{"id":653,"date":"2026-05-20T12:08:42","date_gmt":"2026-05-20T10:08:42","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/?p=653"},"modified":"2026-05-26T12:34:46","modified_gmt":"2026-05-26T10:34:46","slug":"podkast-som-ovingsaktivitet-og-vurderingsform-i-profesjonsutdanningen-er-det-mulig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/podkast-som-ovingsaktivitet-og-vurderingsform-i-profesjonsutdanningen-er-det-mulig\/","title":{"rendered":"Podkast som \u00f8vingsaktivitet og vurderingsform i profesjonsutdanningen \u2013 er det mulig?"},"content":{"rendered":"\n

Av Odil S\u00e6tertr\u00f8<\/a> og Gunn Eva Solum Myren<\/a>, 20. mai 2026<\/p>\n\n\n\n

Vurderingsformer er i endring \u2013 ikke fordi vi trenger noe nytt for nyhetens skyld, men fordi kravene til profesjonsut\u00f8vere endrer seg og kompetansebehov er i endring.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et nylig debattinnlegg i Khrono<\/a> utfordrer tekstdominansen i vurdering, og peker p\u00e5 at lydinnspilling (fra n\u00e5 av podkast) kan gi et like godt vurderingsgrunnlag som skriftlige og muntlige oppgaver. Podkast kan bidra til studentaktive l\u00e6ringsprosesser der samarbeid, kommunikasjon og refleksjon st\u00e5r sentralt. I denne teksten brukes betegnelsen student n\u00e5r det vises til l\u00e6ringsprosesser og deltakelse i undervisning, mens kandidat benyttes i sammenhenger som omhandler vurdering og eksamen.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor v\u00e6re nysgjerrig p\u00e5 nye vurderingsformer?<\/h3>\n\n\n\n

\u00c5 utforske alternative vurderingsformer handler ikke om \u00e5 erstatte skriftlige eksamener, men om \u00e5 utvide repertoaret. Det er behov for vurderingsformer som speiler det vi vet om l\u00e6ring, profesjonsrelevans og kompetansebehov i en tid preget av KI og komplekse praksiskrav. N\u00e5r studentenes stemme <\/em>f\u00e5r plass i b\u00e5de \u00f8ving og vurdering, n\u00e6rmer vi oss ferdigheter ferdig utdannede profesjonsut\u00f8vere faktisk trenger i praksis, som kritisk refleksjon og formidling.<\/p>\n\n\n\n

Dette er ikke noe som l\u00f8ses med ett grep. Valg av vurderingsformer inviterer til faglige samtaler, utpr\u00f8ving og erfaringsdeling. Forskningen gir st\u00f8tte, og erfaringene finnes allerede. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi er villige til \u00e5 utfordre en sterk teksttradisjon og \u00e5pne for flere uttrykksformer for \u00e5 synliggj\u00f8re kunnskap og ferdigheter.<\/p>\n\n\n\n

Undervisning og vurdering m\u00e5 utvikles dersom m\u00e5let er refleksjon og profesjonsrelevant kompetanse. Podkast er ett eksempel p\u00e5 mulig format som kan brukes b\u00e5de i \u00f8ving, formativ og summativ vurdering, men det forutsetter tydelige l\u00e6ringsutbytter, gjennomtenkte undervisningsformer og klare vurderingskriterier.<\/p>\n\n\n\n

Fra l\u00e6ringsutbytte til vurdering \u2013 \u00e9n r\u00f8d tr\u00e5d<\/h3>\n\n\n\n

I profesjonsutdanninger er det avgj\u00f8rende med et samsvar mellom hva kandidatene skal l\u00e6re, hvordan de arbeider, og hvordan de vurderes. Dette beskrives i teorien om constructive alignment <\/em>(Biggs & Tang, 2011).<\/p>\n\n\n\n

Samtidig l\u00f8fter nasjonale f\u00f8ringer fram kompetanser som kommunikasjon, samarbeid og faglig og kritisk refleksjon (Kunnskapsdepartementet, 2011; 2017\u20132019). Disse kompetansene forutsetter l\u00e6ringsformer der kandidatene samhandler og utvikler forst\u00e5else i fellesskap. Likevel er det ofte skriftlige, individuelle oppgaver som danner grunnlaget for vurdering. Dette skaper et tydelig sprik: Kandidatene forventes \u00e5 utvikle relasjonelle og dialogiske ferdigheter, men vurderes gjennom arbeidsformer som i begrenset grad synliggj\u00f8r nettopp disse kompetansene. Resultatet er et misforhold mellom l\u00e6ringsutbytte og vurderingsform. Podkast kan bidra til \u00e5 tette dette gapet. N\u00e5r kandidater samarbeider om en podkast, m\u00e5 de forklare, begrunne og knytte teori til praksis. Dermed synliggj\u00f8res b\u00e5de faglig forst\u00e5else og formidlingsevne p\u00e5 en m\u00e5te som oppleves relevant for profesjonsut\u00f8velse.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6ring utvikles i l\u00f8pende respons<\/h3>\n\n\n\n

L\u00e6ring kan utvikles gjennom dialog og respons if\u00f8lge Lysvik, R. R., Ho\u00f8en, I.M.H. og Tjora A. (2023). N\u00e5r studenter tenker h\u00f8yt sammen, m\u00e5 de lytte, svare og justere forst\u00e5elsen underveis. I podkastarbeid blir denne responsiviteten synlig. Gruppens samarbeid inneb\u00e6rer en form for kollektiv \u00abh\u00f8yttenkning\u00bb, der studentene planlegger, diskuterer og spiller inn faglige resonneringer sammen. De m\u00e5 formulere tanker h\u00f8yt, lytte aktivt til hverandre og justere egen forst\u00e5else i m\u00f8te med andres perspektiver. L\u00e6ring skjer dermed i prosessen, der faglige begreper pr\u00f8ves ut, forklares, utfordres og nyanseres i fellesskap. Det er ikke bare kunnskap i et sluttprodukt som presenteres.<\/p>\n\n\n\n

Grunnlag for vurdering
Denne prosessuelle og dialogiske arbeidsformen gir et rikt grunnlag for vurdering. Kandidatene vurderes ikke bare p\u00e5 hva de sier, men p\u00e5 hvordan de samhandler, bygger videre p\u00e5 hverandres bidrag og utvikler faglig forst\u00e5else. Podkastarbeidet synliggj\u00f8r responsivitet i praksis og gir grunnlag for \u00e5 vurdere faglig resonnering, refleksjon og evnen til formidling.<\/p>\n\n\n\n

Podkast som l\u00e6ringsprosess \u2013 gevinster og begrensninger<\/h3>\n\n\n\n

Arbeidet med podkast kan styrke samhandling og refleksjon gjennom hele prosessen: planlegging, produksjon og etterarbeid. Studentene m\u00e5 gj\u00f8re faglige valg, avklare roller og vurdere eget og andres bidrag.<\/p>\n\n\n\n

Forskning peker p\u00e5 flere gevinster, blant annet \u00f8kt engasjement, dybdel\u00e6ring og utvikling av overf\u00f8rbare ferdigheter. Samtidig finnes det utfordringer, s\u00e6rlig knyttet til arbeidsomfang og vurdering i tilfeller der rammene ikke er tydelig avklart. Dette synliggj\u00f8r behovet for tydelige, men samtidig fleksible rammer, og peker dermed mot fleksibilitet som et sentralt prinsipp i dagens utdanning.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er fleksibilitet viktig i utdanning?<\/h3>\n\n\n\n

Fleksibilitet handler om \u00e5 tilpasse l\u00e6ring til ulike behov n\u00e5r det gjelder tid, sted, organisering og vurdering. Det er spesielt viktig i utdanninger med studenter som kombinerer studier med arbeid og andre forpliktelser.<\/p>\n\n\n\n

Meld. St. 14 (2022\u20132023) understreker behovet for mer fleksible utdanningstilbud som muliggj\u00f8r livslang l\u00e6ring og tilpasning til ulike studentgrupper. I denne sammenhengen blir fleksible vurderingsformer relevante fordi de gir studentene flere m\u00e5ter \u00e5 vise kompetanse p\u00e5 og bedre speiler ferdigheter som ettersp\u00f8rres i profesjonsut\u00f8velse (Kunnskapsdepartementet, 2023).<\/p>\n\n\n\n

Podkast som l\u00e6rings- og vurderingsform gj\u00f8r det mulig \u00e5 delta uavhengig av sted og gir rom for ulike m\u00e5ter \u00e5 uttrykke kompetanse p\u00e5. Noen studenter uttrykker seg best muntlig, andre skriftlig eller visuelt. Universell utforming i fleksibel utdanning handler om \u00e5 planlegge undervisning og vurdering slik at l\u00f8sninger er inkluderende og tilgjengelige for alle, uten behov for individuelle tilpasninger i etterkant. Samtidig m\u00e5 fleksibilitet balanseres med faglig kvalitet. Vurderingsformer m\u00e5 v\u00e6re tydelig forankret i l\u00e6ringsutbytter og sikre likeverdig vurdering.<\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens utfordrer<\/h3>\n\n\n\n

Bruk av KI reiser nye sp\u00f8rsm\u00e5l om vurdering. Podkast er intet unntak. P\u00e5 den ene siden er det \u00e5penbart at KI kan brukes p\u00e5 m\u00e5ter som undergraver vurderingens intensjon. Manus kan genereres automatisk, stemmer kan syntetiseres, og redigering kan bidra til \u00e5 skjule manglende forst\u00e5else eller at faglig usikkerhet ikke kommer tydelig fram. P\u00e5 en annen side kan muligheten for etterf\u00f8lgende redigering bidra til \u00e5 forbedre formuleringer, rette opp feil og sikre et mer gjennomarbeidet og faglig presist innhold, p\u00e5 samme m\u00e5te som ved kvalitetssikring av skriftlige arbeider f\u00f8r innlevering. Dersom podkasten vurderes prim\u00e6rt som et sluttprodukt, kan man st\u00e5 i fare for at bruk av KI kan bidra til et misforhold mellom det som vurderes og kandidatens reelle faglige kompetanse.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vurderingen vektlegger prosess, refleksjon og faglige valg, blir det vanskeligere \u00e5 skjule manglende forst\u00e5else. Krav om dokumentasjon, muntlig etterpr\u00f8ving og praksisn\u00e6re problemstillinger flytter oppmerksomheten fra produkt til l\u00e6ring. Oppgaver kan utformes slik at de fremmer l\u00e6ring fremfor kontroll.<\/p>\n\n\n\n

Valg av undervisnings- og vurderingsformer handler i bunn og grunn om l\u00e6ringssyn.\u00a0<\/h3>\n\n\n\n

Er vurdering prim\u00e6rt kontroll, eller en del av l\u00e6ringsprosessen? Podkast kan st\u00f8tte et prosessorientert l\u00e6ringssyn der dialog, refleksjon og meningsutvikling st\u00e5r sentralt, og der KI brukes som et verkt\u00f8y som krever kritisk refleksjon.<\/p>\n\n\n\n

Lav teknologisk terskel \u2013 men behov for tydelige rammer<\/h3>\n\n\n\n

Podkast krever lite utstyr \u2013 ofte holder det med studentens egen mobil og et stille rom. Dette gj\u00f8r formatet tilgjengelig og egnet for inkluderende undervisning og vurdering.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig m\u00e5 rammene v\u00e6re klare for \u00e5 sikre kvalitet og rettferdig vurdering. N\u00e5r l\u00e6ringsutbyttene handler om forst\u00e5else, faglig d\u00f8mmekraft og formidling, kan podkast v\u00e6re et godt alternativ \u2013 forutsatt tydelige kriterier.<\/p>\n\n\n\n

Tre tips for \u00e5 komme i gang<\/h3>\n\n\n\n
    \n
  1. Start sm\u00e5tt \u2013 pr\u00f8v podkast som \u00f8vingsaktivitet f\u00f8r du bruker det til vurdering<\/li>\n\n\n\n
  2. Lag tydelige kriterier som samsvarer med l\u00e6ringsutbyttene\u2013 hva skal vurderes: innhold, refleksjon, samarbeid og formidling<\/li>\n\n\n\n
  3. Vektlegg prosess \u2013 be studentene dokumentere valg og refleksjoner underveis<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Forfattererkl\u00e6ring: Copilot er brukt som spr\u00e5kst\u00f8tte i bearbeiding av teksten. Innhold, struktur og faglige vurderinger er forfatternes egne.<\/em><\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Referanser<\/h3>\n\n\n\n

    Biggs, J., & Tang, C. (2011). Teaching for quality learning at university<\/em> (4th ed.). Open University Press.<\/p>\n\n\n\n

    Kunnskapsdepartementet. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang l\u00e6ring (NKR)<\/em>. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laering-nkr\/id601327\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Kunnskapsdepartementet. (2017\u20132019). Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS).<\/em><\/p>\n\n\n\n

    Kunnskapsdepartementet. (2023). Meld. St. 14 (2022\u20132023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge<\/em>. Regjeringen.no. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-14-20222023\/id2967608\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Lysvik, R. R., Ho\u00f8en, I.M.H. og Tjora A., (2023) Innsiktsfull responsivitet.
    En analyse av kollektiv h\u00f8yttenkning som pedagogisk metode i det sosiologiske innf\u00f8ringsemnet.  Norsk sosiologisk tidsskrift<\/em>     https:\/\/doi.org\/10.18261\/nost.7.6.3<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    I et nylig debattinnlegg i Khrono utfordrer forfatterne tekstdominansen i vurdering, og peker p\u00e5 at lydinnspilling (fra n\u00e5 av podkast) kan gi et like godt vurderingsgrunnlag som skriftlige og muntlige oppgaver. Podkast kan bidra til studentaktive l\u00e6ringsprosesser der samarbeid, kommunikasjon og refleksjon st\u00e5r sentralt.<\/p>\n","protected":false},"author":158,"featured_media":664,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6,8,7],"tags":[124,123,35,36,31],"coauthors":[14],"class_list":["post-653","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-digital-laring","category-livslang-laering","category-pedagogikk","tag-laeringsprosesser","tag-podkast","tag-studentaktiv-laering","tag-studentaktivitet","tag-vurdering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/653","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/users\/158"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=653"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/653\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":665,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/653\/revisions\/665"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/media\/664"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=653"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=653"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=653"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/plus\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=653"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}