{"id":7551,"date":"2026-01-29T10:31:23","date_gmt":"2026-01-29T09:31:23","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?p=7551"},"modified":"2026-02-03T09:48:38","modified_gmt":"2026-02-03T08:48:38","slug":"nar-nye-verktoy-er-20-ar-gamle-et-symptom-pa-et-storre-problem-i-utdanningsdebatten-knyttet-til-ki","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/2026\/01\/29\/nar-nye-verktoy-er-20-ar-gamle-et-symptom-pa-et-storre-problem-i-utdanningsdebatten-knyttet-til-ki\/","title":{"rendered":"N\u00e5r over 20 \u00e5r gamle digitale verkt\u00f8y, og enda eldre praksis, omtales som «nye»…"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Illustrasjon generert av Microsoft Copilot<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

«Historically, AI researchers\u2019 predictions about progress in AI abilities have been pretty bad. We don\u2019t really have principles that describe which kinds of tasks are easy for AI and which ones are hard\u00bb<\/p>Professor Arvind Narayanan, 2026 (1<\/a>)<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Samlebetegnelsen «KI» er stadig i vinden, og med utgangspunkt i samtaleroboter av typen ChatGPT, Copilot osv. er det ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor store endringer som n\u00e5 kommer til \u00e5 skje i de akademiske s\u00f8ylehaller. <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

I en artikkel p\u00e5 Uniforum fra 28. januar i \u00e5r<\/a>, siteres Malthe S\u00f8renssen p\u00e5 at studentene \u00abg\u00e5r fr\u00e5 \u00e5 hugsa og memorera til \u00e5 skapa noko sj\u00f8lve<\/em>\u00bb, og at dette krever \u00abnye ferdigheiter<\/em>\u00bb knyttet til bruk av video og podkast. Forutsatt at journalisten har oppfattet Malthe S\u00f8renssen korrekt s\u00e5 viste han alts\u00e5 til bruk av video og podkast som «nye verkt\u00f8y for studentane<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

For mange av oss som har arbeidet med studentaktiv undervisning i informatikk og IKT didaktikk i en \u00e5rrekke, er det vanskelig \u00e5 lese dette uten \u00e5 stusse. Video og podkast som nye verkt\u00f8y? En overgang fra memorering til skapende arbeid som noe som f\u00f8rst skjer n\u00e5? Er virkelig kombinasjonen store spr\u00e5kmodeller og samtalegrensesnitt en s\u00e5 fantastisk nyskapende «intelligens» at studentaktiv undervisning og bruk av digitale medier i innholdsproduksjon ved norske universitetsstudier f\u00f8rst n\u00e5<\/em> plutselig er blitt gjennomf\u00f8rbart?<\/p>\n\n\n\n

Det er mulig at Malthe S\u00f8renssen i den sammenheng som artikkelen refererer til, med hensikt forenklet budskapet for \u00e5 favne hele spekteret innen UH-sektoren. Men selv har jeg st\u00e5tt i <\/a>denne utviklingen<\/a> siden tidlig 2000-tallet<\/a>, og for meg fremst\u00e5r slike utsagn litt anakronistiske og kunnskapsl\u00f8se.<\/p>\n\n\n\n

Studentaktiv undervisning er ikke nytt \u2013 det er selve grunnmuren i informatikkdidaktikken<\/h3>\n\n\n\n
\n

«But in a social-issues course, the life experiences and personal values of each student are uniquely relevant to their learning process. Therefore, this type of course places a premium on teaching methods that can build on those life experiences and help to clarify and strengthen those personal values\u00bb
– Tom Jewett, PhD. og Professor Rob Kling, 1996 (2<\/a>)<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

I informatikkfagene, og kanskje s\u00e6rlig i den delen som kalles samfunnsinformatikk, har studentaktivitet v\u00e6rt en integrert del av undervisningsdesignet i flere ti\u00e5r. Her har vi lenge jobbet med:<\/p>\n\n\n\n