{"id":116,"date":"2024-11-04T11:54:50","date_gmt":"2024-11-04T10:54:50","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=116"},"modified":"2024-11-22T14:52:40","modified_gmt":"2024-11-22T13:52:40","slug":"kildekritikk-pa-nett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/kildekritikk-pa-nett\/","title":{"rendered":"Kildekritikk p\u00e5 nett\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Internett flommer over av informasjon. Hver dag leser vi nyheter, innlegg, og statusoppdateringer som former v\u00e5re meninger om verden. Men hvor ofte stopper vi opp og vurderer hva som er sant, og hva som er feil? I denne artikkelen dykker vi ned i hvorfor kildekritikk p\u00e5 nett er avgj\u00f8rende i dagens samfunn, og hvordan vi som digitale medborgere kan skille fakta fra fiksjon.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er kildekritikk viktig?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Digitalt medborgerskap inneb\u00e6rer mer enn bare \u00e5 bruke internett \u2013 det handler om \u00e5 v\u00e6re en aktiv og ansvarlig deltaker i det digitale fellesskapet. I boken Media i samfunnet<\/em> fremheves det hvordan internett har demokratisert tilgang til informasjon, men ogs\u00e5 \u00e5pnet opp for at feilinformasjon kan spres bredt:<\/p>\n\n\n\n

Med internett og mobile einingar er kjeldene fleire og meir tilgjengelege. Vi kan velje \u00e5 ta imot informasjon fr\u00e5 dei beste, kvalitetssikra, internasjonale nyheitsprodusentane og lese synspunkt fr\u00e5 dei mest kunnskapsrike og velinformerte kommentatorane, side om side med dei mest ekstreme og einsidige ytringane i alle moglege debattar. (Schwebs et al., 2020, s. 330)<\/p>\n\n\n\n

Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re kritisk til kildene vi st\u00f8tter oss p\u00e5, og forst\u00e5 p\u00e5 best mulig m\u00e5te hvordan slike medier fungerer.<\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens og informasjonskontroll<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med fremveksten av kunstig intelligens (KI) blir kildekritikk enda viktigere. KI kan generere innhold som virker troverdig, men som ikke n\u00f8dvendigvis er faktabasert. I boka Kunstig intelligens i skriveoppl\u00e6ringen<\/em> snakker Agnar Lirhus om hvordan KI kan brukes i skolen for \u00e5 forbedre skriveferdigheter, men ogs\u00e5 hvordan KI-verkt\u00f8y kan produsere villedende eller feilaktig informasjon. Lirhus skriver om resultatene av sin sp\u00f8rreunders\u00f8kelse for l\u00e6rere, som han utf\u00f8rte i starten av ChatGPT og slik teknologis eksistens:<\/p>\n\n\n\n

Mislykket bruk av KI i skriveoppl\u00e6ringen:<\/strong>
\u2022 Noen elever fors\u00f8ker \u00e5 jukse ved \u00e5 levere KI-genererte tekster som sine egne.
\u2022 Uten skikkelig veiledning kan KI f\u00f8re til misforst\u00e5elser, feilinformasjon og mangel p\u00e5 kritisk tenkning hos elevene.
\u2022 Noen l\u00e6rere opplever at elever som stoler for mye p\u00e5 KI, f\u00e5r lavere karakter.
\u2022 KI-tilbakemeldinger p\u00e5 skriveprosessen kan v\u00e6re upresise eller direkte misvisende. (Lirhus 2024, s. 39)<\/p>\n\n\n\n

Bruk av KI i skolen stiller krav til elevene, og spesielt l\u00e6rerne, om \u00e5 forst\u00e5 KI’s styrker og begrensninger, og \u00e5 alltid verifisere informasjon som presenteres av KI-verkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier: En utfordrende arena<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sosiale medier har blitt en hovedkanal for nyhetsformidling, is\u00e6r blant unge. I boken Sosiale medier<\/em> snakkes det om hvordan algoritmer styrer hvilke innlegg vi ser, basert p\u00e5 v\u00e5re tidligere interaksjoner:<\/p>\n\n\n\n

Algoritmene bak nyhetsstr\u00f8mmen<\/strong>
De fleste sosiale medier har i dag algoritmestyrte nyhetsstr\u00f8mmer som sin kjerne. Ved \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 dele innhold, reagere p\u00e5 innhold og interagere med andre mennesker, bedrifter, og nettsteder samler de data om hva du er interessert i, slik at de kan selge m\u00e5lrettede annonser. I nyhetsstr\u00f8mmen viser de deg innhold fra andre mennesker du er koblet til, men ogs\u00e5 annonser. (Aalen & H. Iversen 2021, s. 139)<\/p>\n\n\n\n

Dette kan f\u00f8re til s\u00e5kalte «ekkokamre» der vi kun blir eksponert for informasjon som bekrefter v\u00e5re egne synspunkter. For \u00e5 motvirke denne effekten, m\u00e5 vi aktivt sjekke alternative kilder og stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan v\u00e6re en kritisk digital medborger?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c5 v\u00e6re en kritisk digital medborger krever at vi setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved informasjonen vi m\u00f8ter p\u00e5 nettet. Her er noen enkle steg som kan hjelpe:<\/p>\n\n\n\n

– Sjekk kildens troverdighet: Er forfatteren en ekspert p\u00e5 emnet? Er kilden p\u00e5litelig?<\/p>\n\n\n\n

– Vurder fakta og synspunkter: Skiller kilden mellom objektive fakta og subjektive meninger?<\/p>\n\n\n\n

– Sammenlign med andre kilder: Finnes det flere p\u00e5litelige kilder som st\u00f8tter samme   informasjon?<\/p>\n\n\n\n

– V\u00e6r bevisst p\u00e5 dine egne fordommer: S\u00f8ker du informasjon som bekrefter din eksisterende oppfatning, eller er du \u00e5pen for nye perspektiver?<\/p>\n\n\n\n

Fremtiden for digitalt medborgerskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I \u00e5rene som kommer vil vi sannsynligvis m\u00f8te enda flere utfordringer knyttet til digitalt medborgerskap. Teknologiske fremskritt, inkludert mer avanserte KI-verkt\u00f8y, vil gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 skille mellom ekte og falsk informasjon. Det er derfor avgj\u00f8rende at skoler og utdanningsinstitusjoner legger vekt p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re elever kritisk kildebruk og digitale ferdigheter.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Internett flommer over av informasjon. Hver dag leser vi nyheter, innlegg, og statusoppdateringer som former v\u00e5re meninger om verden. Men hvor ofte stopper vi opp og vurderer hva som er sant, og hva som er feil? I denne artikkelen dykker vi ned i hvorfor kildekritikk p\u00e5 nett er avgj\u00f8rende i dagens samfunn, og hvordan vi […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":118,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-116","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=116"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":384,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116\/revisions\/384"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/118"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=116"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=116"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=116"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=116"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}