{"id":222,"date":"2024-11-06T15:12:47","date_gmt":"2024-11-06T14:12:47","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=222"},"modified":"2024-11-17T17:47:07","modified_gmt":"2024-11-17T16:47:07","slug":"elevers-ukritiske-kildebruk-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/elevers-ukritiske-kildebruk-2\/","title":{"rendered":"Elevers ukritiske kildebruk\u00a0"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-content\/uploads\/sites\/84\/2024\/11\/image-2.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-223\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>I en digital verden hvor all informasjon er kun et tastetrykk unna, st\u00e5r elevene overfor en utfordring som kan p\u00e5virke deres karakterer og forst\u00e5else: \u00abHvordan skille det sanne fra det falske?\u00bb Uten n\u00f8dvendig kildekritikk, kan feil og misvisende fakta finne veien inn i skolearbeidet deres. Men hva skjer n\u00e5r elevene begynner \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved alt de leser? Svaret kan kanskje endre m\u00e5ten de tenker om l\u00e6ring for alltid.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Felles for definisjonene p\u00e5 \u201cfalske nyheter\u201d, er at informasjon fremstilles som nyheter, som er helt eller delvis falske. Ofte er det en politisk eller \u00f8konomisk bevisst hensikt bak manipuleringen (Kalsnes, 2020, s. 25). Samfunnsfag i skolen har et ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap. Det betyr at elevene blant annet skal l\u00e6re \u00e5 s\u00f8ke og velge informasjon selvstendig, og \u00e5 vise god digital d\u00f8mmekraft n\u00e5r man velger informasjon (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dessverre tenker ikke elever og generelt nordmenn kritiske n\u00e5r de velger sine kilder til informasjon. Medievanene til nordmenn har endret seg drastisk etter inntredenen av digital kommunikasjonsteknologi og s\u00e6rlig smarttelefoner (Kalsnes, 2020, s. 76). I Norge oppgir 40 prosent i 2018 at de har brukt sosiale medier som nyhetskilde den siste uken. Nesten halvparten av nordmenn (49 prosent) oppgir at nettmedier, inkludert sosiale medier, er sin viktigste nyhetskilde (Kalsnes, 2020, s. 77). Det er kritisk statistikk, hvis vi ser p\u00e5 tre av de mest popul\u00e6re sosiale medieplattformene i Norge, som Facebook, Twitter(x) og Instagram. Da viser unders\u00f8kelser at spesielt Facebook er en distribusjonsplattform for falsk og manipulert informasjon, men Instagram ikke har v\u00e6rt s\u00e5 sentral i spredning av manipulerte tekster. De har mest falske kontoer (Kalsnes, 2020, s. 77).&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Noe annet som er ganske aktuelt innenfor kildekritikk er KI\/AI. Foredragsholderen Jim Stolze hevder at folk er kvikke med \u00e5 bruke ny og grensesprengende teknologi, mens lovreguleringer nesten alltid kommer lenge etter det teknologiske gjennombruddet. Lover og reguleringer kommer alltid p\u00e5 etterskudd, og derfor er den eneste m\u00e5ten \u00e5 sikre trygg bruk av KI p\u00e5 at borgere selv klarer \u00e5 vurdere hva som er farlig og trygt med KI\/AI (Lirhus, 2024, s. 17). I sammenheng med KI\/AI, og annen m\u00e5te \u00e5 anskaffe seg informasjon p\u00e5, vil borgerne ut ifra hva Schwebs (2020) forklarer bli p\u00e5virket i den forstand at innholdet ikke er like viktig som et svar p\u00e5 en oppgave. Barn og unge kan med et tastetrykk unna, f\u00e5 svar p\u00e5 det de lurer p\u00e5, uten \u00e5 m\u00e5tte lese eller lete etter korrekt informasjon (Schwebs et al, 2020, s.295).\u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Uten skikkelig veiledning kan KI f\u00f8re til feilinformasjon og mangel p\u00e5 kritisk tenkning hos elevene, men KI kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 l\u00e6re elevene om kritisk tenkning, spesielt med tanke p\u00e5 kilders p\u00e5litelighet. 63 prosent av l\u00e6rere i en unders\u00f8kelse mener at KI kan hjelpe dem med \u00e5 strukturere besvarelsene sine (Kalsnes, 2020, s. 37-38). For \u00e5 forhindre falske elevers ukritiske kildebruk, er det viktig at l\u00e6rere pr\u00f8ver \u00e5 begrense eller forhindre problemer f\u00f8r de utvikles, i stedet for \u00e5 l\u00f8se dem etter at de har oppst\u00e5tt (Kalsnes, 2020, s. 133).&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Litteraturliste:\u202f<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kalsnes, B. (2020). <em>Falske nyheter: L\u00f8gn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentlighet.<\/em> Cappelen Damm akademisk\u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Kunnskapsdepartementet. (2019). <em>L\u00e6replanen i samfunnsfag<\/em> (SAF01-04) Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/saf01-04?lang=nobLinks to an external site.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Lirhus, A. (2024) <em>Kunstig intelligens i skriveoppl\u00e6ringen.<\/em> Cappelen Damm akademisk\u202f&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Schwebs, T., Ytre-Arne, B. &amp; \u00d8stbye, H. (2020). <em>Media i samfunnet.<\/em> Samlaget, Oslo. s. 291-331&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I en digital verden hvor all informasjon er kun et tastetrykk unna, st\u00e5r elevene overfor en utfordring som kan p\u00e5virke deres karakterer og forst\u00e5else: \u00abHvordan skille det sanne fra det falske?\u00bb Uten n\u00f8dvendig kildekritikk, kan feil og misvisende fakta finne veien inn i skolearbeidet deres. Men hva skjer n\u00e5r elevene begynner \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":223,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[],"class_list":["post-222","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/222","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=222"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/222\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":224,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/222\/revisions\/224"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/223"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=222"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=222"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=222"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=222"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}