{"id":648,"date":"2021-11-23T07:23:04","date_gmt":"2021-11-23T06:23:04","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.nord.no\/mins\/?p=648"},"modified":"2021-12-23T13:08:09","modified_gmt":"2021-12-23T12:08:09","slug":"pa-hvilke-mater-gar-en-kulturs-overlevelse-gjennom-hjemmet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/2021\/11\/23\/pa-hvilke-mater-gar-en-kulturs-overlevelse-gjennom-hjemmet\/","title":{"rendered":"P\u00e5 hvilke m\u00e5ter g\u00e5r en kulturs overlevelse gjennom hjemmet?"},"content":{"rendered":"

\u00c5 skape seg et hjem er en grunnleggende kulturell praksis. Et hjem handler om helt konkrete praktiske ting, som vegger og tak. Men det handler ogs\u00e5 om en opplevelse av \u00ab\u00e5 v\u00e6re hjemme\u00bb, et sted der man f\u00f8ler seg komfortabel og kan v\u00e6re \u00abseg selv\u00bb. Dermed er \u00abhjemliggj\u00f8ring\u00bb, prosessen av kulturelle praksiser knyttet til \u00e5 skape et hjem knyttet sammen med dynamiske sosiale konstruksjoner som i varierende grad henger sammen med f\u00f8lelser, erfaringer, identitet, kj\u00f8nn, familie, slekt, geografisk sted, og politiske beslutninger. Et hjem kan dermed fors\u00e5es som en relasjon, eller et sett med relasjoner, som skapes over tid. Til tross for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 grunnleggende for oss mennesker, er disse nettverkene av praksiser og relasjoner som er med p\u00e5 \u00e5 skape hva det vil si \u00e5 v\u00e6re \u00abhjemme\u00bb ofte oversett.<\/p>\n

I Skandinavia er et sett med slike relasjoner forholdet mellom urbefolkningen og staten. St\u00f8rstedelen av forskningen p\u00e5 urbefolkningers situasjon i Skandinavia har fokusert p\u00e5 direkte fors\u00f8k p\u00e5 assimilering av urbefolkningen. Mer indirekte assimileringsprosjekter, ofte i form av velmenende velferdsprogrammer, er i mindre grad unders\u00f8kt og forst\u00e5tt. Kan velferdsprogrammer overfor urbefolkninger forst\u00e5s som en indirekte form for kolonisering, der m\u00e5let for kolonimakten er \u00e5 eliminere de kolonisertes kultur og erstatte den med sin egen? Det nystartede prosjektet INDHOME: Indigenous homemaking as survivance: Homemaking as cultural resilience to the effects of colonization and assimilation<\/em> \u00f8nsker \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 relasjonen mellom urbefolkningen og staten i de Skandinaviske landene, for \u00e5 komme n\u00e6rmere et svar p\u00e5 hvordan ulike former for statlig bolig-og velferdspolitikk har formet urbefolkningers muligheter for hjemliggj\u00f8ring i tr\u00e5d med egne kulturelle praksiser.<\/p>\n

\"\"
Taasilaq p\u00e5 \u00d8stgr\u00f8nnland. Foto: Wikimedia Commons.<\/figcaption><\/figure>\n

Prosjektet vil besvare dette sp\u00f8rsm\u00e5let gjennom ulike tiln\u00e6rminger. Prosjektet vil dokumentere og analysere boligpolitikk i Skandinavia i et historisk perspektiv, med \u00f8ye for hvordan nettverk av politikere, arkitekter og byplanleggere i Skandinavia formet boligpolitikken mellom 1945 og 1979.<\/p>\n

Videre vil studien sammenligne praksiser av hjemliggj\u00f8ring blant urbefolkning i Skandinavia og p\u00e5 Gr\u00f8nland for \u00e5 forst\u00e5 hvordan urbefolkningene her har blitt p\u00e5virket av Skandinavisk bolig- og velferdspolitikk i etterkigstiden, og hvordan man kan unng\u00e5 videre eliminering av urbefolkningskulturer. I dette arbeidet benytter prosjektet seg konseptuelt av begrepet \u00absurvivance\u00bb lansert av anishinaabe-forsker Gerald Vizenor. Survivance, skrev Vizenor, handler ikke bare om fysisk overlevelse, men ogs\u00e5 om noe mer:<\/p>\n

\u201can active sense of presence, the continuance of native stories, not a mere reaction, or a survivable name. Native survivance stories are renunciations of dominance, tragedy, and victimry. Survivance means the right of succession or reversion of an estate, and in that sense, the estate of native survivancy.\u201d<\/em><\/p>\n

I forlengelse av det siste poenget, \u00f8nsker prosjektet ogs\u00e5 \u00e5 utvikle ny kunnskap om hjemliggj\u00f8ringspraksiser blant urbefolkningen i Skandinavia for \u00e5 bidra til en bedre forst\u00e5else av hvordan slike hjemliggj\u00f8ringspraksiser har betydning for urbefolkningens motstandsdyktighet og overlevelse i m\u00f8te med staten. P\u00e5 hvilken m\u00e5te g\u00e5r en kulturs overlevelse gjennom hjemmet? Gjennom bedre forst\u00e5else av dette sp\u00f8rsm\u00e5let \u00f8nsker\u00a0 prosjektet \u00e5 bidra til bedre, og mer h\u00e5pefull og optimistisk, bolig-og velferdspolitikk overfor urbefolkningen i Skandinaviske land.<\/p>\n

\"\"
MINS-leder Astri Dankertsen skal lede INDHOME-prosjektet.<\/figcaption><\/figure>\n

Prosjektet er finansiert av norsk forskningsr\u00e5d og er et samarbeid mellom Nord Universitet, Nordlandsforskning, Ume\u00e5 Universitet, Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS) og Gr\u00f8nland Universitet under ledelse av MINS-leder Astri Dankertsen. Prosjektoppstart er 1. desember 2021, og vil g\u00e5 over fire \u00e5r. To stipendiatstillinger vil lyses ut i forbindelse med prosjektet. Stay tuned!<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5 skape seg et hjem er en grunnleggende kulturell praksis. Et hjem handler om helt konkrete praktiske ting, som vegger og tak. Men det handler ogs\u00e5 om en opplevelse av \u00ab\u00e5 v\u00e6re hjemme\u00bb, et sted der man f\u00f8ler seg komfortabel og kan v\u00e6re \u00abseg selv\u00bb. Dermed er \u00abhjemliggj\u00f8ring\u00bb, prosessen av kulturelle praksiser knyttet til \u00e5 … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abP\u00e5 hvilke m\u00e5ter g\u00e5r en kulturs overlevelse gjennom hjemmet?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":72,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,29,1],"tags":[],"coauthors":[31],"class_list":["post-648","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forskning","category-prosjekt","category-ukategorisert"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/648","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/users\/72"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=648"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/648\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":651,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/648\/revisions\/651"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=648"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=648"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=648"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/mins\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=648"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}