Av Anne Sofie A. Elgseter og Monica Brobak, 4. juli 2024<\/p>\n\n\n\n
Den europeiske unionen anerkjenner viktigheita av \u00e5 validera ferdigheiter som er oppn\u00e5dde gjennom ikke-formell og uformell l\u00e6ring. Denne prosessen gjer det mogleg for enkeltpersonar \u00e5 auka synligheten og verdien av kunnskap, kompetanse og ferdigheiter som er oppn\u00e5dde utanfor formell utdanning og oppl\u00e6ring.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 validera desse ferdigheitene kan folk effektivt bruka heile spekteret av evner for karrieren sin og vidare l\u00e6ring. Retningslinjene for validering legg vekt p\u00e5 rolla til individet i prosessen, og dei tek omsyn til behova og m\u00e5let deira. Dei gir innsikt i valideringsmetodikk og samordning, med sikte p\u00e5 \u00e5 styrkja valideringens rolle b\u00e5de p\u00e5 nasjonalt og europeisk niv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n (Cedefop (2023). European guidelines for validating non-formal and informal learning. Luxembourg: Publications Office. Cedefop reference series; No 124<\/a>.)<\/p>\n\n\n\n og 27. juni 2024 gjennomf\u00f8rte SEA-EU ein workshop i Brest om validering av uformell og ikke-formell kompetanse. SEA-EU<\/a> er ein europeisk universitetsallianse for samarbeid innanfor utdanning og forsking over landegrensene i Europa. Motto for alliansen er: \u00abLiving sustainably, by, from and with the sea\u00bb. Anne Sofie A. Elgseter og Monica Brobak representerte Nord universitet i workshopen.<\/p>\n\n\n\n I Frankrike har validering av uformell kompetanse vore lovfesta sidan 1985, og Universitetet i Brest har eit eige kontor som tilbyr rettleiing til dei som \u00f8nskjer \u00e5 oppn\u00e5 eit vitnem\u00e5l p\u00e5 bakgrunn av sin arbeids- og livserfaring. Valideringsprosessen er omfattande, og arbeids- og livserfaring blir sidestilt med gjennomf\u00f8rt formell utdanning.<\/strong> Malta har \u00f2g nyleg lovfesta tilsvarande valideringsmulighet.\u00a0Dei andre SEA-EU allianseuniversiteta inkludert Nord universitet har ei tiln\u00e6rma lik organisering, der realkompetanse kan danna grunnlag for opptak, og dessutan at studentar har tilgang til \u00e5 f\u00e5 godkjent emne i eit studieprogram p\u00e5 bakgrunn av realkompetanse.<\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av workshopen fekk gruppa m\u00f8ta to av kandidatane som hadde oppn\u00e5dd mastergrad ved UBO gjennom ein omfattande valideringsprosess, og dessutan to representantar som hadde delteke i vurderinga av kandidatar (kor ein av desse som juryformann).\u00a0Workshopen gav deltakarane innblikk i ein valideringsprosess som er forankra i EUs tiln\u00e6rming til godkjenning av realkompetanse; ein prosess som ogs\u00e5 kan bli aktuell i Noreg og som er interessant i eit livslangt l\u00e6ringsperspektiv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tilgangen til \u00e5 f\u00e5 godkjent emne p\u00e5 bakgrunn av realkompetanse i Noreg er regulert i Lov om universitet og h\u00f8gskular<\/a>, kap. 8, og seier at \u201cUniversiteter og h\u00f8gskular som tilbyr akkrediterte studiar etter denne lova, kan, etter s\u00f8knad fr\u00e5 enkeltpersonar, godkjenna best\u00e5tt utdanning fr\u00e5 norske utdanningsinstitusjonar som ikkje er regulerte av denne lova, og utanlandsk utdanning som ikkje er h\u00f8gare utdanning, og dessutan dokumentert realkompetanse, som del av studiet til s\u00f8kjaren ved institusjonen.\u201d<\/p>\n\n\n\n I Forskrift om godskriving og fritak av h\u00f8gare utdanning<\/a> \u00a72 c) (2019) er realkompetanse beskriven som \u201cdokumentert kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse tileigna uavhengig av l\u00e6ringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell l\u00e6ring. Formell l\u00e6ring<\/strong> er den som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for anna autorisasjons- og\/eller sertifiseringsform\u00e5l, ikke-formell l\u00e6ring <\/strong>er strukturert oppl\u00e6ring gjennom kurs og andre tilbod som ikkje inng\u00e5r i utdanningssystemet, medan uformell l\u00e6ring <\/strong>skjer gjennom livet p\u00e5 arenaer som ikkje f\u00f8rst og fremst er berekna p\u00e5 strukturert l\u00e6ring.\u201d<\/p>\n\n\n\n Kompetanse Noreg (no Direktoratet for h\u00f8gare utdanning og kompetanse) utvikla i 2020 ein rettleiar for korleis universitet og h\u00f8gskular i Noreg kan gjennomf\u00f8ra ei realkompetansevurdering som gir studentar moglegheit til \u00e5 f\u00e5 fritak fr\u00e5 delar av eit universitets-\/h\u00f8gskulestudium. Rettleiaren er i tr\u00e5d med European Guidelines\u00a0for\u00a0validating\u00a0non-formal\u00a0and\u00a0informal learning\u00a0<\/em><\/a>(2009)<\/p>\n\n\n\n Rettleiaren er tydeleg p\u00e5 at realkompetanse, eller tidlegare oppn\u00e5dd kompetanse i form av uformell og ikke-formell l\u00e6ring, skal sidestillast med formell kompetanse.<\/p>\n\n\n\n \u201cRealkompetanse byggjer p\u00e5 erkjenninga av at l\u00e6ring skjer i mange samanhengar og p\u00e5 mange ulike arenaer. Det inneber at kompetanse som er likeverdig og p\u00e5 niv\u00e5 med kompetanse fr\u00e5 det formelle utdanningssystemet, er mogleg \u00e5 oppn\u00e5 \u00f2g p\u00e5 andre l\u00e6ringsarenaer. Dette kan \u00f2g gjelda medbrakt kompetanse fr\u00e5 utlandet.<\/p>\n\n\n\n Likeverdig kompetanse<\/strong> betyr at kompetansane som blir ikkje samanlikna er identiske, men har same verdi, er p\u00e5 same niv\u00e5 og kan im\u00f8tekomma krava beskrive i l\u00e6ringsutbyttet. I ei realkompetansevurdering er l\u00e6ringsutbyttet til det emnet som skal leggjast til grunn for vurderinga.\u201d<\/p>\n\n\n\nSEA-EU workshop om validering<\/h3>\n\n\n\n
Likeverdig kompetanse<\/h3>\n\n\n\n