{"id":419,"date":"2025-10-15T21:41:11","date_gmt":"2025-10-15T19:41:11","guid":{"rendered":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/?p=419"},"modified":"2025-10-15T21:41:11","modified_gmt":"2025-10-15T19:41:11","slug":"skapelsen-av-et-nytt-laeringsrom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/skapelsen-av-et-nytt-laeringsrom\/","title":{"rendered":"Skapelsen av et nytt l\u00e6ringsrom"},"content":{"rendered":"\n<p><em>Kunstig intelligens (KI) endrer b\u00e5de samfunnet og skolen. For l\u00e6rere og elever \u00e5pner KI opp for nye muligheter til l\u00e6ring, men den skaper ogs\u00e5 utfordringer knyttet til kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og l\u00e6rerens profesjonelle ansvar. Hvordan b\u00f8r vi som l\u00e6rere forholde oss til KI i skolen?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>KI som en ny akt\u00f8r i klasserommet<br><\/strong>Kunstig intelligens er allerede blitt en del av elevers hverdag, enten gjennom chat-roboter eller sosiale medier som bruker algoritmer til \u00e5 tilpasse innhold. Holmes et al. (2022) peker p\u00e5 at KI har potensial til \u00e5 tilrettelegge l\u00e6ring mer individuelt enn f\u00f8r, ved \u00e5 gi elever tilpassede oppgaver, umiddelbar tilbakemelding og st\u00f8tte i eget tempo. Dette kan styrke mestringsf\u00f8lelse og motivasjon, og dermed bidra til bedre l\u00e6ring.<br><br>Samtidig reiser dette sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00e6rerens rolle. S\u00f8rhaug (2025) understreker hvordan samskriving og samarbeid i skolen utvikler b\u00e5de faglig og sosial kompetanse. Dersom elever vender seg direkte til KI for svar, kan man risikere \u00e5 miste nettopp de kollektive l\u00e6ringsprosessene som er avgj\u00f8rende for fellesskap. L\u00e6reren m\u00e5 derfor balansere bruken av KI, slik at teknologien supplerer, ikke erstatter, samhandling mellom mennesker.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kritisk tenkning i m\u00f8te med KI<br><\/strong>Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan KI p\u00e5virker elevenes kritiske tenkning. Ryen og Sandvik (2022) fremhever nyheter som en inngang til \u00e5 utvikle kritiske ferdigheter hos elever. N\u00e5r KI n\u00e5 brukes til \u00e5 produsere tekster, bilder og videoer, stilles det nye krav til \u00e5 kunne vurdere kilder og skille mellom ekte og kunstig generert innhold.<br><br>Kalsnes (2019) viser hvordan falske nyheter lett sprer seg gjennom digitale kanaler, og KI kan forsterke dette ved \u00e5 generere overbevisende, uriktige fortellinger. Elever som ukritisk stoler p\u00e5 KI, kan bli mer s\u00e5rbare for feilinformasjon. Samtidig kan l\u00e6reren bruke slike eksempler i undervisningen: \u00c5 analysere KI-genererte tekster eller bilder kan bli en inngangsport til \u00e5 utvikle elevenes evne til kildekritikk.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Digitalt medborgerskap og demokratisk ansvar<br><\/strong>Bergsj\u00f8 (2022) kobler digitalt medborgerskap til evnen til \u00e5 delta ansvarlig og reflektert i et digitalt samfunn. Dette inneb\u00e6rer b\u00e5de \u00e5 kunne produsere, dele og vurdere informasjon p\u00e5 en etisk m\u00e5te. I m\u00f8te med KI m\u00e5 elever l\u00e6re hvordan teknologien fungerer, hvilke begrensninger den har, og hvordan den kan brukes uten \u00e5 undergrave demokratisk deltakelse.<br><br>Hvis elever l\u00e6rer \u00e5 bruke KI kun som snarvei til raskt innhold, kan det svekke b\u00e5de deres faglige forst\u00e5else og samfunnsengasjement. L\u00e6rerens ansvar blir derfor \u00e5 utvikle elevenes digitale d\u00f8mmekraft, slik at de ser KI som et verkt\u00f8y &#8211; ikke som en sannhetsleverand\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Muligheter: St\u00f8tte til l\u00e6ring og inkludering<br><\/strong>Selv om utfordringene er store, finnes det ogs\u00e5 klare muligheter. KI kan bidra til mer inkluderende oppl\u00e6ring. Holmes et al. (2022) peker p\u00e5 hvordan adaptive systemer kan st\u00f8tte elever med lese- og skrivevansker, eller tilpasse tempo og innhold etter behov. Dette gj\u00f8r at elever som tidligere har slitt med \u00e5 f\u00f8lge klassen, kan f\u00e5 en mer tilpasset undervisning.<\/p>\n\n\n\n<p>KI kan ogs\u00e5 bidra til spr\u00e5klig inkludering. I klasserom der det er mange minoritetsspr\u00e5klige elever, kan oversettelsesverkt\u00f8y eller spr\u00e5kst\u00f8tte gi rask hjelp i faglige diskusjoner. Dermed kan elevene delta mer aktivt i klassen, og de f\u00e5r muligheten til \u00e5 utvikle b\u00e5de spr\u00e5kferdigheter og faglig trygghet.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre kan KI v\u00e6re en st\u00f8tte i l\u00e6reres planlegging og vurderingsarbeid. S\u00f8rhaug (2025) diskuterer hvordan digitale verkt\u00f8y kan strukturere undervisningsopplegg. I forlengelsen kan KI hjelpe l\u00e6reren med \u00e5 gi utkast til kriteriebaserte tilbakemeldinger, oppsummeringer av elevers tekster eller forslag til differensierte oppgaver. Dette kan frigj\u00f8re tid som l\u00e6reren i stedet kan bruke p\u00e5 relasjonelt arbeid, elevsamtaler og oppf\u00f8lging &#8211; det som ikke kan erstattes av teknologi.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Utfordringer: Risiko for passivitet og svekket danning<br><\/strong>P\u00e5 den andre siden er det en reell fare for at KI kan svekke elevenes selvstendige l\u00e6ringsprosesser. Dersom elevene delegerer oppgaver til en chatbot, mister de erfaringen med \u00e5 streve, reflektere og samarbeide om \u00e5 finne l\u00f8sninger. Holmes et al. (2022) advarer mot at l\u00e6ring kan reduseres til effektiv informasjonslevering i stedet for utvikling av dypere forst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8rhaug (2025) fremhever viktigheten av samskriving som en m\u00e5te \u00e5 utvikle demokratisk kompetanse. KI kan her bli en trussel dersom den brukes til \u00e5 generere forslag som elevene bare limer inn uten refleksjon. Da forsvinner dialogen og forhandlingen som normalt skjer i skriveprosesser. L\u00e6ring blir redusert til et individuelt og teknologisk m\u00f8te i stedet for en kollektiv prosess.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg kan overdreven bruk av KI bidra til passivitet. Dersom elever alltid har tilgang til raske svar, kan motivasjonen for \u00e5 lete i l\u00e6reb\u00f8ker, stille sp\u00f8rsm\u00e5l eller dr\u00f8fte med medelever svekkes. over tid kan dette hemme evnen til utholdenhet og dybdel\u00e6ring. Vi kan sammenligne dette med \u00e5 bruke kalkulator i matematikk: nyttig som st\u00f8tte, men problematisk dersom eleven aldri l\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 regneprosessen bak.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Konklusjon<br><\/strong>Kunstig intelligens representerer b\u00e5de store muligheter og betydelige utfordringer i skolen. Den kan bidra til inkludering, tilpasset oppl\u00e6ring og st\u00f8tte i vurderingsarbeid, men den kan ogs\u00e5 true elevers kritisk tenkning, fellesskap og demokratiske kompetanse dersom den brukes ukritisk.<\/p>\n\n\n\n<p>Mulighetene ligger s\u00e6rlig i hvordan KI kan hjelpe elever som er tidligere har m\u00f8tt barrierer: spr\u00e5k, lese- og skrivevansker eller behov for differensiering. Den kan frigj\u00f8re tid for l\u00e6rere og styrke elevenes motivasjon n\u00e5r den brukes som en veileder snarere enn en svarmaskin. Et konkret eksempel er \u00e5 bruke KI til \u00e5 foresl\u00e5 alternative oppgaver i samfunnsfag basert p\u00e5 elevers interesser, eller til \u00e5 gi st\u00f8tte for elever som trenger spr\u00e5klig tilrettelegging i samfunnsfag.<\/p>\n\n\n\n<p>Samtidig er utfordringene like tydelige. Hvis elever vender seg til KI for \u00e5 f\u00e5 ferdige tekster eller oppgaver, mister de erfaringer som danner grunnlaget for l\u00e6ring: utholdenhet, samarbeid, kritisk vurdering og refleksjon. Etikken er ogs\u00e5 viktig: KI-generert innhold kan v\u00e6re feil, skjevt eller bygge p\u00e5 utilgjengelige kilder. Dermed kan ukritisk bruk bidra til feilinformasjon og svekket demokratisk forst\u00e5else (Kalsnes, 2019).<\/p>\n\n\n\n<p>L\u00e6rerens profesjonelle ansvar blir dermed \u00e5 balansere bruken av KI. Det handler om \u00e5 etablere didaktiske rammer der elevene f\u00e5r pr\u00f8ve KI i kontrollerte former, men ogs\u00e5 jobbe uten teknologien. For eksempel kan l\u00e6reren la elevene bruke KI til id\u00e9myldring, men deretter kreve at selve teksten skrives manuelt i grupper. P\u00e5 denne m\u00e5ten kombineres teknologisk st\u00f8tte med menneskelig refleksjon.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Bergsj\u00f8, L. (2022). Digitalt medborgerskap. Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n<p>Holmes, W., Porayska-Pomsta, K., &amp; Holstein, K. (2022). Artificial intelligence and education. Routledge.<\/p>\n\n\n\n<p>Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n<p>Ryen, E., &amp; Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8rhaug, T. (2025). Samskriving i skolen. Gyldendal.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kunstig intelligens (KI) endrer b\u00e5de samfunnet og skolen. For l\u00e6rere og elever \u00e5pner KI opp for nye muligheter til l\u00e6ring, men den skaper ogs\u00e5 utfordringer knyttet til kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og l\u00e6rerens profesjonelle ansvar. Hvordan b\u00f8r vi som l\u00e6rere forholde oss til KI i skolen? KI som en ny akt\u00f8r i klasserommetKunstig intelligens er [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":172,"featured_media":420,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"coauthors":[12],"class_list":["post-419","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innlegg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/419","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/users\/172"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=419"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/419\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":421,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/419\/revisions\/421"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media\/420"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=419"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=419"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=419"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.nord.no\/sam1015\/wp-json\/wp\/v2\/coauthors?post=419"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}