Maria og Bjørns fortellinger
Mitt møte med MOSO – med naturlig skepsis
En app for veiledning? Jeg kjenner at jeg blir litt nysgjerrig. Enda en plattform å forholde seg til? Er det noe jeg har savnet som veileder? Som lærer og veileder i videregående skole får jeg en bruker og et lite introduksjonskurs til den mystiske appen MOSO, Mentoring and Observation Software. Etter en innledning preget av gode salgsargument blir jeg umiddelbart litt skeptisk, men jeg liker både ny teknologi og apper, og skjønner etter hvert at MOSO har noe for seg. Den revolusjonerer på ingen måte hverken veiledning eller observasjon, men den samler alt på ett sted, i en app. I en hektisk hverdag hvor en ikke alltid rekker å gi tilbakemeldinger fortløpende syns jeg MOSO virker ryddig, jeg kan respondere til studentene på både planer, opplegg og undervisning på en trygg og effektiv måte. Som veileder vil jeg klare meg svært godt uten MOSO, men samtidig er det en god og samlende plattform. For meg er tid til gode samtaler med studentene det viktigste, kanskje frigjør MOSO mer tid?
På videregående kan det være flere lærere involvert i praksisen og da ser vi at MOSO er en samlende kommunikasjonsplattform for å avtale og planlegge undervisningstimene. Det er gunstig å ha all informasjon samlet på et sted.
Det er studenten som inviterer lærere, medstudenter og praksislærer fra Nord Universitet inn i planer og workspace. Når studenten skal i praksis på videregående så har studenten hatt erfaring med MOSO i annen praksis tidligere. Studentenes erfaringer og kunnskaper blir derfor en viktig ressurs i videregåendelærerens arbeid med MOSO.
Vi tenker at universitetet har mye å vinne på bruk av MOSO. Universitetslærerne kan følge med underveis på hva som skjer under perioden, og få et godt grunnlag for praksisbesøket. Så lenge teknologien er enkel og intuitiv er det interessant og attraktivt for praksislærerne. Husk at hvis dette er et nytt verktøy for deg så tar de litt tid å bli vant med hvordan man vil bruke den.
Bruk av planer – modell for veiledning med MOSO
MOSO-funksjonen planer er fin å anvende i klasseromsundervisning der man har flere studenter inn i undervisningen. Planer gir en struktur for praksisen, noe som er spesielt viktig når det er flere praksislærere som har ansvar for studentene. Med MOSO får man en veiledningspraksis der planlegging, observasjon og etterveiledning blir ivaretatt.
I planleggingsfasen skriver studenten hva som er tenkt gjort i timen, praksislærer og medstudenter kan gi tilbakemelding på opplegget. Det er lurt å være tydelig på ulike frister i prosessen.
Det er ofte fint å avtale hva observasjonsfokus skal være og hva studenten skal ha tilbakemelding på.
I observasjonsmodus kan både praksislærer og medstudenter gi tilbakemelding i sanntid. Vår erfaring er at praksislærer ofte bruker skriftlige notater, mens studentene i større grad bruker film o bildes. Tilbakemelding er en ferskvare så bruken av planer gjør at man får tilbakemeldingen med en gang og det kan være bra hvis man må springe videre til neste time. Dessuten kan observasjonsnotatene hjelpe studenten med å prosessere tilbakemeldingene og forberede seg godt til veiledningstimen.
Når man har brukt planer har man et godt utgangspunkt for den gode dialogen mellom studentene og praksislærer. Praksislærer fra Nord Universitet kan følge med i MOSO og kan gi respons på planer og observasjoner underveis i prosessen. Dette kan bidra til at studentene føler seg sett og at universitetslæreren får et innblikk i praksisen før sitt praksisbesøk. Noen praksislærere brukte Workspace som en plass å legge inn notater fra undervisningsøktene sånn at studenten kunne se igjennom selv etterpå. Vi har ikke så mye erfaring fra denne funksjonen, men ser at den kan kanskje brukes som i kulturskolen for de som har instrumentalpraksis i vgs.
Bruk av workspace som logg
En mulighet er å bruke Workspace som loggskriving, se håndboken for grunnskolen. Tanken bak loggen er at studentene reflekterer over egen utvikling i løpet av praksisperioden. En logg kan også være av mer personlig art og danne grunnlag for et refleksjonsnotat i slutten av perioden – kanskje i forbindelse med praksisbesøket?
Etiske og praktiske problemstillinger (romstørrelse, antall elever og voksne, sårbarhet ved bruk av bilde og video)
Opplevelsen av filming og fotografering er avhengig av hvor stort rommet er og hvor mange som er der. Både eleven og studenten blir veldig selvbevisst når de får et kamera rettet mot seg. Det kan være enklere at medstudenter filmer og fotograferer fordi de kjenner hverandre bedre. Kanskje føles det også tryggere fordi de er i samme situasjon. Det er viktige at man avtaler på forhånd om hva man skal filme og man har en åpenhet i prosessen. I en kort og hektisk praksisperiode må ikke filming og fotografering bli et hinder for kommunikasjon og relasjonsbygging mellom studenter, elever og praksislærere.
Utfordringer ved praksis i VGS
Veiledning i VGS kan være spesielt utfordrende fordi det er mange lærere involvert. MOSO kan bidra til å skape en mer samkjørt og samlende praksisveiledning i og med at alle har mulighet til å få innsikt i informasjon, kommunikasjon og planlegging. En må bruke tid på opplæring av lærerne for å få en felles forståelse av veiledning og MOSO. Studenten må også brukes som en ressurs i dette arbeidet. De har sannsynligvis mer erfaring med MOSO enn lærerne i VGS.