{"id":542,"date":"2022-06-07T12:51:32","date_gmt":"2022-06-07T10:51:32","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?p=542"},"modified":"2025-08-11T09:44:46","modified_gmt":"2025-08-11T07:44:46","slug":"org5005-fra-synkront-samlingsbasert-til-asynkront-nettbasert","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/2022\/06\/07\/org5005-fra-synkront-samlingsbasert-til-asynkront-nettbasert\/","title":{"rendered":"ORG5005 – Fra synkront samlingsbasert til asynkront nettbasert"},"content":{"rendered":"

Innledning<\/strong><\/h3>\n
\"Takk for et veldig godt studieemne som inspirerte \n<\/em><\/strong><\/span>til nye karrierevalg!\"<\/strong><\/span>\n\n                  - Student, ORG5005, V\u00e5r 2021<\/strong><\/span>\n<\/em><\/pre>\n
V\u00e5ren 2020<\/strong> startet jeg opp for f\u00f8rste gang emnet ORG5005 – Digital beredskap<\/a>, <\/strong>som del av MASIK<\/a>. Emnet ble utviklet av meg, med faglig st\u00f8tte og innspill fra f\u00f8rsteamanuensis Beata Godejord<\/a> og Espen Nodeland (HV\/ etterretningsleder KraftCERT\/ InfraCERT<\/a>), p\u00e5 oppdrag fra HHN og var i utgangspunktet satt som samlingsbasert i Bod\u00f8.\u00a0 Undervisningsmetoden var flipped classroom og fokuset var p\u00e5 studentaktivitet.<\/p>\n
Emnets fokus er egen bevisstgj\u00f8ring rundt digitale trusler og den enkeltes ansvar for digital beredskap. Denne begrensningen ble valgt for \u00e5 kunne gj\u00f8re et i utgangspunktet enormt fagemne til noe som er gripbart for den enkelte student. Dette fokuset var ogs\u00e5 forankret i min utdanning, tidligere praksis som IT-sjef med sikkerhetsansvar, mange\u00e5rig erfaring med det \u00e5 undervise i informasjonssikkerhet og ikke minst det at jeg er samfunnsinformatiker i den amerikanske tradisjonen der et viktig m\u00e5l er \u00e5 sette studenten i stand til \u00e5 bidra konkret til utvikling b\u00e5de p\u00e5 egen arbeidsplass og i samfunnet.<\/p>\n
«The major challenge with teaching an information system security survey course is selecting topics from among many important and interesting possibilities<\/em>«.<\/p>\n
Sitatet over fra William Yurcik og David Doss sin artikkel «Different Approaches in the Teaching of Information Systems Security» fra 2001, understreker utfordringen med \u00e5 legge opp et emne om informasjonssikkerhet.<\/p>\n
Studentene ved ORG5005 er i sv\u00e6rt liten grad IT-teknisk personell eller ingeni\u00f8rer. Det store flertallet jobber heller ikke med IKT-sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l eller cyberforsvar til daglig, og det er vanskelig \u00e5 drifte et fagemne som b\u00e5de tilfredsstiller flertallets behov og en til to personers spesialkunnskap. Ut fra dette har jeg valgt \u00e5 se bort fra det informatikk-tekniske og heller fokusere p\u00e5 ett mindre sett med konsepter.<\/p>\n
Fagemnet har f\u00f8lgelig ikke som m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re studentene i stand til \u00e5 bekjempe hackere – enten de er kriminelle eller statlige akt\u00f8rer, men skal trigge refleksjoner som til slutt kan v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re den enkelte student til en bedre beredskapsleder, og ikke minst en mer sikkerhetsbevisst borger i et nesten heldigitalt samfunn. M\u00e5let er at den enkelte student etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt ORG5005 skal ha en viss oversikt over mulige trusler mot et heldigitalt samfunn og hvilke f\u00f8lger cyberangrep kan ha, samt forst\u00e5 at egne holdninger og egen digital beredskap har betydning for den totale beredskapen, – b\u00e5de hos egen arbeidsgiver og for nasjonens digitale beredskap. Studentene skal ogs\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 drive bevisstgj\u00f8ringsarbeid i egen organisasjon, herunder bidra til beredskaps\u00f8velser der bortfall av digital infrastruktur inng\u00e5r. En slik m\u00e5lsetning er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med at fagemnet kun er p\u00e5 7,5 stp. og at det dermed er begrenset hvor mye man kan dekke av mulige temaer.<\/p>\n
Universitetsstudier har alltid hatt som funksjon \u00e5 utdanne selvstendige kandidater med god vurderingsevne og god evne til kritisk tenkning, og dette er ogs\u00e5 funksjonen til ORG5005.<\/p>\n
Undervisningen i emnet startet v\u00e5ren 2020 som «klassisk» forelesning i et fysisk rom p\u00e5 campus, med innslag av studentaktivitet, men kj\u00f8res i dag nettbasert med 100% fokus p\u00e5 studentaktivitet<\/a> (to arbeidskrav), individuell veiledning og mappeevaluering<\/a> som eksamensform.<\/p>\n
Studentene ved MASIK er alle profesjonister innen beredskap og man m\u00e5 ta for gitt at at disse har valgt masterl\u00f8pet ut fra en klar motivasjon om \u00e5 f\u00e5 ytterligere kompetanse innen krise- og beredskapsledelse. Det store flertall av disse studentene h\u00e5ndterer dermed studentaktiv undervisning og \u00ablearning by doing\u00bb p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. For denne studentgruppen er utfordringen at de er i full jobb ved siden av studiene, noe som gir en \u00f8kt belastning n\u00e5r de samtidig skal oppfylle normen for antall timer knyttet til studiepoengene de tar.<\/p>\n
ORG5005 er p\u00e5 7.5 studiepoeng og et fagemne p\u00e5 7,5 stp. tilh\u00f8rende EVU-segmentet der studentene studerer p\u00e5 deltid er beregnet til om lag 200 arbeidstimer. Studiepoengberegningen kan relateres til r\u00e5d om arbeidsbelastning pr. studiepoeng gitt i den internasjonale ECTS-skalaen og nasjonale (UHR) retningslinjene som sier at 1 studiepoeng svarer til en normal arbeidsbyrde p\u00e5 mellom 25 og 30 arbeidstimer. Siden det gis individuell veiledning p\u00e5 hver besvarelse til de to arbeidskravene og studentene skal kunne jobbe videre med disse to besvarelsene frem mot mappestenging (eksamen best\u00e5r kun av \u00e5 levere inn ferdigutviklede besvarelser p\u00e5 to arbeidskrav<\/em>) i slutten av semesteret, blir arbeidsmengden erfaringsmessig overkommelig. Men det krever at studentene har en stor grad av selvdisiplin og er god p\u00e5 \u00e5 organisere egen tidsbruk. For \u00e5 hjelpe studentene med planleggingen av egen studietid med dette emnet, er all informasjon og fagstoff p\u00e5 plass i Canvasrommet til fagemnet senest i midten av desember. Dermed vil studentene ved semesterstart januar kunne ha kontroll p\u00e5 all n\u00f8dvendig informasjon og samtidig v\u00e6re trygg p\u00e5 at det ikke kommer plutselige kontrabeskjeder eller ikke-varslede oppgaver.<\/p>\n
Jeg er s\u00e6rlig opptatt av hvordan denne studentgruppen (profesjonister i fullt arbeid<\/em>) fungerer i et rent asynkront nettbasert opplegg, der fokuset er p\u00e5 praktiske og teoretiske arbeidskrav som skal leveres til individuell veiledning og deretter videreutvikles og leveres som en «mappe» til endelig vurdering.<\/p>\n
For ytterligere gjennomgang av min undervisningsm\u00e5te og dennes effekt p\u00e5 studenters l\u00e6ring, se Effekten av min undervisningsm\u00e5te<\/a>.<\/p>\n
1. Synkront tilstede p\u00e5 campus Bod\u00f8 – V\u00e5ren 2020<\/strong><\/h3>\n
V\u00e5ren 2020 m\u00f8tte jeg for f\u00f8rste gang en helt ny studentgruppe; MASIK-studentene. Studentgruppen hadde klare fellestrekk med de studentene jeg var vant med fra IKT og L\u00e6ringsstudiene; alle var i full jobb og mange hadde utfordringer med \u00e5 delta p\u00e5 de fysiske samlingene i Bod\u00f8.<\/p>\n
Og dermed ble hovedutfordringen for meg som underviser at jeg ikke fikk til \u00e5 aktivisere samtlige studenter. Dette ga grunnlag for planlegging av emnet frem mot v\u00e5ren 2022 og endring av vurderingsform fra hjemmeeksamen til mappeevaluering etter m\u00f8nster av IKT og L\u00e6ring 1 og 2.<\/p>\n
Men ideer om hvordan emnet kunne kj\u00f8res en gang i fremtiden l\u00f8ste ikke den umiddelbare utfordringen med \u00e5 i det minste f\u00e5 aktivisert de f\u00e5 studentene som hadde m\u00f8tt frem p\u00e5 campus denne v\u00e5ren. Etter intense funderinger og fruktbar brainstorming med Hege Christin Stenhammer<\/a>, ble det skapt historie p\u00e5 NORDLAB<\/a> da ORG5005-studentene selv utviklet og iscenesatte egen \u00f8velse i Cybersikkerhet. Dermed var studentaktiviteten sikret for dette semesteret.<\/p>\n
Studentevalueringen i Canvas denne v\u00e5ren gav f\u00f8lgende resultat:<\/p>\n
Formidling av fagstoffet<\/em> = 4,57
\nVeiledning<\/em> = 3,57 (men veiledning var ikke i fokus dette semesteret og ble lite brukt)
\nUndervisning organisert p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te<\/em> = 4,00
\nRelevante digitale verkt\u00f8y i emnet<\/em> = 4,86.
\nForn\u00f8ydhet = 4,57<\/em><\/p>\n
Hele evalueringen ligger her<\/a>.<\/p>\n
Som nevnt i parentes over var det lite fokus p\u00e5 veiledning. Emnet ble kj\u00f8rt eksperimentelt og den lille gruppen som m\u00f8tte p\u00e5 campus utgjorde et samlet team. Jeg kom med synspunkter og kommentarer underveis i oppdragsl\u00f8sningen, men min veilederrolle var mer tilbaketrukket. Dette fungerte fordi gruppen ble ledet (om enn ikke formelt) av tre erfarne personer fra HV og politiet, som var vel vant med \u00e5 kj\u00f8re egenproduserte \u00f8velser og lede team frem mot oppdragsl\u00f8sning.<\/p>\n
Men jeg ser i ettertid at jeg kunne med fordel ha benyttet b\u00e5de min veilederutdanning<\/a> fra HV og min erfaring som veileder av befal i Sivilforsvaret inn i en mer aktiv veilederrolle.<\/p>\n
2. I koronaens \u00e5r – V\u00e5ren 2021<\/h2>\n
P\u00e5 grunn av koronasituasjonen ble det ingen fysiske samlinger i masterstudiet beredskap og kriseledelse (MASIK) v\u00e5ren 2021, og ut fra dette valgte jeg \u00e5 kj\u00f8re ORG5005 asynkront etter m\u00f8nster av IKT og L\u00e6ringsstudiene og basert p\u00e5 min erfaring med, og tanker om, nettpedagogikk<\/a>.<\/p>\n
Som nevnt tidligere ble emneplanen endret for \u00e5 kunne utnytte konseptet med mappeevaluering, men dette kunne ikke iverksettes f\u00f8r v\u00e5ren 2022. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan aktivisere samtlige studenter<\/em> var likevel sentralt og for \u00e5 sikre dette ble det iverksatt en semesteroppgave<\/a> som i delvis modifisert form ogs\u00e5 ble del av hjemmeeksamen. Semesteroppgaven skulle leveres til veiledning, og som i IKT og L\u00e6ringsstudiene ble individuell veiledning en vesentlig del av undervisningen. Semesteroppgaven bestod dels av utforming av \u00f8vingsdirektiv knyttet til hybride angrep og dels av vurdering av et sett med dataspill knyttet til IKT-sikkerhet.<\/p>\n
Undervisningen for v\u00e5ren 2021 var en kombinasjon av asynkrone videoer, en kronikk og et blogginnlegg, samt studentaktivitet i form av en semesteroppgave og individuell veiledning gitt ut fra en spesifisert tidsramme. I tillegg ble sp\u00f8rsm\u00e5l, kommentarer ol. fra studentene behandlet enten via e-post, meldingstjenesten i Canvas eller via forumet.<\/p>\n
Resultatet fra emneevalueringen ble som f\u00f8lger:<\/p>\n
Formidling av fagstoffet<\/em> = 4,50
\nVeiledning<\/em> = 4,50
\nForn\u00f8ydhet<\/em> = 4,50<\/p>\n
Denne gangen var veiledning helt sentralt, og vi ser da ogs\u00e5 at scoren ble h\u00f8yere denne gang.<\/p>\n
Studentenes vurdering av om det ble benyttet relevante digitale verkt\u00f8y i dette emnet fikk en score p\u00e5 4,75. Dette var noe lavere enn for v\u00e5ren 2020, men ikke s\u00e5 mye at det n\u00f8dvendigvis betyr at verkt\u00f8yene benyttet v\u00e5ren 2021 var mindre relevante.<\/p>\n
Kommentarer fra studentene p\u00e5 det som var positivt med opplegget var:<\/p>\n
    \n
  1. Godt opplagt med digitalt materiale, som er bra for oss som jobber turnus og ikke kan m\u00f8te p\u00e5 alle oppsatte samlinger.<\/em><\/li>\n
  2. Undervisningen, og ikke minst s\u00e6rdeles gode og konkrete tilbakemeldinger p\u00e5 emneoppgaven<\/em>.<\/li>\n<\/ol>\n
    Det fremkom ingen negative synspunkter. Hele evalueringen ligger her<\/a>.<\/p>\n
    ORG5005 er et masteremne og har f\u00f8lgelig ekstern sensor. 45 av 48 kandidater leverte til eksamen v\u00e5ren 2021. Eksamensresultatet ble 19<\/em> A<\/strong>, 19<\/em> B<\/strong>, 6<\/em> C<\/strong> og 1<\/em> D<\/strong>.<\/p>\n
    3. ORG5005 finner sin plass i det asynkrone cyberlandskap<\/h3>\n
    V\u00e5ren 2022 var b\u00e5de endelig eksamensform og undervisningsform p\u00e5 plass. Fra og med n\u00e5 var ORG5005 et heldigitalt asynkront fagemne, med mappeevaluering<\/a> som eksamensform og studentaktivitet med individuell veiledning som et sentralt undervisningselement.<\/p>\n
    De «rene» forelesningene var i form av fem videoer; en velkomstvideo med informasjon om fagemnets oppbygging og m\u00e5l, en introduksjonsvideo til fagorm\u00e5det «informasjonssikkerhet», to hovedforelesningsvideoer der digital beredskap og \u00f8velser innen digital beredskap\/ cybersikkerhet behandles og en oppsummeringsvideo. Videre ble studentene invitert til \u00e5 delta i en fagdebatt i Canvasrommets forum. Jeg formulerte innlegget «Trenger vi en kampanje om individuell sikkerhetsbevissthet?<\/em>» og ba om studentens synspunkter. Kun to studenter responderte og deltok i «debatten». At det er utfordrende \u00e5 f\u00e5 studenter til \u00e5 delta i nettbaserte diskusjoner er velkjent for alle som har drevet med e-l\u00e6ring, og er godt behandlet i internasjonal forskning<\/a>.<\/p>\n
    Det studentaktive ble i hovedsak ivaretatt av to obligatoriske arbeidskrav (basert p\u00e5 semesteroppgaven<\/a> for V\u00e5r 2021) som skulle sendes inn til individuell veiledning, og deretter jobbes videre med frem mot endelig innlevering (mappestenging). Besvarelsene p\u00e5 de to arbeidskravene utgjorde studentens «mappe», og ved sensur ble b\u00e5de det faglige innholdet og studentenes arbeids- og l\u00e6ringsprosess frem mot endelig utformet besvarelse vurdert. I likhet med for bachelor- og masteroppgave, ansees det lite faglig hensiktsmessig at studentenes besvarelser er anonyme gitt den form mappeevalueringen har ved ORG5005.<\/p>\n
    Her er det viktig \u00e5 understreke at n\u00e5r man underviser asynkront nettbasert f\u00f8lges de samme prinsipper som for «flipped classroom»; Forelesningsvideoer og relevant fagstoff (enten eksterne kilder eller egenproduserte) skal alle bygge opp om arbeidskravene. Deretter er det veiledningen av hver enkelt student i deres arbeid med arbeidskravene som er hovedarbeidet. For at dette skal fungere m\u00e5 det digitale l\u00e6ringsrommet struktureres n\u00f8ye. Dette behandler jeg i «Organisering av l\u00e6ringsrom som st\u00f8tte for asynkron nettundervisning.<\/a>»<\/p>\n
    Arbeidskrav 1<\/strong> bestod i \u00e5 designe et \u00f8vingsdirektiv med kommentarnotat basert p\u00e5 scenarioet beskrevet under overskriften \u00abBakgrunn til oppgaven\u00bb. Den enkelte student skulle bruke sine erfaringer fra egen virksomhet og skreddersy direktivet slik at det dekket et \u00f8velses\/bevisstgj\u00f8ringsbehov knyttet til digital beredskap (cyberangrep i kombinasjon med andre typer hybride angrep) i egen organisasjon. Til \u00f8vingsdirektivet skulle det ogs\u00e5 leveres et kommentarnotat der studenten skulle beskrive faglige referanser og begrunnelser for alle momenter\/ valg denne foretok i direktivet. Arbeidskrav 2<\/strong> hadde fokus p\u00e5 \u00e5 vurdere et sett med dataspill knyttet til digitale angrep og studentene skulle blant annet se om disse kunne benyttes inn i \u00f8velsen designet i arbeidskrav 1. Studentene skulle ogs\u00e5 vurdere spillene ut fra kriterier gitt i internasjonale forskningsartikler omhandlende spill brukt i sikkerhetsbevistgj\u00f8ring. Begge arbeidskrav ble utformet som en 5-punktsordre.<\/p>\n
    Sammenlignet med v\u00e5ren 2021 ble resultatet for v\u00e5ren 2022 noe lavere og scoren er som f\u00f8lger:
    \n– Formidling av fagstoffet<\/em> = 4,00
    \n– Undervisningens organisering<\/em> = 3,50
    \n– Veiledning<\/em> = 4,00
    \n– Forn\u00f8ydhet<\/em> = 3,60<\/p>\n
    G\u00e5r vi noe dypere inn i unders\u00f8kelsen og ser p\u00e5 responsdataene<\/a> er det 7<\/strong> av de 10<\/strong> som svarte p\u00e5 evalueringen som setter verdier mellom 4<\/strong> og 5<\/strong> p\u00e5 de fire momentene nevnt over, mens 2 setter verdier mellom 1 og 2 og en tredje respondent setter 4 p\u00e5 formidling, men 1 og 2 p\u00e5 resten.<\/p>\n
    To av de 10 som svarte p\u00e5 emneevalueringen mente arbeidskravene var for omfattende, men sensuren senere viste klart at samtlige hadde klart \u00e5 utf\u00f8re arbeidskravene p\u00e5 en god m\u00e5te. To studenter \u00f8nsket seg noe live-forelesninger, gjerne med en gjesteforeleser. Men et asynkront fagemne som er ment \u00e5 n\u00e5 det store flertallet som ikke har anledning til \u00e5 delta p\u00e5 samlinger, ei heller digitale, kan ikke samtidig legge opp til denne type l\u00f8sninger.<\/p>\n
    En respondent mente at boken «Beredskaps\u00f8ving og l\u00e6ring» av Sommer, M., Pollestad, B., Steinnes, T. (2020) burde v\u00e6rt p\u00e5 pensum som st\u00f8tte for det \u00e5 utvikle et \u00f8vingsdirektiv i arbeidskrav 1, og dette er ikke et dumt forslag. Jeg har imidlertid vurdert det slik at siden studentene er profesjonelle beredskapsut\u00f8vere vil de allerede ha ulike egne fagressurser som kan brukes som st\u00f8tte for utviklingen av et \u00f8vingsdirektiv for sin organisasjon, samtidig som DSB sin grunnbok og metodehefter, samt «H\u00e5ndbok i \u00d8VELSESPLANLEGGING», av Rogaland Redningstjeneste (2014) gir tilstrekkelig faglig st\u00f8tte for dette arbeidet. Til v\u00e5ren 2023 vil i tillegg «The Science of Training and Development in Organizations: What Matters in Practice» av Eduardo Salas, et. al. (2012) bli lagt til fagstoffet tilknyttet arbeidskrav 1.<\/p>\n
    Det er vanskelig \u00e5 vurdere organisering og undervisning kun p\u00e5 bakgrunn av 10 respondenter, men basert p\u00e5\u00a0 denne begrensede evalueringen\u00a0 kan man vel si at min undervisning traff fint for 7 av de 10 respondentene.<\/p>\n
    Heldigvis var refleksjonsnotatet innf\u00f8rt som del av studentenes obligatoriske arbeidskrav denne gangen og dermed\u00a0 fikk jeg atskillig grundigere tilbakemelding fra hver enkelt student<\/em> enn det de begrensede emneevalueringene gav. Her f\u00f8lger noen studentkommentarer hovedsakelig fra de endelige refleksjonsnotatene ved mappestenging, men ogs\u00e5 fra de ytterst f\u00e5 kommentarene fra emneevalueringen:<\/p>\n
    Om emnets organisering<\/strong><\/p>\n
      \n
    1. For min egen del er jeg positiv til denne m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 kontra lange forelesninger og passiv l\u00e6ring. (…) At emnet legger opp til mappeinnlevering og en aktiv l\u00e6ringsform opplever jeg som positivt for min egen l\u00e6ring. Dette gj\u00f8r seg spesielt gjeldende n\u00e5r studiet skal kombineres med full jobb. At studieteknikken kan tilpasses i tid og rom andre forpliktelser er s\u00e6rs positivt og har bidratt positivt til min egen l\u00e6ring.<\/em><\/li>\n
    2. Det \u00e5 jobbe med asynkron undervisning stiller krav til egendisiplin og systematisk arbeid. Jeg er ikke vant til denne formen for undervisning, ei heller \u00e5 jobbe med mappeinnlevering slik som i dette faget. Jeg har blitt positivt overrasket over arbeidsformen og fleksibiliteten dette gir i en hektisk jobbhverdag. Jeg liker spesielt godt at egen tidsdisponering gir muligheten for at l\u00e6restoffet kan modnes, og forh\u00e5pentligvis f\u00f8re til en mer helhetlig forst\u00e5else og et bedre resultat n\u00e5r det kommer til faget.<\/em><\/li>\n
    3. God struktur, relevant fagstoff, god veiledning og en fagleder som er «p\u00e5» og med god kunnskap<\/em><\/li>\n
    4. Kurset var lagt opp til \u00e5 v\u00e6re heldigitalt. Det har fungert veldig bra n\u00e5r vi kan studere n\u00e5r det passer meg. Veiledningen vi har f\u00e5tt p\u00e5 oppgavene har v\u00e6rt meget bra.<\/em><\/li>\n
    5. God p\u00e5 bruk av digital formidling! Skulle \u00f8nske du kunne l\u00e6rt opp noen av dine kolleger i dette<\/em><\/li>\n
    6. Alt emneansvarlig tilrettela p\u00e5 Canvas av veiledningsdokumenter og fagstoff!! Og tilbakemeldingene p\u00e5 leverte utkast var tydelige og til god hjelp.<\/em><\/li>\n
    7. Det fungerer veldig bra at man kan investere tid, n\u00e5r man har det. Slik at det \u00e5 gjennomf\u00f8re er enkelt, samtidig som oppgavene er komplekse!<\/em><\/li>\n
    8. Veldig lett \u00e5 tilpasse til en uforutsigbar arbeidshverdag. Tillater at man jobber n\u00e5r man selv har tid. Benytter seg av kontinuerlige prosjekter som det arbeides med gjennom semesteret. Dette gir \u00f8kt l\u00e6ring ved at man faktisk bearbeider produkter som er levert og l\u00e6rer av sine feil\/forbedringspotensial.<\/em><\/li>\n
    9. Avslutningsvis vil jeg si jeg er overraskende forn\u00f8yd med studiet og gleder meg til \u00e5 dele erfaringene med andre kollegaer<\/em>.<\/li>\n
    10. Tilbakemeldingene har v\u00e6rt gode og detaljerte, noe som gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler at jeg ogs\u00e5 har f\u00e5tt med meg den l\u00e6ringen jeg hadde \u00abtapt\u00bb i f\u00f8rsteomgang.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n
      Om emnets undervisningsmetode<\/strong><\/p>\n
        \n
      1. M\u00e5ten dette emnet er lagt opp p\u00e5 er helt optimalt for min egen l\u00e6ring. Jeg har tidligere savnet denne undervisningsformen, og ser n\u00e5 at jeg f\u00e5r jobbet mye jevnere enn ved de tradisjonelle m\u00e5tene \u00e5 organisere emner p\u00e5<\/em>.<\/li>\n
      2. Jeg opplever at ved \u00e5 koble fagteori til spillteori, kriseledelse og studentaktiv undervisning s\u00e5 har l\u00e6ringen i faget v\u00e6rt meget god. Det har l\u00e6rt meg at \u00e5 tenke utenfor \u00abboksen\u00bb n\u00e5r det gjelder s\u00e5rbarhet og sikkerhet. Man kan med relativt enkle h\u00e5ndgrep styrke bedriftens sikkerhetskultur<\/em> mot ytre farer<\/em>.<\/li>\n
      3. For min del har l\u00e6ringsutbytte aldri v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8yt i et fagemne noen gang som i dette. Jeg har tilegnet meg mye mer kunnskap av \u00e5 jobbe etter denne metoden, og jeg opplever \u00f8kt refleksjonsevne og har utviklet en bedre kritisk sans. Jeg sitter igjen med \u00f8kt mestringsf\u00f8lelse og en motivasjon for \u00e5 ta nye studier med bruk av denne metoden<\/em>.<\/li>\n
      4. Fagansvarlig har tilrettelagt en plattform med relevant fagstoff, st\u00f8tteverkt\u00f8y og veiledningsdokumenter for \u00e5 l\u00f8se arbeidskravene. Her l\u00e5 det meste servert, og det var til stor hjelp. Samtidig skal en finne ut av metode og skriveprosess, og tilegne seg fagstoffet p\u00e5 egen h\u00e5nd. Uten hint fra foreleser og uten fisking fra medstudenter og meg selv, har jeg denne gangen m\u00e5ttet finne ut hva som er relevant selv. Det har f\u00f8rt til at jeg har tilegnet meg langt mer kunnskap enn jeg ville ved ordin\u00e6r undervisningsmetode<\/em>.<\/li>\n
      5. Jeg synes ogs\u00e5 kombinasjonen av teoretisk oppgave og praktisk oppgave som \u00e5 spille spill har v\u00e6rt en morsom, annerledes og motiverende vri som jeg tenker dette MASIK-studiet kan implementere i st\u00f8rre grad fremover<\/em>.<\/li>\n
      6. Det \u00e5 lese faglitteratur samtidig som jeg leste artikler, trusselvurderinger og spilte spill, f\u00f8rte til at jeg s\u00e5 emnet mer i sammenheng. Digital beredskap var et forholdsvis ukjent fagfelt for meg, og jeg har kjent p\u00e5 et stort l\u00e6ringsutbytte.<\/em><\/li>\n
      7. Vil likevel rose foreleserne for \u00e5 ha gitt gode videoforelesninger som er lagt opp p\u00e5 en god og informativ m\u00e5te slik at de er enkle \u00e5 f\u00f8lge. Samt at det er koblinger til godt fagstoff.<\/em><\/li>\n
      8. Jeg er derfor ikke i tvil om at emnet og arbeidskravet har tilf\u00f8rt meg innsikt i temaet digital beredskap som jeg vil dra nytte av i mitt virke i Forsvaret og totalforsvaret<\/em><\/li>\n<\/ol>\n
        Om bruken av generelle veiledningsdokument (som ogs\u00e5 er sensorveiledninger og legges ut samtidig med det enkelte arbeidskrav)<\/strong>:<\/p>\n
          \n
        1. Dessuten vil jeg avslutningsvis understreke at det generelle veiledningsdokumentet tilknyttet arbeidskravet i stor grad har bidratt til eget l\u00e6ringsutbytte. Etter mitt syn er det et godt pedagogisk grep \u00e5 gj\u00f8re dette tilgjengelig for studenter ved denne typen oppgaver. Selv om det ikke representerer en fasit, s\u00e5 bidro det i hvert fall for min del til at jeg ble pekt i riktig retning, samt i st\u00f8rre grad forsto hensikten med l\u00e6ringsm\u00e5let og l\u00e6ringsutbyttet.<\/em><\/li>\n
        2. Jeg synes generell veiledning til arbeidskrav 1 har v\u00e6rt nyttig i forhold til det veileder Per Arne Godejord har skrevet.<\/em><\/li>\n
        3. Jeg synes den generelle veiledningen til arbeidskrav 2 har v\u00e6rt veldig nyttig og jeg har gjennom hele prosessen hatt en god forst\u00e5else av hvordan arbeidskravet skal utf\u00f8res.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n
          Om emnets eksamensmetode (mappeevaluering):<\/strong><\/p>\n
            \n
          1. Det at jeg ogs\u00e5 her, som i AK1, f\u00f8ler at jeg sitter igjen med kunnskap som har festet seg, mener jeg uten tvil skyldes eksamensformen. Ogs\u00e5 her tenker jeg MASIK-studiet kan se p\u00e5 muligheter for liknende eksamensform i andre emner i andre semestre.<\/em><\/li>\n
          2. Oppsummert opplever jeg hele mappeinnleveringen som en positiv prosess som har gitt meg selvtillit rundt eksisterende sikkerhetskompetanses tette tilknytning til datasikkerhet.<\/em><\/li>\n
          3. ORG 5005 er mitt f\u00f8rste m\u00f8te med mappevurdering. Og jeg vil starte med at jeg opplever det som en veldig l\u00e6rerik prosess. (…) N\u00e5 i avslutningsfasen vil jeg si at jeg sitter igjen med en veldig god erfaring etter denne mappevurderingen. Jeg tror hele denne l\u00e6ringsprosessen har gjort meg bedre forberedt for arbeidet med masteroppgaven som skal gjennomf\u00f8res neste \u00e5r
            \n<\/em><\/li>\n<\/ol>\n
            Om bruk av dataspill<\/strong><\/p>\n
              \n
            1. Jeg valgte \u00e5 ha en kritisk tiln\u00e6rming til spill som metode og konteksten de skal brukes i. Jeg vil allikevel poengtere at jeg for min egen del hadde stort utbytte av \u00e5 spille. Ved \u00e5 spille satt jeg igjen med \u00f8kt overv\u00e5kenhet, med tanke p\u00e5 metoder som kan benyttes for \u00e5 avdekke fors\u00f8k p\u00e5 svindel<\/em>.<\/li>\n
            2. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt befriende \u00e5 jobbe med en helt \u00abny\u00bb tiln\u00e6rming til undervisning av et slikt tema. \u00c5 anvende spill i undervisning er kanskje noe man burde forvente \u00e5 ha opplevd i 2022, men dette er f\u00f8rste gang jeg m\u00f8ter denne tiln\u00e6rmingen i en utdanningsinstitusjon. Dette har v\u00e6rt et friskt pust innenfor metoder for formidling av kunnskap.<\/em><\/li>\n
            3. \u00c5 f\u00e5 spille spill som del av en eksamen m\u00e5 vel for de fleste anses som en dr\u00f8mmeoppgave. Dessverre var det ikke Football Manager og Call of Duty denne gangen, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det allikevel var en positiv opplevelse \u00e5 gjennomf\u00f8re arbeidskravet<\/em>.<\/li>\n
            4. Spill gir p\u00e5 en enkel m\u00e5te s\u00f8kelys p\u00e5 beredskap og sikkerhet innenfor digitale trusler og bidrar \u00e5 modne bevisstheten. Sammenhengen digital fagteori, spill og \u00f8velser er en fin m\u00e5te \u00e5 oppn\u00e5 sikkerhetskultur p\u00e5<\/em>.<\/li>\n
            5. Da jeg kom til gjennomf\u00f8ring av selve spillene erfarte jeg dette som et positivt avbrekk, samtidig som jeg l\u00e6rte en god del av egne feil. At spillene var koblet til teori innenfor sosial manipulasjon forsterket l\u00e6ringen.<\/em><\/li>\n
            6. …en forfriskende \u00abpause\u00bb i den akademiske undervisningen og et friskt pust som har gjort at faget har opplevdes som morsomt.<\/em><\/li>\n
            7. Spille seg til kunnskap syns jeg er et pedagogisk virkemiddel som virkelig treffer godt i forbindelse med bevissthet rundt digital sikkerhet. Jeg har opplevd som sikkerhetsoffiser at det kan v\u00e6re utfordrende nok \u00e5 f\u00e5 personell i organisasjonen til \u00e5 lese, sette seg inn i og f\u00f8lge opp instrukser og regelverk<\/em>.<\/li>\n
            8. \u00c5 ta i bruk spill som oppl\u00e6ringsmetode er en smart m\u00e5te \u00e5 \u00f8ke motivasjonen for kursdeltakerne.<\/em><\/li>\n
            9. N\u00e5r det pedagogiske grunnlaget var koblet mellom fysiske spill og dataspill var det vesentlig enklere \u00e5 se det enorme mulighetsrommet som ligger innenfor spill for l\u00e6ring og oppfriskning innen datasikkerhet.<\/em><\/li>\n
            10. Bruk av spill og tester for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt digital sikkerhet er noe jeg syntes er veldig interessant<\/em><\/li>\n<\/ol>\n
              Om refleksjonsnotatet<\/strong><\/p>\n
              V\u00e5ren 2022 var alts\u00e5 f\u00f8rste gang refleksjonsnotatet <\/strong>ble en obligatorisk del av studentenes besvarelser. I dette notatet, som er et eget obligatorisk kapittel i de skriftlige besvarelsene, skal studenten reflektere over egen arbeids- og l\u00e6ringsprosess med de to arbeidskravene.<\/p>\n
              \u00c5 reflektere over egen l\u00e6ring er ikke noe nytt i universitetsstudier, og vi kan ogs\u00e5 finne dette ved f.eks. HV-skolens veilederkurs. For egen del har jeg benyttet refleksjonsnotat tilknyttet arbeidskrav i over 20 \u00e5r i de to nettbaserte studiene IKT og L\u00e6ring 1 og 2, som i likhet med ORG5005, retter seg utelukkende mot profesjonelle yrkesut\u00f8vere.<\/p>\n
              Hensikten med \u00e5 f\u00e5 studentene til \u00e5 utforme et personlige refleksjonsnotat til hvert av de to arbeidskravene, er \u00e5 stimulere til refleksjon over egen l\u00e6rings- og arbeidsprosess med fagemnet.<\/p>\n
              En vanlig utfordring med refleksjonsl\u00e6ring er at det finnes mange ulike forst\u00e5elser av refleksjonsbegrepet i seg selv (Strivens og Ward, 2013), og studenter har derfor som regel behov for noe st\u00f8tte i starten for \u00e5 forst\u00e5 hva de skal gj\u00f8re. Denne st\u00f8tten kommer i ORG5005 dels i form av dokumentet «Retningslinjer for mappevurdering» der refleksjonsnotatets momenter er beskrevet, og dels i form av den individuelle veiledningen.<\/p>\n
              Her er noen av kommentarene p\u00e5 denne delen av arbeidskravene:<\/p>\n
                \n
              1. \u00c5 bli mer bevisst p\u00e5 egen l\u00e6ringsprosess har v\u00e6rt nyttig, og jeg tror ogs\u00e5 at det vil bidra at kunnskapen sitter bedre. Dessuten er det relevant bevisstgj\u00f8ring for meg som kursholder og prosessleder, som jeg vil ta med meg videre inn i mitt arbeid.<\/em><\/li>\n
              2. Det \u00e5 skrive refleksjonsnotat har v\u00e6rt nyttig. For meg har det fungert som en mulighet til \u00e5 f\u00e5 et prosessuelt fugleperspektiv p\u00e5 det arbeidet som jeg har utf\u00f8rt. Jeg har reflektert p\u00e5 hva jeg har l\u00e6rt og hvordan jeg har l\u00e6rt. Refleksjonsnotatet har ogs\u00e5 f\u00e5tt meg til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om politiets kompetanse p\u00e5 emnet. Selv om min kunnskap p\u00e5 feltet fortsatt er begrenset, sitter jeg igjen med en st\u00f8rre forst\u00e5else av emnet. Den nyervervede kunnskapen h\u00e5per jeg \u00e5 f\u00e5 delt med min egen organisasjon<\/em>.<\/li>\n
              3. Det \u00e5 reflektere over egen studieteknikk og l\u00e6ringsprosess bidrar positivt i fagene man jobber med, men det bidrar ogs\u00e5 til en bevisstgj\u00f8ring omkring egne sterke og svake sider<\/em>.<\/li>\n
              4. Refleksjon over eget arbeid gir en viktig faktor til kandidaten og medf\u00f8rer at man f\u00e5r en god evaluering av hva man har l\u00e6rt i faget. Man tvinges til \u00e5 g\u00e5 inn i stoffet p\u00e5 en annen m\u00e5te og erkjenne at det man har v\u00e6rt gjennom bare er toppen av \u00abisfjellet\u00bb. Man aksepterer og \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer om temaet og at man blir bedre i \u00e5 utf\u00f8re egen jobb.<\/em><\/li>\n
              5. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at det \u00e5 faktisk reflektere over egen arbeids -og l\u00e6ringsprosess ogs\u00e5 har gitt et l\u00e6ringsutbytte. Jeg har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 strukturere tankene mine, samle tr\u00e5dene og bli bevisst p\u00e5 hva jeg faktisk har l\u00e6rt. S\u00e5nn sett har det fungert litt som en god evaluering etter en \u00f8velse.<\/em><\/li>\n
              6. Men refleksjonsnotatet har utvilsomt \u00f8kt dybdeforst\u00e5elsen p\u00e5 hva jeg faktisk leser p\u00e5 og hvorfor jeg tenker det jeg gj\u00f8r. Og denne prosessen opplever jeg helt klart som nyttig.<\/em><\/li>\n
              7. N\u00e5r det kommer til refleksjonsnotatet har det v\u00e6rt den mest utfordrende prosessen i oppgaveskrivingen. Faget har v\u00e6rt en modningsprosess, hvor min tiln\u00e6rming har blitt modulbasert med tid til refleksjon mellom skriveperiodene. (…) Med bakgrunn i det, har jeg derfor ogs\u00e5 valgt \u00e5 legge fokus p\u00e5 den pedagogiske tiln\u00e6rmingen til \u00f8ving, selv om dette kanskje g\u00e5r p\u00e5 tvers med l\u00e6ringsm\u00e5lene for faget. Disse prosessene tror jeg ikke hadde v\u00e6rt like synlig for meg selv dersom vi ikke hadde m\u00e5tte skrive ett avsluttende refleksjonsnotat. Noe som gj\u00f8r at jeg med trygghet kan konkludere at kapittelet har gitt \u00f8kt l\u00e6ringseffekt.<\/em><\/li>\n
              8. N\u00e5r det kommer til det \u00e5 m\u00e5tte reflektere over egen arbeids- og l\u00e6ringsprosesser jeg sikker p\u00e5 at dette bidrar positivt til \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte. Denne m\u00e5ten \u00e5 tiln\u00e6rme seg p\u00e5 krever at man virkelig tar et dypdykk inn i, og evaluerer, egen arbeidsmetodikk. Gj\u00f8r man dette grundig vil man sitte igjen med mange nye erfaringer og mye l\u00e6ring.
                \n<\/em><\/li>\n<\/ol>\n
                Kun en student fant refleksjonsnotatet lite nyttig som konsept, og fremla sitt standpunkt b\u00e5de velbegrunnet og velformulert. Men refleksjonsnotatet, slik det er utformet ved ORG5005 er godt forankret i praksis ved andre norske universitet og igjen blir det et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 ha fokus p\u00e5 hva som er nyttig for flertallet av studentene. Videre gir refleksjonsnotatene viktig informasjon om den enkelte students l\u00e6ringsprosess og derigjennom et godt grunnlag for vurdering om fagemnets organisering treffer flertallet.<\/p>\n
                I siste instans<\/strong> er det sensuren av studentenes endelige produkter<\/strong> som viser om fagl\u00e6rers organisering av emnet har v\u00e6rt vellykket, og v\u00e5ren 2022 leverte 49 av 56 studenter sine «mapper» til eksamen. Resultatet ble 18<\/em> A<\/strong>, 19<\/em> B<\/strong> og 12<\/em> C<\/strong>. I motsetning til v\u00e5ren 2021 var det denne gang ingen lavere karakter enn C. 37 studenter oppn\u00e5dde alts\u00e5 de to h\u00f8yeste karakterer for sine arbeider, og siden karakteren C er det vi f\u00f8r i tiden benevnte som «laud» st\u00f8tter dette antakelsen om at organiseringen av ORG5005 i det alt vesentlige treffer m\u00e5lgruppen.<\/p>\n
                4. Veien videre frem mot 2023-24 og 2024-25<\/h3>\n
                Siden ORG5005 per 2022-2023 er godt plassert blant de asynkrone nettbaserte tilbud vil videre utvikling og forskning fokusere p\u00e5 \u00e5 sikre mest mulig studentaktivitet gjennom utfordrende og aktuelle arbeidskrav, fulgt av individuell veiledning.<\/p>\n
                P\u00e5 veiledningssiden er det et forbedringspotensiale n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e6re enda tydeligere, og kanskje mer kritisk (?), i forslagene til videre arbeid. Videre vil de to generelle veiledningsdokumentene bli videreutviklet for \u00e5 gi enda tydeligere informasjon om hva som vurderes ved sensur. Dette vil dels kunne sikre at studenter som ligger \u00e5 vipper mellom B og C lander p\u00e5 en B i sin endelige besvarelse, men ogs\u00e5 kunne v\u00e6re med \u00e5 lette ekstern sensor (og de to sensorene i klagekommisjonen) sitt arbeid med \u00e5 skille mellom A, B og C under sensur.<\/p>\n
                Refleksjonsnotatene vil bli benyttet til \u00e5 samle data om studentens oppfatninger av emnets organisering og egen l\u00e6ringsprosess, og danne grunnlaget for videre utvikling av emnet, samt egen undervisningsforskning.<\/p>\n
                Studentevalueringer og kommentarer gitt via refleksjonsnotatene fra og med v\u00e5ren 2023, behandles i innlegget Effekten av min undervisningsm\u00e5te – ORG5005<\/a><\/strong>.<\/p>\n
                Videre er det n\u00f8dvendig og rydde litt i emnebeskrivelsen og beskrivelse av l\u00e6ringsutbytte, slik at de behov som flertallet av studentene s\u00e5 langt har hatt kommer til uttrykk. F.eks. har erfaringene vist at ledelses-, rapporterings- og analyseverkt\u00f8y har passet d\u00e5rlig inn i emnets totale fokus, og vil bli fjernet (vil tre i kraft fra studie\u00e5ret 2024-25<\/em>). Videre vil fokuset p\u00e5 viktigheten av egen bevissthet inn mot egen organisasjon og kunnskap og evne til \u00e5 bidra inn i \u00f8velser knyttet til digital sikkerhet bli understreket.<\/p>\n
                Bruken av dataspill vil fortsette, og det vil s\u00f8kes \u00e5 finne frem til spill som er lett tilgjengelig, kan spilles uten at studenten m\u00e5 bruke uforholdsmessig mye tid og samtidig er i bruk som bevisstgj\u00f8ringstiltak nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid er det utfordringer knyttet til \u00e5 finne gode og relevante dataspill, noe som er gjennomg\u00e5tt i «Fra enkeltverkt\u00f8y til helhetlig digital mediehverdag \u2013 Historie, statistikk og angrepsscenarioer som del av studentaktiv l\u00e6ring<\/em><\/a>» under kapittel 2 «Det praktiske arbeidet<\/em>«.<\/p>\n
                5. Forskningsartikler basert p\u00e5 mitt arbeid med ORG5005<\/h3>\n
                Oppbyggingen av, og pedagogikken knyttet til, ORG5005 bygger p\u00e5 erfaringer fra de asynkrone nettbaserte EVU-studiene IKT og L\u00e6ring 1 og 2, og her er det produsert flere artikler. For ORG5005 er det s\u00e5 langt kun publisert en artikkel som har sitt fokus p\u00e5 AK2 og bruk av dataspill som bevistgj\u00f8ringsgrep innen IT-sikkerhet:<\/p>\n
                  \n
                1. Godejord, Per Arne, Godejord, Beata J. (2023). Computer Games as a Pedagogical Tool for Creating Cyber Security Awareness in Proceedings of the 17th European Conference on Games Based Learning \/ Academic Papers, Vol. 17, No. 1, 2023. [Niv\u00e5 1]<\/li>\n<\/ol>\n
                  Se ogs\u00e5<\/h5>\n
                    \n
                  1. ORG5005 p\u00e5 1 2 3<\/a><\/li>\n
                  2. FAQ for ORG5005<\/a><\/li>\n<\/ol>\n
                    Litteratur<\/strong><\/h3>\n
                      \n
                    1. HVSKS (2012). R\u00f8dboka<\/em>, Taktisk Evaluering og Veiledning, HVSKS.<\/li>\n
                    2. Yurcik, W. og Doss, D. (2001). Different Approaches in the Teaching
                      \nof Information Systems Security. In: Proceedings of the Information Systems Education Conference. 2001. p. 32-33.<\/li>\n
                    3. Strivens, J., & Ward, R. (2013). Reflection as a strategy to enhance students\u2019 engagement in their learning<\/em> (kap. 19). I E. Dunne & D. Owen, Student engagement handbook: Practice in higher education. Bingley UK: Emerald Group Publishing Limited.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
                      Innledning «Takk for et veldig godt studieemne som inspirerte til nye karrierevalg!» – Student, ORG5005, V\u00e5r 2021 V\u00e5ren 2020 startet jeg opp for f\u00f8rste gang emnet ORG5005 – Digital beredskap, som del av MASIK. Emnet ble utviklet av meg, med faglig st\u00f8tte og innspill fra f\u00f8rsteamanuensis Beata Godejord og Espen Nodeland (HV\/ etterretningsleder KraftCERT\/ InfraCERT), … Fortsett \u00e5 lese \u00abORG5005 – Fra synkront samlingsbasert til asynkront nettbasert\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[2],"class_list":["post-542","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/542","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=542"}],"version-history":[{"count":68,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/542\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6774,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/542\/revisions\/6774"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=542"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=542"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=542"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=542"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}