Det gj\u00f8res i disse dager iherdige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde den s\u00e5kalte \u00abMinsk II\u00bb-avtalen fra 2015, som skulle gj\u00f8re slutt p\u00e5 krigen i Donbas. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om avtalen kan reddes.<\/p>\n
Helt siden v\u00e5ren 2014, da de f\u00f8rste trefningene fant sted mellom russiskst\u00f8ttede oppr\u00f8rsstyrker og ukrainske regjeringsstyrker \u00f8st i Ukraina, har det v\u00e6rt gjort gjentatte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bringe konflikten til opph\u00f8r. Siktem\u00e5let med disse bestrebelsene har v\u00e6rt \u00e5 oppn\u00e5 en stans i kamphandlingene, en tilbaketrekking av tunge v\u00e5pen fra frontlinjen og en politisk-diplomatisk prosess som kan bringe varig fred til regionen og gj\u00f8re slutt p\u00e5 sivilbefolkningens lidelser.<\/p>\n
Det f\u00f8rste gjennombruddet i forhandlingsprosessen kom i begynnelsen av september 2014. Partene undertegnet da en tolvpunkts v\u00e5penhvileavtale, kjent som \u00abMinsk-protokollen\u00bb, eller \u00abMinsk I\u00bb. I tillegg til en umiddelbar og fullstendig v\u00e5penhvile, overv\u00e5ket av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), inneholdt avtalen et sett av politiske, \u00f8konomiske og humanit\u00e6re tiltak som skulle legge grunnlaget for en politisk normalisering.<\/p>\n
Slik gikk det imidlertid ikke. Allerede vinteren 2014\u20132015 ble det klart at \u00abMinsk I\u00bb ikke ville holde. Bruddene p\u00e5 v\u00e5penhvilen \u00f8kte i antall og alvorlighetsgrad. I begynnelsen av februar 2015 kulminerte denne fasen av krigen med det blodige slaget ved Debaltseve, nord\u00f8st for millionbyen Donetsk, der ukrainske regjeringsstyrker ble presset p\u00e5 defensiven og til dels omringet av fremrykkende separatiststyrker st\u00f8ttet av Russland.<\/p>\n
Den 12. februar 2015 undertegnet representanter for OSSE, Russland, Ukraina og de selverkl\u00e6rte \u00abfolkerepublikkene\u00bb Donetsk og Luhansk en ny v\u00e5penhvileavtale, kjent som \u00abMinsk II\u00bb. Innholdet var i grove trekk det samme som i den f\u00f8rste avtalen, men \u00abMinsk II\u00bb var enda mer ufordelaktig for den ukrainske part, noe som etter alt \u00e5 d\u00f8mme hadde sammenheng med den milit\u00e6re dynamikken i den foreg\u00e5ende perioden.<\/p>\n
Under fredsforhandlingene i Minsk i 2014 og 2015 ble det tidlig klart at Russland og Ukraina stod sv\u00e6rt langt fra hverandre, b\u00e5de i synet p\u00e5 konfliktens karakter og i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som skulle eller burde v\u00e6re tilstede ved forhandlingsbordet som parter.<\/p>\n
Den ukrainske regjeringen gikk etter hvert motvillig med p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re direkte samtaler med lederne for de selverkl\u00e6rte \u00abfolkerepublikkene\u00bb. Russland p\u00e5 sin side insisterte p\u00e5 \u00e5 bli betraktet som en n\u00f8ytral, tredjeparts megler p\u00e5 linje med Tyskland og Frankrike. Landet var ikke villig til \u00e5 erkjenne noe ansvar for konflikten eller vedg\u00e5 at det fantes russiske styrker og v\u00e5pen p\u00e5 ukrainsk jord. Under disse omstendighetene var det mildt sagt vanskelig \u00e5 f\u00f8re fredsforhandlinger.<\/p>\n
I dag, sju \u00e5r senere, m\u00e5 det konstateres at Minsk-prosessen st\u00e5r i stampe. Utsiktene for en vellykket implementering av \u00abMinsk II\u00bb er, n\u00e5r sant skal sies, tiln\u00e6rmet lik null. Ingen av avtalens 13 punkter er blitt innfridd til fulle, og bare noen f\u00e5 av punktene er blitt delvis innfridd. \u00c5rsakene til Minsk-prosessens ulykksalige skjebne er sammensatte, men det er n\u00e6rliggende \u00e5 trekke frem faktorer som avtalenes vage og tvetydige ordlyd, og sp\u00f8rsm\u00e5let om rekkef\u00f8lgen til de fremforhandlede tiltakene.<\/p>\n
I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 identifisere \u00f8yer av enighet i et hav av uenighet, endte forhandlerne i Minsk opp med et slags minste felles multiplum, i form av vage og til dels tvetydige formuleringer som b\u00e5de Russland, Ukraina og representanter for de to \u00abfolkerepublikkene\u00bb kunne leve med. For eksempel ble det sl\u00e5tt fast, i artikkel 10 av \u00abMinsk II\u00bb, at det skulle gjennomf\u00f8res en tilbaketrekking av \u00aballe utenlandske v\u00e6pnede grupperinger, v\u00e5pen og leiesoldater\u00bb.<\/p>\n
Problemet var bare at partene hadde ulike og i stor grad uforenlige syn p\u00e5 hva som l\u00e5 i denne formuleringen. Den ukrainske part betraktet formuleringen som en referanse til russiske styrker og leiesoldater p\u00e5 ukrainsk jord, mens den russiske part tolket den som en referanse til ukrainske regul\u00e6re styrker og frivillige. Tvetydigheten gjorde utvilsomt implementeringen vanskelig.
\n\u00abRekkef\u00f8lge-problemet\u00bb<\/p>\n
Det andre problemet knytter seg den manglende spesifiseringen av rekkef\u00f8lgen til de ulike tiltakene. Noe enkelt kan man si at Russlands veikart til fred i Donbas starter med de politiske tiltakene, det vil si gjennomf\u00f8ring av lokalvalg, konstitusjonell reform i Ukraina og vedtakelse av en lov om s\u00e6rstatus for de to \u00abfolkerepublikkene\u00bb. F\u00f8rst n\u00e5r disse punktene er gjennomf\u00f8rt vil det, if\u00f8lge Russland, kunne bli aktuelt med en milit\u00e6r tilbaketrekking.<\/p>\n
Ukraina p\u00e5 sin side \u00f8nsker \u00e5 starte med de milit\u00e6re punktene i \u00abMinsk II\u00bb \u2013 full etterlevelse av v\u00e5penhvilen, tilbaketrekking av fremmede og ulovlige v\u00e6pnede grupperinger og gjenetablering av ukrainsk kontroll over alle deler av landets grense mot Russland. Ukrainas argument er at det i praksis er umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re frie, uavhengige og internasjonalt observerbare valg i Donbas s\u00e5 lenge det ikke foreligger en fungerende v\u00e5penhvile og s\u00e5 lenge Ukrainas \u00f8stgrense kontrolleres av tungt bev\u00e6pnede russiske\/russiskst\u00f8ttede styrker.<\/p>\n
Russland har i de siste ukene \u00f8kt det politiske presset mot Ukraina, parallelt med den milit\u00e6re styrkeoppbyggingen. Gjennomgangstonen p\u00e5 russisk side har v\u00e6rt at den manglende fremdriften i implementeringen av Minsk-avtalene ene og alene skyldes manglende vilje p\u00e5 ukrainsk side. Moskva har s\u00e5gar bedt om Vestens hjelp til \u00e5 \u00abtvinge\u00bb ukrainske myndigheter til \u00e5 innfri nevnte avtaler p\u00e5 Russlands premisser. Dette til tross for at Russland selv ikke har levert p\u00e5 viktige punkter i avtalene.<\/p>\n
Krefter i det russiske parlamentet, deriblant Kommunistpartiet, \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 enda lenger. De har nylig oppfordret Russlands president til \u00e5 anerkjenne Donetsk og Luhansk som \u00abselvstendige stater\u00bb, slik Russland gjorde i 2008 med de georgiske regionene S\u00f8r-Ossetia og Abkhasia.
\nEn slik utvikling vil trolig gj\u00f8re konflikten enda mer fastl\u00e5st enn den allerede er, og i praksis umuliggj\u00f8re en videre implementering av \u00abMinsk II\u00bb.<\/p>\n