![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-content\/uploads\/sites\/29\/2021\/05\/198023.jpg\")
<\/h3>\nIngen fred i sikte<\/h3>\n
Selv om faren for en storkrig mellom Russland og Ukraina trolig er lavere i dag enn den var for noen uker siden, er den p\u00e5 ingen m\u00e5te blitt redusert til null. Ukraina lever hver dag med konsekvensene av krigen i Donbas og risikoen for en milit\u00e6r eskalering av denne. Krigen \u00f8st i Ukraina har n\u00e5 vart i mer enn sju \u00e5r.<\/p>\n
<\/p>\n
Den har krevd mer enn 14 000 menneskeliv og drevet halvannen million mennesker p\u00e5 flukt. V\u00e5penhvileavtalen som ble inng\u00e5tt i februar 2015, kjent som \u00abMinsk II\u00bb, brytes jevnlig. Tapstallene i Donbas har i de siste m\u00e5nedene g\u00e5tt opp, og totalt sett har over halvparten av de stridsrelaterte d\u00f8dsfallene i konflikten kommet etter inng\u00e5elsen av Minsk II.<\/p>\n
<\/p>\n
Mer enn 400 kilometer av Ukrainas grense mot Russland, og mer enn 2,5 prosent av Ukrainas landterritorium, er fortsatt kontrollert av de russiskst\u00f8ttede \u00abfolkerepublikkene\u00bb Donetsk og Luhansk, som har et innbyggertall p\u00e5 ca. 3,6 millioner. Men den russiske-ukrainske konflikten er st\u00f8rre enn som s\u00e5.<\/p>\n
<\/p>\n
Den utspiller seg ogs\u00e5 p\u00e5 Krim og i de tilst\u00f8tende kyst- og havomr\u00e5dene, dog uten samme grad av milit\u00e6r intensitet. Krimhalv\u00f8ya utgj\u00f8r 4,5 prosent av Ukrainas internasjonalt anerkjente territorium og ble de facto innlemmet i Den russiske f\u00f8derasjon i mars 2014. Dette skjedde i strid med Folkeretten og til sterke protester fra det internasjonale samfunnet.<\/p>\n
<\/p>\n
Makt versus rett<\/h3>\n
I \u00e5rene som har g\u00e5tt siden den russiske anneksjonen, har Russland bygget opp betydelige milit\u00e6re styrker p\u00e5 halv\u00f8ya. Krim betraktes i \u00f8kende grad betraktes som et springbrett for russisk dominans i Svartehavsregionen og maktprojeksjon mot det \u00f8stlige Middelhavet. Det maritime domenet, det vil si Svartehavet, Kertsjstredet og Azovhavet, er p\u00e5 mange m\u00e5ter blitt\u00a0\u00abden tredje fronten\u00bb<\/a>\u00a0i den russisk-ukrainske konflikten.<\/p>\n Ukrainas bestrebelser p\u00e5 \u00e5 gjenvinne kontrollen over sitt landterritorium, sitt sj\u00f8territorium, sin \u00f8konomiske sone og sine maritime ferdsels\u00e5rer har i stor grad foreg\u00e5tt langs politiske, diplomatiske og rettslige spor, snarere enn milit\u00e6re. Ukraina har i stor grad vunnet geh\u00f8r for sine synspunkter i saker som landet har brakt inn for internasjonale domstoler i Haag, uten at dette i nevneverdig grad har bidratt til \u00e5 endre p\u00e5 de maktpolitiske realitetene.<\/p>\n <\/p>\n Russland er den den milit\u00e6rt overlegne parten i konflikten, kanskje enda mer i dag enn for sju \u00e5r siden, og ukrainerne vet at de har liten sjanse til \u00e5 lykkes med en milit\u00e6r offensiv overfor Russland.<\/p>\n <\/p>\n Sett mot ovennevnte bakgrunn, kan det kanskje virke besynderlig at Russland finner det n\u00f8dvendig \u00e5 mobilisere 100 000 soldater i en flere uker lang beredskaps\u00f8velse i s\u00f8rvest-Russland, p\u00e5 Krim og i havomr\u00e5dene utenfor Krim. Russland m\u00e5 \u00e5penbart ha visst at dette ville p\u00e5kalle bekymring, ikke bare i Ukraina, men ogs\u00e5 blant andre naboland i regionen og i Nato-kretser. Da Natos generalsekret\u00e6r Jens Stoltenberg m\u00f8tte Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba i Brussel den 13. april, omtalte han den russiske styrkeoppbyggingen som\u00a0\u00abuberettiget, uforklart og dypt foruroligende\u00bb<\/a>.<\/p>\n <\/p>\n Russerne p\u00e5 sin side fors\u00f8kte \u00e5 framstille styrkedemonstrasjonen som et defensivt tiltak for \u00e5 m\u00f8te en p\u00e5st\u00e5tt trussel fra ukrainsk side. Som forskerkollega Gustav Gressel nylig har\u00a0redegjort for<\/a>, ble det mer enn antydet fra russisk side at Kyiv skulle ha til hensikt \u00e5 s\u00f8ke en milit\u00e6r l\u00f8sning p\u00e5 konflikten i Donbas, og at Nato og USA angivelig skulle ha konspirert med Ukraina om \u00e5 ta tilbake Krim ved bruk av milit\u00e6re maktmidler.<\/p>\n <\/p>\n En slik framstilling faller p\u00e5 sin egen urimelighet og har liten rot i realitetene. I den grad Volodymyr Zelensky i sine to \u00e5r som president har fors\u00f8kt \u00e5 gjenvinne kontrollen over Donbas og Krimhalv\u00f8ya, har dette utelukkende skjedd ved bruk av politiske og diplomatiske virkemidler. Det er ogs\u00e5 lite som tyder p\u00e5 at Ukrainas venner i Brussel og Washington skal ha oppfordret Zelensky til \u00e5 vurdere en milit\u00e6r offensiv, slik russerne p\u00e5st\u00e5r, snarere tvert imot.<\/p>\n <\/p>\n Putins massive styrkedemonstrasjon langs grensen mot Ukraina, p\u00e5 Krim og i Svartehavet f\u00f8yer seg inn i et m\u00f8nster vi har sett over lengre tid: Russland \u00f8nsker \u00e5 spre frykt og usikkerhet blant sine vestlige naboland og f\u00e5 omverdenen til \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med situasjonen som Ukraina, Georgia og andre tidligere sovjetrepublikker befinner seg i.<\/p>\n <\/p>\n Russland kontrollerer i dag syv prosent av Ukrainas territorium, og 20 prosent av Georgias, og ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 endre p\u00e5 dette vil kunne resultere i en storkrig.<\/p>\n Det er iallfall budskapet som s\u00f8kes formidlet fra russisk side.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n P\u00e5 vestlig side b\u00f8r vi kanskje reflektere litt over v\u00e5r egen reaksjon p\u00e5 den russiske styrkemobiliseringen og den p\u00e5f\u00f8lgende tilbaketrekkingen. Stilt overfor muligheten av et verstefallscenario \u2013 en storkrig mellom Russland og Ukraina \u2013 s\u00e5 framst\u00e5r det aktuelle utfallet av situasjonen \u2013 en delvis russisk tilbaketrekking \u2013 som et \u00abgodt\u00bb utfall.<\/p>\n <\/p>\n Da kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 p\u00e5peke at de underliggende realitetene i Russlands forhold til Ukraina og Vesten er alt annet enn \u00abgode\u00bb, og at sikkerhetssituasjonen i Svartehavsregionen er alt annet enn \u00abgod\u00bb.<\/p>\n <\/p>\n Den russiske tilbaketrekkingen er verken total eller irreversibel, og faren for milit\u00e6re konfrontasjoner i Europas s\u00f8r\u00f8stlige hj\u00f8rne er ikke blitt mindre enn den var f\u00f8r den russiske styrkedemonstrasjonen startet.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Teksten baserer seg blant annet p\u00e5 funn fra en st\u00f8rre studie som tidligere i \u00e5r ble utgitt i tidsskriftet European Security<\/a>.<\/em><\/p>\n <\/p>\n\n
Russland er den den milit\u00e6rt overlegne parten i konflikten, kanskje enda mer i dag enn for sju \u00e5r siden, og ukrainerne vet at de har liten sjanse til \u00e5 lykkes med en milit\u00e6r offensiv overfor Russland.<\/h3>\n<\/blockquote>\n
Den russiske styrkedemonstrasjonen<\/h3>\n
Storkrig som alternativ<\/h3>\n
\n
Den russiske tilbaketrekkingen er verken total eller irreversibel, og faren for milit\u00e6re konfrontasjoner i Europas s\u00f8r\u00f8stlige hj\u00f8rne er ikke blitt mindre enn den var f\u00f8r den russiske styrkedemonstrasjonen startet.<\/h3>\n<\/blockquote>\n