Praksishistorier: Grunnskolelærere

Klaras fortelling om observasjon i praksis – en grunnskolelærers møte med MOSO

“Hva er observasjon?” “Hvordan skal vi observere hverandre i praksis?” “Hvordan observerer vi ved hjelp av en app?” Studentene tenker, mens jeg som innleid profesjonsfaglærer venter spent på første svar. Forsiktig kommer det tanker fra studentene og jeg kjenner at nå er vi i gang med noe bra. Mitt mål er at studentene har tenkt noen tanker om tema før de skal hives ut i første praksisperiode som førsteårsstudent. “Hei, og velkommen til første praksisperiode!”. Endelig skal vi ta i bruk det vi har snakket om før praksis. Studentene er klar med mobilen og appen MOSO. Vi skal observere. Dette blir spennende. Noen tanker gjør vi oss sammen før vi går i gang, men jeg er overbevist om at vi bare må hive oss ut i det. To studenter leder timen og to studenter observerer. Jeg observerer studentene og ser at det skrives flittig og tas bilder via appen. Bra! Timen er over og vi skal sammen gå gjennom observasjonene. Oj, det ble veldig mange kommentarer, men det gir et godt grunnlag for å snakke om hvordan vi observerer. “Det er stor forskjell på å se og å observere noe. Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet”, sier jeg. Dialogen ruller videre og vi er i gang med vårt oppdrag – observasjon med hjelp av MOSO.

Opplæring i observasjon

Det er stor forskjell på å se og å observere noe. Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet. I lærerutdanningen kan dette for eksempel skje hvis en lærerstudent observerer en undervisningssituasjon. God observasjon kan være vanskelig å få til fordi studentene ofte velger for omfattende fokusområder. Det kan for eksempel være at man vil observere for mange elever på en gang. Studentene vil ofte trenge hjelp til å konkretisere fokus. I observasjon skiller man mellom bruk av systematiske og usystematiske metoder. Usystematisk observasjon kan bli brukt for å danne seg et førsteinntrykk. Denne informasjonen kan så bli brukt til å vurdere hva man senere vil observere. Systematisk observasjon handler om at observasjonen er planlagt og at man fokuserer på spesifikke aktiviteter. Det er også viktig å skille mellom beskrivelsen av observasjonen og tolkningen av den. Når man observerer via MOSO må man tenke gjennom hva man observerer og hvordan man observerer. Observasjonene må være mest mulig konkret og veiledningen i forhold til observasjonene kommer i etterkant.

Bruk av planer – modell for veiledning med MOSO

I plans legger studentene inn en oversikt over timen de skal holde gjennom et skjema som praksislærer har delt med dem. Dette dokumentet legger de inn i planleggingsdelen og praksislærer og øvrige studenter har mulighet til å gi tilbakemelding på planen før undervisningstimen. Studentene har hatt frist dagen før undervisningstimen på å legge inn planen.

Når undervisningstimen gjennomføres, kommenterer praksislærer og medstudenter i observasjonsdelen. Vi kan på forhånd ha snakket om hva som skal observeres og hvilken del av timen vi skal observere. Kommentarene vi skriver inn skal være beskrivende. Etter undervisningstimen gjennomgår vi timen i praksisgruppa. Vi har da observasjonsdelen på skjerm og tar for oss kommentarene og videosnuttene. Her er det mer rom for å utdype og tolke.

Bruk av workspace i grunnskolepraksis

Workspace egner seg godt som plattform for loggskriving og som et arbeidsområde for samarbeid og deling av informasjon i praksisperioden. Når workspace brukes som logg, er det kun studenten, praksislæreren, og i noen tilfeller universitetslæreren som skal ha tilgang til den. Som i eksempelet kan det være fornuftig å ha faste spørsmål som studentene kan bruke til skriftlige refleksjoner med jevne mellomrom.

Workspace har vi brukt som et område for meg og studentene der det kan legges ut viktig informasjon under praksisperioden. Jeg har ordnet en workspace for hver praksisgruppe som har vært i praksis hos meg. Vår workspace har blitt delt med studentene, meg og universitetskontakten.

Eksempel på noe vi har delt i workspace:

  • Oversikt/timeplan over praksisperioden
  • Timedisposisjonen som studentene skal bruke i timeplanleggingen
  • Bilder fra økter studentene har hatt som vi ikke har lagt i plans. (f.eks. sangstunder ol.)

Etiske og praktiske problemstillinger (romstørrelse, antall elever og voksne, sårbarhet ved bruk av bilde og video osv)

Vi har brukt MOSO i klasserom, musikkrom, amfi og andre rom studentene har utøvd musikkundervisning.

Antall elever og voksne har ingen innvirkning på gjennomføring av MOSO i vårt tilfelle, i klassesammenheng. Vi har snakket grundig gjennom personvernregler før vi har tatt i bruk MOSO. Det har blitt sent ut informasjon til aktuelle foreldre der de har skrevet under på at det er greit at MOSO brukes i klasserommet til deres barn. Vi har vært bevisst på hvordan vi tar bilder og video og at det i all hovedsak er studentene som er i fokus.

Kort oppsummering av erfaringene ved din enhet, og mulige forbedrings- og/eller utviklingsområder for bruk av digital veiledningsteknologi i denne praksisen

Jeg har hatt god erfaring med bruk av MOSO ved min enhet, skole. Ved bruk av MOSO blir vi mer skjerpet og vi har et felles område for planlegging og observasjon. Har hatt noe problem med videofunksjonen. Tregt å laste opp. Syns ikke den oppdaterte versjonen ble så mye bedre enn den vi hadde før. Litt mer rotete. Digital veiledningsteknologi tror og håper jeg har kommet for å bli. Det å kunne ha et samlet område for veiledning der vi kan knytte praksislærer, studenter og universitet sammen, har jeg tro på. Viktig at studentene har hatt en god gjennomgang av MOSO før de kommer ut på praksisplassen.