{"id":146,"date":"2024-11-04T18:28:59","date_gmt":"2024-11-04T17:28:59","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=146"},"modified":"2024-11-17T19:49:54","modified_gmt":"2024-11-17T18:49:54","slug":"algoritmer-styrer-hverdagen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/algoritmer-styrer-hverdagen\/","title":{"rendered":"Algoritmer styrer hverdagen\u00a0"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"960\" height=\"960\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-content\/uploads\/sites\/84\/2024\/11\/image-6.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-348\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>De siste \u00e5rene har verden st\u00e5tt for en medierevolusjon, hvor internett og sosiale medier har gitt oss nye perspektiver p\u00e5 samfunnet vi lever i. Gjennom denne globaliseringen har internett b\u00e5de gjort verden mer homogen ved at man i st\u00f8rre grad blir eksponert for andre folkegruppers spr\u00e5k og kulturer, samtidig som verden ogs\u00e5 har blitt mer heterogen ved at mindre magasiner, b\u00f8ker og tv-kanaler har f\u00e5tt et st\u00f8rre marked (Fr\u00f8nes, 2022, s. 107). Internett har p\u00e5 den m\u00e5ten fjernet dem som tidligere var satt til \u00e5 formidle nyheter og meninger, slik at alle og enhver i dag kan formidle det han\/henne tenker eller mener (Fr\u00f8nes. 2022, s. 108).&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Hverdagslivet p\u00e5 internett er fylt med muligheter for l\u00e6ring og tolkning, samtidig som det inneholder feilinformasjon og algoritmestyring som kan p\u00e5virke hvordan unge mennesker tenker (Nilsen, 2022, s. 142). Da er det viktig at l\u00e6rere viser elever hvordan man kan bruke internett p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, for at hverdagslivet p\u00e5 internett i st\u00f8rst mulig grad skal v\u00e6re positivt. Dette kan forsterkes med forskning som viser at l\u00e6rere har en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 oppl\u00e6re elever et digitalt medborgerskap (Nilsen, 2022, s. 143). \u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>En av de positive sidene til det \u00f8kte digitale medborgerskapet er at det \u00e5pner for at alle har mulighet til \u00e5 bruke sin stemme i det offentlige rom (Nilsen, 2022, s. 139). For oss som nettstudenter\u202fblir dette ekstra godt lagt merke til, n\u00e5r vi kan kommunisere p\u00e5 tvers av landet for\u202f\u00e5 samarbeide om ulike oppgaver. En annen positiv side ved det digitale medborgerskapet er at det gir persontilpasset l\u00e6ring til barn og ungdom n\u00e5r det gjelder tilpassede l\u00f8sninger (Nilsen, 2022, s. 143). \u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Blant utfordringene med algoritmestyring som\u202fer relevant for oss i skolen i dag, er kildekritikk en av dem. Slik som verden har digitalisert seg, har ogs\u00e5 skolen bevegd seg i en retning hvor digitale verkt\u00f8y i st\u00f8rre grad blir benyttet. Dette gj\u00f8res blant annet med at man benytter seg av I Pad, PC eller Chromebook for \u00e5 gjennomf\u00f8re digitale oppgaver p\u00e5 skolen. For en elev i skolen som har en varierende s\u00f8kehistorikk, vil det v\u00e6re stor sannsynlighet for at algoritmen i ulike s\u00f8kemotorer vil kunne variere, og ikke basere seg p\u00e5 forskningsbaserte kilder. Det er derfor viktig \u00e5 l\u00e6re elevene om kildekritikk, slik at informasjonen som brukes er av best mulig kvalitet, slik at man unng\u00e5r feilinformasjon (Nilsen, 2022, s. 142).\u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>En annen utfordring ved algoritmestyringen er at de er laget for \u00e5 gj\u00f8re brukere avhengig. Algoritmene er laget slik at de skal appellere til brukernes f\u00f8lelser\u202fgjennom v\u00e5re interesser, likes og konstante varslinger (Nilsen, 2022, s.141). Dette stemmer i f\u00f8lge Kalsnes (2019) som viser til at algoritmer er utviklet for \u00e5 presentere mest mulig engasjerende informasjon til sine brukere (Kalsnes, 2019, s. 88). All din tid som brukes p\u00e5\u202finternett, registreres og brukes for \u00e5 forme v\u00e5rt persontilpassede innhold (Nilsen, 2022, s. 141). Det er ogs\u00e5 bekymringer knyttet til p\u00e5virkningskraften algoritmestyrt informasjon har p\u00e5 barn og unge. Press rundt utseende og holdninger, hvem barn og unge opplever som \u201chelter\u201d og forbilder og \u00f8kt seksualisering er en del av disse bekymringene (Fr\u00f8nes, 2022, s. 115-118). \u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Den digitale revolusjonen gj\u00f8r at vi med internett kan \u00e5pne for \u00f8kt globalisering og mangfold gjennom internett, der alle har muligheten til \u00e5 ytre seg og tilegne seg kunnskap. Det er mange positive sider ved dette, spesielt n\u00e5r det gjelder l\u00e6ring og samarbeid, samtidig er det ogs\u00e5 knyttet noen negative sider til den digitale utviklingen. Algoritmestyring og feilinformasjon krever at l\u00e6rere i st\u00f8rre grad veileder barn og unge n\u00e5r det gjelder kildekritikk og kritisk tekning. Selv om den digitale utviklingen er en ressurs, er det viktig at vi er bevisste p\u00e5 hvordan den kan p\u00e5virke v\u00e5re tanker og handlinger. \u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>\u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Litteratur\u202f&nbsp;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Fr\u00f8nes, I. (2022). <em>Den krevende barndommen: om barndom, sosialisering og politikk for barn.<\/em> Cappelen Damm Akademisk.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kalsnes, Bente. (2019). <em>Falske nyheter. L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. <\/em>(1. Utg, 3. opplag 2020). Cappelen Damm Akademisk \u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Nilsen, H.F. (Red.). (2022). <em>Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen<\/em>. Universitetsforlaget.\u202f&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>De siste \u00e5rene har verden st\u00e5tt for en medierevolusjon, hvor internett og sosiale medier har gitt oss nye perspektiver p\u00e5 samfunnet vi lever i. Gjennom denne globaliseringen har internett b\u00e5de gjort verden mer homogen ved at man i st\u00f8rre grad blir eksponert for andre folkegruppers spr\u00e5k og kulturer, samtidig som verden ogs\u00e5 har blitt mer [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":348,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-146","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/146","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=146"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/146\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":369,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/146\/revisions\/369"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/348"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=146"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=146"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=146"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=146"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}