{"id":161,"date":"2022-08-23T14:11:08","date_gmt":"2022-08-23T12:11:08","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/?p=161"},"modified":"2022-08-23T14:11:08","modified_gmt":"2022-08-23T12:11:08","slug":"dykk-i-arkivet-etter-finnmarkskontorets-presse-og-opplysningstjeneste","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/2022\/08\/23\/dykk-i-arkivet-etter-finnmarkskontorets-presse-og-opplysningstjeneste\/","title":{"rendered":"Dykk i arkivet etter Finnmarkskontorets presse- og opplysningstjeneste"},"content":{"rendered":"

Skrevet av: F\u00f8rsteamanuensis Astrid Marie Holand, Nord universitet<\/em><\/strong><\/p>\n

Forsynings- og gjenreisningsdepartementet<\/em>, en nyordning av det eldre Innenriksdepartementet, tok p\u00e5 seg det overordnede ansvaret for \u00e5 bygge landet opp igjen etter okkupasjonsmaktens herjinger. Boliger og infrastruktur sto \u00f8verst p\u00e5 arbeidslista. Finnmarkskontoret<\/em> fikk ansvaret for den praktiske utf\u00f8relsen av gjenreisningsarbeidet i den sterkt krigsskadde nordligste delen av Norge. Dette kontoret opplevde raskt behovet for \u00e5 ha sin egen presse- og opplysningstjeneste som fulgte det offentlige ordskiftet \u2013 og med sitt arkiv bevarte de for ettertiden hva de fant relevant i dette ordskiftet. Bakom alle avisutklippene de samlet inn, bakom alle skjemaer, talloppgaver, rapporter og typetegninger for gjenreisningshus, bakom der finnes en historie om diametrale motsetninger.<\/p>\n

Norsk gjenreisningspropaganda anno 1945 \u2013 en kampanje som feilet<\/h1>\n

\u00abDa finnmarkskontoret tok til med sin virksomhet hadde vel noen gang v\u00e6re av oss med en aldri s\u00e5 liten anelse om at det l\u00e5 s\u00e5 \u00e5 si et hav av ul\u00f8ste oppgaver i horisonten [\u2026] \u00c5 gripe etter disse oppgavene var som \u00e5 gripe etter gel\u00e9aktige glassmaneter som yrer omkring i et oppr\u00f8rt hav\u00bb.[1]<\/a><\/strong><\/p>\n

Slik innleder Presse- og opplysningstjenesten ved Finnmarkskontoret i Oslo historien om sin egen tilblivelse. Og videre: \u00ab\u00d8nsket om \u00e5 ha noe mer positivt til \u00e5 holde seg til, en fastere masse \u00e5 forsyne seg av, n\u00e5r alle sp\u00f8rsm\u00e5l fra s\u00f8r og nord begynt \u00e5 hagle inn over kontoret, ga vel id\u00e9en til \u00e5 f\u00e5 en ordnet presse- og opplysningstjeneste.\u00bb [2]<\/a><\/p>\n

Innsamlingsarbeidet de gjorde sikret ettertiden et innblikk i den offentlige debatten omkring situasjonen i Finnmark i \u00e5rene 1945-48. De eldste klippene er fra mai 1945, bare et par uker etter den tyske kapitulasjonen. Hovedinntrykket er at n\u00e5r det var g\u00e5tt noen m\u00e5neder, og de helt store resultatene lot vente p\u00e5 seg, fikk gjenreisningsmyndighetene mye krass kritikk \u2013 et folkelig uttrykk fra samtiden kan v\u00e6re dekkende:\u00a0 De fikk s\u00e5 \u00f8rene flagret!<\/em><\/p>\n

Internasjonal interesse for de brente steder<\/h2>\n

Finnmarks tragedie vakte internasjonal oppmerksomhet. Forsynings- og gjenreisningsminister Oscar Torp<\/a> (A) beskrev omfanget av \u00f8deleggelsene p\u00e5 denne m\u00e5ten til en sveitsisk journalist:<\/p>\n

De \u00f8delagte omr\u00e5der strekker seg over et areal av 60.000 kvadratkilometer det vil si 1\/5 av Norges samlede areal eller 1 \u00bd Danmark. Her bodde ialt 75.000 mennesker, hvorav 45.000 ble tvangsevakuert og cirka 25.000 ble igjen. Resten hadde evakuert frivillig tidligere. 3\/4 av hele omr\u00e5det ble 100% \u00f8delagt, resten 60 til 70%. Brukbare hus sto kun igjen for 6-7000 mennesker. <\/em><\/p>\n

F\u00f8rste punkt i gjenreisningsplanen var minerydding og fjerning av piggtr\u00e5d, fortalte Torp videre, dernest gjenoppbygging av havner, veier, post, telefon og telegraf, s\u00e5 skulle den arbeidsdyktige evakuerte befolkningen komme hjem, og man m\u00e5tte da bygge provisoriske tilholdsrom for dem.[3]<\/a><\/p>\n

I Finnmarkskontorets kommunikasjonsplan inngikk b\u00e5de informasjon til norsk og utenlandsk presse, samarbeid med presse og kringkasting, produksjon av eget informasjonsmateriell \u2013 og \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 den offentlige mening. \u00c5 vise gode resultater av gjenreisningsarbeidet var avgj\u00f8rende. Presse- og opplysningstjenesten skulle gi \u00abet billede av det Finnmark som det var, det som ikke var, det som er i sin vorden og det som blir det arbeidende og landsbyggende Finnmark\u00bb. Da gjaldt det \u00e5 samle bilder fra tiden f\u00f8r og etter tyskernes \u00f8deleggelser \u2013 helst tatt fra samme punkt. Videre ville det gjelde \u00e5 dokumentere den nye bebyggelsen som vokste fram. Bildene skulle brukes til artikler, foredrag eller annet propaganda- og opplysningsarbeid.<\/p>\n

Arbeidsdeling mellom nord og s\u00f8r<\/h2>\n

Etter hvert samarbeidet Oslo-kontoret med et tilsvarende informasjonskontor i Harstad. Sammen kartla de hva som ble skrevet av pressen, slik at de snarest kunne \u00abgripe inn hvis noe uriktig, urettferdig eller skadelig skulle ha funnet vegen til offentligheten\u00bb. \u00a0De ansvarlige, det vil si statsr\u00e5den i Forsynings- og gjenreisningsdepartementet, konsultativ statsr\u00e5d for Nord-Troms og Finnmark, Finnmarkskontorets avdelinger i Oslo og Harstad samt Bolig- og gjenreisningsdirektoratet, skulle holdes l\u00f8pende oppdatert. \u00abFra avisutdragene trekkes ut det som har interesse for propagandavirksomheten\u00bb, skrives det ogs\u00e5.[4]<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Arbeidsdelingen var ellers slik at Harstad-kontoret hadde \u00abde mere utf\u00f8rende\u00bb oppgaver mens Oslo-kontoret var instansen som hadde de forberedende oppgaver og som svarte n\u00e5r det kom kritikk.[5]<\/a> En sentral oppgave for informasjonstjenesten i Harstad var \u00e5 holde finnmarkingene orientert om det som foregikk fra administrasjonens side. Dermed startet de meldingsbladet Melding fra Finnmarkskontoret<\/em> som kom ut f\u00f8rste gang 16. mars 1946 (forsiden vist til venstre).<\/p>\n

Hvert poststed i Finnmark og Nord-Troms fikk med selvtillit tilsendt en bunke av disse bladene til fordeling blant de krigsskadelidte: \u00abMeldingsbladet vil sikkert f\u00e5 stor betydning i arbeidet for \u00e5 f\u00e5 finnmarkingene til \u00e5 forst\u00e5 hvorfor alt gj\u00f8res, at hvert skritt som foretas i gjenreisningen er til deres eget beste, og at disse skritt m\u00e5 til for \u00e5 gi de beste resultat\u00bb, het det.[6]<\/a> Opplysningsarbeid for \u00e5 gi folk den rette forst\u00e5elsen, var et tema i seg selv.[7]<\/a> Det ble endog p\u00e5pekt at myndighetene i de fleste land drev gjenreisnings-propaganda for \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 sakene.<\/p>\n

Propaganda med etterspill<\/h2>\n

En av de f\u00f8rste oppgavene til pressekontoret, var \u00e5 samle alt pressen skrev om krigs\u00f8deleggelsene i Nord-Troms og Finnmark i et klipparkiv. Innsamlingsarbeidet ble ikke opplevd som kjedelig. Informasjonsmedarbeiderne fikk energi \u00abav stoffets varierende art, fra det komiske til det mest tragiske\u00bb. Klipparkivet viser at gjenreisningsapparatet etter hvert fikk mye og hard kritikk. Hyppige tema var at finnmarkingene fikk for liten innflytelse \u2013 og at kontorfolkene som ledet arbeidet manglet oversikt. Ord som kaos, skandale og teater ble ofte brukt. \u00abDet hadde v\u00e6rt fint \u00e5 kunne bytte plass med de etterp\u00e5kloke\u00bb, var konklusjonen til Presse- og opplysningstjenestens egne folk.[8]<\/a><\/p>\n

Innsamlingen av presseklipp startet med Oslo-pressen 12. november 1945, \u00abden dag da de f\u00f8rste referater fra journalistenes finnmarks-reise dukket opp\u00bb.[9]<\/a> Dette var en reise for norske journalister, arrangert av pressekontoret. I disse reportasjene vises de samme f\u00f8r- og etter-bilder i flere ulike aviser. Hovedform\u00e5let her var \u00e5 vise resten av landet hvilke forhold finnmarkingene levde under, og at behovet for hurtig gjenreisning skulle bli tydelig. Artiklene pekte p\u00e5 hvilke praktiske utfordringer gjenreisningen sto overfor, og at arbeidet hadde startet, men var i en tidlig fase.[10]<\/a><\/p>\n

Disse tidlige reportasjene virker n\u00f8ytrale til myndighetenes arbeid, men allerede da var det et tema at finnmarkingene selv m\u00e5tte f\u00e5 bestemme hvordan deres bygder og byer skulle gjenreises. Og en kritisk notis p\u00e5pekte at journalistene ble ledet av \u00abciceroner\u00bb, og geleidet forbi det raserte Vard\u00f8 i ly av nattem\u00f8rket. Ogs\u00e5 senere kunne journalister som deltok p\u00e5 slike pressereiser f\u00e5 kritikk for \u00e5 fly i flokk med blyant og blokk, ledet av gjenreisningens pressetjeneste.[11]<\/a><\/p>\n

Sommeren 1946 ble det arrangert en tilsvarende reise for skandinaviske journalister. Deres reportasjer forteller mye av det samme som norske medier, men med et utenfra-blikk. Krigens herjinger, mangel p\u00e5 byggemateriale og finnmarkingenes skepsis mot ferdighus og boligl\u00e5n er gjengangertema.[12]<\/a><\/p>\n

Finnmarkskontoret fikk ogs\u00e5 lagd en dokumentarfilm om \u00f8deleggelsene i 1944 og gjenreisningsarbeidet. Denne s\u00e5kalte \u00abFinnmarksfilmen\u00bb ble vist i b\u00e5de Norge og Sverige og vakte \u00abenorm interesse\u00bb, if\u00f8lge Presse- og opplysningstjenesten selv.[13]<\/a><\/p>\n

Mottakelsen filmen fikk var likevel noe blandet.[14]<\/a> Selv om form\u00e5let med den, som med resten av informasjonsarbeidet, ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt et \u00f8nske om \u00e5 skape oppslutning omkring et krevende arbeid, bidro det p\u00e5 den ene siden til en elendighetsbeskrivelse av Finnmark \u2013 hvor d\u00e5rlig alt sto til \u2013 og p\u00e5 den andre siden til noe som ble oppfattet som skj\u00f8nnmaling \u2013 hvor bra det gikk med gjenreisningen. Dermed var det ikke bare gjenreisningsarbeidet som fikk kritikk, men ogs\u00e5 deler av informasjonsarbeidet i seg selv. Kampanjen framst\u00e5r dermed ikke som veldig vellykket.<\/p>\n

Hva ble s\u00e5 den samla effekten p\u00e5 den offentlige samtalen? I ettertid har det eksistert en utbredt folkemening s\u00f8r i landet om at det meste st\u00e5r d\u00e5rlig til nordp\u00e5. Den kan i sin tid ha vokst ut av dette opplysningsarbeidet. En mannsalder senere sviktet torskefisket i Finnmark, og igjen ble da elendighetsbeskrivelser brukt for \u00e5 f\u00e5 storstilt \u00f8konomisk st\u00f8tte fra myndighetene i s\u00f8r.[15]<\/a> Lokale akt\u00f8rer visste da at dette var et verkt\u00f8y som m\u00e5tte brukes med omhu.[16]<\/a> Men et offentlig bilde av \u00abdet h\u00e5pl\u00f8se Finnmark\u00bb som m\u00e5tte hjelpes p\u00e5 beina igjen var alts\u00e5 etablert allerede \u2013 og mange ville fortsatt kunne huske det f\u00f8rti \u00e5r etter krigen.<\/p>\n

\"\"
Bilder av finnmarkinger i provisoriske hjem – i en reportasje fra «Kvinnen og tiden» 01.01.1946 – klistret opp\u00e5 en typetegning av et gjenreisningshus. Finnmarkskontoret ser ut til \u00e5 ha hatt rikelig med informasjonsmateriell, iallfall brukes det ofte slik som vi ser her, som kartong til \u00e5 lime presseklipp p\u00e5. FFB A-0198, Boks 5, Mappe 12B.<\/figcaption><\/figure>\n

Sj\u00f8finnen som fikk seg norsk typehus \u2013 et sp\u00f8rsm\u00e5l om samisk kultur?<\/h1>\n

Det ser ut til at samiske sp\u00f8rsm\u00e5l og sp\u00f8rsm\u00e5l om den enkeltes p\u00e5virkningskraft p\u00e5 gjenreisningsarbeidet ble forst\u00e5tt som adskilte tema i norsk offentlighet \u2013 ogs\u00e5 der de godt kunne kobles. Sj\u00f8samen Nils Hansens m\u00f8te med \u00abGjenreisingen\u00bb viser hvordan det kunne arte seg.<\/strong><\/p>\n

Sj\u00f8samen Nils Hansen som representant for Finnmarkingen<\/h2>\n

Hensyn til samisk levem\u00e5te i forbindelse med gjenreisningen er langt fra noe hovedtema i arkivet etter Finnmarkskontorets presse- og opplysningstjeneste. Like fullt finnes det ei egen mappe som omhandler samiske saker spesielt, noe som betyr at dette ikke var en total blindsone for dem som jobbet der \u2013 og heller ikke for pressen. Eksempelvis nevnes det at mange lapper r\u00f8mte ut i naturen og dermed unngikk tvangsevakuering i 1944. Det nevnes at mange bor i gammer i 1945 og 1946.[17]<\/a> \u00a0Betegnelsene \u00absame\u00bb, \u00abfinne\u00bb og \u00ablapp\u00bb brukes for \u00f8vrig om hverandre.<\/p>\n

I pressen ser den samepolitiske debatten samtidig ut til \u00e5 v\u00e6re en debatt for seg, ikke direkte knyttet til gjenreisningen. Et sjeldent, og desto mer interessant eksempel er det n\u00e5r journalist (og Venstre-politiker) Gunnar Garbo<\/a> fra Bergens Tidende lar \u00abden fattige sj\u00f8finnen\u00bb Nils Hansen representere menigmannen fra Finnmark i m\u00f8te med gjenreisningsbyr\u00e5kratiet:<\/p>\n

I 1944 eide Nils Hansen et par gammer, et par kyr, og drev fiske. H\u00f8yet han trengte hadde han st\u00e5ende i en stakk \u00e5ret rundt. Da tyskerne satte fyr p\u00e5 alt han eide, ble Hansen en av de tusener krigsskadelidte i Finnmark. Han hadde ikke penger til nybygg. Han hadde forsikring, men det var uklart hvor mye han ville f\u00e5 utbetalt i erstatning. Tilsvarende uklart var det hvor mye han ville f\u00e5 i krigsskadetrygd. Men Staten hadde jo lovet \u00e5 hjelpe finnmarkingene, s\u00e5 Hansen s\u00f8kte byggetillatelse, og det fikk han. N\u00e5 gjorde Finnmarkskontorets lokale distriktskontor, \u00abGjenreisingen\u00bb som han kalte det, alt arbeidet for ham. Skaffet tegninger, materiale og kontrollerte byggingen av et toetasjes hus. Distriktsagronomen tegnet en ny l\u00f8e for ham, men arbeidet p\u00e5gikk fortsatt, s\u00e5 Hansen visste enn\u00e5 ikke n\u00f8yaktig hva prisen kom til \u00e5 bli. Men han som hadde v\u00e6rt gjeldfri f\u00f8r kom n\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 et l\u00e5n hos Statens Husbank, noe mange finnmarkinger var skeptiske til. Journalisten stilte ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan det ville bli for Hansen \u00e5 betjene l\u00e5net med sin beskjedne inntekt.[18]<\/a><\/p>\n

I praktisk forstand virker det som at det \u00e5 f\u00e5 huset satt opp gikk s\u00e5pass greit for seg at Nils Hansen kan sies \u00e5 v\u00e6re en av de heldige. Andre beretninger handler om bebyggende som verken fikk tegninger eller materiale f\u00f8r det hadde g\u00e5tt sv\u00e6rt lang tid. Like fullt representerer han finnmarkingen med liten innflytelse p\u00e5 gjenreisningsarbeidet. Historien viser at kontorfolkene som ledet arbeidet ikke hadde oversikt over hvilken omveltning deres standardl\u00f8sninger kanskje innebar for ham<\/em>.<\/p>\n

\u00abLaila\u00bb-dr\u00f8mmer om nordnorsk turisme<\/h2>\n
\"\"
Arbeiderbladet 28.08.1947: «Statsministeren treffer et medlem av samefamilien H\u00e6tta fra Kautokeino p\u00e5 fjellvidda». FFB A-0198, b. 5, mp. 12B.<\/figcaption><\/figure>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l om samisk kultur var nemlig relevante i andre<\/em> sammenhenger. Ved siden av fiskeriene, s\u00e5 man for seg at turisme kunne bli en lukrativ n\u00e6ring i det gjenreiste Nord-Norge. Da gjaldt det \u00e5 ha noe \u00e5 markedsf\u00f8re. Midnattssol, Nordkapp og samisk kultur kom h\u00f8yt p\u00e5 lista, blant annet takket v\u00e6re den popul\u00e6re spillefilmen \u00abLaila\u00bb<\/a> fra 1929. Viddas fred og lappenes eksotiske livsstil ble ofte hentet fram i turistreklame for Nord-Norge, i den grad at det kunne vekke protester. Mer konkret gikk staten i gang med \u00e5 finansiere nybygg av fjellstuer i Finnmark, for \u00e5 kunne ta imot turister i \u00f8kende antall. I slike sammenhenger er det ikke snakk om en snart fullf\u00f8rt assimilering, men derimot at samisk spr\u00e5k og kultur er truet \u2013 og dermed sies det samtidig at dette er noe \u00e5 ta vare p\u00e5.<\/p>\n

S\u00e6rlig i reisereportasjer fra Nord-Norge ser det ut til at det er viktig \u00e5 vise fram det eksotiske. Om det er statsminister Gerhardsen, en stortingskomite, en gruppe journalister eller en enkelt korrespondent som er p\u00e5 rundreise i Finnmark \u2013 de pleier \u00e5 m\u00f8te en same eller to.[19]<\/a> Samtidig virker det maktp\u00e5liggende \u00e5 ivareta det norske nasjonalfellesskapet. Det underst\u00f8ttes n\u00e5r journalisten m\u00f8ter en kven eller en flerkulturell, og de selv legger vekt p\u00e5 at de er norske. Et sjeldnere tilfelle er journalist E.O. Hauge som etter sin rundreise i Finnmark kaller det \u00ablite demokratisk\u00bb \u00e5 utslette samenes eldgamle kultur. [20]<\/a><\/p>\n

En eldgammel kultur og en truet n\u00e6ring \u2013 og koblingen som mangler<\/h2>\n

I samlingen av presseklipp inng\u00e5r flere utvalg av tekster som viser hva norske aviser tok opp av samiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Her omtales det samiske dels som noe eksotisk, dels som noe problemrammet. Eksempelvis f\u00e5r det fyldig omtale n\u00e5r samiske representanter organiserer et landsm\u00f8te i Troms\u00f8, bare for \u00e5 oppdage sterke interessemotsetninger seg imellom.[21]<\/a><\/p>\n

Pressen skriver om problemer for reindriftsn\u00e6ringa, om krigsskader \u2013 men like mye tyvslakting og tyveri av reinsdyr. I en oversikt avisa \u00abNordlys\u00bb lagde sommeren 1947 over gjenreisningen av n\u00e6ringslivet er reindriftens utfordringer tatt med som et eget punkt.[22]<\/a> Berges Tidenes korrespondent Gunnar Garbo tar opp de samme utfordringene i sin reiseskildring som g\u00e5r over flere dager h\u00f8sten 1947: \u00abTyvslaktingen truer fjellfinnenes eksistens \u2013 vi m\u00e5 ta opp problemet om \u00e5 bevare den kulturen som de siste etlingene av dette nomadefolket representerer\u00bb, skriver han da.[23]<\/a><\/p>\n

I Nils Hansens historie var bevaring av samisk kultur ikke tema, der var fokuset et annet. Men med sitt nye toetasjes hus gikk han kanskje over fra \u00e5 bo p\u00e5 samisk vis til \u00e5 bo p\u00e5 norsk vis. Uten typetegningene fra \u00abGjenreisingen\u00bb hadde han kanskje ikke gjort det. Samtidig ble han kanskje tvunget til \u00e5 legge om fra delvis naturalhusholdning til full pengehusholdning for \u00e5 kunne betjene det nye husbankl\u00e5net sitt. Garbo problematiserer den \u00f8konomiske siden ved denne overgangen \u2013 men ikke den kulturelle.<\/p>\n

Dette illustrerer godt hvordan samiske sp\u00f8rsm\u00e5l og sp\u00f8rsm\u00e5l om den enkeltes p\u00e5virkningskraft p\u00e5 gjenreisningsarbeidet ble behandlet som to adskilte sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 ogs\u00e5 der de kunne kobles sammen.<\/p>\n

Fiskeindustri og vannkraft \u2013 motorer i det gjenreiste Finnmark<\/h1>\n

Den f\u00f8rste etterkrigstida var de store planenes tid. En nedbrent landsdel \u00e5pnet mulighetene for \u00e5 skape et nytt Finnmark. \u00abFinnmark m\u00e5 ikke gjenreises slik det var\u00bb, ble hevdet fra flere hold. Moderne fiskeindustri, og storstilt kraftutbygging skulle s\u00f8rge for at det ble nye tider. Byfornyelse, havneutbygging og sentralisering var andre stikkord. For \u00e5 illustrere skalaen det ble planlagt i: Hele Vard\u00f8 by skulle flyttes og anlegges p\u00e5 et nytt sted. Hva slags tankegods bygde slike planer p\u00e5?<\/strong><\/p>\n

Klondyke-stemning i Finnmark<\/h2>\n

Flere steder i presseklippene beskrives en Klondyke-stemning i Finnmark, med referanse til gullgravertiden i Alaska p\u00e5 1800-tallet. Uttrykket brukes i ulike sammenhenger \u2013 for det f\u00f8rste gjelder det utsiktene for \u00e5 f\u00e5 arbeid til gode tariffer, gjerne brukt for \u00e5 tiltrekke seg arbeidskraft fra S\u00f8r-Norge. For det andre gjelder det utsiktene til \u00e5 gjenreise landsdelen etter nye, mer moderne og st\u00f8rre standarder enn f\u00f8r.<\/p>\n

Det er klart at en nedbrent landsdel som skal gjenreises i sin helhet inneb\u00e6rer store muligheter for \u00e5 realisere visjoner om et annet samfunn. Vard\u00f8 og Hammerfest er typiske eksempler p\u00e5 storskalaplanene, men selv planene for lille Polmak var preget av en framtidsoptimisme som gikk langt utover det \u00e5 skulle skaffe hus til folk. Denne optimismen er gjennomg\u00e5ende fra Alta til Kirkenes.[24]<\/a> Vard\u00f8 skulle flyttes fra festnings\u00f8ya til fastlandet. I Hammerfest ble det tidlig en stor diskusjon omkring st\u00f8rrelsen p\u00e5 det nye sykehuset \u2013 hvor mange innbyggere skulle det dimensjoneres for? Og n\u00e5r det gjelder havner skulle disse ikke bare gjenreises, men kapasiteten skulle utvides \u2013 noen steder femti (!) ganger s\u00e5 stor som f\u00f8r krigen.<\/p>\n

Ogs\u00e5 i arkitektstanden var det gjort klart at gjenreisningen handlet om mer enn \u00e5 gi folk tak over hodet. En lang rekke oppgaver inngikk i planene; det skulle bygges kraftforsyning, havneanlegg, fiskerianlegg, kommunikasjoner og infrastruktur; \u00aballe de saker som gir grunnlaget for landsdelens n\u00e6ring\u00bb. Det skulle bygges skoleinternater, som skulle bli \u00abde kulturelle centre som tiden krever\u00bb. Det skulle lages reguleringsplaner for byer og tetthygde str\u00f8k, og 6000 g\u00e5rdsbruk skulle gjenreises. Arbeidet ville kreve \u00abfull innsats av landsdelens folk og av myndighetene\u00bb, det var viktig at folk og myndigheter samarbeidet, at innbyggerne ble h\u00f8rt \u2013 og \u00abByggekunst\u00bb oppfordret selv folk som skulle bygge i Nord-Troms og Finnmark til \u00e5 sende inn sine synspunkter, s\u00e5 skulle deres meninger komme fram \u00abtil de rette instanser\u00bb.[25]<\/a><\/p>\n

Internasjonal innflytelse: fra tyske til svenske og anglo-amerikanske forbilder<\/h2>\n

De norske arkitektene som virket i etterkrigstiden var tydelig del av et internasjonalt fagfellesskap. Sommeren 1945 foreslo Norske Arkitekters Landsforbund for regjeringen at det ble oppnevnt sakkyndige byplanfolk fra v\u00e5re naboland, for \u00e5 gjennomg\u00e5 planene fra Brente Steders Regulering (BSR).[26]<\/a> Departementet fulgte ikke dette forslaget, for gjenreisningsarbeidet m\u00e5tte ikke bli forsinket. Men forslaget sier i seg selv noe om hvordan arkitektstanden i 1945 orienterte seg.<\/p>\n

Brente Steders Regulering var en offentlig etat som ble etablert sommeren 1940 med norske arkitekter, og med oppdrag om \u00e5 lage reguleringsplaner etter norsk tradisjon for de stedene som var rammet av krigshandlinger. BSR ble f\u00f8rst ledet av arkitekt Sverre Pedersen<\/a>, mannen som i 1920-\u00e5rene innf\u00f8rte begrepene distriktsplanlegging<\/em> og regional planlegging<\/em> i Norge. I 1945 ble han avl\u00f8st av arkitekt Erik Rolfsen<\/a>, en sterk tilhenger av funksjonalisme i byplanlegging.[27]<\/a> F\u00f8r krigen hadde norske arkitekter gjerne hentet inspirasjon fra Tyskland, men n\u00e5 var dette blitt uh\u00f8rt. Da det etter krigen ble oppfattet slik at BSRs planer var p\u00e5virket av okkupasjonsmakten, kom det krav om at deler av arbeidet m\u00e5tte gj\u00f8res p\u00e5 nytt \u2013 selv om det ville f\u00f8re til at arbeidet tok ekstra tid.[28]<\/strong><\/a><\/p>\n

I sin beretning om planleggerprofesjonens utvikling gjennom de siste hundre \u00e5r legger Rolf H. Jensen vekt p\u00e5 at krigen medf\u00f8rte en total nyorientering for arkitektene. De vendte seg vekk fra Tyskland og orienterte seg isteden mot Sverige og England, dit mange flyktet og var faglig aktive i krigs\u00e5rene \u2013 og etter hvert mer og mer USA. I mellomkrigs\u00e5rene knyttet s\u00e6rlig Arbeiderpartiets ledende menn seg til utviklingen av \u00f8konomisk planlegging ved Universitetet i Oslo. Denne tenkningen var inspirert av den britiske \u00f8konomen John Maynard Keynes. De hentet ogs\u00e5 inspirasjon fra USA, slik som det industrielle utviklingsprosjektet i Tennessee Valley, et ledd i president Roosevelts politikk for \u00e5 utvikle og modernisere en \u00abtilbakest\u00e5ende\u00bb region. Dette bidro i sin tur til at gjenreisningen under Arbeiderpartiets innflytelse ble konsentrert om \u00f8konomisk og industriell utvikling. [29]<\/a><\/p>\n

Denne beskrivelsen resonnerer godt med materialet etter Finnmarkskontorets presse- og opplysningskontor. Blant godbitene i arkivet finnes en rapport fra Tennessee Valley Authority (TVA) og en om boligsp\u00f8rsm\u00e5let i USA generelt, pluss eksemplarer av magasinene \u00abByggekunst\u00bb og \u00abBonytt\u00bb der inspirasjonen fra Sverige er tydelig. Men enda mer p\u00e5tagelig er det \u00f8konomiske fokuset: Dette \u00e5 gjenreise boligmassen og n\u00e6ringslivet h\u00e5nd i h\u00e5nd ser ut til \u00e5 v\u00e6re et av Finnmarkskontorets kjerneoppdrag. Og det var s\u00e6rlig fiskerin\u00e6ringen som det skulle satses p\u00e5. N\u00e5r Finnmarkskontoret skulle bidra i gjenreisingen ikke bare av bebyggelse men ogs\u00e5 av n\u00e6ringslivet kom kontoret samtidig i en s\u00e6rstilling i forhold til Gjenreisingsadministrasjonen, som ellers bare hadde med bygningsforhold \u00e5 gj\u00f8re.[30]<\/strong><\/a><\/p>\n

Kraftutbygging, industri- og boligbygging satt i sammenheng<\/h2>\n

Finnmark i 1946-47-48 skulle realisere Gerhardsen-regjeringens visjoner, slik framsto det iallfall i Arbeiderpressen. Manus fra foredrag, taler utgitt som opplysningsmateriell, NRKs opplysningsarbeid vitner om sosialdemokratiske vyer og om moderniseringsiver \u2013\u00a0 der fiskeindustri og vannkraftutbygging ble tildelt sentrale roller.[31]<\/a><\/p>\n

H\u00f8repressen s\u00e5 ogs\u00e5 lyst p\u00e5 framtidsmulighetene, men var tilsvarende mer opptatt av at n\u00e6ringslivet skulle blomstre og det private initiativ skulle f\u00e5 slippe til. Det begge posisjoner hadde stor tro p\u00e5, var at fiskeindustrien skulle bli en viktig motor i det gjenreiste Finnmark. Men mens H\u00f8yre-ideen gikk ut p\u00e5 at privat n\u00e6ringsliv skulle drive industrien, mente Arbeiderpartiet at staten skulle g\u00e5 aktivt inn.<\/p>\n

Det ble utarbeidet planer om bygging av fiskerianlegg med B\u00e5tsfjord som modell.[32]<\/a> En redegj\u00f8relse over Finnmarkskontorets arbeid med gjenreisningen av fiskerin\u00e6ringen fra august 1946[33]<\/a> er mindre relevant for samisk historie, men derimot et sv\u00e6rt interessant stykke nordisk industri- og fiskerihistorie. Denne typen arbeid peker nemlig framover mot det statseide fiskerikonsernet Finotro<\/em> \u2013 Finnmark og Nord-Troms fiskeindustri. I l\u00f8pet av 1950-\u00e5rene ble Finotro en legemliggj\u00f8ring av Arbeiderpartiets grunnide om industrien som ryggrad i gjenreisningen av landet, der produksjonsanlegg for frossenfilet ble hj\u00f8rnesteinsbedrifter i mange kystsamfunn.[34]<\/a><\/p>\n

Tankene om storstilt kraftutbygging peker framover mot rapporten Kraftforsyningen i Finnmark fylke <\/em>fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og Finnmark fylkes elektrisitetsforsyning. Her ble det foresl\u00e5tt \u00e5 demme opp Alta-Kautokeino-vassdraget og sette det samiske samfunnet i Masi under vann. I rapporten ble dette kun henvist til som \u00abDam kote 262 (Masi)\u00bb.[35]<\/a> Dette ga st\u00f8tet til selveste Alta-aksjonen, en protestaksjon som for alvor \u00e5pnet \u00f8ynene for samiske rettigheter i norsk sammenheng. Vassdraget ble demmet opp, men Masi ble tatt ut av planen.<\/p>\n

\"\"
Kraftforsyningen i Finnmark fylke i 1980, slik planleggerne forestilte seg den i 1968 (NVE\/FFE, 1968, vedl. 12).<\/figcaption><\/figure>\n

Hva var god boligstandard i 1945?<\/h1>\n

De aller f\u00f8rste husene som ble tiltenkt de krigsherjede distriktene var en type enkle laftehus, og etter planen skulle 200 slike settes opp i h\u00f8sten 1945. Andre etappe i gjenreisningen ble innledet ved at Gjenreisningsdirektoratet lyste ut en arkitektkonkurranse for hustyper til bruk i Troms og Finnmark, som permanent bebyggelse. Kravene til konkurransebidragene gir viktige hint om hva tidens arkitekter var opptatt av, og hva de mente trengtes i Nord-Troms og Finnmark.<\/strong><\/p>\n

Den store typehus-konkurransen<\/h2>\n

Kravene i arkitektkonkurransen forteller mye om hvordan man s\u00e5 for seg at den nye boligstandarden i Nord-Troms og Finnmark skulle v\u00e6re. Alle husene skulle for eksempel ha vindfang med bislag, det vil si et utbygg til vern mot vind og vinterkulde, utenfor inngangsd\u00f8ren. H\u00e5pefulle arkitekter og -studenter kunne sende inn bidrag i fire ulike klasser, beregnet for byens eller landsbygdas levem\u00e5te:<\/p>\n

    \n
  1. toetasjes enebolig med grunnflate p\u00e5 inntil 50 m2<\/sup> for byer eller bymessige str\u00f8k,<\/li>\n
  2. toetasjes enebolig med grunnflate p\u00e5 inntil 55 m2<\/sup> for kyst- og innlandsdistriktene,<\/li>\n
  3. en etasjes enebolig med innredet loft og grunnflate p\u00e5 inntil 60 m2<\/sup> for kyst- og innlandsdistriktene,<\/li>\n
  4. \u00e5pen klasse.<\/li>\n<\/ol>\n

    Hva som ble stilt av krav til kj\u00f8kkenet \u2013 hjemmets midtpunkt, sier ogs\u00e5 sitt om under hvilke forutsetninger man s\u00e5 for seg at beboerne skulle leve der:<\/p>\n

    Hustype A skulle ha kj\u00f8kken med spiskammer og spiseplass, og m\u00e5tte \u00abuten vesentlige ulemper\u00bb kunne bebos av to familier \u00abi de f\u00f8rste par \u00e5r mens boligsituasjonen enn\u00e5 er vanskelig\u00bb. Hustype B og C skulle ha stort kj\u00f8kken med spiskammer, og et arbeidsrom i kjelleren eller i uthus, der en kunne drive med garnb\u00f8ting eller liknende arbeid. Av andre krav til innredning er det interessant \u00e5 notere at\u00a0 alle hustyper skulle ha innlagt vann og badstu \u2013 interessant nok omtalt som \u00abkv\u00e6n-bad\u00bb \u2013 i kjelleren. Mens hustype A skulle ha vannklosett, skulle B og C ha utedo.[36]<\/a><\/p>\n

    Det kom inn nesten 400 konkurransebidrag, jevnt fordelt p\u00e5 konkurransens fire ulike klasser. \u00abPremiehusene\u00bb som de ble kalt ble senere en gjenganger i Finnmarkskontorets saksmapper, da flere av vinnerbidragene skulle settes i produksjon som ferdighus. Konkurransehusene ville utgj\u00f8re en noks\u00e5 stor del av byggeprogrammet for 1946. Det var meningen \u00e5 oppf\u00f8re 800 – 1000 hus etter disse tegningene i l\u00f8pet av \u00e5ret. Finnmarkskontoret i Harstad skulle foresl\u00e5 hvilke hustyper som skulle bygges, og hvor. Hovedparten av byggingen ville allikevel bli \u00abindividuelle hus, etter eiernes egne planer\u00bb, het det i Byggekunsts presentasjon av konkurransevinnerne.[37]<\/a><\/p>\n

    \"\"
    Store deler av Byggekunst nr. 5\/ 1945 var viet arkitektkonkurransen noe forsideillustrasjonen ogs\u00e5 b\u00e6rer bud om. Husene som er tegnet i silhuett her representerer innsendte bidrag i konkurransen.<\/figcaption><\/figure>\n
    \"\"
    F\u00f8rstepremie i klasse C, og en av juryens favoritter. Dette huset ble valgt ut til \u00e5 settes i produksjon.<\/figcaption><\/figure>\n

    Kj\u00f8kkenet \u2013 fortsatt hjemmets kjerne<\/h2>\n

    En aktiv og tydelig r\u00f8st i gjenreisningsarbeidet var distriktsarkitekt Kirsten Sand<\/a> i Skjerv\u00f8y, senere Troms\u00f8. Hun tilh\u00f8rte en generasjon arkitekter som var engasjert i tidens behov \u2013 det ville si \u00e5 m\u00f8te en skrikende bolign\u00f8d, f\u00f8rst i raskt voksende byer, senere i krigsrammede str\u00f8k. Tidlig i karrieren gjorde Sand studiereiser til utlandet, jobbet en tid i Sverige, og var godt kjent med tidens arkitektoniske str\u00f8mninger. Hun var en av sin tids f\u00e5 kvinner med arkitektutdannelse, og hadde med seg bakgrunn som boliginspekt\u00f8r for Helser\u00e5det og Boligunders\u00f8kelsen i Oslo da hun reiste nordover med sekk og sovepose sommeren 1945. Hun hadde da allerede erfart mye om krig, kjent virkningen av krakk og knapphet og sett bolign\u00f8den p\u00e5 n\u00e6rt hold.[38]<\/a><\/p>\n

    Kirsten Sand startet med \u00e5 reise rundt i Nord-Troms og Alta, og bo hjemme hos folk \u2013\u00a0 i telt, brakker, l\u00f8er og skur. Slik fikk hun h\u00f8re deres opplevelser med evakueringen, hvordan de hadde bodd f\u00f8r \u2013 og hva slags hus de \u00f8nsket seg for fremtiden.[39]<\/a> Hun satte seg inn kvinnenes arbeidsoppgaver, og bygde planl\u00f8sningene opp rundt deres arbeidsplass. Dette fikk henne til \u00e5 bryte med en av tidens funksjonalistiske trender: Hun forkastet det minimale kj\u00f8kkenet der det bare skulle v\u00e6re plass for husmoren og hennes matlaging. Sand mente at kj\u00f8kkenet, hvor det er varmt og godt, m\u00e5tte gi plass for hele familiens sysler som f\u00f8r. Husmoren og hennes arbeid skulle ikke isoleres fra det de andre holdt p\u00e5 med. Kj\u00f8kken med behov for b\u00e5de \u00e5 tilberede mat, i et tiln\u00e6rmet naturalhushold, og samtidig ha oversikt over familien; bryggerhus greit tilgjengelig og boder for mat og til brensel som kunne n\u00e5s uten \u00e5 g\u00e5 ut, ble et kjennetegn ved husene Sand tegnet.[40]<\/a><\/p>\n

    Et kjennetegn ved korrespondansen hennes, slik den fremst\u00e5r i arkivet etter Finnmarkskontoret, er at hun har solid kunnskap om lokale forhold.[41]<\/a> Allerede i 1945 tar hun p\u00e5 en troverdig m\u00e5te til orde for \u00e5 lytte til dem som skal bo i husene. Hun advarer samtidig mot \u00e5 krisemaksimere. For dystre bilder av situasjonen gir inntrykk at forholdene er s\u00e5 d\u00e5rlige at n\u00e6rmest hva som helst nytt vil v\u00e6re en forbedring. Men, her som ellers vil folk helst bestemme selv hvordan de vil bo, og ferdighusene m\u00e5 dessuten v\u00e6re fleksible nok til \u00e5 kunne tilpasses klima og lokale forhold, p\u00e5pekte Sand. Hun hadde selv sett eksempler der s\u00e5 ikke <\/em>var tilfelle.[42]<\/a><\/p>\n

    S\u00e5 selv om viktige hovedtrender i tidens planarbeid ble hentet fra internasjonalt tankegods, og n\u00e6rmest la til grunn at landskapet m\u00e5tte tilpasses disse ideene, gikk noen motsatt vei, og tilpasset ideene til landskapet med utgangspunkt i lokale behov og meninger.<\/p>\n

    Tre verdener kolliderer<\/strong><\/h1>\n

    60\u00a0000 mennesker mistet sine hjem, og verdier for 4,25 milliarder kroner[43]<\/a> gikk tapt da de tyske okkupasjonsstyrkene sprengte og brente seg ut av Norges nordligste deler i november 1944. Kaier, naust, sj\u00f8merker, fabrikker, veier, bruer, kommunikasjonsanlegg og elektrisitetsforsyning \u2013 alt ble rasert. Enkelte kirker ble likevel spart, og der flyttet de husl\u00f8se inn. En plass var likhuset den eneste bygningen som sto igjen \u2013 der kom det et provisorisk bakeri. Det er klart at gjenreisningsarbeidet som startet i 1945 var en enormt krevende og kompleks oppgave. Ikke nok med det: Meningene<\/em> om hvordan oppgaven best skulle l\u00f8ses var n\u00e6rmest uforenlige.<\/strong><\/p>\n

    Tre ulike hovedsyn<\/h2>\n

    Litt skjematisk fremstilt kan vi si at det fantes tre ulike hovedposisjoner: Den planorienterte sosialdemokratiske, den markedsorienterte borgerlige, og den delvis naturalhusholdningsbaserte. Disse ulike posisjonene sto for ulike syn n\u00e5r det gjaldt kollektive l\u00f8sninger, standardisering, regulering, personlig frihet og det \u00e5 sette seg i gjeld. N\u00e5r Finnmarkskontoret startet ut med en plan om masseproduserte ferdighus, l\u00e5nefinansiert gjennom den nyopprettede Husbanken<\/em>, ble disse motsetningene satt p\u00e5 spissen. Mens planleggerne representerte den f\u00f8rste posisjonen, var ogs\u00e5 de to andre posisjonene godt representert blant innbyggere og n\u00e6ringsdrivende i Finnmark. Motsetningene bunner i ulike \u00f8konomiske grunnsyn, som igjen bygger p\u00e5 ulike sosiale og materielle erfaringer. Finnmarkskontorets presseklippsamling gir verdifulle innblikk i datidens offentlige ordskifte ogs\u00e5 om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, og kan slik bidra til \u00e5 forklare hvorfor det ble s\u00e5 mye strid og splid underveis i et viktig arbeid.<\/p>\n

    Takket v\u00e6re det at norsk presse i denne perioden hadde en tydelig partipolitisk tilknytning kommer motsetningene fram i lyset; gjennom sin kritikk av politiske motstandere synliggj\u00f8r avisene hva de selv st\u00e5r for. Mens Arbeider-pressen ble et taler\u00f8r for den f\u00f8rste posisjonen, ble den borgerlige pressen taler\u00f8r for den andre posisjonen. Den tredje posisjonen hadde ikke egne taler\u00f8r p\u00e5 samme m\u00e5te eller i samme utstrekning, men kommer likevel til orde her og der, i intervjuer og leserbrev.<\/p>\n

    Den planorienterte sosialdemokratiske posisjon<\/h2>\n

    Saksdokumentene etter Finnmarkskontoret vitner ogs\u00e5 om hva de ansatte der var opptatt av, eller iallfall hva oppdraget deres gikk ut p\u00e5, og hvordan dette kom til uttrykk. Et hovedinntrykk er at planlegging<\/em> var metoden de satte sin lit til. I en situasjon der det meste annet manglet er det ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n

    Deres f\u00f8rste oppgave var \u00e5 opprette og bemanne sin egen administrasjon, med ulike underkontorer for sentrale oppgaver som boliger, fiskeri, landbruk, administrasjon og regnskap. Dernest m\u00e5tte de fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 oversikt over de forest\u00e5ende oppgavene, i et landskap der alt manglet; arbeidskraft, utstyr, byggematerialer \u2013 og sikre transportruter for \u00e5 skaffe dette s\u00f8rfra, da Finnmarkskysten fortsatt var minelagt og de fleste kaianlegg var \u00f8delagt.<\/p>\n

    S\u00e5 heller enn \u00e5 la n\u00e6r 50 000 evakuerte reise hjem til Nord-Troms og Finnmark og starte gjenreisningen selv, fikk de midlertidig forbud mot \u00e5 vende tilbake (!). Alt var ikke klart. De m\u00e5tte vente inntil de i det minste kunne f\u00e5 et midlertidig tak over hodet \u2013 som oftest i form av en s\u00e5kalt tyskerbrakke. Det skulle staten ordne! I 1945\/46 ble flere tusen slike tyske forlegningsbygg demontert og sendt fra Helgeland, Tr\u00f8ndelag og lenger s\u00f8r i landet, nordover med b\u00e5t dit det gikk an \u00e5 legge til kai. Brakkene ble mange landflyktiges f\u00f8rste bosted da de fikk vende tilbake v\u00e5ren 1946.<\/p>\n

    \"\"
    Oversikt over krigsskadde eiendommer. (FFB A-0198, boks 7, mappe D3).<\/figcaption><\/figure>\n

    Etter den f\u00f8rste provisoriske fasen, kom fasen der innbyggerne skulle f\u00e5 permanente hus \u00e5 bo i. Byggematerialer var fortsatt underlagt rasjonering, og i et planleggingsperspektiv var den raskeste og rimeligste l\u00f8sningen \u00e5 bestille standardiserte byggesett av typehus til fordeling p\u00e5 ulike tettsteder.[44]<\/a> Flere tusen hus trengtes, raskt. Ingen ferdighusfabrikker kunne levere alt alene, s\u00e5 oppdraget ble fordelt p\u00e5 flere produsenter i S\u00f8r-Norge. En nasjonal arkitektkonkurranse for hvordan ferdighusene skulle se ut ble holdt, der det ble lagt vekt p\u00e5 estetikk og gode planl\u00f8sninger. Med utbetalt krigsskadetrygd og husbankl\u00e5n skulle enhver f\u00e5 r\u00e5d til pene og moderne hus. Ingeni\u00f8rer og arkitekter hadde sentrale posisjoner, og vi har v\u00e6rt litt inne p\u00e5 hva de s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re inspirert av.<\/p>\n

    Alt s\u00e5 bra ut p\u00e5 papiret, men i praksis gikk det annerledes. Planene tok ikke nok h\u00f8yde for logistiske utfordringer, og ikke for den strenge vinteren. Byggematerialer kom p\u00e5 avveie, byggetegninger kom for sent og passet ikke med grunnmuren som alt var satt opp, byggingen ble avbrutt av uv\u00e6r, husene var ikke tilstrekkelig isolert for vinterkulda, det ene og andre ble dyrere enn planlagt, etc., etc. Slike brister ga meningsmotstanderne noe \u00e5 konkret \u00e5 kritisere, og de brukte det for alt det var verdt. Sentrale arbeiderpartipolitikere og arbeiderpressen var frustrert over det de kalte h\u00f8yrepressens \u00f8deleggende agitasjon. Ansatte ved Finnmarkskontoret var ogs\u00e5 frustrert, og ville som nevnt gjerne byttet plass med de \u00abetterp\u00e5kloke\u00bb.[45]<\/a><\/p>\n

    Den markedsorienterte borgerlige posisjon<\/h2>\n

    Selvstendig n\u00e6ringsdrivende i Nord-Troms og Finnmark s\u00e5 ut til \u00e5 ha en annen innstilling enn Finnmarkskontoret i mange sammenhenger. De ville ikke vente p\u00e5 staten, de ville gjenopprette virksomheten sin s\u00e5 snart det lot seg gj\u00f8re og i egen regi \u2013 noe som heller ikke er vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Samlingen med presseklipp vitner ogs\u00e5 om at de s\u00e5 gjorde. De stiftet lokale n\u00e6ringsforeninger med det m\u00e5l \u00e5 ta h\u00e5nd om utviklingen av det nye samfunnet som n\u00e5 skulle skapes. De hadde b\u00e5de kapital og kontaktnett, og sto s\u00e5ledes ikke p\u00e5 bar bakke. N\u00e5r de uttalte seg til pressen var gjennomgangstonen \u00abLa finnmarkingene ta seg av gjenreisninga selv!\u00bb. Banksjef Hay i Hammerfest ble en gjennomgangsfigur som kritiker av den sentralstyrte gjenreisningsadministrasjonen.[46]<\/a><\/p>\n

    En interessant person i denne sammenheng er venstrepolitiker og fylkesmann i Finnmark 1928-48, Hans Gabrielsen<\/a>. Han var Norges f\u00f8rste gjenreisningsminister, i en tverrpolitisk samlingsregjering ledet av Arbeiderpartiets frontfigur Einar Gerhardsen<\/a>. H\u00f8sten 1945 overtok en ren Arbeiderparti-regjering, og Gabrielsen ble avl\u00f8st av Peder Holt<\/a> (A) som fikk tittelen konsultativ statsr\u00e5d for Finnmark. <\/em>Holt arbeidet heretter i tospann med forsyningsminister Oscar Torp<\/a> (A). Gabrielsen (V) fortsatte imidlertid \u00e5 uttale seg offentlig om gjenreisningsarbeidet, og synes \u00e5 v\u00e6re en stemme som n\u00f8t stor respekt og ble lyttet til. Han virket som en forsonende figur. Det er interessant \u00e5 merke seg, siden en av hans partifeller p\u00e5 Stortinget, Trygve Utheim<\/a>, var blant Finnmarkskontorets skarpeste kritikere. Disse borgerlige politikerne gikk hardt ut mot byr\u00e5kratisering, pengebruk og rot \u2013 og krevde ogs\u00e5 at finnmarkingene selv m\u00e5tte f\u00e5 bestemme mer, at deres p\u00e5gangsmot og arbeidslyst m\u00e5tte verdsettes mye mer i gjenreisningsarbeidet.<\/p>\n

    \"\"
    Karikatur av forsyningsminister Torp i «Pedro»s strek. VG, 05.07.1947 (FFB A-0198, boks 3, mappe 10).<\/figcaption><\/figure>\n

    Den s\u00e5kalte gjenreisningsdebatten<\/em> p\u00e5 Stortinget i mars 1947 kan tjene som eksempel p\u00e5 hvordan de politiske motsetningene kom til uttrykk. Stor mangel p\u00e5 byggemateriale var en betydelig utfordring. Avisreferatene vitner om en opphetet diskusjon, der mulig svindel med trelastfrakten til Finnmark var tema, igjen belyst fra ulike politiske st\u00e5steder takket v\u00e6re partipressen. Borgerlige stortingsmenn med Venstres Utheim i spissen ga forsyningsministeren skylden for problemene, mens Arbeiderpartiets representanter hevdet at private firma var skyldige i \u00e5 ta h\u00f8yere fraktepriser enn det som var tillatt etter tidens prisreguleringer. [47]<\/a> Dermed fikk Arbeiderpressen anledning til \u00e5 hevde at problemet i denne saken var at det private initiativ gikk for<\/em> langt.[48]<\/a> Et mistillitsforslag mot statsr\u00e5den ble m\u00f8tt av kabinettsp\u00f8rsm\u00e5l, og et borgerlig krav om granskning ble nedstemt av Arbeiderpartiet \u2013 som hadde flertall i forsamlingen.[49]<\/a><\/p>\n

    Fra Finnmarks fylkesting kom det ogs\u00e5 kritikk mot sentralisering, det kom signaler om \u00e5 avvikle Finnmarkskontoret \u2013 som uansett bare var en midlertidig etat \u2013 og gj\u00f8re gjenreisningen til et lokalt\/regionalt og privat ansvar f\u00f8r heller enn senere. Og, interessant nok: R\u00f8stene nordfra advarte mot \u00e5 gj\u00f8re gjenreisningen til \u00aben brikke i det partipolitiske spill\u00bb.[50]<\/a><\/p>\n

    Dette \u00abpartipolitiske spill\u00bb handlet nettopp om dragkampen mellom den planorienterte og den markedsorienterte posisjonen. Overordnet gikk en debatt om plan\u00f8konomi versus privat initiativ ved siden av en debatt om hvorvidt fagfolk eller fastboende visste best hvordan det skulle bygges. Kritikk mot papirm\u00f8lle og manglende oversikt hos planleggerne er gjennomg\u00e5ende fra den borgerlige siden.[51]<\/a> Kritikken mot selve plan\u00f8konomien kunne arte seg som dette: \u00abMyndighetenes prispolitikk f\u00f8rer til fantastisk fordyrelse og forsinkelse av oppbygginga i Finnmark\u00bb \u2026 \u00abFinnmarkskontoret kritiseres for mangelfull innsikt og forst\u00e5else av gjenreisningsproblemene\u00bb\u2026 \u00abDet synes som administrasjonen har l\u00f8skoblet seg fra fylket som skal gjenreises\u00bb.[52]<\/a> Denne kritikken g\u00e5r p\u00e5 mer grunnleggende forhold enn de konkrete enkeltsakene, men knyttes ogs\u00e5 gjerne til eksempler p\u00e5 at finnmarkingene helst vil bygge selv.[53]<\/a> Sp\u00f8rsm\u00e5let om personlig frihet er imidlertid ogs\u00e5 sammensatt, som vi snart skal se.<\/p>\n

    Den delvis naturalhusholdningsbaserte posisjon<\/h2>\n

    For vanlige folk, som bare ville hjem, kunne det fortone seg noe voldsomt \u00e5 bli m\u00f8tt med reiseforbud (noen dro likevel), krav om \u00e5 s\u00f8ke byggetillatelse og f\u00e5 huset godkjent f\u00f8r man kunne begynne \u00e5 bygge p\u00e5 egen tomt (noen gjorde det likevel), forbud mot \u00e5 hente materialer selv utenom rasjoneringsordningen (noen gjorde det likevel), venting p\u00e5 reguleringsplaner, venting p\u00e5 tegninger og materialer, etc., etc. Og s\u00e5 var det ikke mye som kom p\u00e5 plass likevel. Voldsomt virker det s\u00e6rlig n\u00e5r det h\u00f8yst provisoriske dagliglivet beskrives n\u00f8kternt som i \u00abEn husmors beskrivelser\u00bb fra Berlev\u00e5g i 1947, eller \u00abKvinnenes dagligliv: tre invasjoner her: tyskerne, russerne og gjenreisninga\u00bb fra 1948.[54]<\/a> De manglet fortsatt det meste, b\u00e5de kaffekvern og symaskin \u2013 s\u00e5 alt det daglige arbeidet ble ekstra tidkrevende. Ikke s\u00e5 rart om de store visjonene ikke helt vant gjenklang, de m\u00e5 ha virket veldig fjerne fra dette daglige strevet.<\/p>\n

    Ser vi etter eldre konfliktlinjer, finner vi den gamle dragkampen i nordnorske fiskev\u00e6r mellom den mektige v\u00e6reieren, og den fattige fiskeren som konstant sto i gjeld til v\u00e6reieren. V\u00e6reieren var grunneier i fiskev\u00e6ret, handelsmann og bank i samme person \u2013 den som l\u00e5nte fiskeren penger p\u00e5 forskudd til \u00e5 kj\u00f8pe utstyr og b\u00e5t, og den som kj\u00f8pte fangsten til priser han selv bestemte. L\u00e5net kunne fiskeren ikke regne med \u00e5 bli kvitt i sin levetid.<\/p>\n

    Da fiskerne fagorganiserte seg i mellomkrigs\u00e5rene var det nettopp for \u00e5 sikre seg en sterkere stilling i dette egentlig gjensidige avhengighetsforholdet mellom sj\u00f8siden og landsiden i fiskerin\u00e6ringen. Rester av den gamle striden med v\u00e6reierne kommer til syne i gjenreisningspolitikken der det blir aktuelt \u00e5 ekspropriere v\u00e6reiergrunn.[55]<\/a> Slik sett fantes det et politisk appellgrunnlag blant fiskerne som Arbeiderpartiet kunne bruke, men samtidig bidro idealet om den frie fiskeren til at fiskerne sto et godt stykke unna den planorienterte posisjonen. Fiskeren m\u00e5tte tilpasse seg v\u00e6ret og fiskens luner, og kunne ikke operere med noe skjema i sitt yrke, bortsett n\u00e5r fangsten var tatt og skulle selges. Skjemaet kunne s\u00e5ledes ikke fylles ut p\u00e5 forh\u00e5nd, og ikke kunne det se bort fra v\u00e6r og \u00e5rstid \u2013 det ville v\u00e6re galimatias. Heller ikke dette er vanskelig \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n

    Fiskerbonde\u00f8konomien gjorde seg fortsatt gjeldende i Nord-Norge i mellomkrigstida. Den var sesongstyrt og basert p\u00e5 en delvis naturalhusholdning. P\u00e5 samme m\u00e5te var sj\u00f8samenes liv styrt av sesongene. Det gjaldt ogs\u00e5 reindriftssamene, som flyttet mellom sommerboplassen i Norge og vinterboplassen i Sverige. De var alle vant med \u00e5 lage mye av det de trengte til eget bruk selv, b\u00e5de mat, kl\u00e6r og redskaper. Kollektive l\u00f8sninger var de godt kjent med, fordi n\u00e6ringsdriften deres var tuftet p\u00e5 samarbeid i fiskev\u00e6ret, grenda eller siidaen. Dette var l\u00f8sninger de selv hadde tenkt ut og utviklet.\u00a0De var vant til \u00e5 klare seg selv med det de hadde, ogs\u00e5 under provisoriske forhold. For denne posisjonen handlet personlig frihet om \u00e5 la naturens \u00e5rshjul styre \u2013 ikke myndighetspersoner. Personlig frihet handlet om \u00e5 v\u00e6re sin egen herre \u2013 selvstendig, selvforsynt og selvhjulpen \u2013 uavhengig av b\u00e5de rikfolk og myndigheter, og \u00e5 slippe gjeldsrenter og byr\u00e5krati. Det er en interessant observasjon at nordmenn og samer inntar denne posisjonen sammen, og behandles deretter fra Finnmarkskontorets side. N\u00e5r den planorienterte velgj\u00f8rer ikke kan begripe hvorfor finnmarkingen vegrer seg for \u00e5 ta opp husbankl\u00e5n skilles det nemlig ikke p\u00e5 om han er norsk eller same.<\/p>\n

    En gjennomg\u00e5ende kritikk mot gjenreisningsarbeidet springer nettopp ut av motviljen mot tvungen l\u00e5nefinansiering. Hvorfor skulle myndighetene nekte folk \u00e5 skaffe seg materiale til hus p\u00e5 egen h\u00e5nd, og s\u00e5 p\u00e5tvinge dem et ferdig tegnet hus som det heftet l\u00e5n ved? Motviljen bygde p\u00e5 en frykt for aldri \u00e5 kunne nedbetale l\u00e5net helt \u2013 slik at man i realiteten ikke eide sitt eget hus, noe mange hadde gjort fram til okkupantene kom og satte fyr p\u00e5 det. Hvordan skulle sj\u00f8samen Nils betjene l\u00e5net, hvordan skulle en vanlig fisker betjene l\u00e5net, var sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r igjen i det offentlige ordskiftet.[56]<\/a> Sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt av journalister, og av innbyggere selv i form av innsendte leserbrev.<\/p>\n

    I slike sammenhenger kunne det bli p\u00e5pekt at den lovede krigsskadeerstatningen, som lot vente p\u00e5 seg, kom til \u00e5 bli relativt lav sammenliknet med hva det nye huset ville koste. Det stemte ogs\u00e5, etter Boligdirektoratets egne beregninger.[57]<\/a><\/p>\n

    \"\"
    Prisen p\u00e5 et nytt hus (der det gamle ikke var gjeldfritt), beregnet av Boligdirektoratet, 05.08.1946. (FFB A-0198, boks 9, mappe 16).<\/figcaption><\/figure>\n

     <\/p>\n

    Boligdirektoratet, Husbanken, Finnmarkskontoret \u2013 og n\u00e6ringslivet \u2013 hadde alle som utgangspunkt at det nye Finnmark som n\u00e5 tok form ikke skulle v\u00e6re som det gamle Finnmark, hva n\u00e5 det innebar. Sannsynligvis hadde de ulike visjoner for det nye Finnmark, men for begge disse posisjonene s\u00e5 det ut til \u00e5 involvere ny industri, moderne infrastruktur og vannkraftutbygging.[58]<\/a><\/p>\n

    \"\"
    Arbeiderbladet 06.07.1948 bruker en torvgamme i Tana som eksempel p\u00e5 helsefarlig bolig (FFB A-0198, boks 12, mappe D1).<\/figcaption><\/figure>\n

    Det \u00e5 bo i gamme, for eksempel, h\u00f8rte fortiden til. Uregulerte hjem, bygd \u00abp\u00e5 frih\u00e5nd\u00bb h\u00f8rte fortiden til. Fotografier av ikke-arkitekttegnede hus ble vist fram til skrekk og advarsel, og som kontrast til de godkjente typetegningene. Overordnede planer trengtes, og ett av kravene som fulgte gjenreisningsdebatten i 1947 var kravet om en mer samordnet plan for det hele. Det peker framover mot det omfattende Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge <\/em>(ofte kalt Nord-Norge-planen) fra 1951, senere omtalt som et sosialdemokratisk utstillingsvindu for regional utvikling (\u00aba social democratic showcase of regional development\u00bb).[59]<\/a><\/p>\n

    \"\"
    Listen over tvangsevakuerte og overvintrede \u2013 det vil si folk som tilbragte vinteren 1944\/45 i telt, b\u00e5ter eller fjellhuler \u2013 sier noe om hvor \u00f8deleggelsene var st\u00f8rst, og samtidig noe om hvor befolkningen var best rustet for \u00e5 bo utend\u00f8rs. I oversikten framst\u00e5r \u00f8deleggelsene som mindre omfattende i Karasjok og Kautokeino, men det at n\u00e6r 2500 innbyggere som soknet til disse stedene stakk til skogs istedenfor \u00e5 bli tvangsevakuert i 1944 sier ogs\u00e5 sitt i seg selv.<\/figcaption><\/figure>\n

    Listen over tvangsevakuerte og overvintrede \u2013 det vil si folk som tilbragte vinteren 1944\/45 i telt, b\u00e5ter eller fjellhuler \u2013 sier noe om hvor \u00f8deleggelsene var st\u00f8rst, og samtidig noe om hvor befolkningen var best rustet for \u00e5 bo utend\u00f8rs. I oversikten framst\u00e5r \u00f8deleggelsene som mindre omfattende i Karasjok og Kautokeino, men det at n\u00e6r 2500 innbyggere som soknet til disse stedene stakk til skogs istedenfor \u00e5 bli tvangsevakuert i 1944 sier ogs\u00e5 sitt i seg selv.<\/p>\n

    Med samhold skal landet bygges?<\/h2>\n

    Karakteristisk for kongens, regjeringens og ledende kulturpersonligheters taler i 1945 og 1946 var budskapet om at nasjonalt samhold var grunnpilaren i gjenreisningsarbeidet.[60]<\/a> Men norsk gjenreisningshistorie er p\u00e5 ingen m\u00e5te historien om en suksessrik sosialdemokratisk alenegang med stor oppslutning. Tvert imot. Arkivet inneholder avisartikler der Finnmark fremst\u00e5r som en politisk slagmark, ogs\u00e5 lokalt, der sosialister, kommunister og h\u00f8yrefolk \u2013 eller fiskere, arbeidere og v\u00e6reiere \u2013 st\u00e5r mot hverandre.[61]<\/a><\/p>\n

    Overskriften \u00abTre verdener kolliderer\u00bb varslet at det side om side fantes tre sv\u00e6rt ulike virkelighetsoppfatninger, og de bunnet i grunnleggende ulik \u00f8konomisk forst\u00e5else og erfaring. Det ledet igjen til ulike l\u00f8sningsforslag: Veien ut av den strenge og gjennomregulerte krigs\u00f8konomien kunne g\u00e5 via plan\u00f8konomiske l\u00f8sninger. I praksis innebar det \u00e5 videref\u00f8re elementer av krigs\u00f8konomien som iallfall hadde hatt legitimitet \u2013 for eksempel varerasjonering og priskontroll. Eller, veien kunne g\u00e5 raskere i retning av markedsfrihet \u2013 noe som ville inneb\u00e6re deregulering p\u00e5 mange omr\u00e5der. Figurene under skal illustrere hvordan de ulike posisjonene stilte seg til personlig frihet versus kollektive l\u00f8sninger, standardisering og regulering, og til det \u00e5 sette seg i gjeld. Et hovedpoeng er at blant disse sentrale punktene fantes det ikke ett hvor alle tre posisjoner var enige.<\/p>\n

    \"\"<\/p>\n

    I realiteten ble det en serie melloml\u00f8sninger mellom en planorientert og en markedsorientert orientering som presset seg fram \u2013 som det praktiske utfallet av dragkampen mellom Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene. S\u00e5, joda, gjenreisningen ble gjenstand for det partipolitiske spillet. Dette bidro p\u00e5 sin m\u00e5te til \u00e5 sette den samiske levem\u00e5ten under press, og det er grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om den i det hele tatt ble tatt p\u00e5 alvor. Dette til tross for at den eksotiske samen gjerne fortsatt skulle finnes, om ikke annet s\u00e5 for turistn\u00e6ringens skyld. Det tjente nok ikke samens sak \u00e5 bli satt i b\u00e5s med fiskerbonden. Fiskerbonden representerte det gammeldagse, det som skulle v\u00e6re tilbakelagt stadium, dermed ble dette den tapende part. Tilbake til naturalhusholdning og bygging i fri regi skulle ingen! Det skulle planmyndighetene iallfall s\u00f8rge for, og det ble nok gjort i beste mening.<\/p>\n

     <\/p>\n

    [1]<\/a> Finnmark fylkesbibliotek (FFB), A-0198, b. 1, Mappe \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 1. Oslo-kontoret\u00bb, Notat datert 04.05.1946, Finnmarkskontorets presse- og opplysningsarkiv<\/em>.<\/p>\n

    [2]<\/a> FFB A-0198, b. 1, mp. I.1, Notat datert 04.05.1946.<\/p>\n

    [3]<\/a> FFB A-0198, b. 1, mp. I.1, Notat fra intervju, oversatt til norsk, u.d.<\/p>\n

    [4]<\/a> FFB A-0198, b. 1, mp. I.1, Notat datert 04.05.1946.<\/p>\n

    [5]<\/a> FFB A-0198, b. 1, mp. I.1, Notat datert 13.04.1946.<\/p>\n

    [6]<\/a> FFB A-0198, b. 1, mp. I.1, Notat datert 04.05.1946.<\/p>\n

    [7]<\/a> FFB A-0198, b. 5, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 12. Generelt. C. 1. Uttalelser, artikler, reisebrev 1946\u00bb.<\/p>\n

    [8]<\/a> FFB A-0198, b. 1, Mp. I.1, Notat datert 04.05.1946.<\/p>\n

    [9]<\/a> FFB A-0198, b. 1, Mp. I.1, Notat datert 04.05.1946.<\/p>\n

    [10]<\/a> FFB A-0198, b. 6, Mp. \u00ab12. Generelt. D. 1. Uttalelser, artikler, reisebrev 1945\u00bb.<\/p>\n

    [11]<\/a> FFB A-0198, b. 4, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 1\u00bb<\/p>\n

    [12]<\/a> FFB A-0198, b. 6, Mp. \u00ab12. Generelt. C. 2. Artikler etter skandinaviske journalisters reise juni 1946\u00bb<\/p>\n

    [13]<\/a> FFB A-0198, b. 1, Mp. I.1, Notat datert 08.06.1946.<\/p>\n

    [14]<\/a> FFB A-0198, b. 8, mp. 15.<\/p>\n

    [15]<\/a> Mer om dette, se f.eks. Arbo, P., & Hersoug, B. \u00abFiskerin\u00e6ring og regional utvikling i Finnmark. Russetorsken – en ny redning \u00f8stfra?\u00bb I B. Hersoug, Ressurskrise og markedstilpasning – fiskerin\u00e6ringene i Norden p\u00e5 1990-tallet<\/em> (K\u00f8benhavn: Nordisk Ministerr\u00e5d, 1994);\u00a0 Finstad, B.-P., Henriksen, E., & Holm, P. \u00abFra krise til krise \u2013 forventinger og svik i norsk fiskerin\u00e6ring\u00bb. \u00d8konomisk fiskeriforskning<\/em> (1), 2012, 32-53; Holand, Hvordan n\u00f8d og nye ideer skaper nye lover. Speilvendingen av sj\u00f8grenseloven i 1992, <\/em>PhD-avhandling (Troms\u00f8: UiT, 2017).<\/p>\n

    [16]<\/a> Holand, 2017, 104.<\/p>\n

    [17]<\/a> FFB A-0198, b. 2, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 8. Befolkning B. Lapper og rein\u00bb<\/p>\n

    [18]<\/a> Bergens Tidende 02.11.47, FFB A-0198, b. 4, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 2\u00bb, Undermappe \u00abArtikler av Gunnar Garbo\u00bb.<\/p>\n

    [19]<\/a> FFB A-0198, b. 5, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 12. Generelt. B. Uttalelser, artikler, reisebrev\u00bb; Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark 1946. 12 Generelt. C. 1. Uttalelser, artikler, reisebrev\u00bb; B. 6, mp. \u00ab12. Generelt. C. 2. Artikler etter skandinaviske journalisters reise juni 1946\u00bb<\/p>\n

    [20]<\/a> Drammens Tidende, Buskeruds Blad, 15.12.1947, FFB A-0198, b. 5, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 12. Generelt. B. Uttalelser, artikler, reisebrev\u00bb.<\/p>\n

    [21]<\/a> FFB A-0198, b. 2, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 8. Befolkning B. Lapper og rein\u00bb<\/p>\n

    [22]<\/a> Nordlys, 09.07.1947, FFB A-0198, b. 3, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 10. Politikk\u00bb<\/p>\n

    [23]<\/a> Bergens Tidende 04.11.47, FFB A-0198, b. 4, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 2\u00bb, Undermappe \u00abArtikler av Gunnar Garbo\u00bb.<\/p>\n

    [24]<\/a> FFB A-0198, b. 20-23.<\/p>\n

    [25]<\/a> \u00abByggekunst. Norske arkitekters tidsskrift\u00bb nr. 5, 1945, s. 85.<\/p>\n

    [26]<\/a> \u00abByggekunst. Norske arkitekters tidsskrift\u00bb nr. 2, 1945, 34.<\/p>\n

    [27]<\/a> Jensen, R.H., \u00abPlanleggerprofesjonens utvikling gjennom de siste hundre \u00e5r\u00bb, Plan<\/em>, 4-5, 2013. https:\/\/doi.org\/10.18261\/ISSN1504-3045-2013-04-05-03<\/a><\/p>\n

    [28]<\/a> \u00abByggekunst.\u00bb nr. 2, 1945, 34.<\/p>\n

    [29]<\/a> Jensen, 2013, 8.<\/p>\n

    [30]<\/a> \u00abByggekunst\u00bb nr. 2, 1945, 34.<\/p>\n

    [31]<\/a> FFB A-0198, B. 8, Mp. \u00ab13. Foredragssaker. A. Foredrag\u00bb<\/p>\n

    [32]<\/a> FFB A-0198, B. 7, mp. \u00ab12. generelt. D. 3. Tidsbundne oversikter, orienteringer, forslag 1947-48\u00bb.<\/p>\n

    [33]<\/a> FFB A-0198, B. 1, Mp. \u00abOversikt over Finnmarkskontorets arbeid med gjenreisningen av fiskerin\u00e6ringen\u00bb.<\/p>\n

    [34]<\/a> Holand, 2017, 207. Se ogs\u00e5 Finstad, B.-P. Finotro: statseid fiskeindustri i Finnmark og Nord-Troms: fra plan til avvikling. <\/em>PhD-avhandling. (Troms\u00f8: Universitetet i Troms\u00f8, 2005).<\/p>\n

    [35]<\/a> Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen\/Finnmark fylkes elektrisitetsforsyning: \u00abKraftforsyningen i Finnmark fylke: organisasjon \u2013 \u00f8konomi \u2013\u00a0drift\u00bb, 1968, Statsarkivet i Troms\u00f8, Produkt- og elektrisitetstilsynet Region Nord-Norge, arkivkode Dab 80.<\/p>\n

    [36]<\/a> Byggekunst. Norske arkitekters tidsskrift<\/em>, nr. 5, 1945, 85-86.<\/p>\n

    [37]<\/a> \u00abByggekunst\u00bb nr. 5, 1945, 85.<\/p>\n

    [38]<\/a> Seip, E., \u00abKirsten Sand. Arkitekt for sin tid\u00bb. Nordlit.<\/em> 61. 10.7557\/13.3697, 2015, 62-67.<\/p>\n

    [39]<\/a> Sand, K., \u00abReisebrev fra Alta og Nord-Troms\u00bb. Byggekunst<\/em>, nr. 5, 1945, 101-102.<\/p>\n

    [40]<\/a> Seip, 2915, 71-72.<\/p>\n

    [41]<\/a> FFB A-0198, B. 7, Mp. \u00abI Nord-Troms og Finnmark. 12. Generelt. E. Uttalelser spesielt for Nord-Troms.<\/p>\n

    [42]<\/a> Sand (1945) s. 101.<\/p>\n

    [43]<\/a> 180 millioner norske kroner i 1945 tilsvarer 4,25 milliarder i 2021, if\u00f8lge Norges Banks priskalkulator.<\/p>\n

    [44]<\/a> FFB A-0198, b. 9, mp. \u00ab17. Krigen i Nord-Norge og beretninger om samme\u00bb<\/p>\n

    [45]<\/a> FFB A-0198, b. 1, mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 1. Oslo-kontoret\u00bb: Notat datert 04.05.1946.<\/p>\n

    [46]<\/a> FFB A-0198, b. 4, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 1\u00bb<\/p>\n

    [47]<\/a> FFB A-0198, b. 3, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 10. Politikk\u00bb<\/p>\n

    [48]<\/a> FFB A-0198, b. 4, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 2\u00bb<\/p>\n

    [49]<\/a> FFB A-0198, b. 3, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 10. Politikk\u00bb<\/p>\n

    [50]<\/a> FFB A-0198, b. 3, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 10. Politikk\u00bb: Hhv. \u00abNordlys\u00bb, 09.07.1947; \u00abBladet Troms\u00f8\u00bb, 09.07.47; \u00abFriheten\u00bb 04.07.47; \u00abBladet Troms\u00f8\u00bb, 03.04.47.<\/p>\n

    [51]<\/a> FFB A-0198, b. 4, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 2\u00bb<\/p>\n

    [52]<\/a> FFB A-0198, b. 4, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 1\u00bb: Hhv. \u00abNy Tid\u00bb, Trondheim, 21.03.46; \u00abNordlys\u00bb, u.d.<\/p>\n

    [53]<\/a> FFB A-0198, b. 4, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 1\u00bb<\/p>\n

    [54]<\/a> FFB A-0198, B. 7, Mp. \u00ab12. generelt. D. 3. Tidsbundne oversikter, orienteringer, forslag 1947-48\u00bb.<\/p>\n

    [55]<\/a> FFB A-0198, B. 5, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 12. Generelt. B. Uttalelser, artikler, reisebrev\u00bb; b. 10, Mp. \u00abII Finansiering. 3. Ekspropriasjon\u00bb.<\/p>\n

    [56]<\/a> FFB A-0198, b. 4, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 11. Kritikk og misligheter \u2013 im\u00f8teg\u00e5elser, mappe 2\u00bb, Undermappe \u00abArtikler av Gunnar Garbo\u00bb: \u00abBergens Tidende\u00bb, 02.11.47.<\/p>\n

    [57]<\/a> FFB A-0198, b. 8, Mp. \u00ab13. Foredragssaker. B. Tall og annet for foredrag\u00bb; B. 9, Mp. \u00ab16. Finnmark i g\u00e5r og i dag\u00bb; b. 10, Mp. \u00abII Finansiering. 1. Krigsskadetrygd\u00bb.<\/p>\n

    [58]<\/a> FFB A-0198, b. 5, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 12. Generelt. C. 1. Uttalelser, artikler, reisebrev 1946\u00bb; B. 6, Mp. \u00ab12. Generelt. D. 1. Uttalelser, artikler, reisebrev 1945\u00bb; B. 7, Mp. \u00ab12. generelt. D. 3. Tidsbundne oversikter, orienteringer, forslag 1947-48\u00bb.<\/p>\n

    [59]<\/a> Neumann (2009): Returning practice to the linguistic turn: the case of diplomacy. I H. Bauer, E. Brighi, Bauer, & Brighi (Red.), Pragmatism in international relations <\/em>(ss. 82-99), s 92-93.<\/p>\n

    [60]<\/a> FFB A-0198, B. 7, Mp. \u00ab12. generelt. D. 3\u00bb; B. 8, Mp. \u00ab13. Foredragssaker. A. Foredrag\u00bb; B. 8, Mp. \u00ab13. Foredragssaker. B. Tall og annet for foredrag\u00bb.<\/p>\n

    [61]<\/a> F.eks. \u00abFriheten\u00bb, 27.05.1947, FFB A-0198, B. 5, Mp. \u00abI. Nord-Troms og Finnmark. 12. Generelt. B. Uttalelser, artikler, reisebrev\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Skrevet av: F\u00f8rsteamanuensis Astrid Marie Holand, Nord universitet Forsynings- og gjenreisningsdepartementet, en nyordning av det eldre Innenriksdepartementet, tok p\u00e5 seg det overordnede ansvaret for \u00e5 bygge landet opp igjen etter okkupasjonsmaktens herjinger. Boliger og infrastruktur sto \u00f8verst p\u00e5 arbeidslista. Finnmarkskontoret fikk ansvaret for den praktiske utf\u00f8relsen av gjenreisningsarbeidet i den sterkt krigsskadde nordligste delen av … <\/p>\n

    Fortsett \u00e5 lese \u00abDykk i arkivet etter Finnmarkskontorets presse- og opplysningstjeneste\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":58,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[3],"class_list":["post-161","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/161","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/58"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=161"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/161\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":174,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/161\/revisions\/174"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=161"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=161"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=161"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=161"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}