{"id":159,"date":"2024-11-04T18:48:56","date_gmt":"2024-11-04T17:48:56","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=159"},"modified":"2024-11-17T17:52:59","modified_gmt":"2024-11-17T16:52:59","slug":"fakta-eller-falsk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/fakta-eller-falsk\/","title":{"rendered":"Fakta eller falsk?\u00a0"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Kunsten \u00e5 v\u00e6re kildekritisk <\/p>\n\n\n\n

I dag har vi tilgang til informasjon hele d\u00f8gnet, noe som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 skille mellom hva som er sant og hva som er falskt. Uten kritisk tenkning er det lett \u00e5 bli lurt av manipulerte nyheter, noe som kan svekke tilliten til institusjoner og demokratiet. Det er derfor viktig \u00e5 utvikle gode kildekritiske ferdigheter, spesielt blant unge i skolen, for \u00e5 sikre at de engasjerer seg som informerte digitale medborgere.\u202f <\/p>\n\n\n\n

\u202f <\/p>\n\n\n\n

Vi lever i en verden hvor informasjon er tilgjengelig hele tiden. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 skille mellom hvilken informasjon som er p\u00e5litelig og hva som er falske nyheter. Dette handler ikke om bare nyhetssider, men ogs\u00e5 blogginnlegg, sosiale medier, og andre nettbaserte plattformer, der alle har tilgang til \u00e5 publisere innhold. Hvis man ikke er kritisk til hva man leser, er det lett \u00e5 bli lurt av manipulerte nyheter og feilinformasjon.\u202f <\/p>\n\n\n\n

\u202f<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

\u00c5 v\u00e6re kildekritisk handler om \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til informasjonen vi opps\u00f8ker p\u00e5 nettet (Orgeret, 2024). Hva er kilden til informasjonen? Hva er motivet til de som deler dette? Er det flere kilder som st\u00f8tter informasjonen? Dette er viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som hjelper oss med \u00e5 forsikre oss om at det vi leser er rett informasjon (S\u00f8k & skriv, 2021, 0:50). <\/p>\n\n\n\n

\u202f <\/p>\n\n\n\n

Om man ikke tenker over disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er det enkelt at falsk informasjon blir spredt. I samfunnet kan det f\u00f8re til svekket politisk og demokratisk tilh\u00f8righet. N\u00e5r folk blir eksponert for falsk informasjon, kan det f\u00f8re til mistillit til b\u00e5de institusjoner og politikere. Denne mistilliten undergraver det demokratiske systemet, og gj\u00f8r det vanskeligere for folk \u00e5 f\u00f8le seg trygge p\u00e5 beslutningene som blir tatt i samfunnet (NDLA, 2020). <\/p>\n\n\n\n

I skolesammenheng er det blitt mer og mer vanlig at elevene bruker internett til \u00e5 s\u00f8ke etter informasjon. Da er det viktig at de er kildekritiske. Hvis de opplever \u00e5 bli utsatt for falsk informasjon, kan de utvikle en mistillit til det de l\u00e6rer, b\u00e5de fra l\u00e6rere og i l\u00e6reb\u00f8ker. N\u00e5r de ikke lenger opplever at de kan stole p\u00e5 informasjonen de f\u00e5r, mister de motivasjonen til \u00e5 engasjere seg aktivt i diskusjoner og samarbeid.\u202f <\/p>\n\n\n\n

\u202f <\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens, spesielt teknologier som «deepfakes», har virkelig endret m\u00e5ten vi lager og deler innhold p\u00e5. Utviklingen har f\u00f8rt til store utfordringer n\u00e5r det kommer til kildekritikk. Deepfakes er digitale medier hvor ansikter eller stemmer blir manipulert, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 skille mellom hva som er ekte og hva som er falskt (ATEA, 2020). P\u00e5 denne m\u00e5ten kan hvem som helst lage videoer og lydopptak som ser troverdige ut, men som egentlig er falske. Dette gj\u00f8r det enda viktigere \u00e5 v\u00e6re kritisk til informasjonen vi m\u00f8ter p\u00e5 nettet. <\/p>\n\n\n\n

\u202f <\/p>\n\n\n\n

Digitalt medborgerskap krever at alle har gode kildekritiske ferdigheter. Samfunnsfagene i norsk skole i dag spiller derfor en viktig rolle i \u00e5 utvikle elevenes kritiske tenkning og kildekritikk (Utdanningsdirektoratet, 2019). Dette er helt avgj\u00f8rende i dag, hvor vi m\u00f8ter s\u00e5 mye manipulert informasjon. Med kunstig intelligens som kan skape tekst og bilder, blir det vanskeligere og vanskeligere \u00e5 skille mellom hva som er ekta og falsk informasjon, noe som gj\u00f8r kildekritikken enda viktigere.\u202f <\/p>\n\n\n\n

\u202f <\/p>\n\n\n\n

Gjennom \u00e5 l\u00e6re mer om kildekritikk og hvordan man skal vurdere informasjon kritisk, kan vi f\u00e5 en informert og engasjert digital befolkning i samfunnet.  <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

(ChatGPT, 2024) <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Referanseliste<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Atea. (2020, 31.mars). Slik oppdager du deepfakes. <\/em>Atea. https:\/\/www.atea.no\/siste-nytt\/it-sikkerhet\/slik-oppdager-du-deepfakes\/<\/a> <\/p>\n\n\n\n

NDLA. (2020, 13.mars). Falske nyheter svekker tilliten til mediene. <\/em>nasjonal digital l\u00e6ringsarena. https:\/\/ndla.no\/subject:1:058bdbdb-aa5a-4a29-88fb-45e664999417\/topic:1:537598a2-4857-40e0-b0bc-9a937e954374\/topic:1:5fbbe054-1e87-42ef-bd91-5901a58ee5de\/resource:1:178167\/2704<\/a> <\/p>\n\n\n\n

OpenAI. (2024). ChatGPT <\/em>(23. mars versjon). https:\/\/chat.openai.com\/<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Orgeret, K.S. (2024, 16.april). Kildekritikk<\/em>. Store norske leksikon. https:\/\/snl.no\/kildekritikk<\/a> <\/p>\n\n\n\n

S\u00f8k & skriv. (2021, 29.januar). Kildekritikk<\/em> [Video]. Youtube. https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=LswBxnztpzU<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. (2019). L\u00e6replan i samfunnsfag (SAF01-04). <\/em>Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet 2020. <\/p>\n\n\n\n

\nhttps:\/\/data.udir.no\/kl06\/v201906\/laereplaner-lk20\/SAF01-04.pdf?lang=nob\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kunsten \u00e5 v\u00e6re kildekritisk  I dag har vi tilgang til informasjon hele d\u00f8gnet, noe som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 skille mellom hva som er sant og hva som er falskt. Uten kritisk tenkning er det lett \u00e5 bli lurt av manipulerte nyheter, noe som kan svekke tilliten til institusjoner og demokratiet. Det er derfor viktig […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":161,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-159","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/159","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=159"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/159\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":188,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/159\/revisions\/188"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/161"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=159"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=159"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=159"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=159"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}