{"id":418,"date":"2017-12-04T17:50:00","date_gmt":"2017-12-04T16:50:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/?p=418"},"modified":"2024-09-16T17:56:01","modified_gmt":"2024-09-16T15:56:01","slug":"10-15-sekunder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/10-15-sekunder\/","title":{"rendered":"10-15 sekunder!"},"content":{"rendered":"\n

Av Oddlaug Lindgaard, 4. desember 2017<\/p>\n\n\n\n

Det er den tiden vi har som foreleser p\u00e5 \u00e5 fange oppmerksomheten til v\u00e5re tilh\u00f8rere n\u00e5r vi starter en forelesning for studenter med et fallende oppmerksomhetsniv\u00e5.\u00a0Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 overv\u00e6re FuNKon 2017 (Fleksibel utdanning Norge sin \u00e5rlige konferanse) i Oslo. Av alle de gode bidragene fra konferansen, vil jeg fortelle dere om Ole Petter Hjelle.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ole Petter Hjelle<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ole Petter er lege. Han driver med hjerneforsning. Ole Petter underviser. Han kombinerer det han vet om hjernen, v\u00e5rt oppmerksomhetsniv\u00e5 og undervisning. Hva gj\u00f8r en forelesning god? Hvordan fange studentenes oppmerksomhet? Unders\u00f8kelser viser at studentenes oppmerksomhetsniv\u00e5 er fallende. I \u00e5r 2000 kunne canadiske studenter holde fokus p\u00e5 en ting i 12 sekunder f\u00f8r hjernen begynte \u00e5 vandre. I 2013 var den falt til 8! Med andre ord, som foredragsholder, har du en solid utfordring foran deg.<\/p>\n\n\n\n

Ole Petter ga f\u00f8lgede 3 konkrete r\u00e5d:<\/p>\n\n\n\n

#1 Start med et PANG!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den viktigste delen av en forelesning er starten. Vi har ca. 10-15 sekunder p\u00e5 \u00e5 fange hjernens oppmerksomhet. Det m\u00e5 skje noe uventet, noe uvanlig. Hvis ikke f\u00f8ler hjernen seg \u201ctrygg\u201d, den slapper av og slutter \u00e5 f\u00f8lge med.<\/p>\n\n\n\n

Slapp start etterfulgt av en kjempegod presentasjon, er en d\u00e5rlig ide. Du klarer aldri \u00e5 f\u00e5 et \u00f8nsket oppmerksomhetsniv\u00e5 blant studentene dine. God start etterfulgt av selv en middelm\u00e5dig, til dels d\u00e5rlig presentasjon,  gj\u00f8r at studentene vil ha et h\u00f8yere oppmerksomhetsniv\u00e5 enn hva du f\u00e5r med en d\u00e5rlig start.<\/p>\n\n\n\n

Hva er s\u00e5 et pang?  Ole Petter sier en god fortelling <\/em>kan gi et \u00f8nsket pang, likes\u00e5 et provoserende utsagn.<\/p>\n\n\n\n

Et pang er for eksempel ikke \u00e5 bruke 10 min p\u00e5 \u00e5 koble opp utstyret du skal bruke. V\u00e6r ute i god tid, slik at du er klar til \u00e5 starte n\u00e5r tiden er inne.<\/p>\n\n\n\n

#2 Gj\u00f8r det enkelt!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapens forbannelse; Jo flinkere du er sj\u00f8l, jo vanskeligere er det \u00e5 skj\u00f8nne at andre synes det du kan er vanskelig. Veldig enkelt \u00e5 gj\u00f8re ting for vanskelig, vanskelig \u00e5 gj\u00f8re ting enkelt. Med andre ord, m\u00e5 du som fagperson ha mottakerbevissthet. Hvem snakker du til? Hvilke forutsetninger har mottaker til \u00e5 forst\u00e5 det du skal snakke om? Snakker du til personer p\u00e5 samme niv\u00e5 og innen samme fagfelt som deg sj\u00f8l eller snakker du til mennesker med begrenset kompetanse innen fagfeltet? Test gjerne materialet p\u00e5 noen som ikke kan noe fra f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

#3 Fortell en historie!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hjernen v\u00e5r et koblet slik at vi husker fortellinger. Gjennom hele v\u00e5r historie, har fortellingen v\u00e6rt sentral i v\u00e5r formidling av kunnskap. Fortellinger som ber\u00f8rer oss, gj\u00f8r noe med oss. Vi husker disse.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r du \u00f8nsker \u00e5 formidle noe i en forelesning, ikke glem at det er DU som skal formidle budskapet, ikke presentasjonen din. Det er et uttrykk som beskriver et lite \u00f8nsket utkomme: \u201cKilled by powerpoint\u201d.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r du planlegger din forelesning, tenk over dette:<\/p>\n\n\n\n