{"id":184,"date":"2024-11-06T10:54:46","date_gmt":"2024-11-06T09:54:46","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=184"},"modified":"2024-11-17T17:51:30","modified_gmt":"2024-11-17T16:51:30","slug":"froken-kunstig-intelligens","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/froken-kunstig-intelligens\/","title":{"rendered":"Fr\u00f8ken Kunstig Intelligens"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har generativ kunstig intelligens gjort sin antreden i folks hverdagsliv, og ikke minst i skolen. Kommer kunstig intelligens til \u00e5 over l\u00e6rerens jobb? Hva har i tilfelle dette \u00e5 si for elevenes danning og utdanning?<\/p>\n\n\n\n

Generativ kunstig intelligens kan ikke bare kategorisere og sortere allerede eksisterende data slik kunstig intelligens kan, men ogs\u00e5 skape ny data. Denne formen for teknologi \u00e5pner opp for mange muligheter, men ogs\u00e5 en del bekymring. B\u00f8hn (2024) hevder at generativ kunstig intelligens i prinsippet kan gj\u00f8re alt vi mennesker kan, med unntak av \u00e5 produsere levende barn. I likhet med mange andre, setter han sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hva denne formen for teknologi gj\u00f8r med mennesker over tid og om generativ kunstig intelligens kan danne og utdanne barn i dagens skole.<\/p>\n\n\n\n

Kritisk tenking blir viktig i denne diskusjonen. N\u00e5r kunstig intelligens har f\u00e5tt \u00e5 stor plass i dagens skole som den har, er det viktigere enn f\u00f8r at elevene l\u00e6rer \u00e5 tenke kritisk. Einar D. B\u00f8hn skriver i sin artikkel at \u00abDu er opplyst idet du selv tar ansvar for om du skal akseptere det eller ikke, og kan st\u00e5 til rette for det du kommer frem til\u00bb (B\u00f8hn, 2024). Dette er kjernen innenfor kritisk tenking. I m\u00f8te med ulike tekster og informasjonsformidling m\u00e5 elevene selv ta ansvar for \u00e5 tenke kritisk og vurdere om de tror p\u00e5 og stoler p\u00e5 det som blir formidlet. Slik tar elevene ansvar for egen opplysning. N\u00e5r du er opplyst, er du ogs\u00e5 dannet (B\u00f8hn, 2024), men med kunstig intelligens viser denne kritiske tenkingen seg vanskeligere enn f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg p\u00e5peker B\u00f8hn at vi tenker p\u00e5 tre forskjellige m\u00e5ter, gjennom \u00e5 lese, skrive og snakke. N\u00e5r vi lar kunstig intelligens skrive for oss, og kanskje ogs\u00e5 lese h\u00f8yt for oss, er det kun snakkingen igjen. Da mener B\u00f8hn at vi kan miste evnen til \u00e5 tenke selv, noe som igjen gj\u00f8r det enda vanskeligere \u00e5 tenke kritisk i m\u00f8te med KI-generert informasjon. Jonas Ringereide (2024, s. 10) skriver om dette i sin masteroppgave og p\u00e5peker at l\u00e6replanen legger opp til digital kompetanse, og at dette har blitt spesielt viktig i m\u00f8te med generativ kunstig intelligens. I tillegg p\u00e5peker han at konsekvensene av \u00e5 bruke generativ kunstig intelligens i skolen, b\u00e5de for l\u00e6rere og elever, kan by p\u00e5 en rekke utfordringer (Ringereide, 2024, s. 10). N\u00e5r elever bruker KI til \u00e5 produsere tekster og svare p\u00e5 oppgaver, stoler de ofte p\u00e5 at det for eksempel ChatGPT skriver er korrekt, og mister dermed den kritiske tenkingen som er grunnpilaren i danning og opplysning. L\u00f8sningen p\u00e5 problemet er derimot ikke \u00e5 unng\u00e5 generativ kunstig intelligens for enhver pris, men heller \u00e5 ha en bevisst og reflektert tiln\u00e6rming.<\/p>\n\n\n\n

Vi lever ikke i en statisk verden, og vi m\u00e5 dermed tilpasse oss n\u00e5r ting endrer seg. Den enorme digitalisering vi har st\u00e5tt ovenfor de siste ti\u00e5rene er et tydelig bilde p\u00e5 endring skjer raskt, og at vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 holde f\u00f8lge i skolen. Elevene kommer til \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y som ChatGPT uansett, men vi har en gylden mulighet til \u00e5 l\u00e6re dem hvordan de best kan bruke disse verkt\u00f8yene og hva de m\u00e5 stille seg kritiske til. Da \u00e5pner det seg et hav av muligheter for undervisningen (Gjerald, 2024, s. 7).<\/p>\n\n\n\n

Litteratur:<\/h1>\n\n\n\n

B\u00f8hn, E. D. (2024). Kan generativ kunstig intelligens opplyse og danne oss? Norsk tidsskrift for pedagogikk og kritikk<\/em>, 10(1), 33-39. https:\/\/doi.org\/10.23865\/ntpk.v10.6175<\/a><\/p>\n\n\n\n

Gjerald, K. O. (2024) Kunstig intelligens i skolen. Hvordan forholder skoleleder seg til ChatGPT i skolen? <\/em>[Masteroppgave]. Universitetet i Agder.<\/p>\n\n\n\n

Ringereide, J. (2024). Dannelse og kritisk tenkning i m\u00f8te med kunstig intelligens. En teoretisk studie av om hvordan kunstig intelligens kan skape konsekvenser for elevenes danningsprosess <\/em>[Masteroppgave]. Universitetet i Agder.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De siste \u00e5rene har generativ kunstig intelligens gjort sin antreden i folks hverdagsliv, og ikke minst i skolen. Kommer kunstig intelligens til \u00e5 over l\u00e6rerens jobb? Hva har i tilfelle dette \u00e5 si for elevenes danning og utdanning? Generativ kunstig intelligens kan ikke bare kategorisere og sortere allerede eksisterende data slik kunstig intelligens kan, men […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":186,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-184","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/184","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=184"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/184\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":357,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/184\/revisions\/357"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/186"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=184"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=184"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=184"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=184"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}