{"id":396,"date":"2018-12-05T17:19:00","date_gmt":"2018-12-05T16:19:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/?p=396"},"modified":"2024-09-16T17:25:05","modified_gmt":"2024-09-16T15:25:05","slug":"sant-eller-usant-det-er-sporsmalet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/sant-eller-usant-det-er-sporsmalet\/","title":{"rendered":"Sant eller usant, det er sp\u00f8rsm\u00e5let"},"content":{"rendered":"\n

Av Oddlaug Lindgaard, 5. desember 2018<\/p>\n\n\n\n

Opplever du at folk du kjenner eller studentene dine er lite kritisk til hva som blir delt og formidlet? Synes du det er vanskelig \u00e5 vite hva som er sant eller usant i digitale media?\u00a0Hvordan skille mellom fakta og klikkefeller? Vi har strenge krav til referanser og kilder n\u00e5r vi skriver akademiske tekster, men det viser seg at b\u00e5de studenter og fagansatte glemmer dette n\u00e5r de forholder seg til sosiale media.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes r\u00e5d!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mike Caulfield (Washington State University, Vancouver) har skrevet boka \u201cWeb Literacy for Student Fact-Checkers\u201d som du kan lese fritt online her<\/a>. I denne boka beskriver han fire steg som kan hjelpe deg og dine studenter:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Sjekk for tidligere utgivelser: Se om andre allerede har faktasjekket artikkelen, videoen eller bildet eller publisert forskning rundt emnet. For \u00e5 sjekke fakta: Bruk f.eks.\u00a0faktisk.no<\/a>\u00a0for norske artikler eller\u00a0snopes.com<\/a>\u00a0for engelsspr\u00e5klig innhold.<\/li>\n\n\n\n
  2. G\u00e5 til orginalen. Finner du en artikkel som refererer til annet publisert innhold, g\u00e5 dit. Er det korrekt referert? Er det en re-post av en re-post av en re-post? Hva kan du finne ut om forfatteren og nettstedet som publiserte f\u00f8rste gang?<\/li>\n\n\n\n
  3. Les sidelengs \u2013 finn ut hva andre sier om p\u00e5standen og forfatteren.<\/li>\n\n\n\n
  4. Returner til utgangspunktet. Det er ingen skam \u00e5 snu. Det er lett \u00e5 rote seg ned i et gj\u00f8rmehull, begynn p\u00e5 nytt med det du vet s\u00e5 langt, bruk andre s\u00f8kekriterier og gj\u00f8r andre valg.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Et annet godt tips er \u00e5 gjennomf\u00f8re CRAAP-testen. Les mer om den her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

    Bilder kan ogs\u00e5 lyve. \u00d8nsker du \u00e5 sjekke om et bildet er korrekt brukt i en artikkel p\u00e5 nett, \u00e5pne nettstedet i Google Chrome. H\u00f8yreklikk deretter p\u00e5 bildet og velg \u201cS\u00f8k etter bilder p\u00e5 Google\u201d. Da f\u00e5r du opp en treffliste som viser deg alle stedene bildet har blitt brukt tidligere, kanskje bildet har blitt brukt et annet sted langt tidligere enn det artikkelen pr\u00f8ver \u00e5 fortelle deg?<\/p>\n\n\n\n

    De som st\u00e5r bak klikkfellene, \u00f8nsker \u00e5 treffe f\u00f8lelsene dine og f\u00e5 deg til \u00e5 agere;  klikke og dele. Slik tjener de penger eller spredt sitt budskap for \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte. Noen tror at bare fordi ting har blitt delt mange ganger, er det sant, noe som definitivt ikke trenger \u00e5 v\u00e6re tilfelle.<\/p>\n\n\n\n

    Stopp opp – vurder f\u00f8r du deler. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    CRAAP \u2013 testen, et verkt\u00f8y for \u00e5 validere innhold p\u00e5 nettet.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Vi har strenge krav til referanser og kilder n\u00e5r vi skriver akademiske tekster, men det viser seg at b\u00e5de studenter og fagansatte glemmer dette n\u00e5r de forholder seg til sosiale media.<\/p>\n","protected":false},"author":164,"featured_media":397,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[7],"tags":[72,74,71,33,73],"coauthors":[50],"class_list":["post-396","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-pedagogikk","tag-akademiske-tekster","tag-craap-testen","tag-kildekritikk","tag-laering","tag-sosiale-media"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/396","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/users\/164"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=396"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/396\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":401,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/396\/revisions\/401"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/media\/397"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=396"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=396"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=396"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=396"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}