\u00abDette studiet har jeg f\u00e5tt varmt anbefalt av flere kollegaer. \u00d8nske om \u00e5 bruke tiden p\u00e5 noe som er direkte relevant for meg og l\u00e6rerhverdagen st\u00e5r h\u00f8yt i kurs. Derfor er jeg glad for \u00e5 kunne si at f\u00f8rsteinntrykket av disse emnene er veldig interessante. Der er konkret og h\u00e5ndfast informasjon, for mennesket meg og for pedagogen<\/em>.\u00bb I \u00e5r (2024) er det 40 \u00e5r siden de to studieprogrammene IKT og l\u00e6ring 1<\/a> (30 stp.) og IKT og l\u00e6ring 2<\/a> (30 stp.) s\u00e5 dagens lys ved Nesna l\u00e6rerh\u00f8gskole. Etter opprettelsen av Nord universitet er disse to studieprogrammene en del av EVU-tilbudet til Handelsh\u00f8yskolen Nord<\/a>, og lagt administrativt til studiested Stj\u00f8rdal<\/a>.<\/p>\n\n\n\n De to studieprogrammene har til sammen \u00e5tte fagemner a 7,5 studiepoeng, og driftes faglig av f\u00f8rsteamanuensis Beata J. Godejord<\/a> og f\u00f8rstelektor Per A. Godejord<\/a> (studieprogramansvarlig), med dedikert og glimrende administrativ st\u00f8tte fra studieadministrasjonen ved studiested Stj\u00f8rdal.<\/p>\n\n\n\n IKT og l\u00e6ring 1 og 2 er studiepoenggivende<\/em><\/strong> etter- og videreutdanning<\/em><\/strong> p\u00e5 universitetsniv\u00e5 og har f\u00f8lgende m\u00e5lgruppe: Den profesjonelle underviser, instrukt\u00f8r og kursholder<\/em>.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5de fagemner og veiledningsmetode er innrettet mot disse tre gruppene<\/em>, som kjennetegnes av evne til organisering av egen tid, akademisk trening, evne til faglig selvrefleksjon og erfaring med det \u00e5 undervise. M\u00e5lgruppen h\u00e5ndterer studiene godt, noe b\u00e5de gjennomstr\u00f8mning og karakterer viser. En annen gruppe studenter som ikke er direkte i m\u00e5lgruppen, men som ogs\u00e5 klarer seg meget godt ved IKT og l\u00e6ringsstudiene, er studenter fra siste del av l\u00e6rerutdanningen («masterdelen<\/em>\u00bb). Her har vi studenter fra b\u00e5de Nord og NTNU.<\/p>\n\n\n\n Et annet kjennetegn ved m\u00e5lgruppen er at arbeidsgiver sjelden eller aldri gir mulighet for \u00e5 f\u00e5 fri for \u00e5 studere. Dermed er studentene avhengig av at studieopplegget gir rom for \u00e5 studere p\u00e5 kveldstid og i helgene.<\/p>\n\n\n\n Til tross for at de to studieprogrammene er \u00e5pne for alle, i tr\u00e5d med praksis for h\u00f8yere utdanning, er de ikke<\/strong><\/em> egnet for studenter uten tidligere erfaring fra h\u00f8yere utdanning<\/em>, eller studenter som er helt uten erfaring fra undervisning eller instruksjon og veiledning<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Det at studentene har erfaring fra, og teoretisk kunnskap om, det \u00e5 planlegge og utf\u00f8re undervisning\/ instruksjon er vesentlig for \u00e5 kunne fullf\u00f8re IKT og l\u00e6ring 1 og 2 p\u00e5 en god m\u00e5te. Eneste unntaket fra dette er fagemnet IKT1013 – Grunnleggende informasjonssikkerhet<\/a>, som har fokus p\u00e5 sikkerhetsbevisstgj\u00f8ring. Men det er likevel en fordel om studentene ogs\u00e5 her har noe arbeidslivserfaring.<\/p>\n\n\n\n IKT og l\u00e6ring 1 og 2 gir innsikt i temaer som:<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 sikre god asynkron studentaktiv l\u00e6ring<\/em>, har hvert fagemne to obligatoriske arbeidskrav som omfatter tematikken det enkelte fagemne fokuserer p\u00e5, og arbeidskrav og l\u00e6ringsm\u00e5l er utformet basert b\u00e5de<\/em> p\u00e5 de fagansvarliges egne erfaringer fra praksisfeltet<\/em> (grunn- og videreg\u00e5ende skole, privat spr\u00e5kskole og annen instruksjons\/ kursvirksomhet), erfaring fra undervisning av voksne (h\u00f8gskole\/ universitet) og<\/em> hva som er aktuelle tema nasjonalt og internasjonalt.<\/p>\n\n\n\n Samtlige arbeidskrav kombinerer praktiske og teoretiske oppgaver, noe som krever at studentene kombinerer relevant teori med deres egne arbeidslivserfaringer. Arbeidskravene er s\u00f8kt forankret i de \u00f8verste niv\u00e5 i Blooms taksonomi, og samtlige arbeidskrav krever egne refleksjonsnotat der studentene vurderer egen l\u00e6rings- og arbeidsprosess.<\/p>\n\n\n\n Utkast til besvarelser p\u00e5 de to arbeidskravene leveres til individuell veiledning, og studentene jobber videre med sine besvarelser frem mot endelig innlevering.<\/p>\n\n\n\n Vurderingssystemet ved IKT og l\u00e6ringsstudiene er mappeevaluering og det settes karakter i tr\u00e5d med universitets- og h\u00f8gskolesystemets karakterskala<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Arbeidsmengden for det enkelte fagemne er i tr\u00e5d med kravene til EVU-studier a 7,5 stp. per emne, men siden undervisningsformen er studentaktiv og 100% asynkront nettbasert er de to studieprogrammene arbeidskrevende.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 1980-tallet var det et \u00f8kende fokus p\u00e5 IKT-utdanning for \u00e5 \u00f8ke den norske arbeidsstyrkens teknologiske ferdigheter, med spesielt fokus p\u00e5 utdanningssektoren. <\/p>\n\n\n\n Et av initiativene innenfor det \u00e5 \u00f8ke l\u00e6rernes kompetanse i \u00e5 bruke datamaskiner, var et studieprogram som startet opp i 1984<\/a> ved Nesna l\u00e6rerh\u00f8gskole<\/a> (senere H\u00f8gskolen i Nesna<\/a>), basert p\u00e5 en id\u00e9 fra Stanford University. Dette studieprogrammet utviklet seg til IKT og l\u00e6ring 1 og 2, og hadde som m\u00e5l \u00e5 utruste lokale l\u00e6rere med kunnskap og ferdigheter til \u00e5 bruke IKT i sin undervisning. Programmene ble tilbudt som deltidsstudier med et sett med obligatoriske fysiske samlinger p\u00e5 Nesna.<\/p>\n\n\n\n Senere ble de ogs\u00e5 tilbudt til studenter fra b\u00e5de informatikk- og l\u00e6rerutdanningen, med fysiske forelesninger som fant sted p\u00e5 Nesna. <\/p>\n\n\n\n I 1986<\/a> ble Norges f\u00f8rste LMS for fjernundervisning (EKKO) utviklet, og i 1987<\/a> kom Norges f\u00f8rste fjernstudenter i et rent nettkurs (Paulsen, 2024). Utover p\u00e5 90-tallet skyter utviklingen innen bruk av IKT ytterligere fart, ikke minst takket v\u00e6re Tim Berners-Lee<\/a> og hans utvikling av World Wide Web<\/a>. I Norge er det flere pionerer innen utviklingen av det vi dag kun omtaler som «nettet», men en person fikk s\u00e6rlig betydning for utviklingen av web til bruk i fjernundervisning ved H\u00f8gskolen i Nesna og det var professor B\u00f8rre Ludvigsen<\/a> og hans prosjekt med «Fjernarbeidsplass<\/a>\u00bb, der han blant annet plasserte seg, sin familie og sitt hjem p\u00e5 nett<\/a> i 1992 – 93.<\/p>\n\n\n\n I 1994 begynte H\u00f8gskolen i Nesna \u00e5 utvikle sine offisielle websider og i 1995<\/a> var de operative. I 1996<\/a>\/97<\/a> begynte Seksjon for Informatikk ved H\u00f8gskolen i Nesna \u00e5 legge ut forelesningene sine p\u00e5 nettet i form av websider<\/a>, og de f\u00f8rste eksperimentene med CuSeMe<\/a> som del av videobaserte nett-forelesninger startet. <\/p>\n\n\n\n Men til tross for disse tidlige fors\u00f8kene, var det f\u00f8rst i 2003<\/a>, etter et \u00e5r med testing av Moodle<\/a> som Learning Management System, at de to programmene gjennomgikk en st\u00f8rre endring: de ble 100% online og asynkrone<\/em>, og \u00e5pnet opp for studenter fra hele Norge og Norden. Ja, i noen tilfeller satt studentene ogs\u00e5 i USA og tok IKT og l\u00e6ring, mens de var p\u00e5 utveksling.<\/p>\n\n\n\n Endringen til bruk av LMS og med en ren asynkron tiln\u00e6rming, muliggjorde mer fleksibilitet og tilgjengelighet for studentene, men krevde ogs\u00e5 nye pedagogiske tiln\u00e6rminger og strategier for \u00e5 sikre kvalitet og engasjement.<\/p>\n\n\n\n Da HiNe fusjonerte inn i det som ble Nord universitet i 2016, ble de to IKT og l\u00e6ring-programmene plassert under Handelsh\u00f8yskolen og med ny studieprogramansvarlig p\u00e5 plass ba dav\u00e6rende dekan om at programmene ble modifisert slik at de passet inn i HHN’s profil. Dette ble gjort uten \u00e5 miste av syne fokuset p\u00e5 underviseren – enten dette var en l\u00e6rer i videreg\u00e5ende skole eller en instrukt\u00f8r i forsvaret.<\/p>\n\n\n\n Endringene moderniserte programmene (en prosess som foretas ved jevne mellomrom) og vi s\u00e5 etter hvert en viss \u00f8kning i antall studenter med bakgrunn som oppl\u00e6ringsansvarlige og kursholdere fra b\u00e5de det private og det offentlige.<\/p>\n\n\n\n IKT og L\u00e6ring 1 og 2 ble alts\u00e5 igangsatt med konvensjonelle forelesninger knyttet til samlinger. Det ble ogs\u00e5 gitt to obligatoriske oppgaver per semester i hvert emne, som endte opp i en mappevurdering som valgt eksamensmetode. <\/p>\n\n\n\n Selv om oppgavene ble gitt individuelt, ble det oppmuntret til samarbeid mellom studentene for \u00e5 l\u00f8se dem. <\/p>\n\n\n\n Forelesningene tjente til \u00e5 gi den n\u00f8dvendige bakgrunnen for oppgaveutf\u00f8relse, men det viktigste bidraget fra foreleserne var nok veiledningen som ble gitt under samlingene. Denne instruksjonsmodellen, preget av forelesninger under samlinger, to obligatoriske oppgaver og noe veiledning under samlingene som ledet frem til en endelig innlevering, forble rammen i flere \u00e5r, frem til 2003.<\/p>\n\n\n\n Deretter skjedde det et betydelig skifte der fysiske samlinger p\u00e5 campus og synkrone forelesninger ble fullstendig erstattet av asynkront distribuert undervisning, og et klart hovedfokus p\u00e5 de obligatoriske oppgavene<\/em> og en personlig individuell veiledning<\/em> knyttet til det enkelte arbeidskrav. Vi fikk dermed et klart avvik fra den i hovedsak tradisjonelle forelesningssentriske tiln\u00e6rmingen som til da hadde v\u00e6rt normen ved IKT og l\u00e6ring 1 og 2. En annen endring var at fokuset p\u00e5 samarbeid studentene imellom for \u00e5 l\u00f8se arbeidskravene, ble erstattet av krav om hovedsakelig individuelt arbeid, med noen f\u00e5 unntak.<\/p>\n\n\n\n I 2006<\/a> ble en internasjonal modul, «IT103 – IKT i samfunn og arbeidsliv<\/a>\u00bb, introdusert i samarbeid med Institutt for Media og Informasjonsteknologi, Universitetet i Zielona Gora, Polen. Ved UZG ble arbeidet ledet av Dr. Beata Dziedzic (n\u00e5 Godejord), og denne modulen la til rette for tverrkulturelle opplevelser og perspektiver knyttet til internett-relaterte trusler, og fremhevet den globale virkningen av IKT p\u00e5 utdanningsomr\u00e5det. <\/p>\n\n\n\n Polske MBA-studenter fra UZG jobbet med arbeidskrav knyttet til Prosjekt G\u00e5 inn i din tid<\/a>, sammen med norske l\u00e6rere (grunn- og videreg\u00e5ende skole, samt noen barnehagel\u00e6rere<\/em>) og l\u00e6rerstudenter. Undervisningsspr\u00e5ket var engelsk og alle veiledning ble gitt p\u00e5 dette spr\u00e5ket, og studentenes besvarelser ble levert i engelsk spr\u00e5kdrakt. Noen av de polske studentene tok erfaringene fra dette studiet med seg ut i lokale skoler<\/a>. Masterstudent Agnieszka Konieczna fra UZG deltok ogs\u00e5 med sitt ene arbeidskrav i heftet \u00abKids and Internet\/ Barn og Internett \u2013 A Polish-Norwegian look at the digital world of kids\/ Et Polsk-Norsk blikk p\u00e5 barn og unges digitale hverdag<\/a>\u00bb , s. 99.<\/p>\n\n\n\n IT103 var internasjonal modul frem til HiNe gikk inn i Nord universitet, og i tillegg til polske studenter hadde vi ogs\u00e5 spanske studenter. Disse studentene var stort sett master-studenter, men en og annen PhD-student deltok ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n En analyse av studentenes tilfredshet med IKT og l\u00e6ring 1 og 2<\/a> over flere studie\u00e5r avdekker gjennomg\u00e5ende h\u00f8ye resultater. Dataene antyder en positiv trend, som indikerer at de to studieprogrammene har lykkes med \u00e5 m\u00f8te m\u00e5lgruppens forventninger. I h\u00f8stsemesteret 2020 ble to emner evaluert: IKT1013 og IKT1014. Resultatene for studentenes tilfredshet var henholdsvis 4,80 og 4,61.<\/p>\n\n\n\n I v\u00e5r- og h\u00f8stsemesteret 2022 ble flere emner evaluert. I v\u00e5rsemesteret ble fagene IKT1015, IKT1016, IKT1023, og IKT1024 evaluert. Tilfredsheten varierte fra 3,86 til 4,80. To av emnene fikk 5,0 p\u00e5 kommunikasjon, mens et fikk 4,50. En gjennomgang av de individuelle responsdataene viste en overvekt av 4 og 5 i forhold til organisering, undervisning og tilfredshet i alle fagemner.<\/p>\n\n\n\n I h\u00f8stsemesteret 2022 ble fagemnene IKT1013, IKT1014, IKT1021, og IKT1022 evaluert. Tilfredsheten varierte fra 4,56 til 4,75. Resultatet for fagl\u00e6reres kommunikasjon varierte fra 4,20 til 4,75. Fagemnet IKT1021 \u2013 Medieteori og kommunikasjon hadde h\u00f8yest sk\u00e5r av alle fagemner b\u00e5de p\u00e5 trivsel, veiledning og fagl\u00e6reres kommunikasjon, med 4,75.<\/p>\n\n\n\n I v\u00e5r- og h\u00f8stsemesteret 2023 ble fagemnene IKT1015, IKT1016, IKT1023 og IKT1024 evaluert p\u00e5 nytt. I v\u00e5rsemesteret varierte studentenes tilfredshet fra 4,00 til 4,33. N\u00e5r det gjelder h\u00f8stsemesteret var det sm\u00e5 variasjoner og verdier fra 4,0 til 4,50 for samlet tilfredshet med fagemnene som ble evaluert.<\/p>\n\n\n\n Samlet sett viser dataene at studentenes tilfredshet med de ulike fagemnene som utgj\u00f8r IKT og l\u00e6ring 1 og 2 har v\u00e6rt konsekvent h\u00f8y gjennom \u00e5rene, med et resultat p\u00e5 4 eller h\u00f8yere. Fagemnet IKT1021 \u2013 Medieteori og kommunikasjon skiller seg ut med h\u00f8yest poengsum av alle fagemner b\u00e5de p\u00e5 trivsel, veiledning og fagl\u00e6reres kommunikasjon.<\/p>\n\n\n\n Denne gjennomgangen av den historiske utviklingen av IKT og l\u00e6ring 1 og 2, belyser til en viss grad virkningen av teknologiske fremskritt p\u00e5 pedagogisk praksis. Overgangen fra 1980-tallet, preget av en begynnende vektlegging av IKT og dens mange muligheter, til dagens sterkt digitaliserte norske samfunnet, preget av fullstendig nettbaserte og asynkrone studieprogrammer, understreker IKT og l\u00e6ring 1 og 2 sin tilpasningsevne som svar p\u00e5 det skiftende landskapet innen digital teknologi, og m\u00e5lgruppens behov for fleksibel h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n\n\n\n Det internasjonale samarbeidet i 2006, gjennom introduksjonen av modulen «IT103 – IKT i samfunn og arbeidsliv» i samarbeid med Universitetet i Zielona Gora, Polen, eksemplifiserer b\u00e5de de muligheter som ligger i virtuell studentutveksling og viktigheten av tverrkulturelle erfaringer og perspektiver innen IKT-utdanning.<\/p>\n\n\n\n Analysen av studenttilfredshet med de ulike fagemnene tilh\u00f8rende IKT- og l\u00e6ring 1 og 2 over flere \u00e5r gir verdifull innsikt i suksessen til disse to studieprogrammene. Med konsekvent h\u00f8ye resultat, spesielt i fagemner som «IKT1021 \u2013 Medieteori og kommunikasjon», tyder dataene p\u00e5 at disse programmene effektivt har oppfylt studentenes forventninger, og fremmet et positivt l\u00e6ringsmilj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n Avslutningsvis understreker utviklingen av IKT og l\u00e6ring 1 og 2 dynamikken som kreves for \u00e5 navigere i det stadig utviklende landskapet til h\u00f8yere utdanning i et digitalisert samfunn, og sikre at pedagogisk praksis forblir relevant, engasjerende og med god respons p\u00e5 behovene til den delen av studentpopulasjonen som er i full jobb og som m\u00e5 ta sin EVU p\u00e5 kveldstid og i helgene.<\/p>\n\n\n\n Paulsen, Morten F. \u201cThe Dawn of Online Education<\/a>\u201d,2024<\/p>\n\n\n\n Historien til IKT og l\u00e6ring 1 og 2 \u00abDette studiet har jeg f\u00e5tt varmt anbefalt av flere kollegaer. \u00d8nske om \u00e5 bruke tiden p\u00e5 noe som er direkte relevant for meg og l\u00e6rerhverdagen st\u00e5r h\u00f8yt i kurs. Derfor er jeg glad for \u00e5 kunne si at f\u00f8rsteinntrykket av disse emnene er veldig interessante. Der er … Fortsett \u00e5 lese \u00ab40 \u00e5r med IKT og l\u00e6ring\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[2],"class_list":["post-3003","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3003","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3003"}],"version-history":[{"count":56,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3003\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6992,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3003\/revisions\/6992"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3003"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3003"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3003"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=3003"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
– Student, IKT og l\u00e6ringsprogrammene, 2024<\/p>\n\n\n\ninnledning<\/h4>\n\n\n\n
\n
Begynnelsen<\/h4>\n\n\n\n
Fra H\u00f8gskolen i Nesna, seksjon for informatikk til Nord universitet, Handelsh\u00f8yskolen<\/h4>\n\n\n\n
Fra forelesninger og arbeidsoppgaver til veiledning og arbeidsoppgaver<\/h4>\n\n\n\n
Internasjonalt samarbeid<\/h4>\n\n\n\n
Studentenes forn\u00f8ydhet med IKT og l\u00e6ringsprogrammene<\/h4>\n\n\n\n
I studie\u00e5rene 2018 og 2019 ble studentenes generelle tilfredshet med emnene evaluert. I 2018 var 66,7 % av studentene helt tilfreds med emnene, mens 16,7 % var litt tilfreds. I 2019 ble fire emner evaluert: ITL112 \u2013 L\u00e6ring med IKT, ITL113 \u2013 Digital danning, ITL118 \u2013 Spillbasert l\u00e6ring, og ITL119 \u2013 Pedagogisk bruk av sosiale medier. Resultatene for studentenes tilfredshet med emnene varierte fra 4,71 til 4,89.<\/p>\n\n\n\nAvsluttende ord<\/h4>\n\n\n\n
Erfaringene fra IKT og l\u00e6ringsstudiene er blitt presentert i flere internasjonale publikasjoner<\/em>, s\u00e5 som<\/strong>:
1. Godejord, Beata J. (2025). Teachers\u2019 Perspectives on Social-Media: Reflections from Educational Frontline<\/em> in Conference Proceedings of The Future of Education 2025
2. Godejord, Per Arne, Godejord, Beata J. (2023). Computer Games as a Pedagogical Tool for Creating Cyber Security Awareness<\/em> in Proceedings of the 17th European Conference on Games Based Learning \/ Academic Papers, Vol. 17, No. 1, 2023
3. Godejord, Beata J. (2023). INFORMATION DESIGN AND DESIGN THINKING: STUDENTS\u2019 PERCEPTIONS OF INFOGRAPHICS AS AN INSTRUCTIONAL AID<\/em> in ICERI2023 Proceedings, ISBN: 978-84-09-55942-8
4. Godejord, Beata J. (2022). LINKING THEORY TO PRACTICE: HOW GAME EXPERIENCE CAN CONTRIBUTE TO REVISING AND INCREASING UNDERSTANDING OF THE PARADIGMS OF LEARNING<\/em> in ICERI2022 Proceedings, ISBN: 978-84-09-45476-1
5. Godejord, Per Arne. (2022). VIRTUAL TEAMS AS AN ARENA FOR LEARNING IN ONLINE EDUCATION \u2013 PERSPECTIVES FROM STUDENTS<\/em> in ICERI2022 Proceedings, ISBN: 978-84-09-45476-1
6. Godejord, Per Arne. (2014). The online classroom \u2013 Developing Learning Environments Using Project Work and Lecturing via Blogs and Wikis<\/em>, i ICT in Educational Design \u2013 Processes, Materials, Resources, pp. 107-118 \u2013 Vol. V, Oficyna Wydawnicza Uniwersytetu Zielonog\u00f3rskiego, Zielona G\u00f3ra, ISBN 978-83-7842-153-5
7. Godejord, Per Arne. (2013). Education in the World of Web 2.0 \u2013 Exploring Project Based Learning and Web 2.0 tools in the online course of Social Informatics for Teachers<\/em>, i ICT in Educational Design \u2013 Processes, Materials, Resources, pp. 63-73, Oficyna Wydawnicza Uniwersytetu Zielonog\u00f3rski, ISBN 978-83-7842-111-5<\/pre>\n\n\n\nKilder<\/h5>\n\n\n\n
Se:<\/strong> <\/h3>\n\n\n\n
\n