{"id":591,"date":"2022-12-12T08:41:27","date_gmt":"2022-12-12T07:41:27","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/response\/?p=591"},"modified":"2023-03-09T08:43:48","modified_gmt":"2023-03-09T07:43:48","slug":"fra-lidenskap-til-lidelse-lytring-om-sportsvasking-og-fotball-vm","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/response\/2022\/12\/12\/fra-lidenskap-til-lidelse-lytring-om-sportsvasking-og-fotball-vm\/","title":{"rendered":"Fra lidenskap til lidelse: Lytring om sportsvasking og fotball-VM"},"content":{"rendered":"\n

Skrevet av: Mads Skauge<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fotball er viktig. \u00c5 hevde annet, er som \u00e5 si at alle verdens religioner er uviktige fordi du ikke er troende. Men du bor i en verden av troende.<\/p>\n\n\n\n

Mange tror at verdens mest ber\u00f8mte nordmann er Roald Amundsen eller Thor Heyerdahl. De to mest ber\u00f8mte er Ole Gunnar Solskj\u00e6r og Erling Braut Haaland. I verdens \u00f8yne er det viktigere \u00e5 tuppe inn seiersm\u00e5let p\u00e5 overtid i Champions League-finalen enn \u00e5 plante et flagg p\u00e5 Sydpolen, som Jo Nesb\u00f8 har formulert det.<\/p>\n\n\n\n

Fotball er f\u00f8rst og fremst verdens st\u00f8rste kulturfenomen, dernest en idrett. \u00abThe great fallacy is that the game is first and last about winning<\/em>\u00bb, sa Danny Blanchflower. Ingen annen kulturaktivitet betyr like mye for like mange mennesker i like mange deler av verden, som fotball. Fotball er fellesskap, identitet og mening. Fotball er noe \u00e5 snakke om. Hvis det er viktig at hele verden har noe \u00e5 dele, er fotball viktig.<\/p>\n\n\n\n

Fotballen er global. Det er nesten ikke noe annet som er globalt. Selv om for eksempel hip-hop-musikken har tatt over verden, er det langt fra alle deler av planeten der hip-hop-kulturen er s\u00e5 stor. Fotballen har ingen hvite flekker igjen p\u00e5 kartet.<\/p>\n\n\n\n

Fotballens popularitet skyldes dens tilgjengelighet og uforutsigbarhet. For mye annet er det slik at du m\u00e5 ha kunnskaper for \u00e5 komme i gang, du m\u00e5 kjenne folk for \u00e5 komme i gang, og du m\u00e5 kanskje ha penger for \u00e5 komme i gang. Du trenger ikke engang en fotball og et par sko for \u00e5 spille fotball. Om du bor i den fattige delen av verden, kan du knyte sammen noen str\u00f8mper til en ball og spille barbeint. Fotball har dessuten behov for ulike typer<\/em>, i motsetning til for eksempel basketball der du m\u00e5 v\u00e6re minst 190 centimeter for i de hele tatt v\u00e6re aktuell. Det gir enhver spiller grunn til \u00e5 dr\u00f8mme.<\/p>\n\n\n\n

Lag kan ogs\u00e5 dr\u00f8mme. Den viktigste grunnen til fotballens popularitet, er antagelig dens spenningsmoment. David har bedre odds mot Goliat i fotball enn i de fleste andre idretter. Dette fordi det i fotball scores f\u00e5 m\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

I for eksempel h\u00e5ndball er overraskelser mye sjeldnere. Hvis forh\u00e5ndsfavoritten misbruker en sjanse, er det ingen tragedie, for de f\u00e5r antagelig en ny i l\u00f8pet av det neste minuttet. Dermed er fotball ogs\u00e5 \u00f8yeblikkets spill. Ett m\u00e5l kan v\u00e6re nok til seier, og dermed har en scoring stor verdi i fotball. I h\u00e5ndball er det liten grunn til overstadig jubel ved en scoring, for det kommer gjerne et titalls til i l\u00f8pet av kampen.<\/p>\n\n\n\n

\u00abThe Beautiful Game\u00bb er for lengst tilsmusset. \u00abI fell in love with football as I was later to fall in love with women: Suddenly, inexplicably, uncritically, giving no thought to the pain or disruption it would bring with it<\/em>\u00bb, skrev Nick Hornby.<\/p>\n\n\n\n

Den internasjonale toppfotballens hyper-kommersialisering ser aldri ut til \u00e5 stoppe. De svimlende summene i oml\u00f8p har fjernet fotballen fra dens r\u00f8tter som integrerte deler av lokalsamfunn, gjerne med et typisk arbeiderklassepreg. Stadig flere supportere blir kvalme av kommersialiseringen, som ogs\u00e5 har gjort fotballen mer forutsigbar og polarisert: N\u00e5r avstandene i fotballhierarkiet blir st\u00f8rre, minker sjansen for at \u00abde sm\u00e5\u00bb kan sl\u00e5 \u00abde store\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Tiltagende kommersialisering gir dessuten grobunn for korrupsjon: Jo mer penger det er i bransjen, jo st\u00f8rre mulighetsrom for korrupsjon fordi beveggrunnene f\u00e5r bedre vilk\u00e5r. Dette er en viktig dimensjon ved fotballens politisering.<\/p>\n\n\n\n

Den som hevder at fotball og politikk ikke m\u00e5 blandes, er i beste fall ignorant. Fotball har startet og avsluttet kriger, og valgt og avsatt statsledere. For \u00e5 parafrasere Carl von Clausewitz: Fotball er fortsettelsen av politikk med andre midler.<\/p>\n\n\n\n

Politikken er for lengst innblandet, slik geopolitikken var tett innvevd i jakten p\u00e5 FIFA-komit\u00e9ens stemmer for 2022-VM. Like f\u00f8r avstemningen inngikk Qatar en rekke handelsavtaler med stater som senere stemte p\u00e5 Qatars kandidatur. Og i FIFA-systemet har alle selvstendige stater \u00e9n stemme hver, uavhengig av styresett, st\u00f8rrelse og fotballkultur. En uke f\u00f8r VM-avstemmingen i 2010, m\u00f8tte n\u00e5v\u00e6rende emir av Qatar, Frankrikes president Nicolas Sarkozy og den franske UEFA-presidenten Michel Platini i Paris. Emiren tilbydde en hestehandel. Mot Frankrikes stemme p\u00e5 Qatar-VM, tilbyr emiren \u00e5 kj\u00f8pe Sarkozys favorittlag PSG, rettighetene til fransk fotball og franske fly.<\/p>\n\n\n\n

Fotball er <\/em>alts\u00e5 <\/em>politikk. Det supportere flest \u00f8nsker, er at fotballen markerer avstand til visse politiske regimer.<\/p>\n\n\n\n

Den internasjonale toppfotballens maktinstanser har v\u00e6rt gjenstand for tilsynelatende endel\u00f8s korrupsjon i mafia-lignende institusjoner uten demokratisk kontroll, hvilket s\u00e6rlig FIFAs historie er et vitnesbyrd om. FIFA har hvitvasket latterlige bel\u00f8p, som for eksempel kunne kommet grasrota i den tredje verden til gode \u2013 som lovet.<\/p>\n\n\n\n

Det vanskeligste \u00e5 svelge er ikke hvordan pirater og blodsugere klarte \u00e5 kidnappe, torturere og plyndre fotballen, men at FIFA tillot det. De fleste fotballkulturer, slik vi kjenner de i dag, har et tydelig utspring fra nedre samfunnslag og med et betydelig avtrykk av arbeiderklassestempel. Det er ikke uten grunn at bannere med p\u00e5skrifter som for eksempel \u00abcreated by the poor, stolen by the rich<\/em>\u00bb og \u00abFIFA mafia<\/em>\u00bb i tiltakende grad er \u00e5 se p\u00e5 den internasjonale arenaen.<\/p>\n\n\n\n

Politikk, kommersialisering, korrupsjon og sportsvasing henger sammen. Sportsvasking<\/em> er \u00e5 bruke sport som middel til \u00f8konomiske og sikkerhetspolitiske investeringer, nasjonsbygging og renvaskende omd\u00f8mmebygging, ved \u00e5 lede oppmerksomheten bort fra kritikkverdige forhold, for eksempel menneskerettighetsbrudd. Fotball-VM er verdens st\u00f8rste (idretts)arrangement, om ikke verdens st\u00f8rste arrangement generelt, og har derfor stort potensial for sportsvasking.<\/p>\n\n\n\n

En dimensjon av sportsvasking er alts\u00e5 det statsviteren Joseph Nye kaller myk makt<\/em>. I kontrast til hard <\/em>makt (politiske og milit\u00e6re grep for \u00e5 bedre situasjonen), kjemper mange land kampen om oppmerksomheten og penger gjennom internasjonale arrangementer med kulturelle og ideologiske midler, og symboliserer innflytelse i kultur og ideer.<\/p>\n\n\n\n

Fotballen st\u00e5r i gj\u00f8rme til kn\u00e6rne. N\u00e5r er nok nok? Grensen g\u00e5r ulike steder for ulike folk. Med Qatar-VM har flere enn noensinne f\u00e5tt nok. Streken g\u00e5r her, og fotballen har rullet over streken. Et giftig beger har rent over. Supportere, journalister, forskere, puber, etc., kritiserer og\/eller boikotter. Problemet er at Qatar betaler akt\u00f8rer fra alle disse gruppene for \u00e5 pynte p\u00e5 mesterskapets og landets fasade.<\/p>\n\n\n\n

Fotball-VM har v\u00e6rt arrangert i fascist-Italia, milit\u00e6rdiktaturets Argentina og i Putins Russland, til og med etter Krim-annekteringen. Tildeling av idrettslige mesterskap til autorit\u00e6re regimer er alts\u00e5 ikke nytt, heller ikke i Qatars tilfelle. Det som skiller Qatar-VM fra for eksempel Russland i 2018, er at man la VM til et land uten fotballtradisjon, hvor man for eksempel m\u00e5tte maltraktere hele den europeiske fotballsesongen bare for \u00e5 f\u00e5 det til. Tildelingen hadde ikke noe med fotballens utvikling \u00e5 gj\u00f8re. Et sted er man n\u00f8dt til \u00e5 sette ned foten og gi uttrykk for at dette ikke kan fortsette. N\u00e5 synes den kollektive bevisstheten til mange fotballfolk \u00e5 ha n\u00e5dd et kritisk punkt.<\/p>\n\n\n\n

\u00abQatarstrofens\u00bb symptom er Qatar. Viruset er FIFA. Alle vet at penger styrer verden. Flere vet at penger styrer FIFA. Men at en \u00f8rkenstat der VM m\u00e5 spilles p\u00e5 vinteren, som er mindre enn Buskerud, som verken hadde stadioner, fotballkultur, infrastruktur eller n\u00f8dvendig arbeidskraft, som har den st\u00f8rste andelen fremmedarbeidere i verden og som systematisk bryter menneskerettigheter \u2013 med et sharia-basert rettssystem, middelalderske arbeidsretter, et nedverdigende syn p\u00e5 kvinner og LHBT+-personer, og som praktiserer henrettelse ved skyting (ja, det skjer fortsatt, dog ikke ofte) \u2013 fikk VM, sjokkerte (fotball)verden. Det var s\u00e5 \u00e5penbart kokko, hinsides enhver fornuft. Logikken i tildelingen er umulig \u00e5 se. Det fantes ikke et eneste argument for utfallet.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det er sagt, er det ikke til \u00e5 stikke under en stol at debatten (eller i hvert fall narrativet som har sprunget ut av den) har b\u00e5ret med seg et visst element av islamofobi og dobbeltmoral. Islamofobi fordi i hvert fall deler av kritikken er pakket inn i et papir som b\u00e6rer preg av en vestlig ovenfra-ned-holdning mot muslimsk (u)kultur. Dobbeltmoral fordi kritikken var langt mindre mot for eksempel Russland, som brukte VM som tildekning for snarlig krigf\u00f8ring. Noe av grunnen var nok at Russland og Qatar ble tildelt VM under samme seanse (annonsert samtidig), og da er det ikke overraskende at Qatar overskygget Russland. Det blir imidlertid for enkelt for Qatar-VMs forfektere \u00e5 m\u00f8te enhver kritisk tiln\u00e6rming til mesterskapet med disse innvendingene. Jeg er mektig lei av for eksempel whataboutism<\/em>-hylekoret, denne trangen til \u00e5 sammenligne enhver problematisk handling med andre problematiske handlinger, og slik sette de opp mot hverandre. Qatar-VM har mange problemer, uavhengig av andre problemer i whataboutery<\/em>-\u00e5nden.<\/p>\n\n\n\n

Migrantarbeideres skjebne, inkludert livsforhold, helse og s\u00e6rlig d\u00f8dstall, har f\u00e5tt mye oppmerksomhet. Det er bra. Problemet er at Qatar hverken registrerer eller opplyser om dette p\u00e5 noen systematisk og transparent m\u00e5te. Guardian spurte derfor i stedet andre land om hvor mange d\u00f8dsfall de hadde registrert blant sine i Qatar fra 2010\u20132020. Det viste seg at 6 500 var omkomne bare fra Nepal, India, Sri Lanka og Bangladesh. Da Qatar ble konfrontert med statistikken, hevdet de at det totalt var 15 021 gjestearbeidere som hadde m\u00e5ttet b\u00f8te med livet i Qatar i ti\u00e5rsperioden, dersom man regnet alle fremmedarbeidere totalt (alle nasjonaliteter inkludert). Det tilsvarer 29 d\u00f8dsfall i uken, i ti \u00e5r. Det er et h\u00f8yt tall, ogs\u00e5 i relativ forstand, selv om landet har omtrent 2.7 millioner fremmedarbeidere.<\/p>\n\n\n\n

Enda mer problematisk blir det n\u00e5r man analyserer de mulige d\u00f8ds\u00e5rsakene. Eksperter p\u00e5 feltet har trukket frem at andelen d\u00f8de ikke samsvarer med migrantarbeidernes helsestatus da de kom til Qatar. En urovekkende stor andel av de omkomne er unge menn uten tidligere helseproblemer, noe som unektelig peker i retning av uutholdelige og livsfarlige arbeidsforhold. Men her stopper alts\u00e5 debatten (det vil si; Qatar kveler den), fordi vi ikke f\u00e5r tilstrekkelig informasjon fra Qatar om d\u00f8ds\u00e5rsaker og generell d\u00f8dsstatistikk.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5lene er mange(fasetterte). Debatten m\u00e5 tiln\u00e6rmes bredt. Onsdag 23. november i Stormen bibliotek, dr\u00f8ftet Lytring sportsvaskingens dynamikk, hvordan Qatar fortolker vertskapet, hvordan fotball kan forst\u00e5s i religi\u00f8st-etisk perspektiv, og supporteres handlings- og mulighetsrom.<\/a><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder det siste, m\u00e5 ikke det \u00e5 ta avstand fra den stadig mer usympatiske internasjonale toppfotballens utvikling, n\u00f8dvendigvis bety avskjed til fotballen som s\u00e5dan, men at man endrer orientering, for eksempel mot det lokale og n\u00e6re, der restene av \u00abdet vakre spillet\u00bb fremdeles synes tilstedev\u00e6rende. Tilliten til at FIFA kan rydde opp selv, har aldri v\u00e6rt til stede. H\u00e5pet best\u00e5r i at fotballen endres nedenfra gjennom kollektiv organisering.<\/p>\n\n\n\n

Et av sp\u00f8rsm\u00e5lene er hvordan vi havnet her. Jeg ser to umiddelbare grunner. Det historiske bakteppet er at fotballens kommersialisering og FIFAs umettelige appetitt for penger, startet med Sepp Blatters inntog som teknisk direkt\u00f8r i FIFA i 1975. Jo\u00e3o Havelange slo Stanley Rous ved \u00e5 love utviklingsprogram i Afrika mot stemmer i presidentvalget. For \u00e5 f\u00e5 penger til programmene, inngikk FIFA f\u00f8rst en sponsoravtale med Coca-Cola, og pengemaskinen skj\u00f8t fart. Mer penger i oml\u00f8p ga grobunn for korrupsjon, penger i egen lomme og lite gikk til utviklingsarbeid. Blatter kunne senere bevise Havelanges korrupsjon og presset han til avgang. Blatters tid er den verste i FIFAs historie, uten demokratisk kontroll, null innsyn, intet maktfordelingsprinsipp og mafialignende tilstander, s\u00e6rlig med hensyn til korrupsjon.<\/p>\n\n\n\n

Den andre grunnen til at vi havnet her er FIFAs manglende debattkultur. Da fotballpresident Lise Klaveness gikk p\u00e5 talerstolen i Doha og holdt sitt flammende verdibaserte innlegg, ble hun m\u00f8tt med en respons av typen \u00abs\u00e5nn snakker vi ikke her\u00bb. Det er rett og slett f\u00e5 fotball-ledere som vil ta tak i det. Selv om det med ujevne mellomrom kommer nye folk inn i FIFA, er organisasjonsstrukturen og kulturen den samme.<\/p>\n\n\n\n

Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvem som kan, vil og b\u00f8r arrangere store idrettsarrangement som fotball-VM og OL. Verdens demokratier blir stadig f\u00e6rre. Utenfor v\u00e5r umiddelbare geografiske og kulturelle n\u00e6rhet, finnes det knapt liberale sosialdemokratier egnet til \u00e5 oppfylle v\u00e5re modernistiske, velferdsorienterte forventninger.<\/p>\n\n\n\n

Jeg tror vi m\u00e5 tenke nytt om \u00absport mega-events<\/em>\u00bb, fordi det viser seg at demokratier sliter med \u00e5 snu seg raskt nok rundt for \u00e5 v\u00e6re aktuelle, og det har blitt altfor dyrt. N\u00e5r det er sagt, har det verdi i seg selv at fotball spilles overalt. VM b\u00f8r kanskje nettopp spilles i land uten fotballkultur og\/eller der for eksempel homofili er forbudt, s\u00e5 det kan settes s\u00f8kelys p\u00e5 dette, i ren sport-for-development<\/em>-\u00e5nd. Men arrang\u00f8rkriteriene m\u00e5 v\u00e6re uomtvistelige. Infrastrukturen m\u00e5 i stor grad v\u00e6re p\u00e5 plass. Det kan ikke v\u00e6re korrupsjon involvert, det kan ikke v\u00e6re \u00e5penbar sportsvasking, og et minimum av menneskerettigheter m\u00e5 tilfredsstilles.<\/p>\n\n\n\n

Et sp\u00f8rsm\u00e5l som lenge har henvendt seg til den gemene hop, er boikottsp\u00f8rsm\u00e5let, og mer generelt om man b\u00f8r ignorere mesterskapet for \u00e5 ivareta sine etiske forpliktelser i tr\u00e5d med sitt moralske kompass, alts\u00e5 om man kan, b\u00f8r og vil se p\u00e5. Hvorvidt enkeltindividet sl\u00e5r av TVen, har dessverre liten makt. Om folk ser p\u00e5, er ikke det sentrale. Diskusjonen b\u00f8r ikke reduseres til distinksjonen se p\u00e5\/ikke se p\u00e5. Dette er st\u00f8rre enn som s\u00e5. Enkeltindividers handlinger i det private rom har liten effekt hvis endring av fotballen er m\u00e5let. \u00abVil du endre verden, s\u00e5 start med verden, ikke med deg selv<\/em>\u00bb, sa Dag \u00d8sterberg.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder journalistisk boikott, er det lite holdbart. Som journalist kan man ikke boikotte ting man ikke liker, men i stedet fortelle verden hva som skjer, med et kritisk blikk, gravende, som reporter heller enn supporter. Som journalist kan man ikke boikotte krig selv om man ikke liker krig. Man legitimerer dessuten ikke krig ved \u00e5 dekke det; man opplyser. N\u00e5r det gjelder pubers vurdering av om de skal vise VM, st\u00e5r de i spagat mellom b\u00f8rs og katedral som fortoner seg som et spillteoretisk paradoks: De som proklamerer at de ikke vil sende kampene, kan f\u00e5 \u00abgoodwill<\/em>\u00bb blant likesinnede fotballfolk, men hvis alle gj\u00f8r det, taper alle \u00f8konomisk.<\/p>\n\n\n\n

For min egen del har jeg det privilegium \u00e5 kunne skille mellom fotballentusiasten og fotballforskeren, alts\u00e5 idrett og fotball i forsknings\u00f8yemed (hvilket man med rette vil kunne innvende er en beleilig unnskyldning og en unnvikelse fra et ensporet standpunkt). Som forsker med idrettspublikum, supporterskap og fotballkultur som noen av mine interessefelt, kikker jeg sporadisk for \u00e5 analysere hvordan mesterskapet fremstilles, og narrativet i den folkelige og journalistiske diskursen, men ikke innenfor rammen av underholdning med popcorn, cola og et par timers avslapning. Jeg kobler alts\u00e5 ikke av n\u00e5r jeg ser dette VMet; jeg kobler p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Hva kan s\u00e5 gj\u00f8res? Sportsvaskingen og korrupsjonen i den internasjonale fotballen er et utrykk for et st\u00f8rre underliggende samfunnsproblem med geopolitiske og geo\u00f8konomiske ringvirkninger. Det fremst\u00e5r \u00e5penbart at mektige samfunnsinstitusjoner m\u00e5 heve stemmen om det i hele tatt skal v\u00e6re h\u00e5p for strukturell endring. Samtidig har folket makt, b\u00e5de som individer, men helst som kollektiv.<\/p>\n\n\n\n

Supportermakt har et betydelig potensial. Superligaens d\u00f8d viste at fotballen fremdeles har en sjel, og at supporterne er dens forvaltere.<\/a> At spontan mobilisering av protester snur en beslutning tatt av noen av verdens mektigste og rikeste akt\u00f8rer p\u00e5 noen timer, kunne ikke skjedd i andre idretter.<\/p>\n\n\n\n

Antagelig inspirerer det til \u00e5 st\u00e5 opp mot det som oppfattes som urett og uspiselig utvikling, for eksempel n\u00e5r det gjelder trender som privatisering av klubber, gr\u00e5dige og eneveldige eiere, og stadioner som flyttes ut av lokalsamfunnene som skapte dem. Kollektiv mobilisering er imidlertid enklest i klubbfotballen fordi klubblag gjerne er en sterkere identitetsmark\u00f8r enn landslag, ikke minst er klubbene del av lokalsamfunn. Terskelen er h\u00f8yere for \u00e5 g\u00e5 i fakkeltog mot FIFA.<\/p>\n\n\n\n

Det hjelper uansett \u00e5 f\u00e5 politikere med p\u00e5 laget, slik Boris Johnson truet med \u00e5 endre eierstrukturen i engelsk fotball i kampen mot Superligaen. De fleste statsapparater har imidlertid v\u00e6rt tause, b\u00e5de om FIFA og Qatar. Norge har for eksempel intensivert sitt \u00f8konomiske samarbeid med Qatar de siste \u00e5rene. Det er \u00e5penbart en del av problemet at slik handel implisitt fasiliteter for menneskerettighetsbrudd \u2013 og sportsvaskingen av dem.<\/p>\n\n\n\n

Enkelthandlinger kan akkumuleres: N\u00e5r \u00e9n yter motstand, \u00f8ker sjansen for at nestemann henger seg p\u00e5. Slik forskyves grenser langsomt. Derfor er kritiske r\u00f8ster viktige, som motor for kollektiv mobilisering. Kritikk bidrar til kontraproduktiv sportsvasking, alts\u00e5 \u00absportsskitning\u00bb der sport brukes som middel til \u00e5 lede oppmerksomheten mot (snarere enn fra) problematiske forhold: Flere blir mer opplyst for hver sportsvasking. Qatar f\u00e5r antagelig verre, ikke bedre, omd\u00f8mme av VM, i hvert fall i Europa.<\/p>\n\n\n\n

En dimensjon ved endringsaspektet er hvordan folk b\u00f8r forholde seg til og engasjeres av fotball i fremtiden, s\u00e6rlig om den u\u00f8nskede utviklingen fortsetter, noe det for \u00f8vrig er grunn til \u00e5 anta, for eksempel ved at Saudi-Arabia f\u00e5r 2030-VM. Jeg hverken kan eller vil moralisere over andre enn meg selv.<\/p>\n\n\n\n

Min interesse for den hyper-kommersialiserte, korrupte og sportsvaskede fotballen, f\u00e5r stadig sterkere bismak av kvalme, som en alkoholiker som anerkjenner sine problemer, men som sliter med \u00e5 isolere seg fra dem. Den nasjonale og\/eller lokale fotballen er i mitt tilfelle noks\u00e5 sk\u00e5net for den moderne fotballens problemer, selv om det finnes spor av dem ogs\u00e5 her. I mitt tilfelle er det derfor rimelig \u00e5 anta at det lokale og n\u00e6re vinner terreng p\u00e5 bekostning av det globale og fjerne. Jeg tror ikke jeg er alene om en slik orientering. Antagelig er det betydelige forskyvninger i fotballidentiteter og tiln\u00e6rminger i sving, som f\u00f8lge av den moderne fotballens problemer.<\/p>\n\n\n\n

Sportsvaskingens motpol er alts\u00e5 \u00absportsskitning\u00bb: \u00c5 bruke sport som middel til \u00e5 lede oppmerksomheten mot<\/em> urett. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 organisere nok motstand til at FIFA ved neste korsvei ikke gir VM til et autorit\u00e6rt regime. I neste omgang m\u00e5 FIFA i sin n\u00e5v\u00e6rende form avskaffes. En slik mobilisering er \u00f8nskelig og mulig, og ingen er bedre p\u00e5 det enn fotballsupportere som er trent i \u00e5 mobilisere p\u00e5 stadion ukentlig. Det trenger ikke stoppe med gjennomkorrupte FIFA, men kan v\u00e6re starten p\u00e5 en ny tidsregning i fotball, inkludert et grasrotoppgj\u00f8r mot fotballens utvikling. Dette handler imidlertid om mer enn fotball, slik supportermakt kan smitte over p\u00e5 andre felt, for eksempel politikk, noe det er mange eksempler p\u00e5 allerede.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Det som skiller Qatar-debatten fra andre boikottsp\u00f8rsm\u00e5l, er at den kommer nedenfra. Motstanden er ikke politisk initiert, men destabiliserer snarere politikken. FIFA best\u00e5r imidlertid av over 200 land. Sportsvasking debatteres mest i Nordvest-Europa, og mindre andre steder. Fattige deler av verden har dessuten nok \u00e5 stri med selv, om de ikke ogs\u00e5 skal bekymre seg for andres sportsvasking. Den globale fotballen har derfor vanskelig for \u00e5 enes om en grense for hva som er (u)greit. Dessuten er mange supportere sportsvasket (les: hjernevasket): S\u00e5 lenge laget vinner, stilner kritikken, ogs\u00e5 mot sportsvasking. Disse rammebetingelsene er hovedproblemet med \u00e5 f\u00e5 til endring i fotballen.<\/p>\n\n\n\n

Det er en kjensgjerning at fotball i et supporterperspektiv er mer lidelse enn lidenskap. N\u00e5 har ordtaket f\u00e5tt nytt innhold, som en betegnelse eller rettere sagt (samtids)diagnose p\u00e5 fotballen som s\u00e5dan. For mange av Qatars gjestearbeidere ble lidelsen d\u00f8delig. Dette handler ikke bare om d\u00f8dsfall, men slavelignende lidelser, orkestrert av FIFA. Det holder n\u00e5. Fotballfolk, foren eder!<\/p>\n\n\n\n

NB! I forbindelse med lytringen deltok jeg ogs\u00e5 i radio og p\u00e5 TV:<\/em><\/p>\n\n\n\n