e5de til de studentene som velger \u00e5 ikke komme p\u00e5 campus og de som m\u00f8ter opp. <\/p>\n\n\n\n

Dersom svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor nettundervisning<\/em> er at man \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 studenter som er i full jobb og som trenger etter- og videreutdanning, s\u00e5 er l\u00f8sningen absolutt nettundervisning. Om man s\u00e5 velger \u00e5 ha det rent asynkront<\/em> eller med noen digitale samlinger<\/em>, blir helt opp til hva man mener er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 l\u00e6ring for flertallet av studentene i sitt fagemne.<\/p>\n\n\n\n

1.2 \u00c5 lykkes med nettundervisning<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Det finnes ingen fasit eller quick fix for \u00e5 lykkes med nettundervisning, men basert p\u00e5 over 20 \u00e5rs erfaring mener jeg at f\u00f8lgende er avgj\u00f8rende:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Arbeidskrav<\/strong>. Gode og omfattende arbeidskrav som behandler fagtema<\/em>, er tidsaktuelle<\/em> og som dytter studentene ut av komfortsonen<\/em> og s\u00f8rger for studentaktiv undervisning<\/em>.<\/li>\n\n\n\n
  2. Veiledning<\/strong>. Grundig individuell veiledning av studentens besvarelser, gjerne st\u00f8ttet av generelle veiledningsdokument. Veiledning sikrer ogs\u00e5 at studentene leverer individuelle besvarelser der egen fagforst\u00e5else kommer godt frem, ogs\u00e5 i emner som krever teamarbeid.<\/li>\n\n\n\n
  3. Mappeevaluering<\/strong>. En eksamensform der studentenes endelige besvarelser p\u00e5 arbeidskravene, etter veiledning, utgj\u00f8r studentens «mappe» som s\u00e5 vurderes iht. karaktersystemet. En slik eksamensform vurderer studentens totale arbeids- og l\u00e6ringsprosess<\/em> gjennom studiet, i motsetning til mer tradisjonell eksamen som vurderer studentens prestasjonsevne i en tidsbegrenset periode.<\/li>\n\n\n\n
  4. Godt oppsatt Canvasrom<\/strong>. Canvas, som alle LMSer, er ytterst line\u00e6rt og det l\u00f8nner seg derfor \u00e5 strukturere dette fra topp til bunn p\u00e5 en slik m\u00e5te at studentene finner alt de trenger n\u00e5r semesteret starter. S\u00e6rlig viktig er informasjon om innleveringsdatoer, eksamen, hvordan det er ment de skal jobbe med emnet og rutiner for kontakt med deg som fagl\u00e6rer.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Noen vil n\u00e5 sikkert lure p\u00e5 hvorfor ikke programvare, digitale verkt\u00f8y av typen opptaksutstyr, eller digitale medier er lagt inn p\u00e5 listen over. Min erfaring er at dette er uten betydning. Er du tilhenger av podcaster eller videoforelesninger, s\u00e5 trenger du ikke noe annet enn PC med mikrofon og kamera, eller en mobiltelefon. Lyd og film kan lastes direkte i Canvas, eller du kan velge nett-tjenester som SoundCloud eller YouTube. Godt konstruerte PowerPoint-forelesninger, enten med lyd eller video, eller kun med tekst og bilder (IKKE hvite «ark» tettpakket med kulepunkt!) fungerer utmerket. Eller du kan bruke blogg for \u00e5 sammenfatte de aktuelle fagtema som st\u00f8tte for pensum og arbeidskrav. Tegneserier og enkle tegnefilmer fungerer ogs\u00e5, og her finnes en rekke gratis skytjenester man kan bruke. Liker du \u00e5 lage lange videoforelesninger, ordin\u00e6re eller interaktive, s\u00e5 gj\u00f8r for all del det. Men dette er overhode ikke avgj\u00f8rende.<\/p>\n\n\n\n

    Det viktige i nettundervisning er utfordrende<\/em> arbeidskrav<\/strong>, godt organisert individuell<\/em> veiledning<\/strong>, relevant<\/em> eksamensform<\/strong> og godt strukturert<\/em> Canvasrom<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

    Jeg vil understreke «utfordrende arbeidskrav<\/em>» her. Dette er sentralt i studentaktiv undervisning, og nettopp fokuset p\u00e5 \u00e5 involvere studentene<\/em> er vesentlig i ren nettundervisning – b\u00e5de for \u00e5 sikre god l\u00e6ring, men ogs\u00e5 god gjennomstr\u00f8mming av reflekterte kandidater. En av mine nettstudenter i det asynkrone nettbaserte emnet ORG5005 sa det slik i sitt refleksjonsnotat:<\/p>\n\n\n\n

    M\u00e5ten fagemnet ORG 5005 Digital beredskap er innrettet p\u00e5 krever h\u00f8y grad av involvering av studentene. For \u00e5 klare \u00e5 besvare arbeidskravene har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig for meg \u00e5 drive selvstendig jobbing med emnet. Innretningen med at studentene selv m\u00e5 s\u00f8ke relevant informasjon, og tenke selv gj\u00f8r at jeg har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 bruke, hva jeg vil anse som mye tid p\u00e5 emnet. Dette har v\u00e6rt krevende i en jobbhverdag som har v\u00e6rt mer krevende enn normalt dette halv\u00e5ret, men samtidig har det gitt eierskap til pensumstoffet. Og det gir en grundigere l\u00e6ring enn n\u00e5r man som student sitter og mottar informasjon<\/em> <\/p>\n\n\n\n

    Jeg har samlet mine tanker om dette i f\u00f8lgende innlegg:<\/p>\n\n\n\n

      \n
    1. Tips om nettundervising<\/a><\/li>\n\n\n\n
    2. Noen tanker om pedagogikk i skyen<\/a><\/li>\n\n\n\n
    3. Studentaktiv undervisning – et sp\u00f8rsm\u00e5l om oppgavedesign ikke digitale verkt\u00f8y<\/a><\/li>\n\n\n\n
    4. Organisering av l\u00e6ringsrom som st\u00f8tte for asynkron nettundervisning<\/a><\/li>\n\n\n\n
    5. ORG5005 \u2013 Fra synkront samlingsbasert til asynkront nettbasert<\/a><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

      Akkurat som for all annen undervisning avhenger nettundervisning av din undervisningsfilosofi<\/a>. Dette er strengt tatt en no brainer og de av oss som har tilbrakt lang tid i de akademiske elfenbenst\u00e5rn har for lengst landet p\u00e5 hvilken form for undervisning som passer oss, forankret i en kunnskapsteoretisk posisjon og som vi vet vi lykkes med. Det samme vil gjelde for den veiledningsform<\/a> vi velger. <\/p>\n\n\n\n

      Det er ikke noe «hokus pokus» med det \u00e5 drive nettundervisning, men det er viktig \u00e5 ha klart for seg at:<\/p>\n\n\n\n

        \n
      1. Det er ikke – gjentar ikke – det samme som \u00e5 drive fysisk undervisning p\u00e5 campus. Du kan ikke uten videre kopiere det du gj\u00f8r p\u00e5 campus til nettet.<\/em>
        <\/li>\n\n\n\n
      2. Du m\u00e5 like det \u00e5 undervise studenter du aldri vil se ansikt til ansikt. \u00c5 n\u00e5 nettstudentens «hjerte og hjerne» krever en annen tiln\u00e6rming enn n\u00e5r studentene er fysisk tilstede sammen med deg.<\/em>
        <\/li>\n\n\n\n
      3. Du m\u00e5 v\u00e6re strukturert, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder alt som har med interaksjon mellom deg og studenten<\/em>.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

        Dette er, slik jeg ser det, de viktigste momentene man m\u00e5 ha klart for seg f\u00f8r man gir seg i kast med ren nettundervisning.<\/p>\n\n\n\n

        1.2 \u00c5 skape helhet<\/h4>\n\n\n\n

        Av og til dukker det opp sp\u00f8rsm\u00e5l av typen «Hva kreves for \u00e5 sikre helhet i heldigitale l\u00f8p?» Tilsynelatende et fornuftig sp\u00f8rsm\u00e5l; – hvis man aldri har jobbet med e-l\u00e6ring. For det er ikke noe forskjell p\u00e5 det \u00e5 skape en helhet<\/em> i et analogt undervisningsopplegg og et heldigitalt. Som undervisere er det v\u00e5r jobb \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fremheve sammenhenger og relevans i det emnet\/ de emner vi underviser i og aktivt involvere studentene i l\u00e6ringsprosessen. <\/p>\n\n\n\n

        Viktige stikkord er<\/strong>: Studentaktiv l\u00e6ring<\/em>, tydelige l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser<\/em>, godt oppsatte Canvasrom<\/em> med all informasjon studentene trenger, arbeidskrav som presser studentene ut av komfortsonen<\/em> (bygget opp i tr\u00e5d med Blooms-taksonomi<\/em>), grundig individuell veiledning<\/em> og en evalueringsm\u00e5te som vurderer arbeidsprosessen og ikke bare «produktet<\/em>«.<\/p>\n\n\n\n

        2 S\u00e5 noen ord om studentevaluering og vurderingsform<\/h2>\n\n\n\n

        Har en f\u00f8rst startet med nettundervisning er det en rekke momenter en m\u00e5 ta stilling til, men to ting jeg er opptatt av er hvordan finne ut om vi n\u00e5r studentenes «hjerte og hjerne» med v\u00e5r undervisning og valg av vurderingsform.<\/p>\n\n\n\n

        2.1<\/strong> Studentenes evalueringer<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

        Det er viktig \u00e5 lytte til studentenes meninger om v\u00e5r formidling, og i rene campusbaserte emner har vi muligheten til \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding direkte, der og da. Men hvordan gj\u00f8re dette i rene nettbaserte fagemner? Emneevalueringer er nok f\u00f8rste svaret her, men det er store utfordringer med disse knyttet til rene nettbaserte emner. <\/p>\n\n\n\n

        Emneevalueringer m\u00e5 n\u00f8dvendigvis settes opp slik at de er mest mulig relevant for samtlige studier. Det er antakelig lite praktisk \u00e5 ha individuelt utformede evalueringer for ulike studietyper. Men dette betyr at denne type evalueringer ikke er spesifikt konstruert for \u00e5 fange opp data knyttet til rene asynkrone nettbaserte studier, der studentene ikke m\u00e5 m\u00f8te til tradisjonell forelesning og der innsending av arbeidskrav til veiledning er sentralt. <\/p>\n\n\n\n

        Mangelen p\u00e5 relevante sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til en ren nettbasert studiesituasjon gj\u00f8r emneevalueringene bare delvis brukbare som indikatorer p\u00e5 om vi n\u00e5r v\u00e5re studenter. En annen utfordring er at nettbaserte studenter, og s\u00e6rlig studenter i full jobb, ikke tar seg tid til \u00e5 fylle ut disse skjemaene. I rene campusbaserte emner kan en sette av tid i undervisningen til besvarelse av emneunders\u00f8kelsene, men i rene asynkrone nettbaserte emner m\u00e5 man n\u00f8ye seg med \u00e5 oppfordre studentene til \u00e5 utf\u00f8re evaluering.<\/p>\n\n\n\n

        Dersom emneevalueringer skal ha relevans for utvikling av nettbaserte studier\/ emner m\u00e5 de ha:<\/p>\n\n\n\n

          \n
        1. H\u00f8yt nok antall respondenter til at man f\u00e5r et utvalg som er representativt. Alts\u00e5 at resultatet for utvalget blir tiln\u00e6rmet det samme som en ville ha f\u00e5tt dersom en hadde unders\u00f8kt samtlige studenter ved et nettbasert fagemne. <\/li>\n\n\n\n
        2. Sp\u00f8rsm\u00e5l som er relevant og meningsfulle for studenter i rene nettbaserte emner\/ studieprogram.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

          Et eksempel p\u00e5 punkt 2 over er sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abJeg har deltatt p\u00e5 undervisningen i emnet\u00bb<\/em>. I et campusbasert emne gir dette mening; studenten har enten deltatt fysisk et gitt antall ganger eller ikke. I nettbaserte emner der mappeevaluering er sentralt, er det \u00e5 delta i undervisning synonymt med \u00e5 jobbe med konkrete obligatoriske arbeidskrav, som igjen krever at studenten gjennomg\u00e5r forelesninger og fagstoff lagt ut i Canvas, og deretter leverer sine besvarelser til individuell veiledning. Men det er ikke gitt at en student forbinder denne m\u00e5ten \u00e5 jobbe med som \u00ab\u00e5 delta i undervisningen\u00bb<\/em>, med mindre studenten er godt vant med nettbasert undervisning fra f\u00f8r. Her burde det enten ha v\u00e6rt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l, eller et hovedsp\u00f8rsm\u00e5l som konkret ettersp\u00f8r om studenten har deltatt aktivt med arbeidskravene og fagstoffet.<\/p>\n\n\n\n

          Videre gir emneevalueringen ingen opplysning om hvorvidt de som setter lave verdier p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abJeg f\u00e5r tilstrekkelig faglig veiledning i emnet<\/em>\u00bb faktisk har levert arbeidskrav til veiledning og er misforn\u00f8yd med den individuelle veiledningen, eller om disse tallene er resultat av at respondentene ikke leverte inn sitt arbeid til veiledning og dermed ikke hadde noe grunnlag for \u00e5 vurdere dette.<\/p>\n\n\n\n

          Et siste eksempel p\u00e5 problematisk sp\u00f8rsm\u00e5l er \u00abDet benyttes relevante digitale verkt\u00f8y i emnet\u00bb<\/em>. Et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l fordrer at det finnes en fast mal for hva som er \u00abrelevante digitale verkt\u00f8y\u00bb<\/em>, men dette er langt fra tilfelle.<\/p>\n\n\n\n

          Dessuten; hva menes med \u00abrelevante\u00bb<\/em>? Relevante til spesifikke l\u00e6ringsm\u00e5l i et spesifikt fagemne? Eller relevante for studentens egen l\u00e6ring generelt sett?<\/p>\n\n\n\n

          Hva som er relevant er helt avhengig av det enkelte fagemne og forelesers undervisningsfilosofi. I noen fagemner er Excel relevant ut fra l\u00e6ringsm\u00e5l og forelesers kunnskap om hva som skal til for \u00e5 l\u00f8fte den enkelte students l\u00e6ring, i andre fagemner er det sosiale medier, dataspill, PowerPoint, YouTube, eller Podcaster, eller en kombinasjon av disse.<\/p>\n\n\n\n

          En student kan, med bakgrunn i at denne har v\u00e6rt undervist gjennom grunn- og videreg\u00e5ende skole og eventuelt i andre universitetsemner, ha en klar forestilling om hvilken undervisningsform (herunder bruken av det digitale) som passer studenten. Men det er ikke gitt at dette gir bakgrunn for \u00e5 vurdere spesielle digitale verkt\u00f8y gitt i et spesifikt fagemne.  I tillegg er begrepet \u00abdigitale verkt\u00f8y<\/em>\u00bb fullstendig utdatert som begrep (i alle fall innen humanistiske og samfunnsfaglige studieprogram) n\u00e5r vi snakker om l\u00e6ring. I v\u00e5r heldigitale mediehverdag anno 2023 (strengt tatt siden 2006) snakker vi om \u00abdigitale medier\u00bb<\/em>, ikke \u00abverkt\u00f8y\u00bb<\/em> (jeg definerer n\u00e6rmere hva jeg mener om dette her<\/a>). <\/p>\n\n\n\n

          S\u00e5 hvis de digtale emneevalueringene ikke fungerer like godt for rene nettbaserte fagemner, hva gj\u00f8r vi da?<\/p>\n\n\n\n

          L\u00f8sningen er refleksjonsnotat<\/em> tilknyttet hvert arbeidskrav. Disse notatene, dersom man f\u00f8rst presenterer for studentene hva som er \u00f8nsket fokus<\/a>, vil gi god innsikt i hva som har fungert og hva som ikke har fungert for hver enkelt student. For b\u00e5de IKT og L\u00e6ringsstudiene og ORG5005 er refleksjonsnotatene et obligatorisk kapittel i hver av besvarelsene til de to arbeidskravene, og dermed sikres at samtlige studenter gir tilbakemelding p\u00e5 hvordan deres l\u00e6ring har v\u00e6rt i de enkelte fagemne.<\/p>\n\n\n\n

          2.2<\/strong> Vurderingsform<\/strong><\/h4>\n\n\n\n
          2.2.1 Mitt valg: Mappeevaluering<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

          Etter n\u00e6rmere 20 \u00e5rs erfaring med rene nettstudier, og da s\u00e6rlig rettet mot EVU-segmentet, anser jeg mappeevaluering som best egnet ut fra min undervisningsfilosofi, min bruk av studentaktiv undervisning (inklusive arbeid i virtuelle team) og min m\u00e5lgruppe (Profesjonelle yrkesut\u00f8ver i full jobb, spredd ut over hele landet<\/em>).<\/p>\n\n\n\n

          Mappevurdering er en arbeids- og vurderingsform som brukes mer og mer, og i stor grad erstatter tradisjonell skriftlig eksamen. Dette er en vurderingsform som betrakter studentenes arbeidskrav som en prosess, der m\u00e5let er at kommentarene studenten f\u00e5r p\u00e5 ett arbeidskrav skal kunne videreutvikle deres l\u00e6ring til neste arbeidskrav (Dyste & Engelsen, 2005). Mappen blir dermed en samling studentarbeid gjort over tid, og tanken er at studentens egenaktivitet, refleksjon og selvvurdering blir fremtredende i denne prosessen. Innenfor mappevurdering vil s\u00e6rlig formativ vurdering vektlegges (Taasen, Havnes & Lauv\u00e5s, 2004). Dette er underveisvurdering av et uferdig produkt, slik at vurderingen rettes mot studentens l\u00e6rings- og utviklingsprosess frem mot det ferdige produktet.<\/p>\n\n\n\n

          Mappe er alts\u00e5 en form for pedagogisk dokumentasjon som b\u00e5de er foreleserstyrt og studentaktiv. Prosessens form\u00e5l \u00e5 beskrive og tydeliggj\u00f8re hva og hvordan studenten l\u00e6rer, hvilke resultater han\/hun vil oppn\u00e5 samt hvilke tanker studenten gj\u00f8r seg i forbindelse med egen l\u00e6ring og hvilken form for st\u00f8tte fra foreleser det er behov for (Ellmin, 2001).<\/p>\n\n\n\n

          Det finnes ikke \u00e9n bestemt m\u00e5te \u00e5 gjennomf\u00f8re mappeevaluering p\u00e5 og vi kan si at denne vurderingsformen er et rammeverk som sier at studenten skal l\u00e6re gjennom \u00e5 produsere, og at det er studentens produksjon og l\u00e6ring som evalueres. Noen understreker at studenten m\u00e5 medvirke i valg av b\u00e5de innhold i mappen og kriterier for hva som skal velges ut til endelig vurdering (Taube, 1998), men i de nettbaserte studiene jeg har ansvar for har studentene ingen innflytelse over utvelgelse og begge arbeidskrav i hvert fagemne m\u00e5 leveres inn. Det studenten her kan velge er \u00e5 enten benytte seg av forelesers veiledningskommentarer i sin helhet, eller delvis eller ikke i det hele tatt i sitt videre arbeid med besvarelsene fra veiledning til mappeinnlevering.<\/p>\n\n\n\n

          Som arbeids- og vurderingsform inneb\u00e6rer alts\u00e5 mappeevaluering et pedagogisk grunnsyn som nettopp vektlegger egenutvikling, selvstendighet og refleksjon. I IKT og L\u00e6ringsstudiene skal samtlige arbeidskravsbesvarelser inneholde et refleksjonsnotat der studenten reflekterer over egen l\u00e6ringsprosess med det enkelte arbeidskrav. Dette er i tr\u00e5d med Dysthe (2002) sine tanker der hun beskriver, blant annet, metakognisjonen som f\u00f8lge av selvrefleksjon som sentralt i mappemetodikken.<\/p>\n\n\n\n

          Siden vi her snakker om et rammeverk er det alts\u00e5 ikke slik at studenten n\u00f8dvendigvis skal levere en fysisk mappe med produkter, ei heller en digital mappe med filer. \u00abMappe\u00bb i denne sammenhengen er ofte rett og slett et fastsatt antall obligatoriske arbeider og studentens arbeids- og l\u00e6ringsprosess med disse, som dokumenteres i form av besvarelser levert til veiledning og deretter til endelig evaluering.<\/p>\n\n\n\n

          Ved Nord universitet benyttes Canvas som LMS og Inspera som eksamenssystem. Mine studenter finner arbeidskrav og tilh\u00f8rende fagstoff i det enkelte emnets Canvasrom, og leverer til veiledning via Canvas sitt oppgavesystem. Til endelig innlevering (mappestenging) benyttes Inspera.<\/p>\n\n\n\n

          En sentral del av min bruk av mappeevaluering har v\u00e6rt de individuelle tilbakemeldingene p\u00e5 hvert enkelt arbeidskrav. Siden 2019 har jeg ogs\u00e5 utviklet det jeg har valgt \u00e5 kalle \u00abgenerelle veiledninger<\/a>\u00bb for enkelte arbeidskrav, der forventninger til studentene, generelle tips og r\u00e5d om oppbygging av arbeidskravets analytiske del eller spesifikke tekniske tips og r\u00e5d knyttet til eventuelle tekniske produkt, ol. er beskrevet. Disse veiledningene er ogs\u00e5 \u00e5 regne som sensorveiledninger og gj\u00f8res tilgjengelig for studentene i Canvas med en gang den individuelle veiledningen starter.<\/p>\n\n\n\n

          En av studentene ved ORG5005 (v\u00e5ren 2022) sa det slik om de generelle veiledningsdokumentene tilknyttet de to arbeidskravene:<\/p>\n\n\n\n

          Dessuten vil jeg avslutningsvis understreke at det generelle veiledningsdokumentet tilknyttet arbeidskravet i stor grad har bidratt til eget l\u00e6ringsutbytte. Etter mitt syn er det et godt pedagogisk grep \u00e5 gj\u00f8re dette tilgjengelig for studenter ved denne typen oppgaver. Selv om det ikke representerer en fasit, s\u00e5 bidro det i hvert fall for min del til at jeg ble pekt i riktig retning, samt i st\u00f8rre grad forsto hensikten med l\u00e6ringsm\u00e5let og l\u00e6ringsutbyttet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

          Er det s\u00e5 slik at enhver tilbakemelding i seg selv er grei nok og en mer enn tilstrekkelig for \u00e5 l\u00f8fte den enkelte student? I f\u00f8lge Hattie og Timperley (2007) er det ikke slik. For \u00e5 dekke gapet mellom studentens faktiske forst\u00e5else og det m\u00e5l jeg som underviser \u00f8nsker at de skal oppn\u00e5 er det viktig at vurderingen treffer den kunnskap som allerede finnes hos studenten (Hattie & Timperley, 2007; Sadler, 2009).<\/p>\n\n\n\n

          Jeg har s\u00e6rlig jobbet mye med nettbasert etter- og videreutdanning for folk i full jobb. Disse er i hovedsak l\u00e6rere, eller de jobber med ulike former for instruksjon (f.eks. befal i forsvaret, sivilforsvaret og politi) og internoppl\u00e6ring i egen virksomhet. Disse studentene har derfor stort sett en solid bakgrunn innen undervisning, slik at det blir viktig \u00e5 formulere gode og utfordrende arbeidskrav som presser studentene ut av komfortsonen og inn i l\u00e6ringssonen. Shute (2008) peker p\u00e5 at n\u00e5r m\u00e5let er  utfordrende nok til at studentene blir motivert til \u00e5 jobbe, og b\u00e5de underviser og studenter f\u00f8ler en forpliktelse og mening med m\u00e5let, da er kriteriene til stede for gode tilbakemeldinger.<\/p>\n\n\n\n

          N\u00e5r jeg gir individuell tilbakemelding s\u00f8ker jeg alltid \u00e5 peke p\u00e5 hva som er gjort, hva som kan gj\u00f8res bedre og hvordan studenten kan g\u00e5 frem for \u00e5 forbedre sin besvarelse frem mot mappestenging. Dette er i tr\u00e5d med det Hattie & Timperley (2007, s. 88) omtaler som de tre sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvor vil jeg?<\/em> (feed up), Hvordan komme dit?<\/em> (feed back), Hva er neste skritt?<\/em> (feed forward).<\/p>\n\n\n\n

          En student ved ORG5005 sa det slik om min veiledning i sitt refleksjonsnotat (2023):<\/p>\n\n\n\n

          Eg vart noko overraska over omfanget p\u00e5 tilbakemeldingane, men n\u00e5r eg las den siste samanfatta kommentaren forstod eg at rettleiinga vart gitt med slik omfang nettopp fordi eg hadde levert ei ganske fullstendig oppg\u00e5ve i utgangspunktet, og at difor forbetringspunkta var for \u00e5 l\u00f8fte oppg\u00e5va til det h\u00f8gaste karakterniv\u00e5.<\/em><\/p>\n\n\n\n

          Mappeevaluering med klart definerte og faglig utfordrende arbeidskrav, etterfulgt av god veiledning, er etter min mening helt sentralt for \u00e5 f\u00e5 til god studentaktiv undervisning i rene nettstudier.<\/p>\n\n\n\n

          2.2.2 Automatisk plagiatkontroll – En kilde til utfordringer<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

          Som jeg p\u00e5peker i min pedagogiske mappe under «Vurderingsformer<\/a>«, m\u00e5 en v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at ved mappeevaluering, der grundig veiledning er sentralt, vil den automatiske plagiatkontrollen i Inspera kunne vise h\u00f8yere grad av likhet mellom besvarelsene enn ved andre, mer klassiske, vurderingsformer.<\/p>\n\n\n\n

          Dette spiller jo ingen rolle, siden man som underviser i denne type studier og med den innretning som her beskrevet, har inng\u00e5ende kjennskap til den enkelte students besvarelse og arbeidsprosess, og er dermed i stand til \u00e5 luke ut eventuelle «fuskere» i veiledningsprosessen. Men i de 20 \u00e5rene jeg har jobbet med rene asynkrone nettstudier for profesjonelle yrkesut\u00f8vere, er det ytterst sjeldent jeg har opplevd plagiat eller annen form for fusk. I de tilfeller denne problematikken har dukket opp, har det enten v\u00e6rt i form av for store avsnitt sitert fra fagstoffet eller at studenter (s\u00e6rlig fra masterdelen av l\u00e6rerutdanningen) har samarbeidet om arbeidskravene. <\/p>\n\n\n\n

          I den senere tid har ogs\u00e5 studentenes mulige bruk av ChatGPT blitt et diskusjonstema, men som jeg viser til i mitt innlegg om Blooms taksonomi og ChatGPT<\/a>, fungerer dette systemet d\u00e5rlig for arbeidskrav som m\u00e5ler studentenes evner opp mot taksonomiens h\u00f8yeste m\u00e5l. (Se ogs\u00e5 ChatGPT \u2013 et talef\u00f8rt eksempel p\u00e5 kunstig intelligens<\/a><\/em>)<\/p>\n\n\n\n

          Men siden ulike former for plagiat blir oppdaget allerede under veiledning, blir studentene det gjelder rettledet slik at arbeidet endres i mer individuell retning. I tillegg skal studentene levere refleksjonsnotat, der de m\u00e5 beskrive hvordan de har jobbet med arbeidskravene og dette sikrer ogs\u00e5 at de besvarelser som leveres kan vurderes opp mot den enkelte students faglige forst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n

          3<\/strong> Avslutning<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

          Dette innlegget er ikke ment som en «fasit» eller et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 fast en eller annen form for endelig sannhet. Dette er mine erfaringer dels basert p\u00e5 eget arbeid tilbake til 1996, men s\u00e6rlig mitt, og f\u00f8rsteamanuensis Beata Godejord sitt, arbeid med de to rene asynkrone EVU-nettstudiene IKT og L\u00e6ring 1 og 2. B\u00e5de antallet som gjennomf\u00f8rer, de ytterst begrense emneevalueringene (der scoren ligger p\u00e5 mellom 4 og 5 p\u00e5 det som ang\u00e5r organisering, formidling, veiledning og total forn\u00f8ydhet) og refleksjonsnotatene viser at fokuset p\u00e5 arbeidskrav, veiledning og mappeevaluering er en suksess. Jeg ser samme tendens i MASIK-emnet ORG5005, b\u00e5de ut fra de individuelle refleksjonsnotatene og emneevalueringene.<\/p>\n\n\n\n

          Men det er ikke gitt at dette vil fungere for alle, eller for alle studieprogram og fagemner. Selv har jeg i hele mitt undervisningsvirke stort sett hatt ansvar for emner innen informatikk\/informasjonsvitenskap-feltet der tradisjonen har v\u00e6rt \u00e5 kombinere teori med praktisk arbeid (Learning by doing<\/em><\/a>), og der bruk av det digitale i undervisningen har v\u00e6rt sentralt. Jeg er ogs\u00e5 sterkt influert av amerikanske undervisere bl.a. innen samfunnsinformatikk-feltet<\/a>, og dette farger selvsagt mine holdninger. Min m\u00e5te \u00e5 tenke nettundervisning p\u00e5 er derfor ikke n\u00f8dvendigvis ideelt for andre fagomr\u00e5der og emner.<\/p>\n\n\n\n

          Leseliste:<\/strong><\/h4>\n\n\n\n
            \n
          1. The Difference Between Emergency Remote Teaching and Online Learning<\/a><\/li>\n\n\n\n
          2. 5 differences between Online Learning vs Classroom Learning<\/a><\/li>\n\n\n\n
          3. Active Learning (Cornell University)<\/a><\/li>\n\n\n\n
          4. Active Learning Environment for achieving Higher-Order Thinking skills in Engineering Education<\/a><\/li>\n\n\n\n
          5. Reflection as a core student learning activity in higher education – Insights from nearly two decades of academic development<\/a><\/li>\n\n\n\n
          6. Kvalitet i nettundervisning \u2013 en veileder<\/a><\/li>\n\n\n\n
          7. KOLT sin blogg om l\u00e6ring og teknologi<\/a><\/li>\n\n\n\n
          8. Digital undervisning og verkt\u00f8y (Nord universitet)<\/a><\/li>\n\n\n\n
          9. Nettbasert undervisning (NTNU)<\/a><\/li>\n\n\n\n
          10. Ulike artikler om digital undervisning fra Khrono<\/a><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

            KILDER<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
              \n
            1. Dysthe, Olga & Engelsen, Knut Steinar (2005). Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag.<\/li>\n\n\n\n
            2. Dysthe, O (2002) Digital portfolios as a learning tool in teaching education in Norway<\/li>\n\n\n\n
            3. Ellmin, Roger (2000). Praktiske tips for gjennomf\u00f8ringen av mappemetodikk<\/li>\n\n\n\n
            4. Hattie, John & Timperley, Helen (2007). The power of feedback. Review of Educational Research, 77 (1), 81-112.<\/li>\n\n\n\n
            5. Hattie, John & Yates, Gregory (2014). Synlig l\u00e6ring. Hvordan vi l\u00e6rer. Oslo: Cappelen Damm.<\/li>\n\n\n\n
            6. Shute, Valerie J. (2008). Focus on Formative Feedback. Review of Educational Research, 78 (1), 153-189.<\/li>\n\n\n\n
            7. Taasen, Inger, Havnes, Anton & Lauv\u00e5s, Per (2004). Mappevurdering. Av og for l\u00e6ring. (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.<\/li>\n\n\n\n
            8. Taube, Karin (1998): Mappevurdering \u2013 undervisningsstrategi og vurderingsredskap. Oslo, Tano-forlaget<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              Jeg startet mine f\u00f8rste funderinger om nettbasert undervisning tilbake i 1996 da jeg som IT-sjef ved dav\u00e6rende H\u00f8gskolen i Nesna jobbet sammen med bl.a. forelesere i informatikk med fokus p\u00e5 videokonferansesystemet CuSeeMe og bruk av websider for formidling av undervisning. I 1999 \u2013 2000 jobbet jeg i videreg\u00e5ende skole og testet ut om det \u00e5 … Fortsett \u00e5 lese \u00abHvordan lykkes med nettundervisning\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[2],"class_list":["post-1294","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1294","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1294"}],"version-history":[{"count":67,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1294\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6705,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1294\/revisions\/6705"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1294"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1294"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1294"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=1294"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}