Av Mary Ann Jermstad, 1. desember 2025<\/p>\n\n\n\n
Begrepet livsfasestudenten er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 anerkjenne mangfoldet blant studentene v\u00e5re, noe som kan hjelpe oss \u00e5 tenke nytt om hvordan vi designer for l\u00e6ring. Vi l\u00e6rer forskjellig, fordi vi lever forskjellig.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hvem er egentlig studentene vi m\u00f8ter i h\u00f8yere utdanning i dag? Studentgruppen er langt mer mangfoldig enn f\u00f8r. Mange av dem er ikke f\u00f8rstegangsstudenter som kommer rett fra videreg\u00e5ende, men mennesker i ulike faser av livet \u2013 med jobb, familie, ansvar og omfattende livserfaringer. Det betyr at de m\u00f8ter l\u00e6ring med helt andre forutsetninger.<\/p>\n\n\n\n I Norge har vi tradisjonelt brukt begrepet \u00abvoksen student\u00bb<\/em> for \u00e5 beskrive denne gruppen. Det fungerer greit n\u00e5r vi skal telle og rapportere. Men det forteller oss veldig lite om hvem studenten er, eller hvilke rammer og vilk\u00e5r som faktisk p\u00e5virker l\u00e6ringsprosessen, deltakelse og motivasjon.<\/p>\n\n\n\n For hva er egentlig en \u00abvoksen student\u00bb?<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Andre begreper finnes ogs\u00e5 \u2013 livslang l\u00e6rende<\/em> i politikk og strategier, eller non-traditional student <\/em>i internasjonal forskning. Disse begrepene har sin plass, men de treffer ikke helt den situasjonen vi m\u00f8ter i universitetssektoren i dag. De sier lite om hvordan livsfase og livssituasjon p\u00e5virker l\u00e6ringsprosess, deltakelse og motivasjon.<\/p>\n\n\n\n Det er bakgrunnen for at vi ved PLUS n\u00e5 har startet \u00e5 bruke begrepet livsfasestudenten<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Illeris (2003, 2018) beskriver hvordan l\u00e6ring endrer seg gjennom ulike faser i livet<\/strong>, og at voksenes l\u00e6ring i stor grad formes av livssituasjon, erfaringer, roller og ansvar. Han viser at voksne ofte l\u00e6rer med utgangspunkt i tidligere erfaringer, etablerte identiteter og de utfordringene de st\u00e5r i som del av arbeid, familie og samfunnsliv. Dette blir en del av bakteppet for begrepet livsfasestudenten<\/p>\n\n\n\n Begrepet livsfasestudent henter inspirasjon fra nettopp denne forst\u00e5elsen. Det handler ikke om alder, men om kontekst: hvordan livssituasjon, erfaring og ansvar p\u00e5virker l\u00e6ringssituasjonen og deltakelse. For mange skjer studiene i mellomrommene \u2013 mellom jobb, familie og andre forpliktelser. Dette krever fleksibilitet, ikke fordi studentene er mindre engasjerte, men fordi livet krever det.<\/p>\n\n\n\n For oss oppleves begrepet livsfasestudenten som et mer inkluderende begrep. Det \u00e5pner for en bredere forst\u00e5else av hvem som studerer, uten \u00e5 markere et skille mellom \u00abordin\u00e6re\u00bb og \u00abvoksne\u00bb studenter. Det synliggj\u00f8r at studentene kan befinne seg i ulike livsfaser med ulike erfaringer, og kan dermed bidra til \u00f8kt tilh\u00f8righet til l\u00e6ringsfellesskapet. Det signaliserer ogs\u00e5 at erfaring og livskunnskap er verdifulle bidrag, ikke noe som skal tones ned for \u00e5 passe inn.<\/p>\n\n\n\n Hva betyr dette for n\u00e5r vi skal designe for l\u00e6ring?<\/strong><\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi tar studentenes ulike livsfaser p\u00e5 alvor, f\u00e5r vi et helt annet grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 hva som faktisk p\u00e5virker l\u00e6ringssituasjonen deres. Livsfaseperspektivet gj\u00f8r det mulig \u00e5 se hvilke praktiske og psykologiske rammer de har for \u00e5 delta, og hvilke valg de m\u00e5 ta for \u00e5 f\u00e5 studiene til \u00e5 fungere i en travel hverdag.<\/p>\n\n\n\n Det gir oss innsikt i:<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Da blir det ogs\u00e5 enklere \u00e5 se n\u00e5r og hvilken type fleksibilitet som er n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi snakker om behovet for fleksibilitet, handler det ikke om et generelt \u00f8nske om \u201cmer frihet\u201d, men om konkrete forhold som p\u00e5virker muligheten til \u00e5 delta i l\u00e6ring. Vi kan bruke fleksibilitetens \u00e5tte dimensjoner (Kompetanse Norge, 2017) som et rammeverk for \u00e5 beskrive dette. Dimensjonene viser hvordan fleksibilitet kan handle om tid (n\u00e5r l\u00e6ring kan skje), sted (hvor l\u00e6ringen foreg\u00e5r), omfang (hvor mye som skal l\u00e6res), progresjon (hvor raskt studenten kan bevege seg), innhold, vurderingsformer, samhandling og formalisering (for eksempel opptak gjennom realkompetanse eller valg mellom studiepoeng og kursbevis).<\/p>\n\n\n\n Dette rammeverket gj\u00f8r det lettere \u00e5 se hvilke deler av studietilbudet som faktisk m\u00e5 tilpasses for at ulike studenter skal kunne delta, og hvorfor. For en livsfasestudent er det sjelden ett stort hinder, men mange sm\u00e5 barrierer som til sammen kan avgj\u00f8re om l\u00e6ringen blir mulig eller ikke.<\/p>\n\n\n\n For Maria kan fleksibilitet i tid og progresjon v\u00e6re avgj\u00f8rende fordi hverdagen er uforutsigbar. For Hassan kan fleksibilitet i formalisering, innhold og samhandling gj\u00f8re det mulig \u00e5 koble ny kunnskap til tidligere erfaringer. For Ingrid kan fleksibilitet i organisering, omfang og vurderingsformer gj\u00f8re det realistisk \u00e5 studere ved siden av full jobb.<\/p>\n\n\n\n For mange voksne studenter setter livet rundt studiene premissene for n\u00e5r og hvordan l\u00e6ring kan skje. N\u00e5r vi tar dette inn over oss, f\u00e5r vi ogs\u00e5 nye m\u00e5ter \u00e5 tenke om l\u00e6ringsdesign, l\u00e6ringsmilj\u00f8 og hvordan vi m\u00f8ter et mangfold av studenter i praksis. Det gj\u00f8r oss bedre i stand til \u00e5 skape et inkluderende, fleksibelt og relevant l\u00e6ringsmilj\u00f8 \u2013 i et universitet som m\u00f8ter studenter i stadig flere faser av livet<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Referanser: <\/strong><\/p>\n\n\n\n\n
\n