{"id":103,"date":"2023-05-25T14:23:00","date_gmt":"2023-05-25T12:23:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/?p=103"},"modified":"2024-05-02T12:50:16","modified_gmt":"2024-05-02T10:50:16","slug":"konsumering-%e2%89%a0-laering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/konsumering-%e2%89%a0-laering\/","title":{"rendered":"Konsumering \u2260 L\u00e6ring"},"content":{"rendered":"\n<p>Av Oddlaug Lindgaard, 25. mai 2023<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-pullquote\" style=\"border-style:none;border-width:0px;font-size:20px\"><blockquote><p><strong><em>Vi l\u00e6rer ikke n\u00e5r vi konsumerer informasjon, l\u00e6ring skjer ved interaksjon<\/em><\/strong>.<\/p><cite>Anna Tebelius Bodin, L\u00e6ringsfestivalen 2023<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Vi l\u00e6rer ikke av \u00e5 konsumere. Vi l\u00e6rer f\u00f8rst n\u00e5r vi tenker igjennom det vi har oppmerksomhet p\u00e5 og er n\u00f8dt til \u00e5 uttrykke det vi har tenkt, sier Anne Tebelius Bodin.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Tenk p\u00e5 hva du gjorde i g\u00e5r like etter at du hadde st\u00e5tt opp. Hva husker du? Kan du huske en uvesentlig ting du gjorde eller som skjedde? Hvis ja, hvorfor tror du at du husker akkurat det lille uvesentlige elementet? Det skal jeg komme tilbake til.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 L\u00e6ringsfestivalen i Trondheim, fikk jeg oppleve hjerneforsker og pedagog Anna Tebelius Bodin i aksjon. Hun var en av hovedtalerne p\u00e5 festivalens andre dag. Tittelen p\u00e5 hennes foredrag var \u201cVad varje pedagog b\u00f6r veta \u2013 om hj\u00e4rnan, inl\u00e6ring och motivasjon\u201d. Anna forsker p\u00e5 hvordan den l\u00e6rende hjernen oppf\u00f8rer seg. Noe som er sv\u00e6rt interessant for oss som jobber innen utdanning.<\/p>\n\n\n\n<p>Hjernen v\u00e5r er en gammel innretning, s\u00e5nn ca. 40 000 \u00e5r og evolusjonen g\u00e5r langsomt. M\u00e5let for hjernen (oss) er n\u00e5 som da \u00e5 overleve. Alt vi gj\u00f8r, tenker, menneskene du omgir deg med hjelper oss med det m\u00e5let \u2013 \u00e5 overleve. Vi er programmert til \u00e5 spare energi i tilfelle vi m\u00e5 r\u00f8mme om fare n\u00e6rmer seg. Hvordan vi er skapt skaper utfordringer for oss som pedagoger. Hvordan skal vi f\u00e5 hjernen til \u00e5 endre fra faremodus til \u00e5 v\u00e6re mottakelige og villige til \u00e5 l\u00e6re?<\/p>\n\n\n\n<p>Dette skjer ved utskillelse av oxytocin i hjernen v\u00e5r. Oxytozin er et stoff som blant annet f\u00f8rer til f\u00f8lelser av trygghet og samh\u00f8righet. En slik utskillelse kan vi starte ved \u00e5 fortelle en historie som ber\u00f8rer oss. Klikk p\u00e5 videoen under og h\u00f8r hva Anna sier.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe title=\"Anna Tebelius Bodin om hj\u00e4rnans relation till ber\u00e4ttelsen\" width=\"800\" height=\"450\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/7pQvFtDZTuc?start=3&#038;feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<p>Med andre ord, du m\u00e5 ber\u00f8re studentene dine for at de skal v\u00e6re i modus for \u00e5 l\u00e6re noe. Du m\u00e5 v\u00e6re et menneske, ikke en oppleser av powerpoint med ryggen til dine studenter. V\u00e6r n\u00e6rv\u00e6rende, vis med kropp, hode og blikk at du vil skape kontakt med tilh\u00f8rer (for eksempel ved \u00e5 se i kamera om du underviser digitalt).<\/p>\n\n\n\n<p>Anna anbefaler \u00e5 jobbe med fortellingen din og settingen rundt n\u00e5r du skal formidle den. Om mulig, sett deg ned i n\u00e6rheten for \u00e5 skape n\u00e6rhet og likevekt. Hun anbefaler ogs\u00e5 at det er et individ i denne fortellingen som det g\u00e5r an \u00e5 knytte seg til, et individ vi kan f\u00f8le empati med. For n\u00e5r vi begynner \u00e5 bry oss, utsondrer vi oxytocin. Garden senker seg, den kritiske hjernen i faremodus slapper av og vi er klar<\/p>\n\n\n\n<p>Relasjonen mellom student og underviser er ogs\u00e5 viktig. N\u00e5r vi stiller oss sp\u00f8rsm\u00e5l i hodet, retter vi oppmerksomheten mot den\/det som kan gi oss svar p\u00e5 v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l. If\u00f8lge<a href=\"https:\/\/iktblogg.nord.no\/2017\/12\/04\/10-15-sekunder\/\">&nbsp;lege, hjerneforsker og underviser Ole Petter Hjelle<\/a>, kan du bruke \u201cfortellingen\u201d til \u00e5 skape sp\u00f8rsm\u00e5lene i hodet til studenten.<\/p>\n\n\n\n<p>Tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let i starten av denne teksten. Hva gj\u00f8r at du husker akkurat den lite signifikante hendelsen? Jo, du har tenkt noe rundt akkurat den hendelsen da det skjedde. En forutsetning for \u00e5 danne et minne er \u00e5 tenke. Jeg skriver i overskriften at \u00e5 konsumere er ikke det samme som \u00e5 l\u00e6re. Er det ikke det? N\u00e5r jeg leser eller h\u00f8rer, l\u00e6rer jeg ikke da? Nei, du gj\u00f8r ikke det. Du l\u00e6rer f\u00f8rst n\u00e5r du tenker p\u00e5 det du har lest eller h\u00f8rt. Anna forklarer det slik:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>I den bakre delen av hjernen<\/strong> mottar vi informasjon og avkoder det vi ser, h\u00f8rer og leser. Dette krever lite energi og vi vil huske lite av dette. Tenk bare p\u00e5 alle de sanseinntrykkene vi f\u00e5r i l\u00f8pet av en dag. Vi kan ikke minnes alt dette.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>I den fremre delen av hjernen <\/strong>bearbeider vi det vi setter fokus p\u00e5. Vi kan bare sette fokus p\u00e5 \u00e9n ting av gangen. Dette krever energi.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Vi minnes det vi er oppmerksomme p\u00e5. <\/strong>Vi sammenligner med noe vi kjenner fra f\u00f8r, eller det du ikke kjenner fra f\u00f8r (kognitiv ubalanse).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full is-resized\"><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"2410\" height=\"1668\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-content\/uploads\/sites\/81\/2024\/04\/hjernen-delt.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-105\" style=\"width:617px;height:auto\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Hva skjer hvor i hjernen i f\u00f8lge Anna T. Bodin. Illustrasjon: O.Lindgaard<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>For at et minne skal \u201cfeste\u201d seg, m\u00e5 vi&nbsp;<strong>uttrykke&nbsp;<\/strong>det vi har tenkt. Vi kan ikke uttrykke noe uten f\u00f8rst \u00e5 ha tenkt. Vi kan uttrykke oss gjennom f.eks tekst (notater) eller tale.<\/li>\n\n\n\n<li>Vi kan bare bygge opp \u00e9n tanketr\u00e5d av gangen.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5 gjenfortelle er en fabelaktig m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re<\/strong>. Vi vet ikke om vi har l\u00e6rt oss f\u00f8r vi pr\u00f8ver \u00e5 uttrykke oss. Derfor er det viktig at peers\/likeverdige f\u00e5r l\u00e6re i lag. Vi h\u00f8rer mer p\u00e5 v\u00e5re peers.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"has-white-color has-text-color has-link-color wp-elements-361a646e193ed7811c51d0a05e2735e2\">&#8211;<\/p>\n\n\n\n<p>Hvilken praktisk betydning kan\/b\u00f8r dette ha for hvordan vi underviser? Er en tettpakket presentasjon som vi prater oss gjennom fra bak et kateter den beste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5? Det er i alle fall noe \u00e5 tenke over \ud83d\ude42<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-pullquote has-medium-font-size\"><blockquote><p><em>\u00c5 tenke er kunnskapens mor. Repetisjon er kunnskapens tante.<\/em><\/p><cite>Anne Tebelius Bodin, L\u00e6ringsfestivalen 2023<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n<p>Anbefaling: Anna sin bok som forklarer&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.adlibris.com\/no\/e-bok\/vad-varje-pedagog-bor-veta---om-hjarnan-inlarning-och-motivation-9789163959257\">Vad varje pedagog b\u00f6r veta \u2013 om hj\u00e4rnan, inl\u00e4rning och motivation<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi l\u00e6rer ikke av \u00e5 konsumere. Vi l\u00e6rer f\u00f8rst n\u00e5r vi tenker igjennom det vi har oppmerksomhet p\u00e5 og er n\u00f8dt til \u00e5 uttrykke det vi har tenkt, sier Anne Tebelius Bodin.<\/p>\n","protected":false},"author":164,"featured_media":104,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[32,33,34,35,36,37],"coauthors":[50],"class_list":["post-103","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-pedagogikk","tag-hjerneforskning","tag-laering","tag-laeringsfestivalen","tag-studentaktiv-laering","tag-studentaktivitet","tag-universitetspedagogikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/users\/164"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=103"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":121,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103\/revisions\/121"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/media\/104"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=103"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=103"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=103"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=103"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}