Av Odil S\u00e6tertr\u00f8, 15. desember 2025<\/p>\n\n\n\n
I etter- og videreutdanning m\u00f8ter vi erfarne praktikere som ofte har klare forventninger til hvordan l\u00e6ring b\u00f8r foreg\u00e5. N\u00e5r undervisningen beveger seg bort fra tradisjonelle forelesninger til digital l\u00e6ringsstier, refleksjon og samarbeid, kan det skape uro. Som undervisere blir vi stadig minnet om at l\u00e6ring ikke bare handler om \u00e5 tilegne seg ny kunnskap, men ogs\u00e5 om \u00e5 utfordre etablerte forst\u00e5elser<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n For en tid tilbake m\u00f8tte jeg en deltaker p\u00e5 et videreutdanningskurs som satte ord p\u00e5 nettopp dette. Etter en undervisnings\u00f8kt kom h*n bort til meg, engasjert \u2013 og kanskje litt frustrert:<\/p>\n\n\n\n \u00abDet blir lite faglig p\u00e5fyll n\u00e5r det er s\u00e5 f\u00e5 forelesninger og alle disse l\u00e6ringsstiene og s\u00e5 mye gruppearbeid.\u00bb<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Utsagnet ble v\u00e6rende hos meg. Jeg kjente meg f\u00f8rst litt truffet \u2013 som underviser investerer jeg mye tid p\u00e5 \u00e5 utvikle undervisningsopplegg som skal stimulere til faglig refleksjon og profesjonell utvikling. Men etter hvert meldte nysgjerrigheten seg: Hva l\u00e5 egentlig bak dette utsagnet? Kanskje var det ikke f\u00f8rst og fremst et \u00f8nske om flere forelesninger, men et uttrykk for motstand \u2013 et signal om at l\u00e6ringsformen utfordret det kjente. Hvordan m\u00f8ter vi slik motstand p\u00e5 en god og konstruktiv m\u00e5te?<\/p>\n\n\n\n Motstand kan beskrives som en naturlig og n\u00f8dvendig del <\/strong>av voksnes l\u00e6ring hevder Brookfield (2015). Han argumenterer for at motstand ikke bare er forventet, men ogs\u00e5 verdifull fordi den gir innsikt i studenters perspektiver og kan brukes konstruktivt til refleksjon og forbedring i undervisningen. N\u00e5r erfarne studenter m\u00f8ter uvante l\u00e6ringsformer \u2013 for eksempel bruk av l\u00e6ringsstier, refleksjon og gruppearbeid \u2013 kan det oppleves uvant og krevende. Motstanden trenger ikke v\u00e6re tegn p\u00e5 manglende interesse, men et uttrykk for at l\u00e6ringen faktisk ber\u00f8rer noe vesentlig. Den peker p\u00e5 spenningen mellom etablerte m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 kunnskap p\u00e5, og nye l\u00e6ringsformer som gjerne brukes i etter- og videreutdanning i dag. Mezirows (1991) teori om transformativ l\u00e6ring viser at voksne l\u00e6rer gjennom kritisk refleksjon over egne antakelser og handlingsm\u00f8nstre. N\u00e5r den voksne studenten m\u00f8ter situasjoner som utfordrer etablerte forst\u00e5elser av seg selv og verden, oppst\u00e5r det Mezirow kaller et \u00abdisorienting dilemma\u00bb. Endring av denne forst\u00e5elsen kan skje gjennom kritisk refleksjon og dialog med andre. Slik l\u00e6ring kan skape ubehag, fordi den utfordrer den profesjonelle tryggheten og den selvforst\u00e5elsen som er bygget opp gjennom \u00e5r i yrkeslivet. Motstand kan dermed ses p\u00e5 som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskytte denne tryggheten og \u00e5 h\u00e5ndtere usikkerhet.<\/p>\n\n\n\n Som Bartunek et al. (2025) p\u00e5peker, krever dypere endring mer enn justerte handlinger; den forutsetter kritisk refleksjon som \u00e5pner for ny forst\u00e5else. <\/strong>Studentenes ettersp\u00f8rsel etter mer \u00abfaglig p\u00e5fyll\u00bb kan derfor forst\u00e5s ikke bare som kritikk av studentaktive metoder, men som et uttrykk for savn etter en kjent og trygg l\u00e6ringsform. I m\u00f8te med nye l\u00e6ringsformer blir b\u00e5de studenter og undervisere bedt om \u00e5 tre ut av etablerte roller: fra kunnskapsmottaker og formidler til aktive samarbeidspartnere i l\u00e6ring. Mezirow (1991) og Brookfield (2015) viser hvordan slik motstand, n\u00e5r den m\u00f8tes med dialog og nysgjerrighet, kan \u00e5pne for ny forst\u00e5else. Sett i dette lyset blir motstanden ikke et hinder, men en inngang til dypere faglig og personlig utvikling \u2013 for alle som deltar i l\u00e6ringsprosessen.<\/p>\n\n\n\n Faglig p\u00e5fyll handler ikke bare om \u00e5 delta p\u00e5 konferanser og holde seg oppdatert p\u00e5 forskning. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 m\u00f8te egen motstand. Da jeg nylig deltok i kurset \u00abDialog med digitale verkt\u00f8y<\/a>\u00bb i regi av Senter for kompetanseutvikling og l\u00e6ring<\/a> ble jeg introdusert for- og utfordret til \u00e5 bruke flere digitale \u2013 og for meg ganske \u00abfancy\u00bb \u2013 verkt\u00f8y. Jeg kjente den velkjente spenningen: er dette ubehag eller st\u00e5r jeg midt i det Mezirow kaller et disorienting dilemma<\/em>? Nettopp i \u00f8yeblikkene som rykker oss ut av det trygge, \u00e5pner l\u00e6ringsmulighetene seg. For \u00e5 utvikle undervisningen v\u00e5r m\u00e5 vi v\u00e6re villige til \u00e5 unders\u00f8ke egne antakelser og justere dem i m\u00f8te med nye erfaringer. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re kunnskapsformidlere til l\u00e6ringspartnere, forst\u00e5r vi at motstand ikke er et hinder, men et signal om at noe er i bevegelse. I roller der vi b\u00e5de er undervisere og studenter samtidig, utfordres vi til \u00e5 se egen praksis med nye \u00f8yne. Slik blir motstand en d\u00f8r\u00e5pner for innsikt og vekst.Behovet for faglig p\u00e5fyll forsvinner ikke med erfaring \u2013 det \u00f8ker. Jo, mer vi kan, desto mer ser at praksis m\u00e5 utvikles. \u00c5 undervise i dag handler ikke bare om \u00e5 l\u00e6re bort \u2013 det handler om \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 l\u00e6re selv. Motstand i klasserommet er ikke et hinder \u2013 det er en invitasjon. En invitasjon til b\u00e5de studentene og oss som undervisere om \u00e5 vokse, utforske og l\u00e6re p\u00e5 nye m\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n Oppsummert foresl\u00e5r jeg tre grep som kan gj\u00f8re motstand til en ressurs:<\/strong> <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi tar motstand p\u00e5 alvor og lar oss selv bli utfordret, forvandles uro, frustrasjon og spenning til muligheter, nysgjerrighet og faglig vekst. Det er i disse \u00f8yeblikkene vi virkelig l\u00e6rer \u2013 og samtidig utvikler oss som undervisere og gode samarbeidspartnere.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\nMen hva gj\u00f8r vi n\u00e5r studentene har et helt annet syn p\u00e5 hva som faktisk skaper l\u00e6ring?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n
Uventet motstand – en katalysator for l\u00e6ring og et uttrykk for trygghetsbehov i m\u00f8te med nye l\u00e6ringsformer. <\/strong><\/h4>\n\n\n\n
N\u00e5r underviseren selv er student, kan det oppst\u00e5 spenning<\/strong>. <\/h4>\n\n\n\n
Refleksjon er mer enn metode, det er en holdning<\/strong>. <\/h4>\n\n\n\n
1. M\u00f8t motstand med nysgjerrighet<\/strong>– Se motstand, hos studentene og i deg selv, som et signal om at l\u00e6ring kan skje. Nysgjerrighet \u00e5pner rom for utvikling.
2. V\u00e5g \u00e5 v\u00e6re en l\u00e6rende deltaker<\/strong> – Samarbeid med den voksne studenten, la egne antakelser utfordres og utforsk nye perspektiver sammen. Slik skapes ny innsikt.
3. Gj\u00f8r refleksjon til en vane<\/strong> – Se refleksjon som en kontinuerlig praksis som beriker b\u00e5de undervisningen og din egen faglige utvikling<\/p>\n\n\n\n