{"id":82,"date":"2024-03-06T11:09:56","date_gmt":"2024-03-06T10:09:56","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/?page_id=82"},"modified":"2024-03-06T11:11:30","modified_gmt":"2024-03-06T10:11:30","slug":"kulturskolelaerer","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/kulturskolelaerer\/","title":{"rendered":"Praksishistorier: Kulturskolel\u00e6rere"},"content":{"rendered":"\n

Rasmus sin fortelling<\/h2>\n\n\n\n

\u00c5 kunne ta del i \u00e5 utvikle praksisfeltet til musikkl\u00e6rerstudenter, var noe jeg gikk inn med stor motivasjon og troen p\u00e5 at her er det noe som kunne utvikles. Spesielt var det dette med \u00e5 ta i bruk ulike modaliteter, som forskningsprosjektet tittel ogs\u00e5 sa noe om (Multimodal Veiledning i Musikkl\u00e6rerutdanning), noe som jeg tenkte at her har praksisfeltet utviklingspotensial. Musikk i sin egenart kan ikke gjengis korrekt i ettertid igjennom spr\u00e5k, enten i form av tekst eller muntlig tale. Her s\u00e5 jeg en mulighet for utvikling der ulike modaliteter kunne v\u00e6re med \u00e5 bist\u00e5 for \u00e5 gjengi det som til n\u00e5 har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 omformulere i spr\u00e5klig form. For eksempel s\u00e5 jeg for meg at bilde og video kunne v\u00e6re gode redskap. MOSO ble tatt i bruk som multimodal plattform, der funksjoner som tekst, lydopptak, bilde, video, chat og deling av dokumenter var tilgjengelig for praksisl\u00e6rer og student(er). Jeg s\u00e5 for meg at alle disse funksjonene kom til \u00e5 bli mye brukt under praksisperioden(e), men det ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg p\u00e5 forh\u00e5nd. <\/p>\n\n\n\n

Jeg og de andre kulturskolel\u00e6rerne som tok i bruk MOSO i praksisfeltet, m\u00f8tte fort noen etiske utfordringer. For det f\u00f8rste m\u00e5tte vi sende ut samtykkeskjema til alle heimer med foresp\u00f8rsel om de godtok at kulturskolel\u00e6ren og student(er) kunne ta bilde, lydopptak og video av barnet deres underveis i undervisninga. Det ble forklart n\u00f8ye skriftlig hva, hvordan og hvorfor MOSO skulle tas i bruk. For de foreldrene og elevene som godtok dette, som var en stor del, m\u00f8tte vi ogs\u00e5 etiske utfordringer og dilemmaer i undervisningsrommet. Mange l\u00e6rere, inkludert meg selv, opplevde det mye vanskeligere enn vi hadde trodd p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 ta opp mobilen \u00e5 filme eller \u00e5 ta bilde. Det l\u00e5 bra sterkt i ryggmargen og i skolens fire vegger at det overhodet ikke er lov \u00e5 ta bilde eller filme i en undervisningssituasjon under normale omstendigheter. Selv om dette var gitt samtykke p\u00e5, gikk det noen tanker opp hos meg n\u00e5r mobilen ble tatt opp. Kommer studenten til \u00e5 opptre annerledes? Vil dette skade relasjonen mellom meg og eleven? Hva hadde jeg f\u00f8lt hvis eleven plutselig midt i timen hadde tatt opp mobilen og rettet den mot meg, selv om det var avklart p\u00e5 forh\u00e5nd? En annen refleksjon g\u00e5r p\u00e5 hvordan eleven ble ivaretatt rundt hvordan hen opplevde, f\u00f8lte og tenkte ved denne mobilbruken, og ikke minst hva dette hadde \u00e5 si p\u00e5 relasjonen mellom l\u00e6rer og elev. F\u00f8r undervisninga brukte jeg tid p\u00e5 \u00e5 trygge elevene p\u00e5 hvordan jeg kom til \u00e5 bruke mobilen og hvorfor, men det ble brukt lite tid i etterkant p\u00e5 hvordan eleven opplevde selve mobilbruken. Satt p\u00e5 spissen kunne jeg lene meg tilbake p\u00e5 samtykkeskjemaet, fordi alt det formelle var ivaretatt, men hvordan elevens opplevelse i etterkant er jeg usikker p\u00e5 om det ble satt nok fokus p\u00e5. Kanskje ble noen relasjoner skadet ved denne mobilbruken, men kanskje ogs\u00e5 styrket ved at noen elever f\u00f8lte seg tettere oppfulgt. Det jeg tror er viktig er \u00e5 forklare elevene n\u00f8ye b\u00e5de p\u00e5 forh\u00e5nd, underveis og etter undervisningssituasjoner der MOSO blir tatt i bruk. La elevene stille sp\u00f8rsm\u00e5l og skap god dialog rundt verkt\u00f8yene, da tror jeg man har masse spennende \u00e5 hente ut, og l\u00e6reren kan ha lavere terskel for \u00e5 bruke det.<\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ring i observasjon<\/h2>\n\n\n\n

\u00c5 observere kan for mange studenter v\u00e6re en utfordrende oppgave. Hva skal observeres og hva skal ikke observeres? MOSO kan v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 strukturere veiledning og observasjon, b\u00e5de for student og l\u00e6rer. Spesielt kan den v\u00e6re til nytte for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva man skal fokusere p\u00e5 i ulike observasjonssituasjoner. Gjennom \u00e5 dele en plan for en undervisningstime med hverandre (student, medstudent(er), l\u00e6rer) i MOSO, og f\u00f8lge stegene i \u201cplaner\u201d, kommer man til steget \u201cobservasjonsmodus\u201d. Her er det viktig at l\u00e6reren p\u00e5 forh\u00e5nd har gitt student(ene) konkrete observasjonsoppgaver, slik at studenten vet hva han skal fokusere og jobbe med p\u00e5 n\u00e5r hen skal observere og begynne \u00e5 notere ned i MOSO. Det er viktig at disse observasjonsoppgavene er konkrete og i samsvar med hvor studenten er i studiel\u00f8pet. Med denne metoden noterer studenten ned i sanntid, som \u00f8yeblikkelig blir delt med praksisl\u00e6reren og eventuelle medstudenter. Studenten noterer ned mens hen observerer, alts\u00e5 mens hen ser, og dette vil v\u00e6re en mer korrekt beskrivelse av observasjonen, i motsetning til den mer tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 notere ned i ettertid. Begge formene for notasjon, underveis og i ettertid, vil v\u00e6re subjektiv og fargelagt av den som skriver, men den i ettertid vil til en viss grad inneholde en fortolkning, alts\u00e5 slik hen husket det, og ikke slik hen ser det. <\/p>\n\n\n\n

Gjennom denne m\u00e5ten \u00e5 bruke observasjonsmodus i MOSO, og notere ned i sanntid i et delt dokument i \u201cplaner\u201d, vil studenten mest sannsynlig notere ned mer konkret, bruke f\u00e6rre ord og ha et spisset fokus mot observasjonsoppgaven. Det er bedre \u00e5 v\u00e6re konkret og \u00e5 svare p\u00e5 oppgaven og \u00e5 fokusere p\u00e5 den, enn \u00e5 skrive ned masse tekst som b\u00e5de svarer p\u00e5 oppgaven, men som ogs\u00e5 drar inn alt for mange andre observasjoner og fokus som ikke var etterspurt i oppgaven.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 skrive en logg mens man observerer, kanskje uten observasjonsoppgave, kan man se i motsetning til \u00e5 bruke MOSO. Dette har jeg erfart selv som student, \u00e5 sitte \u00e5 notere ned alt det man ser i undervisninga til en l\u00e6rer eller medstudent. Mangelen p\u00e5 observasjonsoppgave gj\u00f8r at man blir sittende \u00e5 skrive logg og h\u00e5pe at man noterer ned noe som kan v\u00e6re nyttig i ettertid til veiledningen. N\u00e5r man noterer ned i egen skrivebok eller i et privat dokument, som ingen andre har tilgang p\u00e5, kan studenten v\u00e6re selektiv i veiledningssamtalen i ettertid, og nyttige ting kan falle bort. Der tenker jeg MOSO her en av sine styrker med at l\u00e6rer og medstudenter deler alt med hverandre.<\/p>\n\n\n\n

Bruk av workspace som verkt\u00f8y for observasjon og veiledning<\/h2>\n\n\n\n

Jeg og mine kollegaer som tok i bruk MOSO har b\u00e5de brukt fuksjonen \u201cplaner\u201d, men ogs\u00e5 \u201cworkspace\u201d. Sistnevnte har vi best erfaring med fra kulturskolen som kanal for planlegging, observasjon og veiledning. Modellen vi fulgte var \u00e5 lage en \u201cworkspace\u201d for hver elev, eller elever hvis de var p\u00e5 gruppe. Ved \u00e5 bruke \u201cworkspace\u201d i stedet for \u201cplans\u201d, vil l\u00e6reren\/studenten kunne legge inn all informasjon p\u00e5 samme sted, uke etter uke. P\u00e5 mange m\u00e5ter ligner dette p\u00e5 en l\u00e6ringsplattform som f\u00f8lger eleven kontinuerlig, som mange kulturskolel\u00e6rere er vant med fra f\u00f8r. For eksempel bruker vi til vanlig SpeedAdmin sin funksjon \u201cl\u00e6ringsplattform\u201d i kulturskolen i Levanger. Oversikten over \u201cworkspacene\u201d til eleven(e) ble seende slik ut:<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Videre fulgte jeg en modell der ukenummeret ble overskriften, og under den ble det kommentert alt som hadde med undervisningen denne uken. For eksempel studentens plan, tilbakemelding p\u00e5 plan, observasjon under undervisningen og etterveiledning.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

Etiske og praktiske problemstillinger<\/h2>\n\n\n\n

De fleste oppl\u00e6ringssituasjoner i kulturskolen foreg\u00e5r med f\u00e5 elever og i sm\u00e5 rom. Der man i andre skoleslag kan sette seg bakerst i klasserommet og ikke vises s\u00e5 godt n\u00e5r man noterer ned p\u00e5 MOSO-plattformen, sitter kulturskolel\u00e6reren ofte tett oppi eleven(e) ansikt mot ansikt. Selv om elevene og foresatte har godkjent at denne plattformen tas i bruk i undervisninga, der lyd og bilde kan v\u00e6re en del, m\u00e5 kulturskolel\u00e6reren ta noen etiske valg. Hva gj\u00f8r det med relasjonen mellom l\u00e6rer og elev n\u00e5r mobilen tas opp en eller flere ganger i undervisningsrommet? Hvordan trygger man eleven(e) p\u00e5 at bilde og lydopptak ikke blir misbrukt? Hvordan p\u00e5virker dette maktbalansen mellom l\u00e6rer \u2013 elev? Jeg og flere kulturskolel\u00e6rere gikk inn med positiv innstilling til bruken av MOSO og mulighetene for bruk av bilde og video, men det viste seg igjennom studiet at det ble lite brukt. I mitt eget tilfelle var det unaturlig \u00e5 ta opp mobilen. Selv om jeg var bestemt p\u00e5 \u00e5 bruke teknologien, er jeg l\u00e6rt opp til at det er ulovlig \u00e5 ta bilde eller video i undervisningssituasjoner, og at jeg vet man ser uinteressert ut n\u00e5r man fester blikket til en skjerm i stedet for p\u00e5 studenten og undervisninga hans. N\u00e5r det er sagt brukte jeg bilde og video-funksjonene noen ganger, og mer lenger ut i praksisperioden vi kom. Etter hvert n\u00e5r jeg som praksisl\u00e6rer ble bedre kjent med studenten og fikk skapt en god og trygg relasjon, ble det lettere og mer naturlig \u00e5 ta opp mobilen. Det samme kan jeg si om elevene, at det var lettere \u00e5 notere p\u00e5 mobilen rundt de elevene jeg hadde en sterk relasjon til, og som jeg f\u00f8lte var trygge i situasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Oppsummering av kulturskolel\u00e6rerens erfaringer<\/h2>\n\n\n\n

Motivasjon, trygghet og erfaring spiller inn hos l\u00e6rerne p\u00e5 hvor godt MOSO har fungert i kulturskolen. En erfaring er den h\u00f8ye terskelen kulturskolel\u00e6reren har for \u00e5 ta opp en mobil enhet, en mobil enhet som har mulighet \u00e5 ta bilde, video og lyd, men som oftest kun skulle brukes til \u00e5 notere ned tekst med. Forklaringen ligger i redselen for \u00e5 skape usikkerhet hos eleven(e), skade relasjon, hemme musikalsk utvikling og trygghet i undervisningsrommet. L\u00f8sningen kan v\u00e6re \u00e5 jobbe med dette over en lengre periode, der b\u00e5de l\u00e6rere og elever blir tryggere, og ikke minst at l\u00e6rerne blir vant til verkt\u00f8yet og vant med \u00e5 legitimere ovenfor elevene hvorfor mobilen\/nettbrettet blir tatt opp. Kort oppsummert har MOSO dekt et behov som gj\u00f8r at dialogen mellom student og l\u00e6rer skjer p\u00e5 ett sted, det er lettere \u00e5 f\u00f8lge opp studenten i veiledningen og man samler all data p\u00e5 en plattform. MOSO har mange funksjoner og muligheter som kulturskolen kan ha bruk for. God oppl\u00e6ring av praksisl\u00e6rere og studenter i forkant av praksis, og gjerne tidligere erfaringer, er essensielt hvis man skal lykkes med digital veiledningsteknologi i kulturskolen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Rasmus sin fortelling \u00c5 kunne ta del i \u00e5 utvikle praksisfeltet til musikkl\u00e6rerstudenter, var noe jeg gikk inn med stor motivasjon og troen p\u00e5 at her er det noe som kunne utvikles. Spesielt var det dette med \u00e5 ta i bruk ulike modaliteter, som forskningsprosjektet tittel ogs\u00e5 sa noe om (Multimodal Veiledning i Musikkl\u00e6rerutdanning), noe […]<\/p>\n","protected":false},"author":80,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[7],"class_list":["post-82","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/82","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/users\/80"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=82"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/82\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":90,"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/82\/revisions\/90"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=82"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/movem\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=82"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}