{"id":816,"date":"2022-03-04T10:45:00","date_gmt":"2022-03-04T09:45:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/?p=816"},"modified":"2025-03-04T10:46:09","modified_gmt":"2025-03-04T09:46:09","slug":"eksperimenter-og-industrialisert-helsehjelp","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/2022\/03\/04\/eksperimenter-og-industrialisert-helsehjelp\/","title":{"rendered":"Eksperimenter og industrialisert helsehjelp"},"content":{"rendered":"<p><strong>Av Lars Molden<\/strong><\/p>\n<p><em>Innlegget er publisert i Tr\u00f8nder-Avisa 16.10.2022<\/em><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Jeg har en mormor som bor p\u00e5 pleiehjem. Der blir hun veldig godt ivaretatt av hjelpe- og sykepleiere som s\u00f8rger for at hun har det bra. N\u00e5r jeg bes\u00f8ker mormor f\u00e5r jeg imidlertid en f\u00f8lelse av at pleierne selv f\u00f8ler at tiden ikke strekker til. At de er for f\u00e5 til \u00e5 gj\u00f8re jobben riktig. De norske pleierne er ikke alene; kravene \u00f8ker, og ressursene minker. Moderne ledelsesteori, som er utviklet for bedrifter, har f\u00e5tt fullt tilsagn ogs\u00e5 i helsevesenet hvor det n\u00e5 snakkes om \u00abkey performance indicators\u00bb, ledelsesm\u00e5l, m\u00e5ling og effektivitet. Pasientene blir r\u00e5varer i et system basert p\u00e5 sentral styring og standardisering.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\"><!--more-->Den anerkjente ledelsesguruen Margareth Heffernan har skrevet om \u00abindustrialisert helsehjelp\u00bb i sin nyeste bok \u00abUncharted\u00bb. Her m\u00f8ter vi sykepleieren Joos DeBlock som jobber som sykepleier i Nederland. Joos er lei av \u00e5 v\u00e6re en del av den industrialiserte helsehjelpen der \u00abpasienter blir behandlet som epler; plukket og pakket ned\u00bb. Standardisering av omsorg er vanskelig i seg selv, men samtidig blir lokalt initiativ tatt bort slik at pleiere n\u00e6rmest pasienten har lite \u00e5 si om hvordan hjelp skal gis. Nettopp fordi omsorgsbehov varierer fra tilfelle til tilfelle, er det notorisk vanskelig \u00e5 predikere. Heffernann beskriver hvordan det \u00e5 ta tilbake fagkunnskapen lokalt er en l\u00f8sning p\u00e5 problemet med \u00e5 skulle lage standardiserte l\u00f8sninger i helsevesenet. Med andre ord: Pleierne burde f\u00e5 friere spillerom i sitt daglige arbeid.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Men her kommer det spennende. Joos inviterte 12 av sine kolleger til \u00e5 fortelle Nederlands helseminister om sin arbeidshverdag. Dette m\u00f8tet endte med at ministeren bestilte en evaluering av mulighetene som ligger i \u00e5 gi pleierne st\u00f8rre lokal selvr\u00e5derett og rett vil \u00e5 vurdere hver enkelt pasient. Med bakgrunn i denne bestillingen arrangerte DeBlock et eksperiment der en h\u00e5ndfull pleiere fikk fritt spillerom over en periode.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Da revisjonsselskapet EY evaluerte eksperimentet fant de at st\u00f8rre selvr\u00e5derett til pleierne halverte tiden det tok pasienter \u00e5 bli bedre etter en operasjon eller endring i helsetilstand. Eksperimentet til Joos ble stadig utvidet og man s\u00e5 over tid at kostnadene var 30% lavere enn hva \u00abindustrialisert medisin\u00bb medf\u00f8rte. Et enkelt eksperiment hadde \u00e5pnet \u00f8ynene til ledelse og politikere i Nederland.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">Da Joos DeBlock ble spurt om hva som overrasket han mest med eksperimentet, svarte han helt tydelig: \u00abJeg trodde aldri det skulle s\u00e5 lite til for \u00e5 skape en s\u00e5 stor endring s\u00e5 fort\u00bb. Resultatene av DeBlocks eksperimentering i omsorgssektoren har smittet over p\u00e5 andre deler av helsevesenet. Et eksempel er at hasteinnleggelser er redusert med 1\/3 og innleggelsene er kortere. EY fant at dersom hele det nederlandske helsevesenet som jobber med eldre hadde adoptert DeBlocks tiln\u00e6rming, ville man sett p\u00e5 en total besparelse p\u00e5 2 milliarder euro.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">\n<p style=\"font-weight: 400\">Jeg synes det er s\u00e6rdeles interessant \u00e5 lese om arbeidet Joos DeBlock har gjort og hvilke effekter det har hatt. Mye moderne ledelsesprat blir ofte for fjernt fra hvordan vi lever v\u00e5re liv og utf\u00f8rer v\u00e5rt virke. Det ligger mye endringskraft i \u00e5 stole p\u00e5 at fagfolk er i stand til \u00e5 gj\u00f8re jobben best mulig. I offentlig ledelsesteori finner vi begrepet \u00abpublic service motivation\u00bb som rett og slett betyr at ansatte i offentlig sektor drives av noe utenfor dem selv. Begrepet ble lansert av James Perry og beskriver hvordan ansatte i, f.eks., helsevesenet blir motivert av \u00e5 hjelpe flest mulig best mulig. Ogs\u00e5 den britiske politiske \u00f8konomen Julian LeGrand kommer med lignende analyser; altruisme er en viktig drivkraft i offentlig tjenesteproduksjon.<\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">\n<p style=\"font-weight: 400\">Jeg h\u00e5per og tror mormor sine pleiere har stor selvr\u00e5derett i hvordan de prioriterer sin hverdag. Resultater fra forskning antyder i hvert fall at dette er bra for pasientene s\u00e5 vel som budsjettposter og kostnader. Hvis ikke kan det v\u00e6re verdt \u00e5 eksperimentere litt fremover.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.t-a.no\/eksperimenter-og-industrialisert-helsehjelp\/f\/5-116-1616649\">Les saken her<\/a><\/p>\n<p style=\"font-weight: 400\">\n<p style=\"font-weight: 400\">\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Av Lars Molden Innlegget er publisert i Tr\u00f8nder-Avisa 16.10.2022 Jeg har en mormor som bor p\u00e5 pleiehjem. Der blir hun veldig godt ivaretatt av hjelpe- og sykepleiere som s\u00f8rger for at hun har det bra. N\u00e5r jeg bes\u00f8ker mormor f\u00e5r jeg imidlertid en f\u00f8lelse av at pleierne selv f\u00f8ler at tiden ikke strekker til. At &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/2022\/03\/04\/eksperimenter-og-industrialisert-helsehjelp\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abEksperimenter og industrialisert helsehjelp\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[21],"class_list":["post-816","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/816","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=816"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/816\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":817,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/816\/revisions\/817"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=816"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=816"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=816"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=816"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}