{"id":111,"date":"2022-10-22T14:44:00","date_gmt":"2022-10-22T12:44:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/?p=111"},"modified":"2025-02-13T13:43:12","modified_gmt":"2025-02-13T12:43:12","slug":"er-et-tre-et-tre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/er-et-tre-et-tre\/","title":{"rendered":"Er et tre et tre?"},"content":{"rendered":"\n
Av Oddlaug Lindgaard, 26. oktober 2022<\/p>\n\n\n\n
I mitt m\u00f8te med undervisere, sl\u00e5r det meg til stadighet at vi snakker forbi hverandre. Jobben min er \u00e5 gi veiledning og r\u00e5d til undervisere om undervisning, da spesielt med tanke p\u00e5 valg av metodikk og eventuell bruk av digitale verkt\u00f8y enten p\u00e5 nett eller i undervisningsrommet.<\/p>\n\n\n\n
Veiledningen vi p\u00e5 KOLT gir baserer seg p\u00e5 nyere forskning som er gjennomf\u00f8rt som viser noe om hvordan studenter l\u00e6rer best, og p\u00e5 krav som stilles fra myndighetene, jf Kultur for kvalitet i h\u00f8yere utdanning (Meld. St. 16 (2016\u20132017)) . Her kommer begrep som \u201cstudentaktiv l\u00e6ring\u201d og \u201cstudiekvalitet\u201d inn. Men hva legger vi i disse begrepene? Min erfaring er at det kan v\u00e6re s\u00e5 mangt.<\/p>\n\n\n\n
Ja, men de er jo ikke d\u00f8de!<\/p>– frustrert underviser i en diskusjon om studentaktive undervisningsmetoder<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n
For en tid tilbake, hadde jeg en diskusjon med et par undervisere om hva vi legger i begrepet \u201cstudentaktive undervisningsmetoder\u201d. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 si at for eksempel forelesning og alle typer forelesning, ikke kan defineres som studentaktiv metodikk. Ja, studentene er ikke d\u00f8de. Klart det foreg\u00e5r aktivitet gjennom at de lytter og skriver notater og kanskje til og med stiller et sp\u00f8rsm\u00e5l til underviser. Studentaktive undervisningsmetoder handler ikke om det, men om hvilken rolle studenten og underviseren har. St\u00e5r underviser eller student i sentrum i undervisnings\u00f8kta? Det er sp\u00f8rsm\u00e5let. I en l\u00e6rersentrert metodikk, som typ en forelesning er, vil l\u00e6rer st\u00e5 i sentrum og v\u00e6re den som styrer og leverer.<\/p>\n\n\n\nUnderviser i sentrum for aktiviteten. Illustrasjon O.Lindgaard<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I en studentaktiv metodikk, er det studenten som er den aktive part i l\u00e6resituasjonen. Underviser har lagt til rette for l\u00e6ring f\u00f8r, i l\u00f8pet av og etter undervisnings\u00f8kt.<\/p>\n\n\n\n
La meg komme med et lite tenkt eksempel:<\/p>\n\n\n\n
\n
F\u00f8r hen m\u00f8ter studentene, har hen produsert noen videoer som formidler hovedbudskapet i det aktuelle temaet . Hen har ogs\u00e5 pekt p\u00e5 aktuell pensumlitteratur. Begge deler er lagt ut i Canvas. Hen har bedt studentene om skrive sp\u00f8rsm\u00e5l i et diskusjonsinnlegg.<\/li>\n\n\n\n
N\u00e5r hen m\u00f8ter studentene, besvarer hen sp\u00f8rsm\u00e5lene i en liten miniforelesning, f\u00f8r studentene blir delt inn i grupper. Studentgruppene skal n\u00e5 arbeide med aktuelle problemstillinger og sammen komme fram til et \u201csvar\u201d basert p\u00e5 argumenter hentet fra litteraturen. Underviser g\u00e5r rundt med \u201cDumbo-\u00f8rer\u201d og lytter til, og eventuelt kommer med innspill eller sp\u00f8rsm\u00e5l til gruppene.<\/li>\n\n\n\n
Etter en tid, skal gruppene vise hvilket standpunkt de har tatt til ei sp\u00f8rsm\u00e5lstilling. Deretter leder underviser en klasseromsdebatt hvor studentgruppene argumenterer i plenum for sitt syn.<\/li>\n\n\n\n
Etter endt undervisnings\u00f8kt, skal studentene produsere en refleksjonstekst og forberede seg til neste \u00f8kt.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
–<\/p>\n\n\n\n
Eksemplet over setter studentene i sentrum i l\u00e6ringsaktiviteten og underviser f\u00e5r en ny rolle som tilrettelegger for l\u00e6ring i studenten.<\/p>\n\n\n\n
En annen misforst\u00e5else jeg har m\u00f8tt n\u00e5r jeg forteller om \u00e5 legge til rette for mer studentaktiv metodikk, er at vi dermed syr puter under armene p\u00e5 studentene og forhindrer at studentene blir sj\u00f8lstendige kritisk tenkende individer klare for arbeidslivet. Ja, det skal v\u00e6re forskjell p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re elev p\u00e5 videreg\u00e5ende skole og student i h\u00f8yere utdanning. Men m\u00e5 vi dermed kaste de ut p\u00e5 dypt vann uten \u00e5 l\u00e6re de \u00e5 sv\u00f8mme f\u00f8rst p\u00e5 grunna? Jeg mener det handler om \u00e5 legge til rette for best mulig kvalitet og l\u00e6ring for studentene basert p\u00e5 hva vi vet f\u00f8rer til best mulig l\u00e6ring ut fra det vi vet fra forskningen.<\/p>\n\n\n\nStudenten i sentrum for l\u00e6ringsaktiviteten og underviser fasiliterer slik at l\u00e6ring kan skje. <\/em> Illustrasjon: O. Lindgaard<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Dosent Hilde Larsen Damsgaard, USN, utfordrer studiekvalitetsbegrepet i sin bok fra 2019. I \u201cStudielivskvalitet\u201d peker hun p\u00e5 elementer som er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke studentene utover faktorer og forhold som \u201cdet er verken mulig eller \u00f8nskelig \u00e5 m\u00e5le eller tallfeste\u201d, som Damsgaard skriver. Hun mener vi m\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 at det er andre forhold som p\u00e5virker kvaliteten p\u00e5 studiehverdagen til studentene v\u00e5re enn det som ofte m\u00e5les og veies i mer tradisjonell bruk av kvalitetsbegrepet. Damsgaard har gjennom sin forskning funnet 5 kjennetegn p\u00e5 dimensjoner studentene sj\u00f8l forteller f\u00f8rer til god studielivskvalitet<\/strong> og dermed l\u00e6ring. Disse utgj\u00f8r akronymet SMART.<\/p>\n\n\n\n
\n
STRUKTUR <\/strong>handler om blant annet rammer, organisering, forutsigbarhet og forventningsavklaringer<\/li>\n\n\n\n
MOTIVASJON <\/strong>handler blant annet om betydningen av \u00e5 lykkes, at det er samsvar mellom utfordringer og ressurser, om beherske noe nytt, h\u00e5ndtere utfordringer p\u00e5 en god m\u00e5te og oppleve mening med og motivasjon i studiearbeidet<\/li>\n\n\n\n
AKTIVITET <\/strong>handler om viktigheten av undervisnings- og l\u00e6ringsformer som innbyr til til dialog og deltagelse, det \u00e5 v\u00e6re deltaker og bare en passiv mottaker av kunnskap<\/li>\n\n\n\n
RELASJON <\/strong>handler om hvor viktig relasjonen mellom fagl\u00e6rer og student er, et faglig felleskap som er preget av engasjement, dialog og samarbeid, ikke bare om relasjonene og samarbeidet studentene seg i mellom.<\/li>\n\n\n\n
TRANSFORMASJON <\/strong>handler om forandring , utvikling og danning. Om muligheten til \u00e5 utvikle seg som fagperson s\u00e5 vel som menneske. Denne dimensjonen er n\u00e6rt knyttet til de andre dimensjonene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
–<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi ser p\u00e5 resultatet av Studiebarometeret, viser den at bare halvparten av studentene er enige i p\u00e5standen om at undervisningen er lagt opp p\u00e5 en m\u00e5te at studentene skal delta aktivt. Studentene savner ogs\u00e5 tilbakemeldinger, faglig veiledning og diskusjon med faglig ansatte. N\u00e5r studentene blir spurt om i hvilken grad studieprogrammet bidrar til deres motivasjon for studieinnsats, svarer over 50 % fra i middels grad til i liten grad. Med andre ord, s\u00e5 er det rom for forbedringer.<\/p>\n\n\n\n
Elaine Munthe debatterer i sin artikkel \u201cStudentengasjement i h\u00f8yere utdanning: Hvilken innsikt gir Studiebarometeret?\u201d begrepet studentengasjement. Engasjement er viktig i l\u00e6ringsprosessen, da engasjement trigger l\u00e6ring. Munthe refererer blant annet til Tight, M. (2019), som peker p\u00e5 to faktorer som f\u00f8rer til st\u00f8rre engasjement blant studentene. De er (1) et godt, st\u00f8ttende og inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8 og (2) aktiv og meningsfull undervisning og l\u00e6ring med temaer som oppleves relevante. Begge faktorene er trolig enklere \u00e5 f\u00e5 til i en studentaktiv metodikk, enn i en l\u00e6rersentrert metodikk.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 nei, \u00e5 legge til rette for l\u00e6ring, mestring og aktivitet, handler ikke om \u00e5 sy puter under armene, men \u00e5 ta p\u00e5 alvor hvordan l\u00e6ring skjer, hva som motiverer for l\u00e6ring og hvordan vi l\u00e6rer p\u00e5 en m\u00e5te som faktisk gir uttelling til samfunnet v\u00e5rt, ikke bare til et vitnem\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n
H\u00e5per dette du har lest var oppklarende og at du lar deg inspirere til \u00e5 starte reisen mot en mer studentaktiv undervisning.<\/p>\n\n\n\n
Kilder:<\/h4>\n\n\n\n
Biggs, J., Tang, C., & Society for Research into Higher Education. (2011). Teaching for quality learning at university : What the student does<\/em> (4th ed., SRHE and Open University Press imprint). Maidbehead: McGraw-Hill\/Society for Research into Higher Education : Open University Press.<\/p>\n\n\n\n
Damsgaard, H. (2019). Studielivskvalitet : Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i h\u00f8yere utdanning<\/em>. Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-content\/uploads\/sites\/81\/2024\/04\/Untitled_Artwork-2.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-content\/uploads\/sites\/81\/2024\/04\/Gjore-ikke_bare_hore-uten-tekst.jpg\")