{"id":822,"date":"2022-12-04T12:00:00","date_gmt":"2022-12-04T11:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/?p=822"},"modified":"2025-03-04T12:03:54","modified_gmt":"2025-03-04T11:03:54","slug":"byenes-byrde-da-eller","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/2022\/12\/04\/byenes-byrde-da-eller\/","title":{"rendered":"Byenes byrde da eller?"},"content":{"rendered":"

Av Lars Molden<\/strong><\/p>\n

Innlegget er publisert i Tr\u00f8nder-Avisa 04.12.2022<\/em><\/p>\n

Hvor kommer egentlig trangen til \u00e5 sentralisere fra? Ideen som har sl\u00e5tt rot hevder at sentralisering m\u00e5 til for felleskapets beste. Men ideen er mer eksplosiv enn vi liker.<\/p>\n

Sentralisering av mennesker og ressurser hang sammen med en sammenhengende \u00f8konomisk utvikling gjennom mange \u00e5r. Kreative metropoler ble motoren i innovasjon, nyskapning og \u00f8konomisk vekst. Denne trenden ledet fremtredende \u00f8konomer som Richard Florida og Edward Gleaser til \u00e5 trekke frem byenes \u00abkreative klasse\u00bb som drivkraften i det moderne samfunnet.<\/p>\n

Rurale distrikter med sin lavere produktivitet og kompetanseniv\u00e5 klarte ikke \u00e5 leve opp til en slik sammenlikning. Fraflytting ble uunng\u00e5elig. Dette var ikke noe s\u00e6rnorsk fenomen. P\u00e5 mange m\u00e5ter var denne sentraliseringstendensen st\u00f8rst i land som USA og Storbritannia. Men Skandinavia, inkludert Norge, har ogs\u00e5 beveget seg langt i denne retningen.<\/p>\n

Og lenge var dette en vinnerstrategi og politikken la til rette for byenes vekst. De mer uklare konsekvensene kom imidlertid etterhvert til overflaten i form \u00f8kende ulikhet mellom by og land. Ikke bare \u00f8konomisk, men ogs\u00e5 kulturelt og sosialt. Professor Kathy Cramer kaller denne utviklingen \u00abthe politics of resentment\u00bb, mens professor Arlie Hocschild beskriver en voksende empativegg mellom urbane \u00abeliter\u00bb og rurale innbyggere.<\/p>\n

Den beste analysen p\u00e5 dette kommer imidlertid fra en fremtredende \u00f8konom som virkelig forst\u00e5r \u00f8konomisk utvikling: Oxford- og Harvard professor Paul Collier. I sin nyeste bok \u00abThe Future of Capitalism\u00bb legger han frem et kraftfullt resonnement bakket opp med solid forskning:<\/p>\n

Brede politiske koalisjoner som skapte velferdssamfunnet og en stabil \u00f8konomisk utvikling i perioden 1945 til 1970 baserte sine politiske valg p\u00e5 en felles identitet og m\u00e5l om en etisk stat. I dette l\u00e5 en forutsetning om \u00abgjensidig forpliktelse\u00bb hvor en delt tilh\u00f8righet skapte aksept for overf\u00f8ringer mellom by og land, fra fattig til rik ogs\u00e5 videre.<\/p>\n

Gradvis forvitret den gjensidige forpliktelsen mellom by land og by. Denne forvitringen har skapt nettopp empativeggen. Karikert kan vi si at p\u00e5 den ene siden finner vi velutdannede, kosmopolitiske og urbane mennesker med masse ressurser og store nettverk verden over. P\u00e5 den andre siden av veggen finner vi, ogs\u00e5 karikert, mindre utdannede og fattigere mennesker. Selv om det er mye solidaritet fra byfolk til verden for \u00f8vrig, er omtanken for bygdene ikke veldig sterk. P\u00e5 samme tid strekker bygdas empati seg ofte ikke til n\u00e6rmeste storby.<\/p>\n

S\u00e5 selv om urbanisering har v\u00e6rt en vinneroppskrift i lang tid (det har tross alt skapt stor velstand og godt med innovasjon) har politikken skapt ubalanser mellom samfunnsgrupper som er gjensidig avhengig av hverandre. Forst\u00e5elsen av en gjensidig forpliktelse har blitt erstattet ideen om en klientrelasjon mellom byen og landsbygda hvor f\u00f8rstnevnte gir og den andre tar. I en slik kontekst vil et hvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 argumentere for rurale str\u00f8k bli oppfattet som en b\u00f8nn om almisser heller enn et rasjonelt engasjement for bredere \u00f8konomisk utvikling. Resultatet kan v\u00e6re giftig og har vist seg potent i land som USA og Storbritannia med fremveksten av populisme fra venstre og h\u00f8yre.<\/p>\n

Byenes byrde da eller?<\/strong><\/p>\n

Et fortsatt r\u00e5kj\u00f8r p\u00e5 sentralisering er ikke bare fordums politikk, det er ogs\u00e5 en farlig lek med ilden. Vi trenger \u00e5 tenke gjennom hvordan vi innretter politikken rundt sentralisering. Historien om \u00abbyenes byrde\u00bb m\u00e5 skrives om til en historie om felles ansvar for bred velstandsutvikling. Det legger mye ansvar p\u00e5 bygda s\u00e5 vel som byen. Men det har fungert tidligere s\u00e5 det vil fungere igjen. Og alternativet kan v\u00e6re veldig mye verre.<\/p>\n

Les saken her<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Lars Molden Innlegget er publisert i Tr\u00f8nder-Avisa 04.12.2022 Hvor kommer egentlig trangen til \u00e5 sentralisere fra? Ideen som har sl\u00e5tt rot hevder at sentralisering m\u00e5 til for felleskapets beste. Men ideen er mer eksplosiv enn vi liker.<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[21],"class_list":["post-822","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/users\/16"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=822"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":823,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822\/revisions\/823"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=822"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=822"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=822"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/diginn\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=822"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}