{"id":237,"date":"2024-11-06T15:25:25","date_gmt":"2024-11-06T14:25:25","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=237"},"modified":"2024-11-22T14:54:44","modified_gmt":"2024-11-22T13:54:44","slug":"mediapanikkens-makt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/mediapanikkens-makt\/","title":{"rendered":"Mediapanikkens makt\u00a0\u00a0"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Kan mediene skape frykt ut av ingenting? Hver gang noe nytt dukker opp f\u00f8lger mediapanikken raskt etter, og samfunnet kastes inn i en b\u00f8lge av bekymring og moralske sp\u00f8rsm\u00e5l. Bli med og avdekk hvordan mediapanikk former v\u00e5r virkelighetsoppfatning \u2013 fra dataspill som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 gj\u00f8re oss voldelige, til pandemier som ryster verdensbildet. Er vi virkelig truet, eller manipuleres vi til \u00e5 tro det?<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Mediapanikk refererer til den overdrevne frykten som oppst\u00e5r i samfunnet som f\u00f8lge av medienes dekning av et nytt fenomen, ofte relatert til ny teknologi eller mediebruk. Det er en sosial respons der mediene forsterker bekymringer, spesielt om p\u00e5virkning p\u00e5 s\u00e5rbare grupper som barn og unge.  <\/p>\n\n\n\n

Mediapanikken f\u00f8lger ofte et m\u00f8nster: f\u00f8rst oppn\u00e5r en fryktreaksjon, ofte forsterket av mediedekning med m\u00e5l om sensasjonelle overskrifter, og deretter kommer det krav om at noe m\u00e5 gj\u00f8res med dette for \u00e5 beskytte samfunnet. Etter hvert som folk blir mer vant til det nye, avtar panikken og samfunnet tilpasser seg. Dette m\u00f8nsteret har gjentatt seg gjennom historien, fra fjernsynets begynnelse til dagens bekymringer om kunstig intelligens og algoritmer. Mediapanikk er ofte knyttet til nye teknologier og medieformer, som internett og dataspill, men ogs\u00e5 om andre historiske fenomener som blant annet rockemusikk. Panikken oppst\u00e5r typisk n\u00e5r det er usikkerhet rundt hvordan disse nye teknologiene vil p\u00e5virke samfunnet, spesielt med tanke p\u00e5 barn og ungdoms adferd og helse. (Staksrud, 2019).  <\/p>\n\n\n\n

Voldelige medieinnhold som actionfilmer og dataspill har v\u00e6rt gjenstand for mediapanikk. Dette f\u00f8rer ofte til at det oppst\u00e5r debatter om den antatte negative p\u00e5virkningen av voldelig innhold p\u00e5 ungdom. If\u00f8lge Anders Behring Breivik brukte han selv flere dataspill like f\u00f8r terrorhendelsen i 2011. Spilte dataspillene en sentral rolle i angrepet? Kan dataspill f\u00f8re til kriminalitet og mangel p\u00e5 moral blant unge? Selv om forskning viser at effekten av slik mediep\u00e5virkning er mindre enn man f\u00f8rst fryktet, skapte mediapanikken stort press p\u00e5 myndighetene for \u00e5 regulere eller forby visse former for underholdning. (J\u00f8rgensen & Karlsen, 2014). <\/p>\n\n\n\n

Videre kan ogs\u00e5 mediapanikk forsterkes i krisesituasjoner, som pandemier. Mediapanikken rundt COVID-19 resulterte i en overdrivelse av risikoen for smitte og overdrevent fokus p\u00e5 bestemte helsetiltak som isolasjon og sosial distansering. Dette er eksempler p\u00e5 hvordan mediepanikk kan oppst\u00e5 n\u00e5r informasjonen som formidles skaper un\u00f8dvendig frykt i stedet for en balansert diskusjon om risikoer og l\u00f8sninger. (Depoux, et al., 2020). <\/p>\n\n\n\n

Mediepanikk er et tilbakevendende fenomen som ofte skaper mer frykt enn faktiske l\u00f8sninger. Det vi b\u00f8r sp\u00f8rre oss er: Hvordan kan vi l\u00e6re \u00e5 skille mellom reell risiko og overdrevet frykt? Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 sikre at vi ikke blir fanget i medienes sensasjonsjag, og heller fremmer en mer balansert og informert diskusjon om fremtidens nye fenomener? Ved \u00e5 reflektere kritisk over hvordan informasjon presenteres og vurdere de underliggende motivene, kan vi bli mer bevisste digitale medborgere og styrke v\u00e5r motstandskraft mot fremtidens mediapanikk. <\/p>\n\n\n\n

LITTERATURLISTE<\/strong> <\/p>\n\n\n\n

Depoux, A., Karafillakis, E., Larson, H., Martin, S., Preet, R. & Wilder-Smith, A. (2020). The pandemic of social media panic travels faster than the COVID-19 outbreak. <\/em>Journal of Travel Medicine \u2013 Oxford Academic. https:\/\/academic.oup.com\/jtm\/article\/27\/3\/taaa031\/5775501<\/a> <\/p>\n\n\n\n

J\u00f8rgensen, K. & Karlsen, F. (2014). Mediepanikk eller medieskepsis? \u2013 En analyse av dataspilldebatten etter 22. juli. <\/em>Idunn  – Norsk medietidsskrift. https:\/\/www.idunn.no\/doi\/10.18261\/ISSN0805-9535-2014-01-04<\/a><\/em> <\/p>\n\n\n\n

Staksrud, E. (2019). Mediapanikker kommer og g\u00e5r. <\/em>NDLA. https:\/\/ndla.no\/nb\/subject:1:058bdbdb-aa5a-4a29-88fb-45e664999417\/topic:1:537598a2-4857-40e0-b0bc-9a937e954374\/topic:1:3fbaf99e-62e9-4443-bc8f-b97bfc235dbf\/resource:26f35b5e-6d5b-4e7a-b897-a838ccd98ca6<\/a> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kan mediene skape frykt ut av ingenting? Hver gang noe nytt dukker opp f\u00f8lger mediapanikken raskt etter, og samfunnet kastes inn i en b\u00f8lge av bekymring og moralske sp\u00f8rsm\u00e5l. Bli med og avdekk hvordan mediapanikk former v\u00e5r virkelighetsoppfatning \u2013 fra dataspill som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 gj\u00f8re oss voldelige, til pandemier som ryster verdensbildet. Er vi virkelig […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":238,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-237","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=237"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":387,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/237\/revisions\/387"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/238"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=237"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=237"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=237"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=237"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}