{"id":233,"date":"2022-10-12T10:55:37","date_gmt":"2022-10-12T08:55:37","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/response\/?page_id=233"},"modified":"2023-03-08T12:54:19","modified_gmt":"2023-03-08T11:54:19","slug":"doktorgradsavhandlinger","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.nord.no\/response\/home\/forskning\/doktorgradsavhandlinger\/","title":{"rendered":"Doktorgradsavhandlinger"},"content":{"rendered":"\n

Egil Trasti Rogstad<\/h3>\n\n\n\n

Virtual(ly) Women Athletes; A Study of Gendered Power Relations and Inequality in Sports-Themed Esports<\/h4>\n\n\n\n
\"\"
\u00a9<\/strong> Lise Fagerbakk<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Denne doktorgradsavhandlingen fokuserer p\u00e5 kj\u00f8nnede maktforhold og ulikhet i e-sport basert p\u00e5 sportsspill. Med den stadige tettere koblingen av sportsspill-basert e-sport og tradisjonell idrett utgj\u00f8r e-sportsindustriens dyptliggende problemer knyttet til underrepresentasjon av kvinner, kj\u00f8nnsdiskriminerende stereotypier og trakassering en betydelig utfordring. M\u00e5let med denne avhandlingen er \u00e5 bidra til en dypere forst\u00e5else av de komplekse problemstillingene og utfordringene som kvinnelige spillere m\u00f8ter innenfor denne grenen av e-sport. Avhandlingen er basert p\u00e5 f\u00f8lgende hovedproblemstilling: Hvordan reflektererkj\u00f8nnede maktforhold kj\u00f8nnsulikhet i sportsspill-basert e-sport?<\/p>\n\n\n\n

Denne hovedproblemstillingen utforskes gjennom fire separate studier, som hver er basert p\u00e5 individuelle forskningssp\u00f8rsm\u00e5l og metodiske tiln\u00e6rminger. Artikkel I er basert p\u00e5 en tradisjonell narrativ litteraturgjennomgang av tidligere forskning p\u00e5 e-sport og kj\u00f8nn. I Artikkel II anvendes det en dokumentanalyse for \u00e5 unders\u00f8ke potensielle kj\u00f8nnede utfordringer og muligheter knyttet til IOCs strategi for \u00e5 inkludere e-sport i OL. I Artikkel III brukes det en diskursanalyse med utgangspunkt i Focault for \u00e5 studere hvordan media fremstilte Chiquita Evans da hun ble den f\u00f8rste kvinnelige spilleren til \u00e5 konkurrere i den amerikanske e-sportligaen NBA 2K League. Artikkel IV bygger p\u00e5 en nettbasert sp\u00f8rreunders\u00f8kelse av sportsspill-spillere for \u00e5 unders\u00f8ke deres oppfatning av hvordan kj\u00f8nnede spillkarakterer blir fremstilt i sportsspill.<\/p>\n\n\n\n

Selv om e-sport blir betraktet som en ikke-fysisk form for sport der menn ikke har noen fysiske konkurransefortrinn sammenlignet med kvinner, understreker funnene i denne avhandlingen at deltakelse i sportsspill-basert e-sport inneb\u00e6rer en rekke tilleggsutfordringer for kvinnelige spillere. Dermed kan det tyde p\u00e5 at de tradisjonelle formene for mannlig dominans i sport og idrett er uunng\u00e5elige, selv innenfor de virtuelle rammene til e-sport basert p\u00e5 sportsspill.<\/p>\n\n\n\n

________________________________________________________________________________________________________________<\/p>\n\n\n\n

Mads Skauge <\/h3>\n\n\n\n

Non-levelled playing fields and the rise of fitness. Social inequality in late modern youth sport in Norway<\/h4>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Deltakelse i organisert ungdomsidrett er en integrert del av dens statlige idrettspolitikken. Legitimiteten for statsst\u00f8tte hviler p\u00e5 tilskrevne, men lite dokumenterte, bieffekter som folkehelse og integrasjon (en arena hvor fremmede med ulik bakgrunn kan knytte b\u00e5nd). N\u00e5r deltakelse i idrettslag for alle som vil betraktes som et gode innbakt i den sosialdemokratiske velferdsstatens ytelser, trengs det kunnskap om den sosiale ulikheten<\/em> i deltakelsen: skillelinjer etter kj\u00f8nn, alder, sosial klasse, etnisitet etc.<\/p>\n\n\n\n

I motsetning til hva idrettspolitikken forfekter, peker ungdoms (og voksnes) aktivitetsm\u00f8nstre p\u00e5 at idrettslagenes rolle som aktivitetsskaper er p\u00e5 nedadg\u00e5ende. Hvordan kan vi for eksempel forst\u00e5 den kommersielle treningssenterbransjens vekst? Hvilke ungdommer er aktive p\u00e5 hvilke treningsarenaer og hvorfor?<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 tiln\u00e6rme meg slike sp\u00f8rsm\u00e5l har jeg anvendt Ungdataunders\u00f8kelsen<\/em> fra 2010-2019, med nasjonalt representative data for ungdom i alderen 13\u201318 \u00e5r. Jeg finner at 93 prosent av ungdom i denne aldersgruppen har deltatt i organisert idrett i l\u00f8pet av oppveksten. Komparative analyser av idrettslag og treningssentre viser at ulikhetene er langt st\u00f8rre i fitnessbransjen: sosio\u00f8konomisk status har over fire ganger s\u00e5 stor betydning for deltakelse i idrettslag som p\u00e5 treningssenter. Det er en h\u00f8yere andel jenter i fitness og gutter i idrett, noe som kan forklares av at gutter mer konkurranseorientert (verdsetter konkurranse h\u00f8yere i sine treningsmotiver).<\/p>\n\n\n\n

Mens idrettslagene opptar flere ungdommer i ungdomsskolealder, tar treningssentrene over for idretten i videreg\u00e5ende skolealder. Det er imidlertid en kobling mellom ungdoms deltakelse p\u00e5 de to arenaene: Jo lenger man er med i idrettslag, jo st\u00f8rre er sjansen for at man begynner p\u00e5 treningssenter og\/eller driver egenorganisert trening (for eksempel i skog og mark) senere i ten\u00e5rene. Dette kan tyde p\u00e5 at den organiserte barneidretten sosialiserer til en fysisk aktiv ungdomstid. Ikke-vestlige (muslimske) minoritetsjenter er de som er minst representert i idrettslag. Dette kan skyldes en kombinasjon (samspill) av svak familie\u00f8konomi (foreldrene prioriterer guttene hvis d\u00e5rlig r\u00e5d), manglende idrettskultur for jenter i foreldrenes hjemland, et hjemmeorientert fritidsm\u00f8nster med forventninger om \u00e5 bidra med husarbeidet, religi\u00f8se normer og idealer for eksempel knyttet til \u00e5 vise hud og prioritering av skolearbeid: innvandrerungdoms viktigste begrunnelse for \u00e5 ikke trene i idrettslag er at de vil prioritere lekser.<\/p>\n\n\n\n

Som teoretisk utgangspunkt for \u00e5 belyse mine funn, sp\u00f8r jeg, inspirert av den franske sosiologen Pierre Bourdieus tankem\u00e5te (habitusprinisppet<\/em>): Hvordan kan treningssenterets individualiserte kroppslogikk og idrettens konkurranselogikk appellerer ulikt til ulike grupper?<\/em> Generelt er individualiseringstesen<\/em> aktuell her: De amerikanske statsviterne Ronald Inglehart og Robert Putnam viser hvordan folk er generelt mer opptatt av \u00e5 realisere seg selv, p\u00e5 bekostning av fellesskapet, og at denne dreiningen skjer i tiltakende grad. Den britiske sosiologen Anthony Giddens har dr\u00f8ftet senmodernitetens konsekvenser for individets identitetskonstruksjon. I dag er kategorier som oppvekststed, kj\u00f8nn og klasse mindre determinerende for ens mulighetsrom og livsvalg. Derfor m\u00e5 selvidentiteten kontinuerlig skapes gjennom refleksive valg som sier noe om hvem man vil fremst\u00e5 som. Kroppen er et av f\u00e5 holdepunkter for identitet. I et stadig mer stillesittende samfunn er ogs\u00e5 trening blitt noe som velges, og hvilke valg man tar blir derigjennom en integrert del av selvpresentasjonen.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 holde seg i form og f\u00e5 en attraktiv kropp, er de mest utbrede treningsmotivene blant ungdom. Det mest utbredte motivet for \u00e5 ikke delta i organisert idrett er at man \u00f8nsker \u00e5 prioritere annerledes og ikke forplikte seg til faste treninger. Dette tilsier at treningssentrenes logikk antagelig er mer i takt med tiden enn idrettens. Resultatene impliserer at ulikhet i og frafall fra idrett m\u00e5 forst\u00e5s utenfra<\/em> snarere enn innenfra: Generelt blir ikke ungdom ekskludert fra idretten, men de velger \u00e5 ikke delta, noe som m\u00e5 tolkes i sosiale strukturer og beveggrunner utenfor idrettens kontroll. Det er ogs\u00e5 behov for en anleggspolitikk som tar inn over seg ungdoms aktivitetsm\u00f8nster og motiver.<\/p>\n\n\n\n

________________________________________________________________________________________________________________<\/p>\n\n\n\n

Line Dverseth Danielsen<\/h3>\n\n\n\n

Idrettsledelse og coaching av kvinnelige spillere p\u00e5 toppniv\u00e5<\/h4>\n\n\n\n
\"\"
\u00a9<\/strong> Aftenposten<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Bakgrunn: <\/strong>For ut\u00f8vere er b\u00e5de treneren og gruppen de tilh\u00f8rer viktig for l\u00e6ring, utvikling og prestasjon (Horn, 2008; Jowett & Lavalee, 2007). If\u00f8lge Chelladurais multidimensjonale modell p\u00e5virkes trenerens adferd av ut\u00f8vernes karakteristikker, egne karakteristikker og situasjonelle karakteristikker (Chelladurai, 2001; 2007). <\/a>Tidligere forskning (Fransen et al., 2015a; Gould et al., 2002; Gucciardi & Gordon, 2009; Madsen et al., 2020; Sheard, 2013) har dokumentert at spillernes psykiske karakteristikker har betydning for lagets prestasjon, og mental t\u00f8ffhet og selvtillit hos ut\u00f8vere blir sett p\u00e5 som viktige psykologiske faktorer for suksess i toppidretten (Gould et al., 1987; Kristj\u00e1nsd\u00f3ttir et al., 2019; Sheard, 2013; Vealey, 2009; Weinberg et al., 2011). Samtidig har trenere en sentral rolle i utviklingen av ut\u00f8vernes psykiske karakteristikker (C\u00f4t\u00e9 et al., 2014; Nesti, 2010; Weinberg et al., 2011). Dette indikerer at treneren b\u00f8r ta hensyn til ut\u00f8vernes psykologiske karakteristikker i sin rolle (C\u00f4t\u00e9, 2006; H\u00f8igaard, 2020). I et lag finnes det ulike ut\u00f8verledere, og disse ut\u00f8verne kan bidra med positive holdninger og adferd i laget samt p\u00e5virke til effektiv og positiv lagkultur (Carron et al., 2005; Collins & Collins, 2011; Cope et al., 2011; Cotterill & Fransen, 2016; 2021; Loughead et al., 2019). Treneren kan bidra til \u00e5 utvikle godt ut\u00f8verlederskap gjennom veiledning og etablering av mentorordninger (Bucci et al., 2012; Hoffman et al., 2016; H\u00f8igaard, 2020). Videre er trenerrollen sammensatt (Cushion et al., 2006), og som f\u00f8lge av dette kan ulike utfordringer oppst\u00e5 og m\u00e5 deretter h\u00e5ndteres. Tidligere forskning (Andersen, 2011; Quested & Duda, 2010) har hevdet at det i lagidretter som fotball er spesielt viktig \u00e5 etablere en lagkultur som bidrar til \u00e5 skape samhold og gode prestasjoner b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt.<\/p>\n\n\n\n

Melkersson (2013) og Norman (2015) p\u00e5pekte at det er gjort lite forskning p\u00e5 trenere for kvinnelige fotballspillere og argumenterte at dette er et viktig tema \u00e5 forske p\u00e5. Form\u00e5let med avhandlingen er \u00e5 unders\u00f8ke sentrale aspekter i og for trener- og lederroller for kvinnelige toppfotballspillere i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Metode: <\/strong>Avhandlingen best\u00e5r av to delstudier med ulike metodiske tiln\u00e6rminger. I delstudie 1 (artikkel 1) ble kvantitativ metode med sp\u00f8rreskjema (Sport Mental Toughness Questionnaire) benyttet for \u00e5 unders\u00f8ke mental t\u00f8ffhet (MT) hos spillere. Utvalget var 298 kvinnelige fotballspillere p\u00e5 tre ulike prestasjonsniv\u00e5 (Toppserien, 1.divisjon og 2.divisjon). I delstudie 2 (artikkel 2, 3 og 4) ble det brukt kvalitativ metode hvor intervjuer av 10 topptrenere ble gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n

Resultater: <\/strong>Hensikten med artikkel 1 var \u00e5 utforske den psykologiske karakteristikken mental t\u00f8ffhet hos spillere p\u00e5 tre ulike prestasjonsniv\u00e5er. Analysen viste at spillerne i Toppserien scoret h\u00f8yere p\u00e5 mental t\u00f8ffhet enn spillere p\u00e5 lavere niv\u00e5 (1.divisjon og 2.divisjon), selv om det ikke er en vesentlig forskjell p\u00e5 alle delskalaene (delskala MT-kontroll). Toppseriespillerne scoret h\u00f8yere enn 2.divisjonsspillerne p\u00e5 MT-selvtillit. Dette indikerer at mental t\u00f8ffhet og MT-selvtillit kan v\u00e6re en forutsetning for \u00e5 spille p\u00e5 h\u00f8yt prestasjonsniv\u00e5 og dermed kanskje v\u00e6re viktige karakteristikker for progresjon innen kvinnefotball.<\/p>\n\n\n\n

Artikkel 2 omhandler ut\u00f8verlederskap. Gjennom analysen kom det frem at noen ut\u00f8verledere ble beskrevet som sv\u00e6rt innflytelsesrike og unike, og de ble benevnt som kulturelle arkitekter. Med bakgrunn i informantenes beskrivelser ble det identifisert tre overordnede karakteristika ved kulturelle arkitekter; 1) personlige egenskaper<\/em>, som omhandlet deres idrettslige kompetanse som spiller, i tillegg til et mentalt robust tankesett og en kollektiv orientering, 2) relasjon til trener<\/em> som inkluderer integritet og tillit; og 3) intrateam-fasilitator<\/em>, som omhandlet deres p\u00e5virkning p\u00e5 laget som oppgave- og sosial-fasilitator. <\/p>\n\n\n\n

I artikkel 3 var fokuset p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke hvilke unike utfordringer informantene opplevde med \u00e5 trene kvinnelige toppfotballspillere. De unike utfordringene som ble identifisert var; profesjonalisme, tidlig karriereavslutning, mentale karakteristikker, fotballkunnskap, intrateam-kommunikasjon, romantiske relasjoner, tilgang til garderoben og laguttak som de viktigste utfordringene i trenerrollen for kvinnelige toppfotballag.<\/p>\n\n\n\n

Artikkel 4 gir innsikt i informantenes beskrivelser av kvinnelig lagkultur i toppfotball, hva de erfarer som viktige faktorer for \u00e5 opprettholde god prestasjonskultur og hvilken betydning lagkulturen har for deres trenerrolle. Gjennom analysen ble to hovedkategorier i materialet utpekt: 1) samhold og sosiale relasjoner i kvinnelige toppfotballag<\/em>, som inkluderer kommunikasjon, kj\u00e6resterelasjoner, og spillere som utvikler lagkulturen p\u00e5 en positiv m\u00e5te, og 2) trenerrollen i kvinnelig lagkultur<\/em>, som inkluderer at treneradferd har betydning for lagkulturen, og hvilke tiltak fotballtrenere p\u00e5 toppniv\u00e5 selv bruker for \u00e5 etablere en god lagkultur. Informantene var av den oppfatningen at det er forskjell mellom kvinnelig og mannlig lagkultur. Blant annet ble det identifisert at kj\u00e6resterelasjoner mellom spillere er en sosial relasjon informantene bare opplever \u00e5 m\u00e5tte h\u00e5ndtere i kvinnelige toppfotballag.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon: <\/strong>Avhandlingen har identifisert tre sentrale aspekter som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen i og for trener- og lederroller for kvinnelige toppfotballspillere i Norge. Disse er: helhetlig ut\u00f8vertiln\u00e6rming, trener-ut\u00f8verrelasjon og lagkultur. Avhandlingen konkluderer at trenere b\u00f8r benytte en lederstil og adferd tilpasset spillernes kj\u00f8nn, bakgrunn, psykologiske karakteristikker og trenerpreferanser. Tilpasses treneradferden \u00f8ker sannsynligheten for at spillerne blir mer motiverte, mentalt t\u00f8ffere, selvsikre og bedre prestasjonsut\u00f8vere samt kan lagkulturen forbedres. Videre framst\u00e5r kulturelle arkitekter som viktige bidragsytere til treneren, medspillere og laget som helhet. Rekruttering eller utvikling av kulturelle arkitekter kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for trenerens jobb og lagets prestasjoner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Egil Trasti Rogstad Virtual(ly) Women Athletes; A Study of Gendered Power Relations and Inequality in Sports-Themed Esports Denne doktorgradsavhandlingen fokuserer p\u00e5 kj\u00f8nnede maktforhold og ulikhet i e-sport basert p\u00e5 sportsspill. Med den stadige tettere koblingen av sportsspill-basert e-sport og tradisjonell idrett utgj\u00f8r e-sportsindustriens dyptliggende problemer knyttet til underrepresentasjon av kvinner, kj\u00f8nnsdiskriminerende stereotypier og trakassering en […]<\/p>\n","protected":false},"author":91,"featured_media":0,"parent":123,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"coauthors":[19],"class_list":["post-233","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/233","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/users\/91"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=233"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/233\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":775,"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/233\/revisions\/775"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/123"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=233"}],"wp:term":[{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/response\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=233"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}