{"id":8384,"date":"2026-10-16T13:38:56","date_gmt":"2026-10-16T11:38:56","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/?p=8384"},"modified":"2026-10-19T10:28:32","modified_gmt":"2026-10-19T08:28:32","slug":"ki-er-ikke-en-ny-livsform-og-vi-bor-slutte-a-snakke-som-om-den-er-det","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/2026\/10\/16\/ki-er-ikke-en-ny-livsform-og-vi-bor-slutte-a-snakke-som-om-den-er-det\/","title":{"rendered":"KI er ikke en ny livsform og vi b\u00f8r slutte \u00e5 snakke som om den er det"},"content":{"rendered":"\n

\u00abFantasies of \u2018AI consciousness\u2019 and concerns about \u2018AI wellbeing\u2019 serve to displace accountability away from people and corporations that are building and running software<\/em>\u00bb<\/p>Professor Emily M. Bender, 2026 (1<\/a>)<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

Dette innlegget er, som alt jeg skriver, formulert ut fra et samfunnsinformatisk perspektiv. Som samfunnsinformatiker er jeg opptatt av hvordan teknologi formes av og virker inn p\u00e5 sosiale, organisatoriske og politiske forhold. Funderingene mine b\u00f8r derfor forst\u00e5s som et bidrag til diskusjonen om ansvar, makt og teknologiforst\u00e5else, snarere enn som et innlegg i den biologiske eller tekniske debatten om s\u00e5kalt «KI».<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Professor Jarle Breivik hevder i en kronikk p\u00e5 forskersonen.no<\/a> at kunstig intelligens representerer en ny form for liv og kanskje neste steg i evolusjonen. Det er en fascinerende tanke. Problemet er at den bygger p\u00e5 metaforer, ikke forskning. Breivik poengterer selv innledningsvis at han ikke er «ekspert p\u00e5 datamaskiner og algoritmer», og det er tydelig \u00e5 se etterhvert som man leser hans forn\u00f8yelige kronikk.<\/p>\n\n\n\n

Breiviks kronikk er, tross hans mangel p\u00e5 kunnskap om digital teknologi, likevel verdifull som filosofisk refleksjon. Og den illustrerer samtidig et problem som stadig preger dagens KI-debatt, nemlig manglende begrepsmessig presisjon<\/a> og en hang til science fiction fremfor science facts.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi omtaler store digitale nevrale nettverk<\/a> som organismer, digitale livsformer eller evolusjon\u00e6re etterf\u00f8lgere til mennesket, flytter vi oppmerksomheten bort fra hvordan disse systemene faktisk<\/em> fungerer. Og dagens debatt handler i tillegg i mindre grad om denne ytterst interessante del av det store KI-feltet, og mer om store spr\u00e5kmodeller. Og store spr\u00e5kmodeller er ikke organismer. De har ingen metabolisme, ingen reproduksjon, ingen biologisk evolusjon og ingen egeninteresser. De er matematiske modeller utviklet gjennom statistisk trening p\u00e5 enorme tekstmengder. At resultatet kan fremst\u00e5 intelligent, betyr ikke at systemene er levende.<\/p>\n\n\n\n

Digitale systemer (enten de betegnes som «KI» eller ikke) har ingen bevissthet, f\u00f8lelser, smerte eller ekte overlevelsesinstinkt. De «konkurerer» ikke om «ressurser» fordi de har lyst til \u00e5 leve, men fordi koden deres instruerer dem til \u00e5 maksimere en matematisk funksjon. Hver eneste bit av de ulike digitale systemene tilknyttet begrepet «KI» sin oppf\u00f8rsel stammer fra menneskeskapte algoritmer, arkitekturer og datasett. Og det er mennesker som skrur maskinen av og p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Med andre ord; KI-systemene er deterministiske eller probabilistiske matematiske modeller kj\u00f8rt p\u00e5 silisiumbrikker, designet av mennesker.<\/p>\n\n\n\n

Den internasjonale forskningsdebatten om spr\u00e5kmodeller handler nettopp om dette skillet. Selv blant forskere som tillegger moderne modeller imponerende evner, finnes det ingen konsensus om at de representerer liv, bevissthet eller selvstendige evolusjon\u00e6re akt\u00f8rer. Tvert imot understreker store deler av litteraturen forskjellen mellom statistisk prediksjon og menneskelig forst\u00e5else. <\/p>\n\n\n\n

Problemet med biologiske metaforer er ikke at de er feil som litter\u00e6re virkemidler. Problemet oppst\u00e5r f\u00f8rst n\u00e5r fantasifulle metaforer begynner \u00e5 styre politiske og samfunnsmessige beslutninger. F.eks. hvis «KI» er en livsform, skal den da ha juridisk beskyttelse? Skal i s\u00e5 fall beskyttelsen v\u00e6re p\u00e5 samme niv\u00e5 som for mennesker? Eller skal den v\u00e6re mer lik den vi gir dyr? Og hvis en spr\u00e5kmodell bryter seg inn i et datasystem<\/a>, skal den da straffes<\/a>? Og i s\u00e5 fall p\u00e5 hvilken m\u00e5te? 10 \u00e5r uten tilgang til Internett? Frakoblet str\u00f8mnettet i 5 \u00e5r? Eller, i s\u00e6rlig alvorlige tilfeller, «d\u00f8dsstraff» i form av sletting av all programkode? Og hva med OpenAI og andre selskaper? Skal de i strafferettslig forstand regnes som eiere (a la hundeeiere<\/em>), bakmenn (a la ledere for kriminelle nettverk<\/em>), foreldre (en nylig programmert KI m\u00e5 vel regnes som mindre\u00e5rig?<\/em>) eller ganske enkelt sakesl\u00f8se forskere og teknikere som bare er oppriktig forbl\u00f8ffet over alt det rare som skjer n\u00e5r man programmerer?<\/p>\n\n\n\n

Hvis vi tror at det gamle sekkebegrepet \u00abKI\u00bb omfatter en ny evolusjon\u00e6r livsform, risikerer vi \u00e5 overse hvem som faktisk utvikler systemene, hvem som eier dem, hvem som kontrollerer infrastrukturen og hvem som tjener p\u00e5 dem.

For ingen spr\u00e5kmodell har noen sinne kj\u00f8pt et datasenter, eller selv valgt hvilke data som skal brukes til trening, eller avgjort hvilke formuleringer som skal benyttes i p\u00e5virkningsoperasjoner, og ingen spr\u00e5kmodeller (eller store nettverk, datasystemer osv.) kan hindre oss i \u00e5 sl\u00e5 dem av.<\/p>\n\n\n\n

Bak hvert digitale system finner vi mennesker, selskaper, investorer og konkrete organisatoriske beslutninger. Og dette er nettopp innsikten samfunnsinformatikken har fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8fte frem i \u00e5rtier. Teknologi utvikler seg ikke uavhengig av samfunnet. Teknologi formes gjennom samspillet mellom tekniske l\u00f8sninger, \u00f8konomiske interesser, politiske prioriteringer og menneskelig praksis.<\/p>\n\n\n\n

Den viktigste utfordringen i m\u00f8te med de ulike systemene tilh\u00f8rende samlebegrepet «KI» er \u00e5 forst\u00e5 dagens teknologiske virkelighet.
En slik forst\u00e5else er en forutsetning for demokratisk kontroll, ansvarlig regulering og kritisk refleksjon.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 f\u00f8r vi diskuterer om sekkebegrepet \u00abKI\u00bb beskriver en livsform, b\u00f8r vi kanskje bli enige om hvilke konkrete datasystemer vi faktisk snakker om. Da blir debatten langt mer opplysende, om enn noe kjedeligere.<\/p>\n\n\n\n

Leseliste<\/h4>\n\n\n\n
Sist oppdatert: 17.10.2026<\/pre>\n\n\n\n
    \n
  1. The Global Superorganism: an evolutionary-cybernetic model of the emerging network society<\/a><\/li>\n\n\n\n
  2. On the Dangers of Stochastic Parrots: Can Language Models Be Too Big?<\/a><\/li>\n\n\n\n
  3. The Copernican Principle vs. Yann LeCun and The Sentience Debate of Mid-2026<\/a><\/li>\n\n\n\n
  4. Parallels between Generative AI and Humanoid Robots<\/a><\/li>\n\n\n\n
  5. Genetic Algorithms and Artificial Life<\/a><\/li>\n\n\n\n
  6. Artificial Life and Evolutionary Algorithms: A Detailed Exploration<\/a><\/li>\n\n\n\n
  7. When Large Language Models Meet Evolutionary Algorithms: Potential Enhancements and Challenges<\/a><\/li>\n\n\n\n
  8. Recursive self-improvement of AI research agents<\/a><\/li>\n\n\n\n
  9. AI\u2019s recursive self-improvement might not come so quickly after all<\/a><\/li>\n\n\n\n
  10. AI Life – A Mother-agent Architecture for Heritable, Lifelong and Evolutionary Agentic Systems From Platform Competition to Governed Agent Lineages, with Financial-Market Applications<\/a><\/li>\n\n\n\n
  11. MIT robotics pioneer Rodney Brooks thinks people are vastly overestimating generative AI<\/a><\/li>\n\n\n\n
  12. Stochastic Parrots: Frequently Unasked Questions<\/a><\/li>\n\n\n\n
  13. Artificial Intelligence Hits the Barrier of Meaning<\/a><\/li>\n\n\n\n
  14. Are We Thinking Correctly About AI Intelligence? A podcast with professor Melanie Mitchell<\/a><\/li>\n\n\n\n
  15. Protecting Sentient Artificial Intelligence – A survey of lay intuitions on standing, personhood, and general legal protection<\/a><\/li>\n\n\n\n
  16. Beings like us? Consciousness, personhood and the legal status of artificial intelligence<\/a><\/li>\n\n\n\n
  17. Civil Law And Artificial Consciousness Governance<\/a><\/li>\n\n\n\n
  18. Does AI Have Rights? Current Laws & Future Frameworks<\/a><\/li>\n\n\n\n
  19. Artificial intelligence, criminal acts, criminal responsibility<\/a><\/li>\n\n\n\n
  20. If AI Commits a Crime, We Already Know Who to Charge<\/a><\/li>\n\n\n\n
  21. Asimov’s Three Laws of Robotics: From Science Fiction to AI Reality<\/a><\/li>\n\n\n\n
  22. An AI Society<\/a><\/li>\n\n\n\n
  23. Atlas of AI<\/a><\/li>\n\n\n\n
  24. Kate Crawford | Mapping Empires<\/a> (YouTube)<\/li>\n\n\n\n
  25. Where\u2019s the \u201cintelligence explosion\u201d?<\/a><\/li>\n\n\n\n
  26. Can a Million AI Agents Create Superintelligence?<\/a><\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n
    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
    \u00abFantasies of \u2018AI consciousness\u2019 and concerns about \u2018AI wellbeing\u2019 serve to displace accountability away from people and corporations that are building and running software\u00bb Professor Emily M. Bender, 2026 (1) Dette innlegget er, som alt jeg skriver, formulert ut fra et samfunnsinformatisk perspektiv. Som samfunnsinformatiker er jeg opptatt av hvordan teknologi formes av og virker … Fortsett \u00e5 lese \u00abKI er ikke en ny livsform og vi b\u00f8r slutte \u00e5 snakke som om den er det\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[2],"class_list":["post-8384","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8384","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8384"}],"version-history":[{"count":24,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8384\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8425,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8384\/revisions\/8425"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8384"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8384"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8384"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/didaktiskebetraktninger\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=8384"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}