{"id":199,"date":"2020-01-24T13:47:05","date_gmt":"2020-01-24T12:47:05","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?p=199"},"modified":"2025-05-21T08:53:42","modified_gmt":"2025-05-21T06:53:42","slug":"studentaktiv-undervisning-et-sporsmal-om-oppgavedesign-ikke-digitale-verktoy","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/2020\/01\/24\/studentaktiv-undervisning-et-sporsmal-om-oppgavedesign-ikke-digitale-verktoy\/","title":{"rendered":"Studentaktiv undervisning – et sp\u00f8rsm\u00e5l om oppgavedesign ikke digitale verkt\u00f8y"},"content":{"rendered":"

Etter mange \u00e5r som veileder og underviser b\u00e5de i videreg\u00e5ende og ved h\u00f8yskole\/universitet er det min klare overbevisning at n\u00e5r en skal g\u00e5 fra den klassiske forelesning til mer studentaktiv undervisning, er det ikke digitale verkt\u00f8y som er viktig men at man har et klart fokus p\u00e5 hvilke arbeidsoppgaver studentene skal holde p\u00e5 med. Dersom ikke oppgavene er utfordrende og inspirerende, og gir anledning for utstrakt kreativitet fra studentenes side, vil omvendt undervisning ha lite for seg uansett hvor digitalisert den er.<\/em><\/p>\n

_____<\/p>\n

\u00c5 snu p\u00e5 undervisningen<\/strong><\/p>\n

Omvendt undervisning (flipped classroom) er en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 til mer aktiviserende og varierte l\u00e6rings- og vurderingsformer i et fag. Dette er egentlig ikke noe nytt, men med utstrakt tilgang til ulike digitale verkt\u00f8y har det blitt enklere \u00e5 gjennomf\u00f8re.<\/p>\n

Det er en rekke l\u00e6ringsbegreper som ligger i bunn for studentaktiv undervisning, og fokuset er p\u00e5 en studentsentrert tiln\u00e6rming; alts\u00e5 at studentene er mer aktive i selve l\u00e6ringsprosessen. Dette er jo i klar motsetning til den klassiske universitetsforelesningen der foreleseren er i sentrum og der studenten automatisk inntar en mer passiv rolle i l\u00e6ringen og overf\u00f8ringen av kunnskap (Micheal, 2006 i Noora Hamdan et al., 2013).<\/p>\n

\u00abAktiv l\u00e6ring\u00bb er definert som en prosess hvor studenter engasjere seg i aktiviteter som tvinger dem til \u00e5 reflektere over det aktuelle fagemnet, noe som \u00f8ker studentens l\u00e6ring og prestasjon (Prince, 2004; Micheal, 2006 i Noora Hamdan et al., 2013: 7).<\/p>\n

Etter \u00e5 ha jobbet med studentaktiv undervisning i h\u00f8yere utdanning siden 2002 er jeg ikke i tvil om at dette er det rette.<\/p>\n

Straks vi snur forelesningsrommet fra et klassisk «foreleser snakker og studenten h\u00f8rer etter» (og sjekker nettaviser, Facebook og lignende) legger vi en atskillig st\u00f8rre b\u00f8r p\u00e5 den enkelte students skuldre. Plutselig forventes studenten \u00e5 ha sett\/h\u00f8rt forelesninger (video eller lyd), samt lest eventuelle aktuelle tekster f\u00f8r man m\u00f8ter i auditoriet. Og n\u00e5r studenten har kommet seg til forelesningsrommet er det denne og dennes kolleger som overtar aktiviteten ut fra de oppgaver (prosjekt) som foreleser har konstruert.<\/p>\n

Som fem undervisere fra Universitetet i Bergen p\u00e5peker i Khrono den 8. februar 2020 er studentaktiv undervisning ikke uproblematisk<\/a>. Forfatterne peker p\u00e5 at forskning viser «at studenter *f\u00f8ler* at de l\u00e6rer mindre av studentaktive undervisningsmetoder, samtidig som de *faktisk* l\u00e6rer mer.<\/em>»<\/p>\n

Min erfaring er den samme som det disse underviserne fremholder, nemlig at n\u00e5r studentene blir satt i situasjoner der de m\u00e5 jobbe selv, tenke selv, ta valg, jobbe i team, ikke finner noen form for fasit, og der de kan ta feil – med andre ord er langt utenfor egen komfortsone – da kommer l\u00e6ringen. Samtidig opplever ogs\u00e5 jeg at enkelte studenter synes dette pedagogiske fokuset er b\u00e5de arbeidskrevende og frustrerende, og \u00f8nsker seg mer «klassiske» forelesninger. Dette er s\u00e6rlig fremtredende blant svakt presterende studenter og f\u00f8rste\u00e5rsstudenter som er ukjent med hva som kreves ved et universitet, slik det p\u00e5pekes i «Utdanning for omstilling – \u00d8kt arbeidslivsrelevans i h\u00f8yere utdanning<\/em><\/a>«, kap. 4.<\/p>\n

For at studentaktiv undervisning skal fungere m\u00e5 det v\u00e6re klart fra f\u00f8rste dag at emnet kj\u00f8res studentaktivt og at arbeidsdagen p\u00e5 universitetet har fokus p\u00e5 praktisk prosjektarbeid. Studenter kan gjerne noks\u00e5 h\u00f8ylytt mene at alle forelesninger b\u00f8r str\u00f8mmes<\/a> og at foreleser b\u00f8r benytter flere digitale medier i sin undervisning, men slike \u00f8nsker kan like gjerne bunne i at studenten helst vil slippe \u00e5 m\u00f8te opp til den enkelte forelesning. Siden universitetsforelesninger sjelden er obligatoriske er jo oppm\u00f8te ikke n\u00f8dvendig og det skulle da ogs\u00e5 bare mangle. En student er et voksent menneske som frivillig har valgt \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning og ikke en elev som m\u00e5 holdes i h\u00e5nden frem til eksamen.
\nDette betyr imidlertid ikke at ikke forelesningene skal kunne v\u00e6re b\u00e5de aktive og inspirerende for de som velger \u00e5 m\u00f8te opp i auditoriet.<\/p>\n

Men for at studentaktiv undervisning i campusbaserte studier skal fungere fullt ut, m\u00e5<\/em> studentene m\u00f8te til den fysiske undervisningen. I mange tilfeller av studentaktiv undervisning\u00a0 benyttes arbeid i team, og det er lite tilfredsstillende for flertallet av studentene som tar ansvar og jobber fysisk i sine team at noen teammedlemmer aldri m\u00f8ter opp fysisk. I noen tilfeller kan selvsagt rene nettbaserte bidrag fra enkeltstudenter fungere, men i slike tilfeller mister studentene det gjelder den viktige fysiske samhandlingen som skal til for at et team skal fungere optimalt.<\/p>\n

Eneste unntaket fra dette er i rene asynkrone nettbaserte studier der samtlige studenter jobber i virtuelle team<\/em><\/a>. Men alle studier kan ikke gj\u00f8res nettbaserte.<\/p>\n

Hva gj\u00f8r man s\u00e5 dersom studentene ikke har satt seg inn i forelesningene p\u00e5 forh\u00e5nd? Er det kun et lite mindretall som ikke har satt seg inn i fagstoffet er det bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 med oppgaver. P\u00e5 denne m\u00e5ten bel\u00f8nnes flertallet og det gis et signal om at \u00e5 stille forberedt er en forutsetning.
\nDersom flertallet ikke har sett p\u00e5 de digitale forelesningene har en ikke noe annet valg enn \u00e5 kj\u00f8re ordin\u00e6r forelesning, og s\u00e5 sette i gang med studentaktiviteten. Her er det selvsagt ulikt fra foreleser til foreleser hva som menes med «ordin\u00e6r forelesning», men for min del betyr dette at jeg g\u00e5r gjennom tematikken (hele eller deler, alt etter om dette er et lengre studieforl\u00f8p eller kortere samlingsbasert) i form av forelesning fra ca. 30 til 40 minutters varighet.<\/p>\n

Min erfaring fra campusbaserte studier er s\u00e5 langt at f\u00f8rste samlingsdag\/forelesningsdag m\u00e5 kj\u00f8res noenlunde i klassisk forelesningsstil slik at studentene f\u00e5r tak p\u00e5 tankegangen bak omvendt undervisning.<\/p>\n

De enkleste studiene \u00e5 kj\u00f8re studentaktiv undervisning i er de rene nettbaserte, og da s\u00e6rlig den asynkrone typen som Handelsh\u00f8yskolen Nord’s IKT og L\u00e6ring 1<\/a> og IKT og L\u00e6ring 2<\/a>.<\/p>\n

Her har vi n\u00e5 i mange \u00e5r kj\u00f8rt utelukkende p\u00e5 studentaktive l\u00e6ringsformer og tilh\u00f8rende vurderingsformer, og har klart \u00e5 skape godt samsvar mellom l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser, l\u00e6ringsaktiviteter og vurderingsformer.
\nStudentene i IKT og L\u00e6ring finner alle forelesningene og annet fagstoff (pensum) klart i Canvas n\u00e5r studiene starter opp, og fokuset deres er p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re to arbeidskrav i hvert emne. Arbeidskravene pr\u00f8ver \u00e5 kombinere praktisk bruk av ulike digitale verkt\u00f8y\/medier med skriftlig analyse forankret i relevant teori. Samtlige arbeidskrav skal leveres til veiledning og hver enkelt student f\u00e5r individuelle tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan produktene\/besvarelsene kan forbedres f\u00f8r de skal lastes opp til endelig mappeevaluering.<\/p>\n

Har dette s\u00e5 fungert?<\/p>\n

Vi har de siste \u00e5rene sett at det i samtlige emner i IKT og L\u00e6ringsstudiene ligger scoren p\u00e5 \u00abHva jeg skal l\u00e6re\u00bb, \u00abRelevans\u00bb, \u00abPensum\u00bb, \u00abVariasjon av undervisningsform\u00bb, \u00abFagstoff formidling\u00bb, \u00abFaglig veiledning\u00bb, \u00abDigitale verkt\u00f8y\u00bb, \u00abOrganisering av undervisning\u00bb og \u00abGenerell forn\u00f8ydhet\u00bb over 4, og varierer fra 5,0 til 4.0.
\nLavest score f\u00e5r studentens gjennomsnittlige tidsbruk per uke i det enkelte emnet. Her ligger scoren stort sett p\u00e5 rundt 1.90 til 2.14. Men dette betyr at studenten benytter mellom 3 og 9 timer pr. uke p\u00e5 emnet, og for et rent asynkront nettstudium uten noen form for \u00ablive undervisning\u00bb og som retter seg mot fagfolk som er i full jobb m\u00e5 dette regnes som helt normalt.<\/p>\n

Studentene ved IKT og L\u00e6ringsstudiene skiller seg ogs\u00e5 klart ut fra f\u00f8rste\u00e5rsstudenter ved at de alle er profesjonelle undervisere\/ instrukt\u00f8rer og har valgt studiene ut fra en klar motivasjon om \u00e5 f\u00e5 ytterligere kompetanse i bruk av digitale medier i undervisnings\u00f8yemed. Det store flertall av disse studentene h\u00e5ndterer dermed studentaktiv undervisning og «learning by doing» p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. For denne studentgruppen er utfordringen at de er i full jobb ved siden av studiene, noe som gir en \u00f8kt belastning n\u00e5r de samtidig skal oppfylle normen for antall timer knyttet til studiepoengene de tar. Hvert emne ved IKT og L\u00e6ringsstudiene er p\u00e5 7.5 studiepoeng og det kreves ( i tr\u00e5d med normen for universitetsstudier) rundt 30 timers jobb per studiepoeng. Siden det gis individuell veiledning p\u00e5 hver besvarelse og studentene skal kunne jobbe videre med besvarelsene frem mot mappestenging i slutten av semesteret, blir arbeidsmengden erfaringsmessig overkommelig. Men det krever at studentene har en stor grad av selvdisiplin og er god p\u00e5 \u00e5 organisere egen tidsbruk.<\/p>\n

Ved IKT og L\u00e6ringsstudiene har vi en sv\u00e6rt h\u00f8y gjennomf\u00f8ringsgrad (antall studenter som gjennomf\u00f8rer eksamen og best\u00e5r<\/em>) og med en klar overvekt av studenter som oppn\u00e5r A, B og C p\u00e5 sine arbeider, noe som viser at denne formen for nettbasert studentaktiv l\u00e6ring fungerer for flertallet.<\/p>\n

Un\u00f8dvendig med mange digitale verkt\u00f8y<\/strong><\/p>\n

Mange forelesere forventer at de m\u00e5 benytte en hel rekke med digitale verkt\u00f8y for \u00e5 kunne kj\u00f8re omvendt undervisning, og da s\u00e6rlig n\u00e5r undervisningen blir rent nettbasert.
\nSelv har jeg siden 1996 eksperimentert med ulike digitale verkt\u00f8y s\u00e5 som klassiske websider, Wiki, Blog, Audacity, CuSeeMe, Adobe Captivate, YouTube, Vimeo, icq chat, Facebook, Twitter, Second Life, SoundCloud og ulike dataspill for \u00e5 kunne gi en bedre og mer variert gjennomgang av fagstoffet. Min eksperimentering med ulike digitale verkt\u00f8y skj\u00f8t s\u00e6rlig fart rundt 2006<\/a> og siden 2003 har ulike LMSer (Moodle, Fronter og n\u00e5 Canvas) blitt benyttet som digitale rom for undervisningsressursene.<\/p>\n

Men har alle disse verkt\u00f8yene i seg selv v\u00e6rt n\u00f8dvendig? Basert p\u00e5 egen erfaring s\u00e5 langt vil jeg si nei til dette. Selv i nettbaserte studier<\/a> vil det viktigste v\u00e6re klare og tydelig strukturerte arbeidskrav, der studenten ikke er i tvil om hva som skal utf\u00f8res og hva som er forventet, og ikke minst – at tematikken er aktuell for studentenes arbeidsvirkelighet. Deretter er den individuelle veiledningen helt sentral i \u00e5 sikre at flest mulig studenter kommer gjennom studiet med \u00f8kt l\u00e6ring.<\/p>\n

Forelesningene kan best\u00e5 kun av blogginnlegg og PowerPoint-presentasjoner, og s\u00e5 lenge de er fokuserte og godt lagt opp vil dette v\u00e6re tilstrekkelig. Samtidig kan man selvsagt ogs\u00e5 lage lydinnlegg (selv har jeg laget krimh\u00f8respill a la radioteateret), korte YouTube-videoer (jeg kaller dem triggere) og tegneserier. Her er det egentlig kun et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor kreativ man er som foreleser. Men igjen; det er f\u00f8rst og fremst utformingen av arbeidskravene og den individuelle veiledningen som er n\u00f8kkelen til suksess. Det samme vil gjelde for campusbaserte samlinger.<\/p>\n

Vi skal opp\u00f8ve selvstendig tenkning og vurderingsevne<\/strong><\/p>\n

Universitetsstudier har alltid hatt som funksjon \u00e5 utdanne selvstendige kandidater med god vurderingsevne og god evne til kritisk tenkning. Derfor m\u00e5 v\u00e5r undervisning v\u00e6re lagt opp slik at vi opp\u00f8ver disse evnene, og det gj\u00f8res ikke ved timelange str\u00f8mmede forelesninger. Men det kan definitivt gj\u00f8res ved \u00e5 gi studentene anledning til \u00e5 arbeide praktisk med relevante problemstillinger. Og i mitt undervisningsvirke har selve pilaren alltid v\u00e6rt studentaktiviteten, og denne har opp gjennom \u00e5rene hatt fokus p\u00e5 ting som bevisstgj\u00f8ring knyttet til seksuelle overgrep mot barn p\u00e5 internett<\/a>, p\u00e5 oppstart av selskap med fokus p\u00e5 droner<\/a> og utforming av \u00f8velser<\/a> der cyberangrep kombineres med terrorangrep (NORDLAB). Og i de nettbaserte studiene er arbeidskravene utformet ut fra hva som til enhver tid er faglig relevant for undervisere\/instrukt\u00f8rer.<\/p>\n

P\u00e5 tross av \u00e5relang eksperimentering med ulike digitale medier\/verkt\u00f8y er jeg alts\u00e5 ingen tilhenger av utstrakt bruk av digitalisering som del av undervisningen. Der dette har en misjon for \u00e5 klargj\u00f8re fagstoffet er det helt greit, men det erstatter ikke klart definerte og tidsaktuelle prosjektoppgaver og individuell veiledning.<\/p>\n

Digitalisering gir ikke i seg selv \u00f8kt studentaktivitet<\/strong><\/p>\n

Digitalisering gir ikke i seg selv \u00f8kt studentaktivitet, men ulike digitale medier\/verkt\u00f8y kan selvsagt lette underviserens distribuering av fagstoffet. Og ikke minst; studentenes bruk av ulike digitale medier\/ verkt\u00f8y for \u00e5 l\u00f8se arbeidskravene vil gi dem \u00f8kt forst\u00e5else for hvordan slike verkt\u00f8y\/ medier kan benyttes for \u00e5 effektivisere ulike oppgaver, hva de kan inneb\u00e6re for den enkeltes hverdagsliv; herunder personvern og lignende, hvordan slike verkt\u00f8y kan benyttes til \u00e5 skade individ og samfunn, og hvordan de kan st\u00f8tte l\u00e6ringsaktiviteter. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan en si at det er viktigere at studentene f\u00e5r benytte en rekke ulike digitale verkt\u00f8y\/ medier<\/a> enn at foreleseren benytter dem som del av sin undervisning. Men s\u00e5 skal en selvsagt ikke undersl\u00e5 at gir man studentene i oppdrag \u00e5 benytte slike verkt\u00f8y, kan man ikke selv v\u00e6re helt blank p\u00e5 det digitale.<\/p>\n

Og som for alt som har med mennesker \u00e5 gj\u00f8re finnes det ingen fasit. Det m\u00e5 derfor til enhver tid v\u00e6re opp til den enkelte forelesers kjennskap til sitt fags egenheter og de studenter denne har, som avgj\u00f8r hvilken undervisningsmetode og hvilke digitale verkt\u00f8y som vil v\u00e6re fornuftig.<\/p>\n

______________<\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/div>\n
Noora Hamdan, Patrick McKnight, Katherine McKnight, & Arfstrom, K. M. (2013). A review of Flipped Learning: George Mason University.<\/em><\/div>\n
<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter mange \u00e5r som veileder og underviser b\u00e5de i videreg\u00e5ende og ved h\u00f8yskole\/universitet er det min klare overbevisning at n\u00e5r en skal g\u00e5 fra den klassiske forelesning til mer studentaktiv undervisning, er det ikke digitale verkt\u00f8y som er viktig men at man har et klart fokus p\u00e5 hvilke arbeidsoppgaver studentene skal holde p\u00e5 med. Dersom … Fortsett \u00e5 lese \u00abStudentaktiv undervisning – et sp\u00f8rsm\u00e5l om oppgavedesign ikke digitale verkt\u00f8y\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[2],"class_list":["post-199","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=199"}],"version-history":[{"count":28,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6270,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/199\/revisions\/6270"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=199"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=199"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=199"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=199"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}