{"id":410,"date":"2025-10-15T21:24:39","date_gmt":"2025-10-15T19:24:39","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=410"},"modified":"2025-10-15T21:24:39","modified_gmt":"2025-10-15T19:24:39","slug":"ki-og-digitale-ferdigheter-i-samfunnsfaget","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/ki-og-digitale-ferdigheter-i-samfunnsfaget\/","title":{"rendered":"KI og digitale ferdigheter i samfunnsfaget"},"content":{"rendered":"\n

Kunstig intelligens har kommet for \u00e5 bli. KI er i ferd med \u00e5 endre hvordan elevene innhenter og bearbeider informasjon, derfor er det viktigere enn noen gang at elevene utvikler sine digitale ferdigheter, evne til kritisk tenkning, refleksjon rundt digitalt medborgerskap og samfunnsrollen til media er sentrale temaer.\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n

Kunstig intelligens, ofte referert til som KI, er informasjonsteknologi som justerer egen aktivitet, samtidig som den i noen tilfeller etterligner og anvender KI informasjon og kunnskap p\u00e5 en \u201cmenneskelig\u201d m\u00e5te (Tidemann & Arnesen, 2025). Med digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene, gj\u00f8r dette KI til et interessant verkt\u00f8y \u00e5 bruke i skolen. KI er i stadig utvikling, og blir stadig mer avansert. Ferdighetsomr\u00e5dene til digitale ferdigheter er; bruke og forst\u00e5, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle,<\/em> og ikke minst ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft <\/em>(Utdanningsdirektoratet, u.\u00e5.). Disse ferdighetene er viktig kompetanse \u00e5 opparbeide seg, og er sv\u00e6rt relevante for sentrale begreper i samfunnsfaget som kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle. <\/p>\n\n\n\n

Kritisk tenkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et av kjerneelementene i samfunnsfaget er \u201csamfunnskritisk tenkning og sammenhenger\u201d (Kunnskapsdepartementet, 2024). Kjerneelementet dreier seg blant annet om \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 analysere maktforhold, vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver, og reflektere over hvorfor menneskene har gjort og gj\u00f8r ulike valg (Kunnskapsdepartementet 2024). I overordnet del av l\u00e6replanverket kommer det ogs\u00e5 fram at kritisk tenkning er en sentral del av skolens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette kjerneelementet samt den overordnede delen er s\u00e6rlig relevant i m\u00f8te med KI, som p\u00e5virker hvordan informasjon og kunnskap formidles og hvordan mennesker tar valg. <\/p>\n\n\n\n

Digitalt medborgerskap <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bevisstgj\u00f8ringen av et godt digitalt medborgerskap er viktigere enn noen gang f\u00f8r, i dagens samfunn er det ingen muligheter utenom, hvis man \u00f8nsker \u00e5 delta. Det \u00e5 kunne bruke digitale ressurser for \u00e5 kommunisere og samhandle er en naturlig del av hverdagen til de unge i dag, som \u201cdigital natives\u201d (Richardson & Milovidov, 2023), derfor er det viktig at de kan bruke digital teknologi p\u00e5 en m\u00e5te som er trygg og positiv, slik at de kan delta i det digitale samfunnet p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te, samtidig som de bruker medier til l\u00e6ring som varer livet ut og forsvarer menneskeverdet (Frau-Meigs et al., 2017, sitert i Bergj\u00f8, 2022, s.136). Dagens chatboter l\u00e6rer av interaksjoner med mennesker, dette gj\u00f8r at de ikke alltid kan stoles p\u00e5, og menneskers fordommer kan komme til syne gjennom KI. Dette er derfor ikke en troverdig kilde alene, men med tanke p\u00e5 ferdighetsomr\u00e5dene for digitale ferdigheter, ser vi at det \u00e5 kunne tolke, vurdere og behandle digitale kilder gjennom \u00e5 ut\u00f8ve kildekritikk er en viktig ferdighet. Derfor kan det tenkes \u00e5 bruke chatboter i undervisning slik at de kan f\u00e5 forskjellige eksempler p\u00e5 hvordan KI bruker kilder og innhenter informasjon. <\/p>\n\n\n\n

Samtidig kan KI gi r\u00e5d og veiledning n\u00e5r det kommer til empati og velv\u00e6re, da r\u00e5dene som blir gitt er, igjen, noe \u00e5 v\u00e6re kildekritisk til. Kan KI hjelpe individer med \u00e5 bevisstgj\u00f8re sin egen mediemyndighet eller medieavhengighet, som da omhandler enkeltpersonens evne til \u00e5 bestemme hvordan, hvor og hvor mye individet bruker digitale medier p\u00e5. (Bleckman, 2012, som sitert i Bergj\u00f8, 2022, s.146-147). Ungdata (2025) unders\u00f8kelsen viser at 76% bruker minst 1 time p\u00e5 sosiale medier hver dag, og 15% har opplevd psykiske plager de siste 7 dagene. Da terskelen for \u00e5 sp\u00f8rre KI om r\u00e5d kan oppleves som lavere enn \u00e5 sp\u00f8rre en l\u00e6rer eller helsesykepleier, og KI er allerede integrert i de fleste digitale plattformene, som gj\u00f8r det lett tilgjengelig. For \u00e5 kunne utnytte KI som det verkt\u00f8yet det kan v\u00e6re er det viktig at elevene opparbeider seg ferdigheter som er kritiske, samtidig som de kan l\u00e6re \u00e5 bruke det som et verkt\u00f8y fremfor en m\u00e5te \u00e5 drive fusk p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Medias samfunnsrolle <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u200b\u200bIf\u00f8lge Schwebs (2020, s. 304) kan medias samfunnsrolle forst\u00e5s med utgangspunkt i tre viktige funksjoner som er fundamentale for demokratiet: <\/p>\n\n\n\n

– Informasjonsfunksjonen: Media skal spreie kunnskap om viktige hendingar.<\/p>\n\n\n\n

– Vaktbikkjefunksjonen: Media skal vere ei fjerde statsmakt som overvaker mektige institusjonar, grupper og enkelte menneske.<\/p>\n\n\n\n

– Arenafunksjonen: Media skal sikre plass for og aktivt fremme debatt om viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

I dagens digitale verden har internett generelt, s\u00e6rlig sosiale medier, endret hvilken informasjon som spres og hvordan informasjonen spres (Aalen & Iversen, 2021, s. 139 ). Aalen og Iversen (2021, s. 139-140) fremhever hvor enkelt alle kan delta i deling av informasjon gjennom sosiale medier, og understreker videre rollen algoritmer spiller i denne prosessen. Med algoritmer som er designet for \u00e5 tilpasse og filtrere innhold etter individuelle interesser og engasjement, vil man ofte havne i digitale arenaer med informasjon og meninger som samsvarer med allerede eksisterende synspunkter (Aalen & Iversen, 2021, s. 139-140.). Bruk av KI forsterker denne effekten, fordi den gj\u00f8r prosessene med informasjonsflyt mer effektiv. Schwebs (2020, s. 304-305) hevder dermed at mangfold i media er avgj\u00f8rende for demokratiet, for \u00e5 fremme ulike perspektiver slik at synspunkter blir utfordret og ikke bare bekreftet. Med dette ser vi hvordan medier og KI, for eksempel gjennom bruk av algoritmer, bidrar til \u00e5 begrense kunnskapen den enkelte eksponeres for, selv om de gir rom til at alle med tilgang kan delta i samfunnsdebatter. <\/p>\n\n\n\n

Hva betyr dette for l\u00e6ring i samfunnsfaget? <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utviklingen av media og KI stiller nye krav til hvordan samfunnsfaget skal forberede elevene til \u00e5 navigere kritisk i et komplekst hav av informasjon. Det handler om \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 benytte KI til \u00e5 unders\u00f8ke perspektiver, men l\u00e6reren skal fungere som veileder og hjelpe elevene \u00e5 l\u00e6re \u00e5 vurdere informasjonen KI genererer kritisk. Holmes et al. (2022, s. 6) diskuterer hvordan vi kan l\u00e6re med<\/em> KI, men understreker ogs\u00e5 at det er essensielt \u00e5 l\u00e6re om<\/em> KI, alts\u00e5 \u00e5 kunne reflektere over og forst\u00e5 hvordan denne typen teknologi fungerer. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil bruk av KI st\u00f8tte elevene i l\u00e6ringsprosessen og ikke hindre utviklingen av deres kritiske refleksjonsevne. <\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Aalen, I. o. I. (2021). Del 3: Skala. I (redakt\u00f8r), Sosiale medier (Ny utgave, 2. utgave, s. 136\u2013167). Fagbokforlaget<\/p>\n\n\n\n

Bergsj\u00f8, Leonora O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H\u00e5vard Friis Nilsen (redakt\u00f8r), Myndig medborgerskap: demokrati i l\u00e6rerutdanningen (s. 135\u2013154). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n

Holmes, W. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. <\/em>. 1\u201323. https:\/\/rm.coe.int\/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary\/1680aae327<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet (2024). L\u00e6replan i samfunnsfag (SAF01\u201104)<\/em>. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. <\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen – overordnet del av l\u00e6replanverket. <\/em>Hentet fra https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Richardson, J., & Milovidov, E. (2023). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, rights online<\/em> (2nd ed.). Council of Europe. <\/a>https:\/\/www.coe.int\/en\/web\/education\/-\/digital-citizenship-education-handbook<\/a><\/p>\n\n\n\n

Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I (redakt\u00f8r), Media i samfunnet (8. utg\u00e5va, s. 291\u2013331). Samlaget.<\/p>\n\n\n\n

Tidemann, A., & Arnesen, L. (2025). Kunstig intelligens. I Store norske leksikon<\/em>. https:\/\/snl.no\/kunstig_intelligens<\/p>\n\n\n\n

Ungdata. (2025). Kartside<\/em>. Hentet 3. oktober 2025, fra <\/a>https:\/\/www.ungdata.no\/kartside\/<\/a><\/p>\n\n\n\n


Utdanningsdirektoratet (u.\u00e5.). 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet<\/em>. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kunstig intelligens har kommet for \u00e5 bli. KI er i ferd med \u00e5 endre hvordan elevene innhenter og bearbeider informasjon, derfor er det viktigere enn noen gang at elevene utvikler sine digitale ferdigheter, evne til kritisk tenkning, refleksjon rundt digitalt medborgerskap og samfunnsrollen til media er sentrale temaer.\u00a0 Kunstig intelligens, ofte referert til som KI, […]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":412,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-410","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/410","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=410"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/410\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":413,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/410\/revisions\/413"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/412"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=410"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=410"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=410"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=410"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}