Etter fire hele dager omgitt av arkivmateriale etter Finnmarkskontoret for perioden 1945 til 1951 \u2013 med vekt p\u00e5 1946-48, begynner det \u00e5 danne seg et bilde av arbeidet deres. Materialet oppbevares hos Riksarkivet, og selve det \u00e5 sitte der p\u00e5 lesesalen og bla gjennom 21 akrivbokser med rapporter og korrespondanse gir en helt egen n\u00e6rhet til materialet. Flortynne kopiark i lysegr\u00f8nt, lyser\u00f8dt og gult gir et detaljert innblikk i arbeidshverdagen til ansatte i Finnmarkskontorets system, hovedsakelig ved hovedkontoret i Harstad. Hovedinntrykket herfra er at de hadde sterk tro p\u00e5 planlegging og sentralstyrt organisering, og at dette var utgangspunktet for deres organisasjonslogikk. Det hele virker som et typisk eksempel p\u00e5 mellom- og etterkrigstidens probleml\u00f8sning: Man g\u00e5r ut p\u00e5 bred front med standardiserte universall\u00f8sninger.<\/p>\n
Likevel blir dette mest en fortelling om kollisjoner; mellom planer og realiteter, mellom ulike tankesett. Om kaos. Oppi dette ser det ikke ut til at de som skulle h\u00e5ndtere gjenreisningens mange praktiske utfordringer hadde s\u00e5 mye plass for \u00e5 tenke over hvem de n\u00e5 var disse folka som skulle bo og jobbe i landsdelen, og hvordan de<\/em> ville ha det.<\/p>\n Finnmarkskontoret sorterte under Forsynings- og gjenreisningsdepartementet, og hadde en egen konsultativ statsr\u00e5d, Peder Holt (A) som selv var fra Vard\u00f8 i Finnmark.[1]<\/a> De hadde en stor oppgave foran seg. Det var disse som skulle se til at gjenreisningsoppdraget ble utf\u00f8rt i praksis.<\/p>\n Situasjonen i Nord-Troms og Finnmark i den f\u00f8rste etterkrigstiden var prek\u00e6r; alt manglet, b\u00e5de av byggematerialer, redskaper og utstyr. De som drev landbruk og fiske hadde mistet b\u00e5ter, redskaper og dyr. Slike mangler hadde Finnmarkskontorets f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 hjelpe til med \u00e5 l\u00f8se \u2013 men f\u00f8rst og fremst skulle de reise mengder av nye hus; bolighus, fj\u00f8s og offentlige bygg som forsamlingshus og skoler.<\/p>\n I materialet er det beskrevet flere varianter av standardiserte typehus<\/em> for boliger, byggesett som skulle bygges p\u00e5 en murt grunnmur eller enklere varianter som kunne bygges uten grunnmur. Noen ferdighus kalles Premiehus, og det er fordi tegningene ble laget gjennom en arkitektkonkurranse utlyst i Norge. Noen typetegninger ble ogs\u00e5 laget ved distrikts-arkitektkontorer opprettet rundt omkring i landsdelen. Under vises eksempel p\u00e5 en typetegning.[2]<\/a><\/p>\n Det er ganske tydelig at arbeidet med \u00e5 gjenreise Finnmark ble sett p\u00e5 som en utfordring, fordi det manglet s\u00e5 mye og det var s\u00e5 mye \u00e5 ta fatt i, men samtidig en mulighet til \u00e5 gjenreise denne delen av landet p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde den moderne, attraktiv og konkurransedyktig.<\/p>\n Generelt om selve arkivet\/arkivskaperen er det greit \u00e5 vite at Finnmarkskontorets organisering ble endret i l\u00f8pet av de \u00e5rene det virket. Dette var hele tiden en midlertidig organisasjon som var tenkt \u00e5 skulle fullf\u00f8re oppgavene sine i l\u00f8pet av ganske f\u00e5 \u00e5r, og deretter legges ned. I arkivprotokollen er det bemerket at omorganiseringene har gjort det mer krevende \u00e5 ordne arkivet i ettertid. Enn i dag er arkivet bare delvis ordnet, noe ble gjort av arkivar Marthinsen p\u00e5 1986-88 p\u00e5 oppdrag fra Kommunaldepartementet, og noe av studenter under hans ledelse i 1995.[3]<\/a> Arkivet utgj\u00f8r 122 hyllemeter, og befinner seg i Riksarkivets aller nederste etasje.<\/p>\n Ikke uventet virker situasjonen kaotisk i det gjenreisningsarbeidet starter sommeren og h\u00f8sten 1945, men ogs\u00e5 mens arbeidet p\u00e5g\u00e5r er det vanskeligheter. Mengder av uforutsette problemer oppst\u00e5r. Det \u00e5 se p\u00e5 korrespondanse og rapporter fra denne perioden gir et godt innblikk i hvordan 1940-tallets planleggere forsto oppgaven sin, hva de la vekt p\u00e5, hvilke problemer de m\u00f8tte og hvordan disse ble fors\u00f8kt h\u00e5ndtert. <\/strong><\/p>\n Finnmarkskontoret hadde ogs\u00e5 mangel p\u00e5 utstyr selv, og det fantes ikke uten videre ledige lokaler der de kunne holde til. Dette ble oppgitt som begrunnelsen for at hovedkontoret ble plassert i Harstad og ikke lenger nord enn som s\u00e5: Harstad var det nordligste stedet hvor det fantes brukbare lokaler, og telefonlinjene s\u00f8rover var intakte.[4]<\/a> Finnmarkskontorets folk flyttet inn i tyskerbrakker p\u00e5 Trondenes, i det som ble kalt for Brakkeleiren og Sama-leiren. Her jobbet de, og her bodde de.<\/p>\n Fra Harstad reiste inspekt\u00f8rer p\u00e5 inspeksjonsreiser med jevne mellomrom oppover i Nord-Troms og Finnmark for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 oversikt over situasjonen. Materialet vitner om at det var store forskjeller i tankesett mellom representantene fra Finnmarkskontorets og hjemvendte innbyggere, lokalt n\u00e6ringsliv og kommunestyrene rundt omkring, eller eksempelvis de lokale byggenemndene. Representantene for det lokale Finnmark og Nord-Troms hadde slett ikke samme tro p\u00e5 den sentralstyringen som Finnmarkskontorets folk representerte. Dette ga utslag i samarbeidsproblemer, kritikk \u2013 og store mengder korrespondanse om detaljer i saksforhold der det hadde oppst\u00e5tt misforst\u00e5elser og forsinkelser. Til tross for tydelige intensjoner om planmessighet, ryddig organisering og et \u00f8nske om \u00e5 legge til rette for gode standarder s\u00e6rlig n\u00e5r det kom til husbygging, som var hovedoppdraget, s\u00e5 virker Finnmarkskontorets arbeid heller kaotisk. Det framst\u00e5r i hvert fall slik gjennom det arkivmaterialet som til n\u00e5 er gjennomg\u00e5tt.<\/p>\n S\u00e5 helt overordnet, her har man en fullstendig uoversiktlig situasjon med mangel p\u00e5 alt. Dette er fors\u00f8kt m\u00f8tt p\u00e5 en gjennomorganisert m\u00e5te, men organisasjonsapparatet og planene som blir lagt er ikke fleksible nok til \u00e5 h\u00e5ndtere forsinkelser, utakt i n\u00e5r det finnes byggematerialer og n\u00e5r det finnes arbeidskraft, og ikke minst utfordrende v\u00e6rforhold og problemer med logistikk. Eksempelvis lot det seg ikke gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 b\u00e5de fordeling av ferdighus til de ulike kommuner og tettsteder, produksjon av disse ferdighusene ved ulike fabrikker i S\u00f8r-Norge, \u00e5 skaffe nok bygningsmateriale og nok kyndig arbeidskraft, f\u00e5 alt skipet oppover og losset i brukbare havner, og ikke minst ogs\u00e5 f\u00e5 tilsendt riktige arbeidstegninger i tide f\u00f8r vinteren satte inn i 1946.<\/p>\n Byggeprogrammet for 1947 sl\u00e5r fast at hovedform\u00e5let i 1946 var \u00ab\u00e5 f\u00e5 flest mulig av befolkningen f\u00f8rt tilbake og ervervslivet i gang\u00bb, oppgavene kunne \u00abbare l\u00f8ses etter statens initiativ, gjennom et temmelig sentralisert apparat og dette m\u00e5tte n\u00f8dvendigvis ofte bli noks\u00e5 improvisert\u00bb. I 1947 ville det imidlertid bli \u00abp\u00e5 en helt annen m\u00e5te, slik at den enkeltes \u00f8nsker og den enkeltes eget initiativ kommer mer til sin rett\u00bb.[5]<\/a><\/p>\n Kommune- og herredstyrer, lokale byggenemnder og lokale handelsstandsforeningen er mye tettere p\u00e5 reelle lokale behov. Det er helt tydelig at det oppst\u00e5r en kollisjon her; mellom planleggingen som skjer p\u00e5 kontoret og realitetene ute i den enkelte bygd og det enkelte fiskev\u00e6r. I denne situasjonen ser det ut til at Finnmarkskontorets folk har nok med \u00e5 holde rede p\u00e5 seg selv og oppgavene sine, og det ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig kapasitet til \u00e5 ta innover seg hvem<\/em> denne innbyggeren er, som skal hjelpes med nytt hus, vann- og str\u00f8mforsyning, kanskje ogs\u00e5 nytt fj\u00f8s og ny buskap. Noen steder kommer det fram at finnmarkingen er mer individualist en gjennomsnittet, og dermed ikke er s\u00e5 mottagelig for standardiserte l\u00f8sninger. Standardiserte l\u00f8sninger er akkurat det som fors\u00f8kes brukt n\u00e5r Finnmark skal gjenoppbygges med store mengder ferdighus.<\/p>\n Gjenreisningsdepartementets apparat i Nord-Troms og Finnmark var for \u00f8vrig delt inn i seks distrikter. Her var det ansatt distriktsarkitekter og distriktsingeni\u00f8rer. S\u00e6rlig distriktsarkitekt Kirsten Sand i Skjerv\u00f8y utmerker seg ved \u00e5 tale innbyggernes sak. Hun tar for eksempel opp med sine overordnede at de lokale innbyggere er skeptiske til \u00e5 fullfinansiere det nye huset sitt gjennom husbankl\u00e5n, noe planleggerne tok for gitt at alle ville godta.[6]<\/a> Dette er ett av flere tydelige eksempler p\u00e5 helt ulike oppfatninger av hvordan gjenreisningen skulle foreg\u00e5. \u00abMan m\u00e5 ha en tykkhudet sjel for \u00e5 holde ut her\u00bb, skrev Kirsten Sand ved en annen anledning.[7]<\/a><\/p>\n Hensynet til samisk levem\u00e5te eller n\u00e6ringsdrift ser ikke ut til \u00e5 ha v\u00e6rt s\u00e6rlig sentralt i gjenreisningsarbeidet etter 2. verdenskrig. Det finnes noen enkelteksempler i materialet fra Finnmarkskontoret som hittil er gjennomg\u00e5tt, men der det samiske kommer fram er det ikke i kraft av \u00e5 v\u00e6re spesifikt samisk. Tvert imot. Eventuelle samiske koblinger fremheves ikke, bortsett fra i en utsendt medarbeiders fremtidsvisjoner \u2013 og da er det ikke noe pluss.<\/strong><\/p>\n I en brosjyre om jordbruket i Finnmark og Nord-Troms (forside, se under) kommer planleggernes visjoner for den nybygde landsdelen ganske tydelig fram. Her er ogs\u00e5 n\u00e6ringer som fiskeri og reindrift nevnt. Legg merke til anbefalingen om \u00e5 anskaffe reinsdyr som var \u00abmere storvokste\u00bb.[8]<\/a> Denne brosjyren er samtidig et eksempel p\u00e5 hvordan planleggerne henvendte seg til dem som skulle bygge og bo i landsdelen.<\/p>\n Reindriftsn\u00e6ringen fikk st\u00f8tte i noen sammenhenger, og det finnes eksempler p\u00e5 at Finnmarkskontoret hjelper reineiere med \u00e5 f\u00e5 erstatning for tapte dyr og kj\u00f8pe nye fra Sverige.[9]<\/a><\/p>\n Finnmarkskontoret var kjent med at gammer<\/em> var en vanlig type bygninger i Finnmark. Det finnes b\u00e5de tegninger og fotografier av gammer til boligform\u00e5l og fj\u00f8sgammer (se under).[10]<\/a> Disse er ikke omtalt som spesifikt samiske, det er heller snakk om tradisjonell byggeskikk i Finnmark. Det er jo ogs\u00e5 kjent at ikke bare samisk men ogs\u00e5 norsk befolkning brukte gammer til ulike form\u00e5l. Bare i ett tilfelle er det snakk om finnegammer, som tilbys solgt fra Sverige. Det kan likevel v\u00e6re verdt \u00e5 nevne at gammene ikke ble med p\u00e5 den vanlige lista over typebebyggelse beregnet p\u00e5 Finnmark.<\/p>\n I et skjema som husbyggere skulle fylle ut for \u00e5 f\u00e5 byggest\u00f8tte er det rom for \u00e5 oppgi om det skal drives sm\u00e5n\u00e6ring i huset, type husflid eller annet, som krever spesielle tilpasninger.[11]<\/a> Det betyr at dersom noen drev med duodji s\u00e5 ville det i teorien v\u00e6re rom for \u00e5 gi opplysninger om dette.<\/p>\n Det finnes ulike mulige forklaringer p\u00e5 at det var slik. Siden forklaringene virker p\u00e5 ulike niv\u00e5er, er de ikke gjensidig utelukkende.<\/p>\n En \u00e5penbar organisatorisk forklaring er at Finnmarkskontoret hadde avdelinger for boligbygging, landbruk og fiskeri men ikke for reindrift, som dermed ikke var blant deres kjerneoppgaver. Det \u00e5 ivareta samiske hensyn sorterte under andre instanser, for eksempel Lappefogden. Det \u00e5 ha klare regler for hvem som hadde myndighet og ansvar i hvilke sammenhenger \u2013 og \u00e5 f\u00f8lge slike regler \u2013 var viktig i den styringslogikken vi m\u00f8ter her. Materialet bekrefter at det var s\u00e5nn, n\u00e5r vi finner eksempler p\u00e5 at det oppsto diskusjoner og misn\u00f8ye dersom fastlagt oppgavefordeling ikke ble fulgt, eller noen blandet seg inn p\u00e5 andres ansvarsomr\u00e5de.<\/p>\n En mer praktisk forklaring er at Finnmarkskontorets ansatte hadde mer enn nok arbeid med \u00e5 organisere seg selv og kjerneoppgavene sine, som stort sett var av praktisk art. Da ble det kanskje ikke s\u00e5 mye kapasitet til \u00e5 ta innover seg eventuelle ulike behov i befolkningen, eller hvem mottakerne av ferdighus-byggesettene egentlig var. Hensynet til samisk befolkning ser heller ikke ut til \u00e5 ha v\u00e6rt noe tema, og det m\u00e5 n\u00e6rmest skrives p\u00e5 samme regning. Ansvaret gikk ut p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 husene opp, og det var krevende nok.<\/p>\n P\u00e5 et politisk plan er en mulig forklaring er at det \u00e5 tilby en standardl\u00f8sning som i utgangspunktet er lik for alle \u2013 men gir rom for noen tilpasninger \u2013 kan forst\u00e5s som uttrykk for den sosialdemokratiske likhetstanken, der alle skal f\u00e5 like muligheter, stilles likt. Det \u00e5 behandle alle innbyggere likt er da ensbetydende med \u00e5 tilby det samme til alle, og n\u00e5r dette ikke passet inn ble det opplevd som at nordlendingen var en lite standardisert type, som ikke satte pris p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se oppgaver p\u00e5. Det virker heller ikke som at lokale initiativ blir spesielt verdsatt fra Finnmarkskontorets side dersom disse initiativene handler om noe annet enn \u00e5 ta imot standardhjelpen og dermed lette arbeidet for Finnmarkskontorets folk. Dette kommer blant annet til uttrykk i et brev fra en frustrert funksjon\u00e6r som ikke kan forst\u00e5 hvorfor de man skulle tro hadde mest bruk for hjelp var de mest motvillige.[12]<\/a><\/p>\n En annen forklaring, ogs\u00e5 p\u00e5 politisk plan, kan v\u00e6re at assimileringen av den samiske befolkningen ble regnet for \u00e5 v\u00e6re bortimot fullf\u00f8rt. Det ville i s\u00e5 fall harmonere godt med etterkrigs-Statens behov for \u00e5 etablere en samlet nasjon og et sterkt interessefellesskap, der det ikke var \u00f8nskelig \u00e5 ha potensielle gnisninger mellom ulike befolkningsgrupper. P\u00e5 den annen side \u2013 den som s\u00e5 for seg at assimileringen av den samiske befolkningen var i ferd med \u00e5 bli fullf\u00f8rt kunne komme til \u00e5 mene at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 ta spesielle hensyn til samisk levevis. En slik holdning kommer eksplisitt til uttrykk i en ellers p\u00e5 mange m\u00e5ter visjon\u00e6r fremstilling av landsdelens muligheter fra 1945, f\u00f8rt i pennen av distriktsingeni\u00f8r Kristen Friis i Troms\u00f8. Han skriver f\u00f8lgende:<\/p>\n Rasemessig er befolkningen sterkt oppblandet med finsk og lappisk blod. Der er fra statens side p\u00e5 langt n\u00e6r ikke gjort tilstrekkelig for gjennom systematisk skolegang \u00e5 bibringe barna norsk tenkesett og lynne. En flerhet av de eldre snakker fremdeles lappiske eller finsk. Ungdomsskolen i Lyngseidet hvis tilblivelse skyldes en enkelt mann, skolebestyrer [navn] danner her en unntagelse og har bidratt sterkt til \u00e5 utjevne raseforskjeller. Det er kun et tidssp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r denne raseforskjell er ute av verden. Assimileringen er allerede langt p\u00e5 vei. Som etterkommere av verdens beste idrettsfolk bringer det finske innslag med seg en seig utholdenhet som ikke g\u00e5r tapt i f\u00f8rste omgang. Det lappiske innslag er selvsagt vanskeligere idet det skal mere enn en generasjon til for et nomadefolk til \u00e5 bli fastboende.[13]<\/a><\/p>\n Det er ganske p\u00e5fallende at det gikk an \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 en slik m\u00e5te i en offentlig sammenheng!<\/p>\n [1]<\/a> https:\/\/www.stortinget.no\/no\/Representanter-og-komiteer\/Representantene\/Representant\/?perid=PEHO<\/a><\/p>\n [2]<\/a> 431B\/7 (7) \u00abH, 7-1\u00bb; Direkt\u00f8r Lunds sakarkiv; Mappe XVIX Husbygging.<\/p>\n [3]<\/a> Dette er omtalt i Finnmarkskontoret 1945-1961. Katalog Riksarkivet 1995. Katalog nr. 1290.3\/14 bd. 1 <\/em>(fotografert).<\/em><\/p>\n [4]<\/a> 425C\/9 (39) \u00abB\u00bb; Administrasjons og regnskapsavdelingen, 1945-53; Pro Memoria til staten.<\/p>\n [5]<\/a> 425C\/9 (39) \u00abB\u00bb; Administrasjons og regnskapsavdelingen, 1945-53; Byggeprogrammet 1947.<\/p>\n [6]<\/a> 431B\/7 (7) \u00abH, 7-1\u00bb; Direkt\u00f8r Lunds sakarkiv; Mappe XVIX Husbygging.<\/p>\n [7]<\/a> 425B\/8 (38) \u00abE, 38-2\u00bb; Administrasjons og regnskapsavdelingen, 1945-53.<\/p>\n [8]<\/a> 431B\/7 (7) \u00abH, 7-1\u00bb; Direkt\u00f8r Lunds sakarkiv.<\/p>\n [9]<\/a> 427C\/7 (17) \u00abI\u00bb; Landbruksavd., hovedkontoret, Harstad, 1946-51.<\/p>\n [10]<\/a> 429C\/7 (38) \u00abD, 38-1\u00bb; Landbruksavdelingen, hovedkontoret, Harstad; mappe \u00abGammer\u00bb.<\/p>\n [11]<\/a> 425B\/8 (38) \u00abE, 38-2\u00bb; Adm. og regnskapsavdelingen, 1945-53; 70 Krigsskadetrygden for bygninger og l\u00f8s\u00f8re.<\/p>\n [12]<\/a> 431B\/7 (7) \u00abH, 7-1\u00bb; Direkt\u00f8r Lunds sakarkiv.<\/p>\nUtfordringer og muligheter om hverandre<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-content\/uploads\/sites\/39\/2022\/05\/Bilde1.png\")
<\/p>\nArkivet etter Finnmarkskontoret (FiKo), Riksarkivet mai 2022, Del 2<\/h1>\n
Ulike perspektiver<\/h2>\n
Arkivet etter Finnmarkskontoret (FiKo), Riksarkivet mai 2022, Del 3<\/h1>\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-content\/uploads\/sites\/39\/2022\/05\/Bilde3.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-content\/uploads\/sites\/39\/2022\/05\/Bilde2.png\")
<\/h2>\nHva med det samiske, s\u00e5nn ellers?<\/h2>\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-content\/uploads\/sites\/39\/2022\/05\/Bilde4-1.png\")
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-content\/uploads\/sites\/39\/2022\/05\/Bilde5.png\")
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-content\/uploads\/sites\/39\/2022\/05\/Bilde8.png\")
Hvorfor er det samiske s\u00e5 lite tilstede?<\/h2>\n