{"id":276,"date":"2024-11-06T18:17:40","date_gmt":"2024-11-06T17:17:40","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=276"},"modified":"2024-11-17T17:37:01","modified_gmt":"2024-11-17T16:37:01","slug":"algoritmens-skjulte-makt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/algoritmens-skjulte-makt\/","title":{"rendered":"Algoritmens skjulte makt\u00a0"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1688\" height=\"1702\" src=\"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-content\/uploads\/sites\/84\/2024\/11\/magnussenvildesaeterskar_69980_1626020_KI-bilde.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-277\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Screenshot<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Algoritmene styrer mer av livet ditt, enn du kanskje er klar over. De bestemmer hvilke nyheter du ser, hvilke annonser som dukker opp, og vet akkurat hva du liker. De skreddersyr internett til deg. S\u00e5 hvor stor makt har egentlig algoritmene over v\u00e5re liv, meninger og oppfatninger? Og kan det bli en trussel for v\u00e5rt demokrati?&nbsp;<\/em>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Algoritmer og ekkokammer<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Enkelt forklart er algoritmer et sett med instruksjon eller oppskrift som f\u00f8lges for \u00e5 l\u00f8se et problem eller utf\u00f8re en oppgave. Algoritmer er programmert til \u00e5 finne m\u00f8nstre i dine dataspor og sammenligne dem med andre brukere, for s\u00e5 \u00e5 sortere ut og eksponere deg for skreddersydd reklame (Aaberge &amp; Moe, 2019). Eksempel hvis du s\u00f8ker p\u00e5 \u00abSko\u00bb p\u00e5 google, vil din algoritme finne de mest relevante nettsidene for ditt s\u00f8k, og det vil v\u00e6re helt andre resultater enn det din onkel f\u00e5r opp.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Ekkokammer blir brukt om en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom gjentatt kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe (Overland &amp; T\u00f8rdal, 2018). Ensidig informasjon er en del av algoritmen problem. I et demokrati er vi helt avheng av ulike meninger og synspunkter, men blir vi kun utsatt for politiske ytringer p\u00e5 internett som er vi er enig i (uansett som dette kan v\u00e6re falsk informasjonen) kan det bli en trussel mot demokratiet.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Algoritmer forsterker bekreftelsetendensene<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r mennesker kun eksponeres for informasjon som st\u00f8tter og bekrefter ens politiske preferanser eller antakelser, vil det begrense ens evne til \u00e5 utvide sin forst\u00e5else og utvikling. If\u00f8lge Bente Kalsnes har mennesker en tendens til \u00e5 s\u00f8ke informasjon som bekrefter v\u00e5re meninger og oppfatninger, og overse observasjoner som ikke stemmer med dette (Kalsnes, 2019, s.113). Dette kaller vi bekreftelsetendens (Kalsnes, 2019, s.113). Algoritmen svekker utvikling og forst\u00e5else av andre synspunkter. For n\u00e5r folk f\u00e5r skreddersydd informasjon som bekrefter deres fordommer, styrker politisk polarisering og bekreftelsetendensene, og svekker konstruktiv debatt.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Majoritetsillusjon<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r du kun blir eksponert for innhold som bekrefter dine eksisterende meninger, kan det skape en illusjon av at disse meningene er mer utbredte enn de faktisk er \u2013 en s\u00e5kalt majoritetsillusjon. Dette er if\u00f8lge Kalsnes en opplevelse av at synspunkter (som egentlig er sjeldne) fremst\u00e5r som overrepresentert i personens nettverk (Kalsnes, 2019, s.117). Noe som gj\u00f8r at personen opplever meningen sin som \u00abnormal\u00bb. For eksempel, hvis man ser p\u00e5 nyheter fra NRK, vil man kunne f\u00e5 et nyansert og objektivt bilde av en hendelse. Derimot hvis man liker en video p\u00e5 Facebook som st\u00f8tter Russlands krigf\u00f8ring mot Ukraina, kan algoritmen begynne \u00e5 vise flere videoer med lignende innhold, som st\u00f8tter Russland og fremstiller Ukraina i et negativt lys. Dette kan skape en opplevelse av at \u00aballe\u00bb st\u00f8tter Russland, og at hovedstr\u00f8msmedier fremstiller saken feil.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Filterboble<\/strong>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>&nbsp;Algoritmer styrer informasjonstilgangen v\u00e5r, og skreddersyr s\u00f8keresultatene til oss (Overland &amp; T\u00f8rdal, 2018). Eli Pariser kaller dette for en filterboble der internett viser oss det tjenestene tror vi \u00f8nsker \u00e5 se, men ikke n\u00f8dvendigvis det vi trenger \u00e5 se, og at alle filtrene\/ algoritmene begrense v\u00e5r informasjon (Overland &amp; T\u00f8rdal, 2018). Selv om algoritmene opererer i det skjulte, har de en betydelig indirekte makt over v\u00e5re liv. De p\u00e5virker v\u00e5re meninger, opplevelser og oppfatninger av b\u00e5de samfunnet og verden. De spiller en sentral rolle i (ut)formingen av v\u00e5re standpunkter, s\u00e6rlig blant unge og uvitne. Derfor kan det v\u00e6re problematisk og en trussel mot demokratiet<em>; <\/em>at 60 prosent av nordmenn f\u00e5r med seg nyheter via sosiale medier, og 1 av 3 unge voksne ikke f\u00f8lger med p\u00e5 nyheter i tradisjonelle medier lenger (Foss, 2022).&nbsp;&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Algoritmene styrer mer av livet ditt, enn du kanskje er klar over. De bestemmer hvilke nyheter du ser, hvilke annonser som dukker opp, og vet akkurat hva du liker. De skreddersyr internett til deg. S\u00e5 hvor stor makt har egentlig algoritmene over v\u00e5re liv, meninger og oppfatninger? Og kan det bli en trussel for v\u00e5rt [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":277,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-276","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/276","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=276"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/276\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":278,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/276\/revisions\/278"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/277"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=276"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=276"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=276"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=276"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}