{"id":641,"date":"2021-11-10T12:01:50","date_gmt":"2021-11-10T11:01:50","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.nord.no\/mins\/?p=641"},"modified":"2022-03-16T17:13:04","modified_gmt":"2022-03-16T16:13:04","slug":"hva-skal-vi-egentlig-med-svalbard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/2021\/11\/10\/hva-skal-vi-egentlig-med-svalbard\/","title":{"rendered":"Hva skal vi egentlig med Svalbard?"},"content":{"rendered":"

Den offisielle norske Svalbard-politikken har ligget fast siden 1985, men m\u00e5lene er mange: Norge skal p\u00e5 en og samme tid h\u00e5ndheve norsk suverenitet, ivareta norske bosettinger og sikre norske n\u00e6ringsinteresser, ta hensyn til milj\u00f8 og klima, og holde spenningsniv\u00e5et mellom Norge og Russland p\u00e5 et lavt niv\u00e5. Disse m\u00e5lene g\u00e5r ikke alltid overens, og det kan ogs\u00e5 tenkes at det er et spenn mellom offisielle m\u00e5l og faktisk prioriterte interesser.<\/p>\n

\"\"
Tiril Vold Hansen forsker p\u00e5 hvilke interesser som vinner frem p\u00e5 Svalbard.<\/figcaption><\/figure>\n

I disse dager blir for eksempel forslaget om nytt milj\u00f8regelverk heftig diskutert. For hvordan skal man balansere hensynet til et kommersielt b\u00e6rekraftig reiseliv, m\u00e5let om en fast bosetning og Svalbards s\u00e5rbare natur? Det er tydelig at vi i norsk Svalbard-politikk har med mange mulige interessekonflikter \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Dette reiser et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l, som ogs\u00e5 er den overordnede problemstillingen i min avhandling: Hvilke interesser vinner fram i norsk Svalbard-politikk, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te vinner disse interessene fram?<\/p>\n

Hvilke interesser vinner fram i norsk Svalbard-politikk, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te vinner disse interessene fram?<\/p><\/blockquote>\n

Dette sp\u00f8rsm\u00e5let kan forst\u00e5s som et sp\u00f8rsm\u00e5l om makt. Jeg vil unders\u00f8ke hva makt i norsk Svalbard-politikk er, og derigjennom bidra til \u00e5 gj\u00f8re makten forst\u00e5elig, avdekke maktforhold og synliggj\u00f8re konsekvenser av disse.<\/p>\n

Jeg lener meg her p\u00e5 Bourdieus maktbegrep (kapital), som inneb\u00e6rer at makt forst\u00e5s som sosiale ressurser med begrenset omfang, tillagt bestemt verdi av og innenfor et sosialt fellesskap, og en forskjellskapende evne1<\/sup>. Det som muliggj\u00f8r en akt\u00f8rs evne til \u00e5 vinne fram med sine interesser, er dens hierarkiske plassering i tilgangen til forskjellige former for kapital.<\/p>\n

Svalbard-politikk er et relativt avgrenset politisk omr\u00e5de, som samtidig er en del av den norske politikken som helhet. Det gir derfor mening \u00e5 beskrive Svalbard-politikk som det Bourdieu kaller et sosialt felt; en bestemt type m\u00f8nster eller struktur p\u00e5 mellomniv\u00e52<\/sup>. If\u00f8lge Bourdieu har hvert felt sin feltspesifikke kapital. Skiller det som gir akt\u00f8rene innflytelse i Svalbard-politikken seg fra det som gir innflytelse p\u00e5 andre politiske omr\u00e5der? Og hvordan har dette endret seg med samfunnsutviklingen p\u00e5 Svalbard?<\/p>\n

Jeg vil unders\u00f8ke disse sp\u00f8rsm\u00e5lene med utgangspunkt i casestudier av politiske beslutningsprosesser knyttet til hvilke aktiviteter som skal bedrives p\u00e5 Svalbard. Det meste av faglitteraturen om Svalbard-politikk i nyere tid har handlet om konflikter knyttet til Svalbards havomr\u00e5der. Det er derfor s\u00e6rlig grunn til \u00e5 unders\u00f8ke det som skjer p\u00e5 land.<\/p>\n

Historisk sett har kulln\u00e6ringen spilt en stor rolle, men med nedstengningen av gruve 7 g\u00e5r det norske kulleventyret p\u00e5 Svalbard mot slutten. Dette er p\u00e5 den ene siden helt i takt med klimam\u00e5lene og den lange tradisjonen for milj\u00f8reguleringer p\u00e5 Svalbard. P\u00e5 den andre siden kan det tenkes at nedleggelsen g\u00e5r p\u00e5 bekostning av \u00f8nsket om \u00e5 opprettholde norsk n\u00e6ringsliv og bosetting p\u00e5 Svalbard, og derigjennom Norges evne til \u00e5 underst\u00f8tte suvereniteten over Svalbard.<\/p>\n

N\u00e5 er det forskning og reiseliv som overtar som grunnpilarene i Svalbard-samfunnet. N\u00e5r det gjelder forskningen st\u00e5r norske myndigheter ovenfor et dilemma: skal forskningspolitikken f\u00f8rst og fremst v\u00e6re et middel for \u00e5 fremme suverenitetsprinsippet p\u00e5 Svalbard, eller skal man omfavne internasjonalt vitenskapelig samarbeid? \u00a0I tilfellet reiseliv er den store utfordringen for norske myndigheter \u00e5 st\u00f8tte opp om denne stadig viktigere n\u00e6ringa og samtidig ta vare p\u00e5 Svalbards s\u00e5rbare natur.<\/p>\n

M\u00e5let med avhandlingen er \u00e5 finne ut av hva som kjennetegner det Svalbard-politiske felt og dets feltspesifikke kapital. For hva skal vi egentlig med Svalbard – og hvem bestemmer dette?<\/p>\n

Tiril Vold Hansen, Stipendiat.<\/p>\n

1<\/sup>Meld. St. 32 (2015-2016). Svalbard<\/em>. Justis- og beredskapsdepartementet. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-32-20152016\/id2499962\/<\/p>\n

2<\/sup>Bugge, L. (2002). Pierre Bourdieus teori om makt. Agora<\/em>, 20<\/em>(3-4), 224-248. https:\/\/doi.org\/10.18261\/ISSN1500-1571-2002-03-04-13<\/p>\n

3<\/sup>Hansen, M. N. (1999). Makt i Pierre Bourdieus sosiologi. In F. Engelstad (Ed.), Om makt: teori og kritikk <\/em>(2 ed., pp. 43-76). Gyldendal akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den offisielle norske Svalbard-politikken har ligget fast siden 1985, men m\u00e5lene er mange: Norge skal p\u00e5 en og samme tid h\u00e5ndheve norsk suverenitet, ivareta norske bosettinger og sikre norske n\u00e6ringsinteresser, ta hensyn til milj\u00f8 og klima, og holde spenningsniv\u00e5et mellom Norge og Russland p\u00e5 et lavt niv\u00e5. Disse m\u00e5lene g\u00e5r ikke alltid overens, og det … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abHva skal vi egentlig med Svalbard?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":72,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,19,29],"tags":[],"coauthors":[31],"class_list":["post-641","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forskning","category-minsforsker","category-prosjekt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/641","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/users\/72"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=641"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/641\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":646,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/641\/revisions\/646"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=641"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=641"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=641"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=641"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}