{"id":184,"date":"2023-12-22T16:16:57","date_gmt":"2023-12-22T15:16:57","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/?p=184"},"modified":"2023-12-22T18:23:52","modified_gmt":"2023-12-22T17:23:52","slug":"indhome-en-oppsummering-av-aret-som-har-gatt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/2023\/12\/22\/indhome-en-oppsummering-av-aret-som-har-gatt\/","title":{"rendered":"INDHOME – en oppsummering av \u00e5ret som har g\u00e5tt"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Skattejakt i arkivene og kvalitative intervjuer er noen sentrale stikkord for hva INDHOME-gjengen har holdt p\u00e5 med i 2023.<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Forskerne p\u00e5 INDHOME-prosjektet har i 2023 v\u00e6rt opptatt med \u00e5 gj\u00f8re intervjuer og bes\u00f8ke arkiver. I dette innlegget vil vi oppsummere \u00e5ret som har g\u00e5tt, og gi en kort beskrivelse av litt av det vi har drevet med, og v\u00e5re erfaringer s\u00e5 langt. <\/p>\n\n\n\n

Nye folk p\u00e5 prosjektet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi har det siste \u00e5ret hatt gleden av \u00e5 ha to fulltidsansatte stipendiater, Anne Sch\u00e4fer og Birgitte Rigtrup p\u00e5 prosjektet oss, og disse har ogs\u00e5 kommet godt i gang med sine prosjekter. I tillegg har vi hatt en masterstudent Edvard Kristensen tilknyttet prosjektet som har kommet igang med sin oppgave. P\u00e5 tampen av \u00e5ret fikk vi i tillegg vite at vi p\u00e5 ny\u00e5ret f\u00e5r en ny masterstudent, Camilla Tran\u00e5s Kristiansen, tilknyttet prosjektet. Hun begynte i h\u00f8st og fikk n\u00e5 f\u00f8r jul vite at hun er tatt opp p\u00e5 det nye programmet Nord Master Plus p\u00e5 Nord universitet, en forskerskole for masterstudenter. <\/p>\n\n\n\n

Arkivbes\u00f8k<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi innledet \u00e5ret 2023 med en artikkel p\u00e5 forskning.dk, der prosjektmedarbeiderne Astrid Nonbo Andersen (DIIS), Astrid Marie Holand (Nord) og Inge H\u00f8st Seiding (Ilisimatusarfik) skrev om litt av det vi s\u00e5 langt hadde funnet i arkivene knyttet til hus og boligpolitikk i etterkrigstidens Norge og Gr\u00f8nland. Siden har vi fortsatt kartleggingen av den tidlige etterkrigstidens syn p\u00e5 urfolk i de skandinaviske landene, det vil si inuit i Gr\u00f8nland \u2013 underlagt Danmark \u2013 og samer i Norge og Sverige.<\/p>\n\n\n\n

Vi har unders\u00f8kt hvilken rolle Lappefogden i Nordland spilte for samenes rettigheter der, under og like etter 2. verdenskrig, hovedsakelig i perioden 1940-1952. Vi ser at mange\u00e5rig lappefogd Peder Hagen var en engasjert talsmann som ikke gikk av veien for \u00e5 kritisere okkupasjonsmakten dersom flyttsamer ble nektet \u00e5 reise over til Sverige med reinflokken sin, eller dersom det var mistanke om at soldater hadde tyvslaktet rein. Dette hadde han neppe kunnet gj\u00f8re og forbli i jobben, dersom det ikke fantes en viss tysk respekt for samisk levem\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Forsker Astrid Marie Holand, masterstudent Edvard Kristensen og prosjektpartner Stig Morten Kristensen fra Duaddara r\u00e1fe bes\u00f8kte Statsarkivet i Trondheim hvor arkivet etter Lappefogden befinner seg. Et hovedinntrykk derfra er at for samene i Nordland handlet gjenreisningen etter krigen i stor grad om \u00e5 f\u00e5 reindriftsn\u00e6ringen opp og g\u00e5 igjen. Krigs\u00e5rene innebar store tap av dyr, blant annet p\u00e5 grunn av tyvslakting. Men det var avgj\u00f8rende endringer p\u00e5 gang. S\u00e5 i hvilken grad er det egentlig snakk om gjen<\/em>reisning?<\/p>\n\n\n\n

Et hovedinntrykk er nemlig at gjenreisningsmyndighetene var mest opptatt av det man burde kalle for ny<\/em>reisning: De \u00f8nsket \u00e5 bygge samfunnet i en ny og mer moderne utgave. Det innebar at folk ikke n\u00f8dvendigvis skulle bo p\u00e5 samme sted, eller drive med det samme som de gjorde f\u00f8r krigen. Lappefogd Hagen skriver ogs\u00e5 selv at koblingen mellom det \u00e5 v\u00e6re same og det \u00e5 drive med rein ikke lenger er s\u00e5 tett som den pleide \u00e5 v\u00e6re; selvsagt kan en same ta seg et hvilket som helst yrke, og reindriftsn\u00e6ringen er mer p\u00e5 linje med andre former for n\u00e6ringsdrift. Det gj\u00f8r samtidig at reindriftsn\u00e6ringens posisjon som kulturb\u00e6rer svekkes. Dermed skjerpes konkurransen om retten til naturarealer; presset fra sauen\u00e6ring, hyttefelt og kraftutbygging \u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5r stipendiat Anne Sch\u00e4fer reiste til Sverige og bes\u00f8kte Riksarkivet i \u00d6stersund og det samiske pressklipparkiv i Vilhelmina for \u00e5 finne ut hvordan \u2018det samiske\u2019 ble fremstilt i samtidsmediene i Sverige p\u00e5 1950- og 60-tallet. Fra 1966 ble alt mulig som ble publisert og handler om samer samlet i pressklipparkivet i Vilhelmina. Det var alt fra artikler i regionale og nasjonale dags- og ukeaviser til spesielle reportasjer og intervjuer i magasiner og spesialutgaver. Riksarkivet i \u00d6stersund har, i tillegg til noen avisartikler og reportasjer, ogs\u00e5 en del referater fra Svenska Samernas Riksf\u00f6rbunds m\u00f8ter fra 50-tallet tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man leser dette sammensurium av arkivert materiale publisert i noen ganger ganske forskjellige sammenhenger \u2013 er det en regional avis som skriver om lokale saker eller en nasjonal publikasjon rettet mest mot et publikum som har ingen eller sv\u00e6rt f\u00e5 ber\u00f8ringspunkter med samer og det samiske i hverdagen? \u2013 kommer en dyp kl\u00f8ft mellom oppfatninger og representasjoner av \u00abekte\u00bb samer og deres livssituasjon og deres faktiske hverdagsliv til syne. Mens det finnes en og annen artikkel om hvordan de fleste samer bor i moderne hjem, det vil si i faktiske hus med innlagt vann og elektrisitet, og bruker moderne bekvemmeligheter som frysere og biler, s\u00e5 viser de fleste bildene som f\u00f8lger med artiklene og rapportene samer foran tradisjonelle bygninger, som en l\u00e1vvu eller en goahti. Oftere enn ikke er disse bildene referert til som eksempler p\u00e5 \u00abekte\u00bb samisk kultur og livsstil. Dessuten er flertallet av disse representasjonene av «ekte» samer enten n\u00e6rt knyttet til reindrift \u2013 uten tvil ogs\u00e5 en konsekvens av «Lapp ska vara Lapp»-politikken som organiserte den todelte tiln\u00e6rmingen til samiske sp\u00f8rsm\u00e5l i de svenske delene av S\u00e1pmi \u2013 eller romantiserer den tilfredsheten til de samene som fortsatt lever som det var 1800-tallet. Denne opplevde tilfredsheten og romantiseringen av den trekkes i tvil av den oppsiktsvekkende rapporteringen om moderniseringsutviklingen i noen samebyer og frittalende oppfordringer fra Tomas Cram\u00e9r, Sveriges f\u00f8rste samiske ombudsmann, om \u00e5 heve alle samers livsstandarder til den moderne tiden, fordi det faktisk ikke er 1800-tallet lenger, og samer er likeverdige medlemmer av den moderne svenske velferdsstaten og b\u00f8r behandles som det.<\/p>\n\n\n\n

Under f\u00f8lger noen bilder som forskerne har tatt fra arkivbes\u00f8kene sine. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Kvalitative intervjuer og observasjoner av samiske hjem<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Prosjektleder Astri Dankertsen og forsker Majken Paulsen har kommet godt i gang med intervjuene, og har i l\u00f8pet av \u00e5ret gjort intervjuer b\u00e5de i Nordland og i Finnmark. Mange av intervjuene har blitt gjort hjemme hos folk, noe som har gitt en utrolig spennende innsikt i folks hverdagsliv. Vi er utrolig takknemlig for alle som har tatt oss imot, \u00e5pnet opp sine hjem og delt av sin kunnskap fra sitt eget hverdagsliv. Det er utrolig hvor mye samisk vi finner hjemme hos folk b\u00e5de av utstyr, gjenstander og aktiviteter n\u00e5r vi ser etter. For mange er samiske bilder og pyntegjenstander en viktig del av hjemmet. Folk har ogs\u00e5 ofte b\u00f8ker med samisk innhold. Duodji, samisk h\u00e5ndverk, er noe som er viktig for folk, og dette finner vi mye av hjemme hos folk, enten de har laget det selv, f\u00e5tt det eller kj\u00f8pt det. Matproduksjon er ogs\u00e5 noe vi finner mye av. Mange er opptatt av jakt, fiske og h\u00f8sting av b\u00e6r og annen mat, og vi har blitt vist rundt b\u00e5de i folks frysere og potetkjellere. <\/p>\n\n\n\n

Under er noen av bildene vi har tatt underveis. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Vi har ogs\u00e5 presentert v\u00e5re forel\u00f8pige data p\u00e5 NAISA-konferansen (Native American and Indigenous Studies Association) i Toronto i mai. Dette er en stor urfolksforskningskonferanse med forskere fra hele verden, og den samme konferansen som kommer til Bod\u00f8 i 2024. Vi deltok ogs\u00e5 p\u00e5 den nordiske STS-konferansen i Oslo i juni. Her var Astri Dankertsen ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 arrangere en felles sesjon med forskere fra prosjektet Urban Transformation in a Warming Arctic \u2013 The continued effects of Nordic colonialism in urban planning and development (UrbTrans), et prosjekt som unders\u00f8ker utviklingen av Nuuk i Gr\u00f8nland fra 1950-tallet frem til idag. <\/p>\n\n\n\n

Forskerne vil fortsette med med intervjuer i 2024 ogs\u00e5, og vil da bes\u00f8ke flere samiske omr\u00e5der. Om du er interessert i \u00e5 delta, kan du ta kontakt direkte med forskerne, eller melde deg p\u00e5 her: https:\/\/nettskjema.no\/a\/289663<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skattejakt i arkivene og kvalitative intervjuer er noen sentrale stikkord for hva INDHOME-gjengen har holdt p\u00e5 med i 2023. Forskerne p\u00e5 INDHOME-prosjektet har i 2023 v\u00e6rt opptatt med \u00e5 gj\u00f8re intervjuer og bes\u00f8ke arkiver. I dette innlegget vil vi oppsummere \u00e5ret som har g\u00e5tt, og gi en kort beskrivelse av litt av det vi har … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abINDHOME – en oppsummering av \u00e5ret som har g\u00e5tt\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":58,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,1],"tags":[],"coauthors":[3],"class_list":["post-184","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blog","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/184","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/58"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=184"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/184\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":210,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/184\/revisions\/210"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=184"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=184"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=184"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/ihas\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=184"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}