Da v\u00e5ren 1991<\/a> opprant, kunne jeg lett omt\u00e5ket konstatere at jeg hadde kommet meg helskinnet igjennom et hovedfag<\/a> ved Institutt for Informasjonsvitenskap, UiB, p\u00e5 bare tre semestre. Hurra! tenkte jeg og konstaterte at jobbmarkedet var elendig. <\/p>\n\n\n\n En jobbmulighet dukket riktignok opp i Berlev\u00e5g, men selv for en som dr\u00f8mte om jakt, fiske og hundekj\u00f8ring ble Berlev\u00e5g for \u00f8de og stusselig. S\u00e5 da ble det \u00e5 ta Ped.Sem, jobbe p\u00e5 hagesenter og som d\u00f8rselger innen sikkerhetsl\u00e5ser. Salget gikk bra, og jeg klarte s\u00e5gar \u00e5 selge meg selv da en bedriftseier \u00e5pnet d\u00f8ren og lurte p\u00e5 om jeg ikke heller ville jobbe som kontorbasert selger. I tillegg begynte jeg p\u00e5 grunnfag i Datalingvistikk<\/a> ved UiB.<\/p>\n\n\n\n Men s\u00e5, en dag i mars\/april 1993, ble jeg kalt inn til intervju ved Nesna L\u00e6rerh\u00f8gskole om en jobb som systemansvarlig. Og noe tid etter kom brevet om at jobben var min, og dermed var det bare \u00e5 forberede flytting av seg selv og to Alaska Malamuter til Helgelandskysten.<\/p>\n\n\n\n Nuki sin reaksjon p\u00e5 nyheten om \u00e5 flytte til Nesna. (Foto: privat).<\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n I starten p\u00e5 mai 1993<\/a> var alts\u00e5 min status som f\u00f8lger: -student, gartneriarbeider, selger og arbeidss\u00f8kende. . <\/p>\n\n\n\n Det var f\u00f8lgelig en gledens dag da dav\u00e6rende Nesna L\u00e6rerh\u00f8gskole den 3.mai informerte meg om at jeg var innstilt som nr.1 i stilling som konsulent med ansvar for AV- og datautstyr. Den 11.mai fikk jeg jobben, takket ja og begynte \u00e5 forberede meg p\u00e5 turen nordover, straks sommerferien begynte. <\/p>\n\n\n\n S\u00e5 opprant endelig juli m\u00e5ned og jeg satte meg i min trofaste, men sv\u00e6rt s\u00e5 nedslitte Subaru kassebil med en tvilsom 1 liters motor. F\u00f8rste stopp etter avgang Fantoft studentby var villmarken i vossatraktene der en onkel av meg hadde hytte. Stoppet kunne blitt permanent hadde det ikke v\u00e6rt for min onkel og mine to fettere, samt diverse andre slektninger, viste seg \u00e5 ha et eget lag med n\u00f8dreparasjoner av motorer. Med bevende hjerte og hodet halvveis ut av vinduet for \u00e5 h\u00f8re etter merkelige motorlyder fortsatte ferden over diverse fjelloverganger, gjennom ymse tunneler og frem til en \u00f8de fjellvei i Lesja. Der stoppet bilen for andre gang. <\/p>\n\n\n\n Et par dagers opphold, og en ny n\u00f8dreparasjon senere, og jeg var nok en gang p\u00e5 vei mot Nesna. N\u00e5 var det slutt p\u00e5 stoppene og med sammenbitt ro kj\u00f8rte jeg p\u00e5 for \u00e5 n\u00e5 det forjettede sted, der ukjent maskineri og ltr. 12 ventet meg. Jeg kom frem i \u00f8sende regnv\u00e6r og f\u00f8lte meg straks hjemme. Vestlendinger og regn er jo ingen ukjent kombinasjon. En vennlig sauebonde med familie tok vel imot b\u00e5de meg og mine to polarhunder og lot meg leie et tilbygg. Livet var deilig. Jeg var klar og fylt av angst og forventning. <\/p>\n\n\n\n Bush-piloter og Bush-doktorer i Australia og Canadas villmarker har alltid appellert til meg. N\u00e5 var jeg selv en Bush-konsulent, riktignok uten landrover og sm\u00e5fly.<\/p>\n\n\n\n Til gjengjeld var Subaru’en 4-hjuls dreven.<\/p>\n\n\n\n Man var blitt Bush-konsulent innen det digitale. (Illustrasjon: PAG)<\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n F\u00f8rste dag p\u00e5 arbeid var et faktum og man fikk eget kontor, ja dvs. ikke s\u00e5nn med en gang da. Man m\u00e5tte f\u00f8rst rydde et gammelt av\/edb-lager for skrot og hyller, og s\u00e5 kunne man sette inn m\u00f8bler og f\u00e5 et kontor. Og datamaskin. Og hvilken maskin! En flunkende ny 486 dx2 med 8 MbRam og 15″ skjerm. <\/p>\n\n\n\n O du himmerike for en forskjell fra Institutt for Informasjonsvitenskap sine Visual 200<\/a> terminaler eller ens egen gamle Amstrad<\/a>. S\u00e5 var det bare \u00e5 brette opp skjorteermene og sette i gang. <\/p>\n\n\n\n Plutselig var man oppf\u00f8rt i Norges statskalender <\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n En grunn til at Nesna L\u00e6rerh\u00f8gskole hadde funnet ut at den ville ansette en systemansvarlig, var at skolen n\u00e5 planla \u00e5 sette opp et datanettverk som skulle knytte samtlige ansatte sammen, ja dvs. samtlige ansatte med datamaskin da og det var slett ikke alle. Den andre grunnen var at man \u00f8nsket \u00e5 opprette en administrativ IT-tjeneste og det ble min jobb \u00e5 organisere og lede<\/a> en slik enhet. <\/p>\n\n\n\n Her var mye nytt for en stakkars informasjonsviter rett fra universitetet, men heldigvis hadde to informatikk-l\u00e6rere begynt planleggingsarbeidet og den ene av disse to som var igjen p\u00e5 Nesna, hjalp meg i det videre arbeidet. Men det som f\u00f8rst og fremst var den daglige dont i de f\u00f8rste ukene og m\u00e5nedene var \u00e5 hjelpe de ansatte med sm\u00e5 og store problemer med datamaskiner, videospillere, overheads og lysbildefremvisere. Maskinparken, b\u00e5de for studenter og ansatte var en blanding av gamle IBM, Microsoft og Apple maskiner. Takket v\u00e6re t\u00e5lmodige og overb\u00e6rende informatikk-l\u00e6rere l\u00e6rte jeg meg b\u00e5de Dos og Mac s\u00e5nn noenlunde, slik at jeg kunne legge an en tenksom mine og fikse de ulike problemene som oppstod.<\/p>\n\n\n\n Mens noen problemer kunne la seg ordne ved hjelp av koderedigering i AUTOEXEC.BAT<\/a> og CONFIG.SYS<\/a>, var det noen feil som absolutt ikke lot seg fikse, s\u00e5 da var reformatering godt \u00e5 ty til. Med bevende hjerte skrev man FORMAT C:\\S i Dos vinduet og h\u00e5pet det beste. Deretter var det \u00e5 legge inn Dos p\u00e5 nytt, og deretter Windows 3.1<\/a> (for Microsoft PCer) eller OS\/2<\/a> (IBM PCer).<\/p>\n\n\n\n Apple var mer lumsk n\u00e5r det gjaldt alvorlige feil. Der var det kun to muligheter; enten \u00e5 legge inn systemet p\u00e5 nytt eller \u00e5 sende maskinen inn til leverand\u00f8ren. Den gang var det ikke snakk om \u00e5 bare sette i en CD, n\u00e5 nei da, man m\u00e5tte pent g\u00e5 igjennom en stabel p\u00e5 6 – 7 disketter.<\/p>\n\n\n\n Ledninger spilte ogs\u00e5 en aktiv rolle i denne f\u00f8rste tiden. Disse ledningene l\u00e5 som regel under brukerens skrivebord og var tvinnet flere ganger rundt et bordbein eller to. Snart var jeg fullbefaren «smyger» og kunne, i likhet med James Bond, sno meg i de trangeste pasasjer uten \u00e5 f\u00e5 uorden i h\u00e5rsveis og klesdrakt.<\/p>\n\n\n\n Og det ble ikke mindre av ledninger og kabler n\u00e5r de ansatte sine datamaskiner skulle kobles til det nye Novell-nettverket<\/a>. Og med nytt nettverk tilknyttet intern server, kom det ogs\u00e5 en bortgjemt SAMSON-server for dagen. Den ble i hovedsak styrt av UNINETT og skulle gi universitets- og h\u00f8gskolesektoren tilgang til Internett. Og Internett var f\u00f8rst og fremst e-post i form av programmet PINE. Det var da jeg begynte \u00e5 ane at individuell veiledning var veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 \u00f8ke de ansattes digitale kunnskap, fremfor forelesning i auditorium. <\/p>\n\n\n\n Og jeg kunne sannelig trenge litt individuell veiledning selv, for det \u00e5 f\u00e5 hver enkelt maskin tilkoblet Internett var ikke bare-bare. Apple sine maskiner gikk greit, men \u00e5 f\u00e5 de andre PCene til \u00e5 «snakke» med Internett bet\u00f8d manuell innlegging av en rekke koder i de f\u00f8r omtalte AUTOEXEC.BAT og CONFIG.SYS.<\/p>\n\n\n\n Kabler opp og i mente..(Illustrasjon: PAG).<\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n Videospillere, Tv og lysbildefremvisere h\u00f8rte ogs\u00e5 under mitt omr\u00e5de, noe som gav meg en del urolige netter da jeg ikke hadde det ringeste peiling p\u00e5 slikt utstyr. Det samme gjaldt de elektriske skrivemaskinene som noen enda satt med. <\/p>\n\n\n\n Men de ansatte var ukuelig i sin tro p\u00e5 at en med IT-utdannelse kunne alt om tekniske ting. En dag da jeg stod ved kaffetrakteren p\u00e5 personalrommet kom en liten, gr\u00e5h\u00e5ret kvinnelig pedagog bort til meg og lurte p\u00e5 om jeg kunne fikse radiatoren p\u00e5 kontoret hennes. Den suste nemlig s\u00e5nn. Min h\u00f8flige medf\u00f8lelse for damens ubehag og min egen s\u00e5rede forfengelighet kjempet om \u00e5 f\u00e5 svare, og kom frem til et kompromiss. Jeg svarte h\u00f8flig at dette dessverre var noe utenfor en Cand.Polits kunnskapsomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n Unnskyld, kan du fikse radiatoren? (Illustrasjon: PAG)<\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n Som f\u00f8lge av Gudmund Hernes sin h\u00f8yskolereform i 1994<\/a>, ble Nesna l\u00e6rerh\u00f8gskole til H\u00f8gskolen i Nesna og jeg gikk fra \u00e5 v\u00e6re systemansvarlig til \u00e5 bli IT-sjef. Og jammen fikk jeg ikke en NK ogs\u00e5, som kunne ta over arbeidet med AV-utstyret og ellers v\u00e6re til ypperlig hjelp og st\u00f8tte. Og n\u00e5 kunne arbeidet med \u00e5 forme en administrativ IT-drift<\/a> ta til for alvor, ikke minst med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en omfattende IT-strategi<\/a>, samt m\u00e5l og mening<\/a> for den administrative IT-enheten<\/a>. I samme periode ble det ogs\u00e5 igangsatt en rekke nye utviklinger innen IT-bruken i h\u00f8yere utdanning, og departementet satt krav om at hver institusjon skulle ha en IT-sjef. Prosjektene kom p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd utover siste del av 90-tallet og omfattet b\u00e5de nye internettservere og sentralbord.<\/p>\n\n\n\n Forfatteren som ung IT-sjef ved HiNe (Foto: Privat)<\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n Og et av prosjektene som dukket opp var \u00e5 f\u00e5 universitet og h\u00f8yskoler opp \u00e5 g\u00e5 med egne websider. <\/p>\n\n\n\n Det hele begynte for min del en sen og stormfull vinterkveld i 1994. Frem til da var det stort sett programmene Gopher og Anarchie som ble benyttet som s\u00f8keverkt\u00f8y p\u00e5 Internett ved HiNe, og da f\u00f8rst og fremst av oss p\u00e5 IT-drift og informatikk-l\u00e6rerne. Dette gjaldt nok ogs\u00e5 mange andre institusjoner, selv om nettleseren Mosaic var klar i 1993. P\u00e5 denne tiden var informasjonshenting fra Internett forbeholdt et f\u00e5tall innen utdannings- og statlig virksomhet eller deler av det private n\u00e6ringsliv. Enda var ikke «Internett» som begrep innarbeidet hos folk flest, inkludert mange h\u00f8gskole- og universitetsansatte.<\/p>\n\n\n\n Mosaic<\/a> var den f\u00f8rste webleseren jeg tok i bruk, og for \u00e5 lage de f\u00f8rste websidene ble programmet EnkelTekst for Macintosh benyttet. Programmet MacHTTP s\u00f8rget for at sidene kom opp og kunne leses p\u00e5 nett. Selvsagt var websidene sv\u00e6rt primitive etter dagens standard, og noen av dem var rett og slett elendige (for ikke \u00e5 snakke om alle skrivefeilene!).<\/p>\n\n\n\n Web-tjeneren fikk navnet oter.hinesna.no<\/a> og ble offisielt satt i full drift februar 1995<\/a> . At navnet ble Oter var helt tilfeldig, og skyldes rett og slett at man allerede hadde navngitt flere maskiner med dyrenavn som passet til omr\u00e5det h\u00f8yskolen l\u00e5 i. Dette var alts\u00e5 f\u00f8r prefikset WWW kom i alminnelig bruk som del av internettadressen til en webserver.<\/p>\n\n\n\n De f\u00f8rste \u00e5rene med web var en spennende pionertid med en rekke hjemmesnekrede l\u00f8sninger. Og det var godt om plassen i cyber space, i alle fall nordp\u00e5. 6. mars 1995 kom Br\u00f8nn\u00f8ysund Avis ut p\u00e5 web, som f\u00f8rste ordin\u00e6re avis i Norge. Av utdanningsinstitusjoner utenom HiNe i Nord-Norge var det bare Universitetet i Troms\u00f8 som hadde fullt utviklede websider, mens H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 hadde en enkel webside med «Velkommen til H\u00f8gskolen i Troms\u00f8» og ikke noe mer. S\u00e5 en liten stund fremover fikk HiNe og UiT\u00f8 r\u00e5de grunnen alene<\/a> med strukturerte websider i regionen, sammen med Br\u00f8nn\u00f8ysund Avis. I 1996 kom H\u00f8gskolen i Narvik p\u00e5 web, og en god del senere dukket ogs\u00e5 H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 opp, og resten er for lengst blitt historie. I dag er det vel vanskelig \u00e5 tenke seg en statlig institusjon uten webside.<\/p>\n\n\n\n Og med websider kom de f\u00f8rste tanker om fjernundervisning<\/a>. I 1996<\/a> ble jeg en del av et arbeid der websider og videokonferansesystemet CuSeeMe<\/a> ble testet ut bl.a. som del av Informatikkseksjonen ved HiNe sitt f\u00f8rste e-l\u00e6ringstilbud<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Og siden gikk det slag i slag, med stadig nye systemer og gradvis oppgradering av maskinparken, b\u00e5de for ansatte og studenter. En gjesteopptreden som foreleser i nettverk for IT-studentene ble det ogs\u00e5 tid til.<\/p>\n\n\n\n Websidene til HiNe ble stadig pusset p\u00e5. Her et eksempel p\u00e5 min egen side ca. 1996 eller 97<\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n Det var en artig tid med mye spennende og utfordrende arbeid. Men ikke alt var like artig. N\u00e5r \u00f8konomisystemet plutselig sa takk for seg etter en sentral oppdatering (via tilsendte disketter), ble det straks litt for spennende. I de dager var det ikke bare \u00e5 ringe til leverand\u00f8ren \u00e5 f\u00e5 hjelp, og ikke var systemet oppsatt med visuelt grensesnitt for problems\u00f8king. Nei, her m\u00e5tte man inn i et Dos-lignende grensesnitt og s\u00f8ke gjennom utallige programlinjer. «Om n\u00f8dvendig sender vi deg til USA for \u00e5 finne svaret» sa ledelsen, men s\u00e5 drastiske tiltak ble ikke n\u00f8dvendig. En kveld jeg satt grublende og s\u00e5 p\u00e5 v\u00e6rmeldingen p\u00e5 NRK kom ideen til mulige kommandoer, og det ble \u00e5 hive seg i bilen og kj\u00f8re til kontoret. Til alles, og ikke minst min egen, lettelse fungerte programkommandoene og alt var igjen fryd og gammen.<\/p>\n\n\n\n Fryd og gammen var det slett ikke alltid rent budsjettmessig, og selv om jeg personlig mente at de ansatte burde f\u00e5 det IT-utstyret de mente de hadde behov for, uansett produsent, ble det fort f\u00f8rst og fremst praktisk-\u00f8konomiske hensyn som ble bestemmende. Det bet\u00f8d at det i \u00f8kende grad ble PC-er med Microsoft Windows som ble innkj\u00f8pt, og Apple sine PC-er ble forbeholdt informatikk- og musikk sine laboratorier. Som de fleste andre IT-ansvarlige opp gjennom tidene og ved de fleste institusjoner, fikk jeg ofte h\u00f8re at «ja, du er jo en s\u00e5nn Windows-mann du<\/em>\u00bb. At IT-fagfolk, s\u00e6rlig de med ledelses- og budsjettansvar, som regel er fullstendig ikke-troende og kun opptatt av hvorvidt en maskin eller et system l\u00f8ser oppgavene (fortrinnsvis innenfor budsjettrammen) eller ikke, virket \u00e5 v\u00e6re vanskelig for en legperson \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n IT-sikkerhet var ogs\u00e5 mitt ansvarsomr\u00e5de. \u00c5 sikre den interne Novell-serveren viste seg \u00e5 v\u00e6re grei skuring, men SAMSON-serveren var en kilde til konstant hodepine<\/a>. Her fantes ingen system for automatisk passordskifte satt opp etter gode regler for passord, og hver enkelt ansatt m\u00e5tte innom mitt kontor og (under veiledning) sette passordet sitt manuelt. Det er vel ingen som blir overrasket over at passordene var enklest mulig og dermed var veien \u00e5pen for hackere. Til slutt m\u00e5tte jeg sette mer avanserte passord for hver bruker, noe som igjen – selvsagt – f\u00f8rte til den klassiske situasjonen med passord p\u00e5 gule lapper p\u00e5 den enkeltes maskin eller korktavle. Ah, Those were the days!<\/p>\n\n\n\n \u00c5 ha hovedfag<\/a> med fokus p\u00e5 digital sikkerhet, samt eksamen i Politirett<\/a> (4. avd. Jus spesialfag), var en god bakgrunn for praktisk sikkerhetsarbeid. Like nyttig var det \u00e5 ha utdanning i Offentlig Rett<\/a> med mellomfagsspesialisering i Arbeidsrett<\/a>, for \u00e5 sikre en god balanse mellom de ansattes rettigheter ved innf\u00f8ring av ny teknologi og arbeidsgivers styringsrett. Og personverndelen av min hovedfagsoppgave (der jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 selveste professor Jon Bing<\/a> som sideveileder), gav et godt grunnlag for \u00e5 sikre de ansattes personvern ved utlegging av ansatteprofiler p\u00e5 HiNes hjemmesider.<\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av 1998<\/a> dukket det s\u00e5kalte «\u00c5r 2000-problemet<\/a>» opp. Bakgrunnen var at mange datasystemer og programmer var konstruert med to sifre for \u00e5rstall i stedet for fire. Dette bet\u00f8d at datamaskiner med disse systemene og programmene ved overgangen til \u00e5r 2000 ville tilbakestille til \u00e5rstallet 0000. Problemet var f\u00f8rst og fremst et stormaskinproblem og ber\u00f8rte i mindre grad milj\u00f8er med ordin\u00e6r pc-drift. Men v\u00e5re politiske sjefer hadde alle lest Dagbladet og det tok ikke lang tid f\u00f8r fantasiene<\/a> om en kommende datamaskin-apokalypse nytt\u00e5rsaften 1999 f\u00f8rte til ordre om beredskapsanalyser ved universitets- og h\u00f8yskoler. Dette ble selvsagt utf\u00f8rt ogs\u00e5 av HiNes IT-drift<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Det var aldri en kjedelig dag i livet som IT-sjef!<\/p>\n\n\n\n For en som er interessert i friluftsliv<\/a> er Helgeland et ideelt sted, og s\u00e6rlig n\u00e5r man var heldig nok til \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt en hytte i skogen bare 10 km fra arbeidsplassen. Men v\u00e5ren 1999<\/a> syntes jeg at det var p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re noe nytt og h\u00f8sten samme \u00e5r begynte jeg som systemansvarlig og l\u00e6rer i IT-linjefag ved Hitra videreg\u00e5ende skole. Det ble to interessante \u00e5r med blant annet uttesting av omvendt klasserom og nettst\u00f8ttet undervisning (ICQ, samt bruk av dataspill), oppretting og drift av IT-huset<\/a> – et nettsted for IT-l\u00e6rere i videreg\u00e5ende skole<\/a> – under Kunnskapsnettet<\/a>, samt et engasjement som kursholder ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag (IKT i formgivingsfaget). I denne perioden startet ogs\u00e5 debatten om datamaskinenes «evne» til \u00e5 fremme l\u00e6ring – var det et glitrende l\u00e6ringsverkt\u00f8y i seg selv, eller var det f\u00f8rst og fremst et sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00e6rernes undervisningsm\u00e5te og fagkunnskap? De som hadde forleste seg p\u00e5 VG og Dagbladet (som v\u00e5re nasjonale og lokale folkevalgte) var overbevist om datamaskinenes fortreffelighet som l\u00e6ringsverkt\u00f8y, mens vi som leste internasjonale forskningsartikler var noe mer usikker<\/a>.<\/p>\n\n\n\n H\u00f8sten 2001<\/a> vendte jeg s\u00e5 tilbake tilbake til Nesna og en statlig jobb. Men denne gangen var det som lektor i informatikk<\/a>\/ stipendiat<\/a> og med undervisning b\u00e5de p\u00e5 Nesna og i Mo i Rana.<\/p>\n\n\n\n Og resten er historie<\/a> som man sier; fra lektor<\/a> til f\u00f8rstelektor<\/a>, deretter dekanjobb ved HiNe<\/a> og HiNT<\/a>, og tilbake til f\u00f8rstelektor<\/a> igjen – f\u00f8rst ved HiNT, s\u00e5 HiNE og deretter Nord universitet<\/a>.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Og s\u00e5nn g\u00e5r nu dagan, og plutselig er det alts\u00e5 snart 30 \u00e5r siden jeg tok mine f\u00f8rste famlende steg som statsansatt.<\/p>\n\n\n\n Forfatteren sammen med sin gode venn, og NK ved IT-drift HiNE, Kristen Kjenstad<\/sub><\/em> (ca. 1997<\/em><\/sub>\/ Foto: Privat<\/sub><\/em>)<\/sub><\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Innledning Den 1 august 2023 vil det v\u00e6re n\u00f8yaktig 30 \u00e5r siden jeg begynte \u00e5 jobbe i staten, basert p\u00e5 min utdannelse innen Informasjonsvitenskap. Da v\u00e5ren 1991 opprant, kunne jeg lett omt\u00e5ket konstatere at jeg hadde kommet meg helskinnet igjennom et hovedfag ved Institutt for Informasjonsvitenskap, UiB, p\u00e5 bare tre semestre. Hurra! tenkte jeg og … Fortsett \u00e5 lese \u00abHjelp!! Jeg er blitt systemansvarlig!\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[2],"class_list":["post-1542","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1542","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1542"}],"version-history":[{"count":101,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1542\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7781,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1542\/revisions\/7781"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1542"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1542"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1542"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=1542"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/work.gif\")
<\/figure>\n\n\n\nUt i bushen<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/bushen.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nUnnskyld, kan du ordne radiatoren? Den suser s\u00e5nn<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/Statskalenderern94.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/kabeling.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/radiator.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nFra l\u00e6rerh\u00f8yskole til h\u00f8yskole – Fra systemansvarlig til IT-sjef<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/per-1.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/webside.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nNye utfordringer<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/dengangda.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-content\/uploads\/sites\/6\/2023\/06\/cool-gutta1.gif\")
<\/figure>\n\n\n\nTidslinje (utvalg)<\/h4>\n\n\n\n
\n